Det finnes mye rart – Norsk Kornsirkelgruppe ?

Norsk Kornsirkelgruppe(ikke medlem i Felleskjøpet)

Tilfeldigvis streifer jeg borti blogger og artikler som omhandler de forunderligste saker. Det finnes en egen nettside som heter www.kornsirkler.org og som omhandler noe noe så spesielt som kornsirkler. Slike man har sett tidligere, muligens laget av uforklarlige fenomer(les: ufoer).

 

 

 

 

Viktige faktum jfr. hjemmesiden:

Fenomenet har vært kjent i flere hundre år, og forekommer hyppigst i Sør-England med økning i antall og kompleksitet verden over siden 1970-tallet. Kornet er lagt ned, og er ikke skadd og vokser videre. Vitenskapen har ofte avdekket biologiske og kjemiske endringer i både korn og jordsmonn inni sirklene. Men ikke utenfor disse. Mønstrene er ofte basert på meget avansert skjult geometri og lysende kuler er ofte sett og filmet i sammenheng med sirklene. Det eksisterer både falske og ekte sirkler(ennå ikke funnet falske ?).

På 80-tallet utviklet kornsirkelmysteriene seg til et eget studium, kalt celealogi, eller “Croppies”. På dette tidspunktet var alle sirklene svært enkle og flere i nærheten av hverandre. Hundrevis ble rapportert hvert år og de dukket opp over hele England. På 80-tallet ble fenomene forklart med mystiske naturkrefter.

 

På 90-tallet ble 250 sirkler rapportert verden over. 23.mai 1990 kom det første piktogrammet til syne ved Chilcomb i Hampshire. Det var et komplekst symbol bestående av flere geometriske figurer som er relatert til hverandre på en harmonisk og ryddig måte. De fleste minnet faktisk om proteiner. Medieinteressen økte betraktelig og forskere ble tiltrukket. Center for Crop Circles Studies(CCCS) ble dannet. Noen begynte å mene dette var utenomjordisk, andre mente det kom fra mennesker.  Den største sensasjonen skjedde i Tyskland. 10 dager etter at et komplekst piktogram dukket opp i Grasdorf, ble det funnet 3 metallplater i jorden – ca. 50 cm under bakken av en mann med metalldetektor. I hver av platene, 1 i gull, 1 i slv og en i bronse – var piktogrammets nøyaktige mønster risset inn. Sølvplaten besto av 99,9% rent sølv – som ikke lar seg fremstille på jorden. Verdien av matrialene ble fastslått til å være 200.000 tyske mark. Platene er idag på museum i Tyskland.

Sjekker du idag inn på www.kornsirkler.org vil du bli forbløffet. Ikke fordi det nødvendigvis er så mange ufoer der ute – men fordi dokumentasjonen på antallet av disse siklene er enorme. Er dette en bestemt gruppes aktiviteter, er det enormt organisert og godt skjult gjennom mange år. Er det en rekke galninger, moroklumper og spøkefugler – gjennom 30år – ja, så er det forbausende få som er blitt tatt for dette. 

At det er pent, kanskje til og med penere enn hele kornet – er kanskje et poeng. Uansett – at utenomjordiske skapninger skulle komme ned på jorda, for å lage mønster i åkrene i England – stiller jeg store spørsmål med.

Men stilig er det. Jeg bor like utenfor en masse åkre, og kan bekrefte at disse store bildene vil kreve enorm med tid, kanskje til og med traktor eller ustyr som lager lyd og bråker om nettene. At dette skulle skje ved hjelp av 2-3 mennesker utstyr med tau – det tror jeg ikke noe på. Noen av disse sirklene er på jorder så store som 30 mål !.

Men sånn er det – kanskje vi en dag får en liten sirkel i Lier også – you never know. Vi får håpe.

Er alt mulig med Drillo ?

Entusiasmen er tilbake i opinionen, visstnok ? Kan Drillo mane fram innsatsvilje, hell, killer-instinkt og systemdisiplin igjen ? Vi skal møte Tyskland til dyst. Kanskje en fotball-nasjon blandt de topp 5 i verden. Ingen – overhodet ingen – i Tyskland forventer annet enn seier. Egentlig meldes det fra Tyskland at kampen faktisk ikke får store oppmerksomheten, og de få notisene som får oppslag, kun handler om defensiviteten i den norske spillestilen. Vil det være mulig å få frem Drillo-Magien ?

Disiplin og lojalitet til en spillestil er avgjørende. Jeg tror det vil være mulig, om spillerne finner det fornuftig å lytte, følge(slavisk) og forstå hvorfor Drillo vil spille slik han sier. Det vil også hjelpe om de prisetter seier mer enn pent spill. Den idiotiske diskusjonen om spillestil, vil nok snart blusse opp igjen. Under Drillos siste storhetstid, var det faktisk ikke nok å vinne – vi skulle vinne “pent”. Er det mulig å være så tjukk i huet. Når vi så skifter litt trenere og spiller litt “penere” enn før, og i tillegg taper – jada, er det noe annet som er gærnt. Treneren sin feil da, må vite. Jeg er enig i at en trener kan bety mye – både i positiv og negativ forstand. Men han spiller ikke. Og ikke lager han mål. Han kan motivere. Han kan strukturere. Og han kan organisere, skape forståelse, innsikt og lojalitet. Men han spiller ikke.

Det er kanskje på tide å innse at vi er en ski-nasjon. Vi har ikke sol 350 dager i året, vi har ikke gressmatter, mennesker, fotballkultur, strand og en oppvekst bestående av å kunne spille fotball all ledig tid utenom å spise og sove. Det har de andre steder. Og da kaller de det Samba-fotball.

Drillo er forutsigbar. Og det er ikke alltid positivt. Den dagen de nasjonene med de beste fotballspillerne, spiller slik Drillo prediker, da faller vi gjennom fullstendig.  Og for å repetere dette vi har hørt mange ganger før:

1. Godt organisert bakover både i forsvar og midtbane

2. Langpasning mot organisert forsvar

3. Break-down når motstanderne er på vei fremover.

Jada – jeg er sterk i troen. Sterk fordi jeg tror på organisering. Og at overbevisning ofte kan forårsake  gigantiske vitamin-innsprøytninger hos mennesker som skal prestere.

