Påsken nærmer seg og det er på tide med godsaker. Ikke bare marsipan, påskeegg, kvikk-lunch og appelsin. Det kommer en gyllen anledning til å smake på saker man normalt sett ikke bruker. Her kommer noen tips på gode ting man bør smake på, men aldri overdrive:
Senvinterens søtsaker(Vin og Champis)
En gammel slager er tilbake(Vin)
Påskegodt(dessert)
Toppidrettsmenn som tar snus ?
Auda Helstad – også løssnus a gitt – på treningsfeltet ? Er det virkelig lov når Drillo regjerer ? Er det ikke slik at man presterer mindre når man forbruker nikotin ? Jeg vil jo tro det, og det gir signaler som ikke er helt gode. Mannen er profesjonell fotballspiller og får lønn for å prestere – tenk hva han kunne prestert uten snus ? Det vet ingen, og kanskje snus skal være en privatsak, også for fotballspillere – om de lettsindige nok til å bruke det. Spesielt når pressen, Drillo, Norge, barn og tilhengere ser på – godt tenkt, Helstad !
Det blir kanskje slik når man ingenting annet gjør enn å trene fotball 3 ganger til dagen, spille Nintendo og ferdes blandt Rise og compani ?
Før trodde arkeologene at steinkjernen inni bysten bare støttet gipsen som former Nefertitis ansikt. Men etter en møysommelig CT-skanning fikk de seg en overraskelse: Kjernen forestiller også egypterens yndige ansikt. Bysten har med andre ord fått en ansiktsløftning en gang i tiden.
Hvem som bestilte endringen og hvorfor tør ikke forskerne å spekulere på. Ifølge kurator John H. Taylor ved British Museum i London er det åpenbart at forandringene ble gjort for å gjøre bysten mer «akseptabel». Men riktignok er det ikke mulig å si noe om betydningen av makeupen, mener han.
Nefertiti var faraoen Akhenatons kone, og hennes berømte skjønnhet ble foreviget i bysteform for omtrent 3.300 år siden. I 1913 overlot egyptologen Ludwig Borchardt bysten til et museum i Berlin etter å ha funnet den på Nilens elvebredder året før. Her befinner den seg fortsatt i et av Altes Museums montre.
Forskerne fra universitetet i York hadde vært i gravkammeret tidligere og gjort funn som fikk dem på tanken om at det kunne være dronning Nefertitis grav. Nå bruker de et mobilt røntgenapparat for å gjennomlyse mumien i håp om å finne støtte for teorien. Og de finner spor som bekrefter antagelsene.
Bildene ble satt sammen slik at man dannet seg et totalbilde av skjelett og brysthule, og det ble laget animasjoner. Røntgenbildene viste at en arm var bøyd oppover med fingrene, som om de grep rundt et kongelig scepter. Forskernes konklusjoner ble etter hvert klare: Det var Nefertiti de hadde funnet, og resultatet ble offentliggjort i mediene. Da reagerte de egyptiske myndighetene sterkt. Det øverste oldsaksorgan i Egypt, SCA (Supreme Council for Antiquities), beskrev funnene som det rene falskneri: Alderen var feil, mumien var av en langt yngre person enn Nefertiti – ja, det kunne godt tenkes at mumien var en mann!
Akhnaton
Han er spesielt kjent for sitt forsøk på å endre troen på å tilbe mange guder (polyteisme) til kun én gud (monoteisme). Amenhotop IV innførte Aton som eneste gud i sitt sjette medregent år. Til da hadde religionen vært konsentrert om flere guder med skaperguden Amon i spissen, noe som førte til et omfattende presteskap konsentrert rundt denne guden. Hans endringer kan bli sett på som et oppgjør med det omfattende presteskapet. På grunn av Aton endret Amenhotop IV sitt navn til Akhnaton og han var Atons talerør. Egypts folk skulle tilbe Aton gjennom Akhnaton som representerte Aton. Akhnaton og hans førstehustru Nefertiti var de eneste som kunne tilbe Aton direkte. Det var en triade mellom Aton, Akhnaton og Nefertite.
Amenhotop IV ble født som sønn av Amenhotep III og hans førstedronning Teje, og var deres tredje sønn. Han var ikke opprinnelig ment å være etterfølger til tronen inntil det ubeleilige dødsfallet til sin eldre bror Thutmose. Amenhotop IV etterfulgte sin far ved dennes død på slutten av hans 38-årige regime, muligens etter en kort tid på enten 1 eller 2 som medregent. Antatte datoer for hans regjeringstid (egyptisk kronologi er åpen for debatt) strekker seg fra 1353 – 1336 f.Kr. eller 1351 – 1334 f.Kr. Hans førstehustru var Nefertiti og ble i moderne tid verdensberømt da hennes utsøkte støpte og malte byste ble gjenoppdaget, i dag utstilt i Altes Museum i Berlin, og blant de mest gjenkjennbare kunstverker som har blitt bevart for oldtidens verden.