Men hvilke kvaliteter har vi i dagens lag tro ?

Vi har mange rike fotballspillere som har spilt fotball i store ligaer(riktignok ikke på a-laget hele tiden) – Vi har keepere(riktignok ingen gode, men de har stått i mål en stund) – Vi har en Bratseth-forsvarer i Hangeland – Vi har mange som kan sparke en ball(men langpasnings-kvaliteten er det vel et stykke igjen til Beckham) – Vi har Aarøy som kan bruke hodet(høy nok iallefall) – Vi har ingen Leo(iallefall ingen som vil løpe nok til å bli sååååå svette da – tenk på lukta lissom – synes jeg ser hu kjerringa fra Blackburn), og vi har heldigvis ingen MINI.

Jeg tror jaggu dette går veien jeg. Det er i sum mer positivt enn negativt. Det eneste som kan slå feil, er egentlig om Thomas Myhre blir målmann. Fri og bevare oss vel om så skulle skje. (fy, det var ikke pent sagt)

Frode Øverli og Pondus

Direkte fra Wikipedia.org

Frode Øverli (født 15. august 1968 i Bergen) er en av Norges mest suksessrike tegneserieforfattere. Han startet sin tegnerkarriere allerede i 1984 da han kom på trykk i Fantomet med en fantometparodi. På den tiden var han ennå skoleelev, men tegnet allerede flittig. Bare to år senere tegnet han fast for det nyoppstartede humorbladet Pyton. I begynnelsen tegnet han etter manus skrevet av Dag Kolstad, John Jåre Raake og senere også Bjørn Ousland, men etter en stund måtte han selv begynne å skrive historiene da det var begrenset hva andre kunne skrive for ham. Hans mest kjente serier fra tiden i Pyton er Deep Shit Junkies og Birger og Egil. Pyton-perioden varte helt fram til 1996. I 1996 startet han opp med serien A-laget, en serie som handlet om tre fotballsupportere. Serien ble etter hvert utviklet til det vi i dag kjenner som Pondus. Parallelt med Pondus tegner han også på serier som Rutetid og har tegnet Riskhospitalet. Øverli har med Pondus vunnet Sproingprisen to ganger. I 1998 vant han den for det første Pondus-albumet, Alt for Norge. I 2003 vant han prisen igjen, da for Pondus julespesial 2003. I 2006 mottok han Adamsonstatuetten som utdeles av Svenska Serieakademin

Pondus (Patrick) er et vandrende fotball-leksikon som har Liverpool som favorittklubb og er homofob, samt tilhenger av tung rock generellt og AC/DC spesielt. Pondus er gift med Beate, som han har holdt sammen med siden tredje gym. Sammen har de barna Påsan (Kevin) og Sneipen (Frida). Han spiller oldboysfotball, og jobbet tidligere som bussjåfør. Da det ble klart at Turid-Laila skulle dra på jordomseiling, overtok Pondus puben hennes og døpte den om til «Pondus Pub».

Jokke (Joacim Jacobsen) er Pondus’ barndomskamerat og beste venn. Han står i mål på samme oldboyslag som Pondus og går ofte med keepertrøya på ellers også. Jokke var tidlig i seriens kronologi kjent for å sjekke opp de styggeste damene og fikk gjerne juling av dem etterpå. I tillegg var han en notorisk trygdesnylter som gjorde alt for å slippe å jobbe, men begynte etter en tid å jobbe i «Jacobsen & Sønn – Antikviteter & Vinyl» sammen med sin far, Jacob, en tidligere bankraner. Etter å ha delt leilighet (men ikke seng) med den barmfagre blondinen Turid-Laila en stund, ble han høsten 2004 kjæreste og samboer med Camilla. I april 2006 fødte Camilla deres førstefødte, sønnen Gordon. Jokke er Leeds-supporter og Kiss-fan. I Pondus nr. 6 2008 flyttet Jokke og Camilla fra hverandre etter at Camilla innrømmet for Jokke at hun hadde et forhold til en kollega ved navn Tor-Ivar, som går med en genser rundt skuldrene. I Ponus nr. 1 2009 har Camilla dumpet Tor-Ivar og spør Jokke om de har muligheter til å bli sammen igjen. Men Jokke er svært betenkt foreløpig.

• Beate er gift med Pondus, som hun har vært sammen med siden tredje gym. Hun jobber som sykepleier på et sykehus. Marginal fotballinteresse.

• Else, Jokkes mor, er en overvektig dame i «sin beste alder» med sære seksuelle vaner, som oftest utøvd sammen med ektemannen Günther, og en trang til alltid å ikle seg en morgenkåpe (uansett tid, sted og sammenheng).

• Günther Kampfhahnen, sønn av en tysk pilot, er gift med Else. Günther er skallet, særdeles kortvokst, og deler Elses syn på seksuallivet. Han havner til stadighet i krangel med Else når han – enten direkte eller indirekte – nevner vekten hennes, eller i de tilfellene han innrømmer å kunne tenke seg å «feie over» f.eks. Dolly Parton, eller når han prater nedsettende om Elses store idol, Derrick. Alle tre delene fører som oftest til at Günther må overnatte i vasken på badet. Han lever også et hemmelig dobbeltliv som Güntherman, en noe mislykket superhelt, men nok til at han har blitt innvilget medlemskap i klubben «Superhelter Uten Superkrefter» («S.U.S»).

• Turid-Laila, bartender ved Pondus’ pub. Turid-Laila er særdeles barmfager, noe som gjør at Jokke har prøvd utallige mislykkede sjekkereplikker på henne. Allikevel delte de to i en periode leilighet, på grunn av særdeles lite hell på boligmarkedet for dem begge. Turid-Laila avslørte etter hvert at hun er bifil, noe som fikk bitene til Jokke til å falle på plass. Turid-Laila skulle dra på jordomseiling med en venninne, men forholdet sprakk nokså tidlig og hun vendte deretter tilbake til baren.