Beste jeg har sett på lenge – her hjelper vel ikke friskmelding på egenhånd for å komme på laget. Andresen skal og bør ikke ha noe automatisk klippekort på landslaget. Selv tviler jeg på at Andresen noen gang kommer tilbake – iallefall ikke før han har kvittet seg med alle rollene, trener oppgavene og igjen begynt å fokusere på å være fotball-spiller. Det er han nemlig god til, iallefall mer enn god nok til å være på landslaget.
VG Nett) Martin Andresen har friskmeldt seg selv – men får ikke tillit fra start når landslaget møter Finland i morgen.
Landslagssjefen gjør tre endringer etter fiaskokampen mot Sør-Afrika sist: Ut forsvinner Mohammed Abdellaoue, Tom Høgli og Erik Huseklepp. Inn kommer i stedet Thorstein Helstad, Jon Inge Høiland og John Carew.
Norge (4-4-2):
Jon Knudsen – Jon Inge Høiland, Tore Reginiussen, Brede Hangeland, John Arne Riise – Daniel Braaten, Christian Grindheim, Bjørn Helge Riise, Morten Gamst Pedersen – Torstein Helstad, John Carew.Dette er historien om lille frøken grei som gjennom en årrekke hadde gått rundt og lurt på hvordan hun kunne uttrykke seg for å bli forstått og tolket riktig. Ikke fordi hun var så opptatt av å bli lagt merke til, men fordi hun trengte å uttrykke seg – i hovedsak for egen del. Gjennom et kreativt sinn, et følsomt syn på verden og en godhet i sin natur, lette hun i flere år gjennom dans, sang og spillopper – før hun endelig fant en uttrykksform som nå står på trappene til å bli utviklet. Gjennom å skrive seg nølende rundt i den verdensvide veven som heter Internett, baner nå hennes – i sammen med millioner andres – tanker, ideer, kreativitet og fordommer – veien. Mot hva kan du spørre, jo mot alt det frøken grei ikke tolererer, de baner vei mot urettferdighet, mot å møte andre`s tanker – nettopp for å lære. Det er nemlig hva det dreier seg om.
Hva vil frøken grei lære ? Ikke sikkert hun i sitt stille sinn vil innrømme noe læringsbehov – det er heller ikke viktig. Det som er viktig er at hun leser og dermed lærer. Hva vil andre lære av frøken grei ? Jo, hvordan frøken grei disponerer sin tid, sine tanker og sine følelser og uttrykk – hvordan frøken grei preger verden med sin væremåte, sine holdninger og sin skriving. Etter at den første skrivekløen har lagt seg, vil hun ha følt på hvordan det kjennes at noen mener noe om hva hun skriver. At noen kanskje kritiserer hennes holdninger og at noen gir henne udelt positiv tilbakemelding for både uttrykk og humør. Da vil tiden komme å lære. Ordentlig lære. Om hvordan dine tanker og skriver har en mening. Enten for frøken grei selv, dog ikke minst for den “verden” som leser og påvirkes av hennes tanker. Da kommer de større sakene frem – de som hun innerst inne er opptatt av. De hun brenner for og de hun ønsker å være forbundet med – både etisk og moralsk. Ledestjernene hennes om du vil, for de eksisterer i alle – også frøkner. Meninger er viktig – for alle mennesker, også frøken grei. Kanskje ikke minst for frøken grei, nå når hun går inn i en fase hvor hun vet at hennes tanker leses, forstås og tolkes.
Dette er del 1 av frøken greis utvikling som skribent på den store verdensveven. Det er med stor spenning jeg ser frem til hva som kommer. For det kommer mer – om man kjenner frøken grei.
Bob Dylan leverte varene da han nylig spilte i Oslo Spektrum. Formkurven ser også ut til å holde seg på plate. Det tyder i hvert fall den første låta fra hans kommende album «Together Through Life» på, som mandag ble lagt ut for gratis nedlastning på hjemmesiden hans.
Sangen «Beyond here lies nothin» er kun tilgjengelig for nedlasting i dag. Det som kanskje først og fremst skiller den fra det vi er vant til å høre fra Dylan, er den fremtredende plassen trekkspillet til David Hidalgo fra Los Lobos har fått i lydbildet.