• Camilla, Jokkes tidligere samboer og mor til Gordon. Var overraskende normal og tilga Jokke de fleste feiltrinn han hadde begått i fortiden og etter at de ble sammen. Imidlertid ble det samlivsbrudd mellom de to etter at Camilla innledet et forhold til kollegaen Tor-Ivar. Camilla er, til både Pondus’ og Jokkes irritasjon, Manchester United-supporter, jobber som lærer og er aktiv fotballspiller på damelaget Middelsbjørg.

• Påsan (Kevin), Pondus’ og Beates tenåringssønn. Påsan har kommet til en alder av 14, og innsett at jenter er mer fascinerende enn fotball. Påsan sliter i alle fag på skolen unntatt gymnastikk, til mors store fortvilelse og fars store stolthet.

• Kjakan (Kjell-Kristian) er Påsans bestevenn. Han er en håpløs romantiker og sliter med store kviseplager og ekstrem nærsynthet.

• Sneipen eller Frida, Pondus’ og Beates datter og Påsans lillesøster. Sneipen går i Soppen barnehage og trives der med tante Kari og onkel Trond. Sneipen liker å tegne og fukte bleien. Sneipen plages av nattmonstre og Elvis-imitatorer som skal synge nattasanger. I de første årene ble hun alltid referert til med kallenavnet Sneipen, men de siste par årene har Øverli gått mer og mer over til å bare omtale henne som Frida.

• Dr. Zimmerknaben, en lokal pyskolog som alltid får hetta når Jokke forteller om sine problemer. Han blir som regel da avhengig av Tralalala-drops, eller smurfedrops. Han har også blitt observert naken mens han ruller rundt på gulvet, også dette et symptom fremkalt av Jokkes problemer. Dr. Zimmerknaben opptrer også i Riskhospitalet, en annen av Frode Øverli’s serier.

• Bjarne, Påsans hund av svært blandet rase. Bjarne er ikke akkurat Lassie, men ligner mer på en ku. Bjarne har opplevd mye, blant annet å hoppe fallskjerm utfor et stup! Antallet tenner i kjeften er varierende, men definitivt over gjennomsnittet for en hund.

• Roger er en heller mislykket tegneserietegner som Øverli bruker en smule selv-ironisk. Roger har både pågangsmot og idéer, men ulempen er som oftest at poengene i seriene hans flyter ut som en «fjert i en kurvstol», for å sitere redaktøren ved det lokale tegneserieforlaget. En av seriene hans som går igjen i Pondus, handler om den heller tvilsomme superhelten «Tanga-Trond». Roger er stamgjest på Pondus’ pub og bruker ofte puben som tegnestue.

• Mr. T er en meget kynisk og tørrvittig redaktør på forlaget Bladkokeriet. Det er til ham Roger sender seriene sine, stort sett for å få dem refusert. Mr. T er en karikatur på Tormod Løkling, Frode Øverli’s nære venn og redaktør for Pondusbladet gjennom en årrekke. Navnet “Bladkokeriet” er for øvrig en parodi på Bladkompaniet (nå Schibsted forlag), forlaget som først utga Pondusbladet.

• Hugo og Ivar er to tidligere kollegaer av Pondus, da han jobbet som bussjåfør. Begge er ungkarer og lidenskapelige colakork-samlere og går alltid kledd i sjåføruniformene sine – også på fritiden. Etter at Jokke kom i et fast forhold har Hugo overtatt seriens makabert-komiske rolle med å sjekke opp de stygge damene, men fremdeles uten hell. Disse to skapningene har også blitt et fast inventar i Pondus’ og Jokkes pokerlag, som for øvrig alltid gjennomføres med en streng dresscode – helsetrøyer.

• Gordon, Jokkes og Camillas sønn. Oppkalt etter fotballspilleren Gordon Strachan, et naturlig valg, ettersom Strachan har spilt på både Leeds (Jokkes lag) og Manchester United (Camillas lag).

• Harold, den underkuede mannen til Beates venninne Selma. Harold er prototypen på en tøffelhelt, som må bli hjemme og se reprisen av Hotell Cæsar i stede for å bli med Pondus på puben.

• Reidar er en sleip bilmekaniker som fordriver tiden med å ribbe kundene sine for mye mer penger enn det de egentlig skal betale. Dette gjør han ved å dikte opp skadde deler som ikke fins eller å ødelegge bilene selv.

• Tor-Ivar, mannen som ble Camillas nye kjæreste, er en velorganisert, men tvers igjennom kjedelig person, noe som til slutt førte til at Camilla hev ham på dør. Han er en svoren fan av de fleste former for eldre brettspill, som Bridge, Sjakk og Dam. Han lever også opp til noen av Pondus og Jokkes fordommer, blant annet går han med genseren rundt skuldrene. Derfor har Jokke referert til ham som “Genserkisen”.

Viking, Godset og DHK

Nå leser vi i avisen igjen – til neste år skal iallefall Viking få medalje – denne gang gjelder det, kan du si. Uwe er i kanonslag, satser mer på disiplin(hallo  – kadaver da kanskje), kondisjon og sampilthet. Godset skal ha ny tribune(på den gamle haugen av ein stadion), vil kjøpe Arild Sundgot fra Lillestrøm(og er selvfølgelig ikke til salg) fordi de mangler noen som kan lage mål(godt de fant du det før sesongen starter). DHK(Drammen Håndballklubb) vil gjerne ha Kjelling(den såkalte verdens beste håndballspiller).

Alle har ein plan,  nesten et begjær etter å øke forventningene til neste år. La publikum forstå at de vil noe, at noe er verdt å betale billetter for å komme å se. Ja, nesten gjøre seg så interessant at man kommer på TV. For TV gir inntekter – store inntekter. Og det er helt nødvendig. Med godt overbetalte fotballspillere som hvert eneste år sørger for at (med unntak av DHK) vi havner på midten eller på nederste del av tabellen.

Hvorfor er det så vanskelig. Viking har brukt over 50 millioner(en bitteliten KRISEPAKKE) på spillere som leverer og leverer det samme nesten hvert eneste år. Og får vi(VIKING) en heldig 3.plass – ja, så er vi fornøyd.

NEI! Det er vi ikke. Vi støtter laget. Alltid !. Men vi er ikke fornøyd.

Derfor spiller vi litt : http://www.youtube.com/watch?v=FXGOQt3gWFw

Når det gjelder Godset – er saken en annen. Med små midler, dårlig stadion, en fantastisk klubbsang(Gamle Gress), en helt fantastisk rotete ledelse som klarte å surre vekk de nye stadion-planene – klarer de hvert eneste år å levere på nederste halvdel av tabellen. Men de har faktisk mer sjel i spillet sitt enn Viking.  På Marienlyst ifjor klarte jeg å få med meg GODSET-VIKING i november-kampen. O du store gru for et mareritt. Ikke bare tapte Viking. De fikk bank – av sjel, innsats og pågangsmot.

Sjekk ut GAMLE GRESS – EN LITEN TRØST I DET : http://www.youtube.com/watch?v=mWl9ds285aE

Når det gjelder DHK – kan mye læres av den klubben. Med masser av frivillige, små midler og en økonomi basert på sponsorer og antall besøkende på kamp. Håndballkamp mot ukjente håndball-lag i Norge trekker ikke ti-tusenvis av tilskuere. Merkelig nok egentlig – for moro er det. All heder til DHK. Med Solberg og Hagen i spissen – var de uslåelige(ja, nesten i verden). Med Kjelling og kanskje et og annet større navn – vil de bli svært bra !

Derfor spiller vi DHK-sangen: http://www.youtube.com/watch?v=Jsx0HRa_CWA&feature=related

Vil bankene betale prisen ?

Staten har endelig kommet med pakken. 100 milliarder fordelt på 2 liker deler. En del på 50 milliarder som bankene kan søke på som lån, en del på 50 milliarder som staten bruker til å investere i bedrifter som utsteder obligasjoner for å trekke kapital. I tillegg har staten satt en forutsetning for å kunne benytte seg av kapitalen – nemlig at bankene må ha tilstrekkelig soliditet på forhånd, samt at lederlønninger over 1,5 millioner skal fryses.

Spørsmålet som må stilles er følgende: Kommer pakken fordi det nå er så vanskelig å få lånt penger i norske banker(og underforstått så blir det nå lettere?), eller kommer pakken fordi bankene har alvorlige egenkapitalproblemer(som bare må løses av staten) ?

I mitt hode er det flere momenter som blir spennende – nemlig hva som blir prisen. Hva koster det bankene å låne ? Vil staten kunne skille mellom banker som må benytte seg av dette uavhengig av prisen på grunn av problemer, eller om prisen faktisk er for høy og flere av bankene velger alternative løsninger. Finnes det da ikke alternative løsninger i markedet, og prisen blir for høy – vil staten eie bankene om noen år ? Det er også noe vi egentlig ikke vet – om det finnes banker som vil benytte seg av denne muligheten til å bygge opp egenkapitalen igjen ? Dette kan nemlig gjøres ved å begrense utlånene, tapene og risikoen – for derigjennom å gjennomoppbygge den usikre egenkapitalen som idag finnes i enkelte banker. Et annen moment som sjefsøkonom i Handelsbanken  påpeker(Knut Anton Mork ) – er om dette er konkurransevridende på de utenlandsk-eide bankene som ikke får ta del i dette ? I mitt hode er det jo det.

Et enda mer vesentlig poeng er om kundene – både privat- og bedriftskundene – vil få lånt de pengene som de har behov for og til hvilken rente ? Og om dette i det hele tatt har vært et problem.

Dette er pakke nr. 2 – totalt sett har Kristin nå delt ut nesten 470 milliarder kroner. Bankpakke 1 var verdt kr. 350 milliarder alene.  Forrige måned kom det 20 milliarder for å gjøre noe med arbeidsledigheten(“Krisepakken”). Dette er vanvittig mye penger. Uavhengig av dette, tror jeg også at vi iløpet av noen måneder vil ha over 100.000 arbeidsledige(jfr. Per Valebrokk).

Jeg tror det er et et vesentlig poeng å faktisk ikke tro på julenissen. Det er slett ikke sikkert beløpet holder, eller om det i det hele tatt hjelper uansett hva beløpet blir. Konkursene kommer til å øke,  problemene kommer – uavhengig om vi “krisepakker” oss ihjel. Dog blir det spennende å se om det hjelper. Mye skyldes psykologi.

Om vanlige mennesker nå får en midligertidig lavere lånerente, vil jo dette medføre langt lavere kostnader månedlig. Vil da forbruket øke – eller vil Ola N. fremdeles kutte og spare litt ? Utfallet blir helt vesentlig. Begynner vi å bruke penger igjen – ja, så virker pakkene.

Kan være intelligent liv på 40.000 planeter ?

(Dagbladet.no) v/Line Brustad: Intelligente sivilisasjoner finnes på andre planeter, og det kan være tusenvis av dem, påstår forskere ved Universitetet i Edinburgh.

De siste årenes oppdagelser og innsamlet data fra mer enn 330 planeter utenfor vårt eget solsystem har bidratt til å gjøre det enklere for forskerne å komme fram til et konkret tall på hvor mange planeter som kan ha intelligent liv.

Avanserte livsformer
Forskernes siste estimat tilsier at minst 361 planeter og muligens så mange som 37 964 planeter i vår egen galakse har forhold som legger til rette for intelligent liv.

Astrofysikeren Duncan Forgan er en av hovedmennene bak teorien. Han sier ifølge BBC at livsformene kan være minst like avanserte som mennesker.

- De fleste planetene vi har sett på er eldre enn vår egen, så jeg vil tro at mer avanserte sivilisasjoner enn vår eksisterer, sier Forgan.

Han tror imidlertid at det vil ta mellom 300 og 400 år før vi klarer å komme i kontakt med noen av dem.

- Det er viktig å huske at bildet vi har bygget opp er ufullstendig. Det er ikke sikkert at vi klarer å få kontakt med dem, og vi kan ikke forutse hvordan intelligent liv på andre planeter ser ut eller hvordan de oppfører seg, sier Forgan.

NASA fortalte i januar om tegn til liv på vår naboplanet Mars. Det er flere ganger påvist metan på planeten, og romsonden Phoenix har deeuten funnet både snø og is der.

Dataprogram
Det er ved hjelp av et dataprogram at forskerne har greid å anslå hvor mange planeter som har de nødvendige forholdene som forutsettes for at intelligente livsformer kan leve der.

- Vi brukte informasjon om planetene i og utenfor vårt eget solsystem, som for eksempel hvor store de er eller hvor langt de befinner seg fra nærmeste stjerne og la denne inn i et dataprogram, forteller astrofysikeren Forgan til den skotske avisen Scotsman.com.

Andre opplysninger som har vært avgjørende er blant annet temperaturer og tilgang til vann og mineraler.

Forskningsarbeidet er publisert i the International Journal of Astrobiology

Ny bankpakke idag kl.16.00

Idag kommer Regjeringen med den nye bank-pakken. Hva den vil inneholde er Norges best bevarte hemmelighet akkurat nå. Nå er det jo mulig å faktisk se denne saken fra flere sider. I Tyskland sprøyter i disse dager staten inn 100 milliarder i Hypo Real Estate – storbanken med de største problemene. Dette til tross for at de allerede har tilført 300 milliarder. I Norge skal visstnok ikke problemstillingen være så stor. Her er heller utfordringen at pengene ikke sitter så løst som tidligere, når de skal lånes ut. En stor-familie på 2 voksne og 6 barn, får bare låne 1,2 millioner kroner til å kjøpe hus. Dette er beregnet utifra inntektsnivået og sikkerheten. Med et rentenivå på 4,5%, beregner banken 2% høyere rente når de beregner lånestørrelsen. På bakgrunn av det sier banken at 1,2 millioner er tilstrekkelig, når man tar med kostnader med barn, strøm, mat mv. Paradoksalt nok, ville nok disse fått lånt 1 million kroner mer for 1 år siden. Men ville dem hatt bedre forutsetning for å betjene lånet da ? Ser man det perspektive, er det lite endringer på prisnivået på de andre utgiftene denne familien har, rent bortsett fra t de nå vil bruke mindre penger enn tidligere på rent forbruk. 

Spørsmålet som må stilles – er om banken bør låne ut mer penger. At familien ikke får kjøpt en bolig for 1,2 millioner er selvfølgelig ikke bra – men det endrer ikke det faktum at lånet også skal betales. Hva om renten stiger til 7-8% ?

Et annet viktig poeng, er jo det faktum at enkelte banker nå ikke har tillit i markedet – hvilket vil si at de ikke har penger å låne ut. Derfor bank-pakken. Vi er i den situasjonen at bankene gjerne vil låne ut penger – de har ikke penger fordi de ikke får lånt i markedet. Renten stiger og flere av lånekundene sliter med å betale lånene. Hvorfor ? Både fordi renten er for høy og fordi lånene er for store. Har bankene, som er den profesjonelle parten – et ansvar i å ikke låne ut for mye penger. Ja, det har de. Har de trådt over denne grensen iløpet av de siste årene. Klart de har !. Dette tiltross for at Kreditt-tilsyn og myndigheter forøvrig har laget klare regler som bankene skal forholde seg til når de låner ut penger(krav til egenkapital i bankene).

Trenger vi denn bankpakke. Ja, dessverre gjør vi det. I et markedsperspektiv, kunne vi latt bankene klare seg selv – de bankene som ikke har livets rett vil forsvinne. Staten vil gå inn og garantere for kundene penger, men noen banker vill forsvinne. Arbeidsplasser og tradisjoner ville vært en saga-blott. Hvorfor gjør vi ikke det ? I en Finanskrise er mange rammet, og jeg tenker nok presset på vår regjering er rimelig stort for å gjøre noe – et eller annet. Dette for å få fart på økonomien igjen.

Det vanskelig med denne finanskrisen, er at den er uforutsett, den er vanskelig å forstå omfanget av og man vet nok ikke nok om årsakene. Da har man et problem som er gigantisk. Det man derimot vet, er at overforbruk i oppgangstider over lang tid, må resultere i en nedgang. Slik er de økonomiske prinsippene.

Poesi om vin

Det er skrevet fantastisk mye om vin – om poesien, smaken, rusen, gleden, forventningen, fylden – ja, det meste er skrevet om vin. Og  det meste omhandler kjærligheten til vin. For oss vanlige mennesker, handler det nok også om smaken – ikke minst huske hva var navnet igjen … “på den gode vinen vi drakk ..?”. Det er ikke slik at vi ikke husker på grunn av overdrukkenhet(ikke alltid), men navn og type fester seg liksom ikke så godt som vi kunne ønske. Vi ønsker alle å dra fram den helt supre vinopplevelsen,  når vi har invitert våre venner til mat. Noen ganger fungerer det, andre ganger ikke. Men når det fungerer, da er det helt utmerket og setter en helt ekstraordinær spiss på matopplevelsen.

Hvilke viner drikker vi da ? Jo, vi drikker de lettdrukne – gjerne de spanske, – de siste årene de italienske chianitene…som vi kjøper nemlig fordi de er en chianti(ikke fordi vi husker navnet på flasken).  Vi begynner å bli sykelig opptatt av temperatur på flasken, at korken er våt når den åpnes og at kork skal være i korken – ikke i flasken. Riktige glasser er viktig – man drikker ikke rødvin av hvitvinsglasser og iallefall ikke av melkeglasser. Vi samler i smijerns-vinstativer, har de hvite og de med bobler i kjøleskapet. Far har til og med vurdert et vinskap(Hva i all verden han skal med det som liker øl mye bedre ?). Dog skal det vites  at man får mage av øl – har noen hørt om rødvinsmage noengang ? Tenker ikke det nei.

Hva smaker så vinen - kjenner vi alt det gode som er i vinen ? Kjenner vi jordsmonnet, kjenner vi eiken, kjenner vi dybden, fylden og alt det man skal kjenne i vinen ? I think not. Vi kjenner om vinen er god. Og er den det – er det en god vin. Ferdig med det. – Det er klart vi kjenner ei drue om vi kjenner etter, vi kjenner om den er tørr og vi kjenner ikke minst om den er sur og full av garvesyre(sånn man får halsbrann av).

Og når vi er litt nedi flasken – etpar glasser nedi – når maten får satt seg(man har kanskje sneket ei pils og to på forhånd) – ja, da senker plutselig vin-roen seg. Akkurat i det gylne kvarteret mellom medium mett og stappmett – det stadiet som er midt mellom “bare et glass til” og litt for mye. Da er vinfølelsen på sitt beste. Den smaker best, den er blandet med mat, smaker, varme, godt selskaper og god mat. Akkurat da skjer det noe. Navnet på flasken forsvinner fra bevisstheten og forsvinner tilbake til vinens verden(der den hører hjemme). Vi husker den ikke igjen – før neste gang vi ser den. Fordelen og budskapet i disse skriveriene: Det spiller ingen rolle om vi glemmer navnet. På den måten får vi smakt noen nye viner og det har vi bare godt av.

Vindikt(så kan du lese et dikt når du skal imponere noen, neste gang du drikker vin)

I am beauty and love;
I am friendship, the comforter;
I am that which forgives and forgets.
The Spirit of Wine.
W.E. Henley, British writer (1849-1903)
________________

Feast on wine or fast on water,
And your honor shall stand sure
If an angel out of heaven
Brings you something else to drink,
Thank him for his kind attentions,
Go and pour it down the sink.
G.K. Chesterton
____________________________

Wine comes in at the mouth
And love comes in at the eye;
That’s all we shall know for truth
Before we grow old and die.
I lift the glass to my mouth,
I look at, and I sigh.
William Butler Yeats (1865-1939)

Suzuki DL 650 V-Strom

Med komponentfellesskap med DL 1000 V-Strom er Suzukis lille V-Strom slett ingen liten sykkel, 650-motoren til tross. En god motor må utnyttes i flere modeller, og at V-Strom skulle komme med den lille V-motoren fra SV 650 burde ikke komme noen overraskelse for noen. Med en snillere trimmingsgrad, ned fra 72 til 67 hk og med en litt snillere momentkurve hvor maks dreiemoment er redusert, men i stedet kommer ved 6400 o/min mot ved 7200 har motoren fått en mer touringvennlig karakter.   V-Strom 650 er 17 kilo lettere enn storebror, og er til tross for den ganske kraftige designen bare 3 kilo tyngre enn SV650S. Mange komponenter er felles med V-Strom 1000. Rammen har et
motorfeste mindre, og litt styrevinkelen er litt endret. Fjæringsveien er litt kortere enn for 1000-kubikkeren, mens den smekrere svingarmen er lengre og bidrar til 5 mm lengre akselavstand. En velkommen detalj for småvokste er lavere og smalere sete som reduserer setehøyden ca 10 mm.     Dette er ingen liten sykkel, men en sykkel utviklet for touring. Den store kåpen og høye vindskjermen gir god beskyttelse mot både vær og vind. Vindskjermen kan justeres 50 mm i høyden. DL 650 V-Strom har litt enklere utstyrsnivå enn 1000-kubikkeren, men er fortsatt godt utstyrt. Bagasjebærer er standard, og instrumenteringen er komplett med to tripptellere og klokke. Hurtigjustering av forspenningen for støtdemperen bak skjer med et ratt på høyre side. De kosmetiske forskjellene i forhold til V-Strom 1000 er først og fremst at 650-kubikkeren har bare en eksospott, stål fester til bakre fothvilere, litt annen form på vindskjermen og mangler motorspoiler.

Verdens peneste motorsykkel ?

Verdens peneste motorsykkel – finnes noe sånt. Eller er det bare for spesielt interesserte. Hva gjør den pen – utseende, følelsen, styrken, innholdet eller kreftene ? MV Augusta F4 CC er et karbonfylt, topptrimmet, Ferrari-utviklet vindunder på to hjul. Og dyr – jada – og det går fort – brutalt fort. Men er det verdens peneste motorsykkel ?

Bore-Aktuelt(http://bore-aktuelt.blogspot.com)

http://bore-aktuelt.blogspot.com

7. februar 2009

Om å klatre ned av klesbørsten

Det er en gammel sannhet at en journalist skal finne skjelettene i skapene, mens en informasjonsmedarbeider skal vise frem skapet og få sine kolleger i mediene til å legge merke til hvor pent skapet er malt.
Noen ganger gjemmer informasjonen seg i skapet og låser innenfra.

Dagens Næringsliv kan i dag fortelle at finansminister Kristin Halvorsen i snart ett år har nektet avisen innsyn i Finansdepartementets forvaltning av Kyotoavtalen. Men Sivilombudsmannen slår fast at departementet ikke kan hemmeligholde opplysninger om hvordan Norge oppfyller avtalen.
Dette er da en historie med en lykkelig slutt etter sterke forsøk på å nekte innsyn i et såpass viktig sak som hvordan regjeringen håndterer den mest alvorlige miljøutfordring verden har stått overfor. Det burde være ganske åpenbart at ”offentlig kontroll av og informasjon om, hvordan Kyoto-protokollen oppfylles, er legitimt og ønskelig”(Sivilombudsmannen.
Ikke nok med det, Sivilombudsmannen mener Finansdepartementet har gjort en slett jobb i forhold til offentlighetsloven.

Denne saken føyer seg lite vakkert inn i serien offentlige instansers tvilsomme tolkninger som ikke bare strekker strikken så langt Offentlighetslovens unntaksbestemmelser gir muligheter til. De kjøper strikk på billigsalg.
Predikeren – som han het i Bibelen før det ble modernisert til Forkynneren – taler om at det er en tid til å tie, en til å tale. Kristin Halvorsens departement bør ikke kopiere tause Birgitte.
Finansministeren er også leder for et parti som har oppfordret lokale folkevalgte til å foreslå “regelverk som sikrer økt åpenhet og innsyn i norske kommuner og fylkeskommuner”. Og i partiprogrammet fastslår SV at “åpenhet i offentlig sektor er avgjørende for demokratiet. Både lokale og sentrale myndigheter må bli bedre på dette området”.
Tenke det, ville det…men gjøre det?

Da jeg i sin tid var medlem av Ytringsfrihetskommisjonen, var vi opptatt av at kravene om begrensning av informasjonsfriheten ofte var preget av en sterk, nesten irrasjonell frykt for det åpne rom. Det er vanskelig å forstå at det skulle være nødvendig å legge lokk på en sak om at Norge, for å bli fritatt for å redusere utslipp av 1 million tonn CO2, har kjøpt klimakvoter i et kinesisk vannkraftprosjekt. Eller var det kanskje Dagens Næringslivs avdekking av at flere titalls millioner kroner av kjøpesummen havnet hos en britisk kvotespekulant, som utløste hemmeligholdet?

Uansett – Sivilombudsmannen er krystallklar i sin uttalelse. Alle kan ta feil, sa pinnsvinet og klatret ned av klesbørsten. Kristin Halvorsens kommunikasjonssjef er på vei ned når han sier at man “vil ta stilling til avisens innsynssbegjæring på nytt etter at den nye offentlighetsloven nå er trådt i kraft”.

Men banknæringen klamrer seg fast. Bankklagenemnda kom med en klar uttalelse om de såkalte “garanterte spareprodukter“. Men tro ikke at næringen tar dette spesielt alvorlig. Den mener at DnB-kunden ikke var representativ, og “vi mener det er tvilsomt å legge til grunn at denne uttalelsen uten videre kan overføres til andre klager som omhandler investering i sammensatte produkter”.
Med stor interesse registrerer jeg en reportasje i Adresseavisen, der en tidligere kunderådgiver forteller om hvordan bankene med åpne øyne solgte tapsbomber
til intetanende småsparere, etterhvert som banksjefenes nye mantra ble bunnlinje og volum. Om hvordan “rådgiverne” ble selgere, lærte overtalelsesteknikk for å få kunden til å forplikte seg i løpet av en rådgivningssamtale. “Ga du kunden tid til ettertanke, var salget så godt som tapt….”. Rådgiverne ble også oppfordret til “å ta “mest mulig i gebyr”, plusse på den offisiell prisliste hvis kunden ikke protesterte”.

Sleipt. I denne tragedien har banker prøvd å spille alle roller – men mislykkes både som rådgivende og uegennyttige. Vi piper ved teppefall og viser til 1.Tim.6,10: For kjærlighet til penger er roten til alt ondt.

Lagt inn av Thor Bjarne Bore kl. 09:53

1 kommentarer:

Ståle S sa…

Jeg er slett ikke sikker på at bankene med åpne øyne solgte tapsbomber – dette er en uttalelse i etterpåklokskapens navn. Etter 20år i bransjen, tror jeg mer på at bankene solgte produkter – rådgiverne/selgerne ikke hadde forståelse eller innsikt nok til å forstå. Når det gjelder banksjefene – skal de fokusere på bunnlinje og volum – men ikke på bekostning av etiske retningslinjer og samfunnets moralkode ? Rådgivere er selgere – det er ufattelig naivt å tro at det er noen forskjell på dette. Dog er det forskjell på “selgende rådgivning” og “rådgivende salg”.
Å tro at såkalt kundepleie og rådgivning – ikke gir en utfordring mht ordtaken: hesten og havresekken – å godetroende. Rådgivere/selgere skal selge bankens produkter. At ledelsen i banken kan tilby produkter, gi en slett opplæring, øke fokuset såpass sterkt på rådgiverkorpset sitt og sette incitamentene så sterke, at rådgiverne faktisk må selge disse produktene for å beholde jobben – se det er klanderverdig – kanskje til og med ulovlig.Man kan trekke paralleller ved salg av andre produkter også – men det er viktig å se at salg her er helt essentielt. Det er ikke bare Terra som har solgt noe til kommuner som ikke har skjønt hva de har kjøpt. Det har alle bankene gjort, om de har omsatt strukturerte produkter.

Dagens foredrag: v/Henrik Syse – “Penger og Etikk”

I disse finanskrisetider, passet foredraget til Henrik Syse midt i blinken for næringslivsaften i Drammen Teater idag. Henrik Syse er en flink foredragsholder - svært så bevisst på egne svakheter. Treffer poengene godt, og har en forskerbakgrunn som gir nerdede fornemmelser på hvordan han tilnærmer seg problemstillingene. Forskningen hans er filosofisk basert, og kan ikke vitenskapelig dokumenteres. Foredraget drives fremover av en egenlært presentasjonsteknikk, neppe gjennomgått i regi og fremføring – kun hans egen oppfatning av hvordan ting skal gjøres, gjennomsyrer kommunikasjonen. Han er fra en far med fantastiske kommunikasjonsegenskaper og har et naturlig talent som nok kunne utvikles betraktelig.  Luk bort litt dårlige presentasjoner, bruk av projektor og et sammenhengende ordforråd fremført i et rasende temp – så blir denne mannen svært så flink.

Innholdet derimot – er en annen skål. Kan vi styre egne handlinger mot å la det bli en vane å handle og oppføre oss etisk. Kan vi skape nok ro i en superhektisk hverdag hvor utviklingen går like fort – enten vi liker det eller ikke. For ro trenger vi – til å prate om etikk, ta et samfunnsansvar. Han har gode poenger når han beskriver sitt oppdrag for Radio 24 hvor bestillingen var ” Vi vil snakke om meningen med livet” – du har 1,20 sekunder til rådighet. Dette – kan hende – preger tidspunkter i vår arbeidshverdag. 4 barn og 2 voksne som skal ut av huset den morgenen – et rasende tempo – alle skal rekke noe ? Vi må sette av tid til refleksjon og gjennomtekning – slik at vi når fristelsene blir for store – så har vi grunnmuren kraftig nok – gjennomtenkt nok – til å stå imot. Penger er fristelser -store penger er store fristelser -sammenbland det med begjæret for makt og sex – og selv den sterkeste kan bli lokket i små feller. Godt motto – la oss ta et samfunnsansvar – ikke fordi vi skal tjene penger på det – men fordi det er ritig !

I det lange løp, må vi – for vårt omdømme, for vårt miljø, for våre barn – gjøre det som er riktig. Tenk på det du !

Lurer på å selge go`- sykkelen ??

Idag kom telefonen jeg lenge har fryktet – en som vil kjøpe motorsykkelen min. Selveste go`-sykkelen. Som jeg så stilig har avertert på Finn.no til en ublu pris med hentydning til ekstrautstyr, komfort og det ene med det andre.  “Jada”, sa mannen – “je tar`n”.  Det ble nok stille vel lenge – for han spurte forsiktig ” An e te salg, sjø?”. Trønder-vestlending må vite.  Tilslutt måtte jeg jo innrømme at annonsen ikke var kommet inn på Finn.no helt av seg selv. Og nå begynner kvalene igjen. Jeg er nemlig ikke god på det å selge egne ting. Jeg kjøper lettere enn jeg selger Også forsøker jeg å innbille underbevisstheten at ungdommen forsvinner, kjøregleden, gleden av å vaske, stelle – se seg selv i vindusrutene når du kjører om sommeren. Ja, i det hele tatt – det som pr. definisjon blir satt til å være MC-glede.

Men er egentlige kvalene rotfestet i virkelige kjøregleder – eller er det en tapt ungdomsdrøm man fremdeles klamrer seg til – selv i en alder over 40år. Kanskje 40-års krisa. Jiiizes… nope ! Det er det ikke. Jeg er faktisk mer tilbøyelig til å tro at dette dreier seg om jaget etter å være individuell – være egen og faktisk se ut som om man har en hobby.

For det er vel en hobby da – skru og mekke ? Døh ! Kjøper man en ny sykkel, og har teknisk innsikt på høyde med en 4-åring – ikke er vant til å bli møkkete på henda – DA SKRUR MAN IKKE !.  Og skulle behovet melde seg – så selges sykkelen.

Hvorfor da i det hele tatt gidde hele sykkel-greia ? Til sommeren er sykkelen 2 år – kjørt litt over 6.000 km – vasket ca 48 ganger – altså nesten hver 15. mil. Polert med dyreste polèrvoks, bruker beste bensinen, oljen, utstyret. Sammensatt av japanske originaldeler,  påkostet amerikansk sal, nye vindskjermer og med varme i holker og vesker store nok til å bli med i Paris/Dakar.

Neste helg kommer mannen. Skal få se på sykkelen. Har jeg lovet ham sykkelen. Ja, det har jeg. Men selger jeg den – det vites på det nåværende tidspunkt ikke.

Blogg-verden

Jeg kan trygt tenke meg at flere enn meg en eller annen gang har tenkt å lage en blogg – eller en hjemmeside. Et sted hvor kan uttrykke seg gjennom tekst, bilder og morsomheter. Også en vakker dag gjør man det – man rett og slett setter seg inn i hva som kreves for å få til noe slikt. Først prøver man gjerne en hjemmeside – som er statisk og vanskelig å få til. Så – mens man tøyser med dette, ser man ordet …. det forjettede ordet – nemlig BLOGG. Som et oppegående internett-mennesker, surfer man litt – prøver litt og finner ut at selv det vesle ordet BLOGG – kan man få abstinenser av. Himmel og hav så vanskelig alt skal gjøres. Med lenker, CSS, Widgets(skjønner ikke ennå hva det er) – kunne man jo henfalle til å undres over hvorfor – ja, hvorfor i all verden kan ikke alt bare være bare-bare. Hvorfor skal det være slik – at alt fremstilles som enkelt – gjort på 1-2-3 – når det faktisk ikke er det. Jeg forstår jo også at det har liten hensikt å skrive en masse – om ingen leser det du har skrevet. Da kan du jo kjøpe deg ei notisbok. Hva er vitsen ?
Da prøver jeg jo noe annet da – bruker metoden “ring en venn” – o jizzes…!
Om du har noen venner som vet hvordan man bygger opp en blogg – så gi beskjed. Deretter tilbake til lesningen igjen.

Og sånn går dagan. Man skal nå legge inn søkbare ord i en HTML-dings. Man skal lime inn noe et eller annet sted som bare gudene vet hvor er. Jeg er ikke Gud – ergo vet jeg ikke. Men å gi seg for en bitteliten BLOGG-fa……. Å neidu…

Vi tar nok litt imorgen også – og når memoarene er skrevet. Ja da skal du se – at ikke noen kan skrive en 100 punkts – steg for steg – detaljert – “som selv mor kan” – oppskrift…nettopp for at alle – les alle skal kunne – even dummies – på en enkel måte lage en BLOGG “

Min første ordentlig blogg

Endelig en blogg-side som virker, som kan søkes på og som de fleste med gode hensikter kan skrive noen fornuftige ytringer, meninger og lærdom de ønsker å tilføre andre.  Her skal det blogges daglig. Forhåpentlig i en læringsånd og med en kritisk røst til saker som må kommenteres.