Drillo er igang – etter et lite arbeidsuhell i Afrika, er det ny kamp på trappene. Drillo diskuterer formasjoner. Vanligvis er Olsen langt mer opptatt av å snakke om spillestil enn om formasjon, men når VG Nett spør fotballprofessoren hvilken tallkombinasjon han kommer til å bruke mot Finland på Ullevaal henviser han til følgende dilemma:
4-5-1 er den mest sannsynlige formasjonen når VM-kvalikalvoret starter igjen med de to uhyre viktige bortekampene mot henholdsvis Makedonia og Nederland (6. og 10. juni). Samtidig er 4-4-2 en kanskje vel så aktuell tallkombinasjon i hjemmekampene.
Jeg spår jo at Drillo og laget hans kommer til å gjøre sine beste kamper nettopp når mye står på spill og kvalifiseringer skal nås. Nå spørs det jo om spillerne er fit for fight – mye kan tyde på at det å gå, løpe, fly – ja, i det hele tatt bevege seg, kan skape problemer for mange av primadonnaene på laget. Kanskje på tide å bytte ut noen av millionærene til fordel for noen som igjen vil blø for drakta. Jeg tviler på at spillere som Rise og Gamsten klarer å mobilisere nok til å gjøre noen forskjell. Carew har såpass talent, at han ikke kan sees bort ifra.
Jeg tenker det er på tide med renhåret Drillo – stålkontroll på forsvaret og ihjel-organisert fra topp til bånn. Så er mye gjort. Vi trenger jo bare et mål mer enn de andre, for å vinne.
Homer forteller om hvordan den trojanske prins Paris med Afrodites hjelp har bortført den greske helten Kong Menelaus’ kone Helene. Han har tatt henne med seg tilbake til Troja, og for å ta henne tilbake, bruker Menelaus flere år på å samle sammen en hær. Han får med seg store greske helter som Odyssevs, Akilles og Agamemnon. Fortellingen starter i det tiende året av Trojas beleiring. De fleste av oss kjenner til historien om hvordan grekerne lurer seg inn gjennom bymurene i en diger trehest – en trojansk hest. På 1870-tallet oppdaget den tyske arkeologen Heinrich Schliemann ruinene av Troja i en haug vest i Tyrkia som nå heter Hissarlik. Etter dette har man ikke stilt spørsmål ved byens eksistens, men lærde menn har holdt frem med å argumentere rundt sannhetsgraden i beskrivelsen av hendelsene og de geografiske stedene.
Troja er en by som ble bygget på elveavleringer. Siden Homers dager har avleiringene gjort store forandringer på kysten. Da Troja først ble bygget rundt år 3 000 f. Kr, lå byen i en stor bukt. Litt etter litt har slam fra elvene Simois og Scamander (i dag heter de Dumrek Su og Kara Menderes) fylt opp hele bukta, og etterlatt Troja på en høy og tørr plassering. Dokumenterte geologiske forandringer. Gjennom systematisk drilling i elvesletta siden 1977, og datering av fossiler, har geologen John Kraft ved University of Delaware og hans forskergruppe vært i stand til å lage kart over geologiske forandringer.
De har klart å si når de forskjellige områdene var deler av en oversvømt bukt, en sump, en lagune eller en elveslette. – Områdene vi har kartlagt har gjort det mulig å teste passasjer i Iliaden, og å peke ut områder som kan ha vært havner for antikke Troja, den greske leiren og andre landskapsformer i Iliaden, sier Kraft til Discovery. Ikke bare en legende. Til BBC forteller forskeren at da de drillet et hull like foran Troja, kom det ut skjell.
- Homers beskriveleser av stedet sammenlignet med geologiske undersøkelser viser at Iliaden ikke bare er en legende, men at den konsekvent passer med rekonstruksjonene, skriver forskerne i februarutgaven av Geology. Ingenting forskerne har funnet strider så langt mot landskapsbeskrivelsene i Iliaden.
Lenker:
Homer: Iliaden
Biografi om Trojas oppdager: Heinrich Schilemann
Stedet i Tyrkia: Hissarlik
Hjemmeside: John C Kraft
Om vi er for naive i vår egen beskyttelse og tro på at slik foregår, er vel utvilsomt. Hvor mye som blir overvåket, er umulig å si. Hvordan det skal unngås, vil vi nok få bedre svar på fremover.
Canadiske forskere har avdekket en omfattende elektronisk overvåkingsoperasjon som har infiltrert datamaskiner over hele verden – også i Norge.
Offentlige etater og private organisasjoner i 103 land er rammet, og mange dokumenter er blitt stjålet, skriver avisa The New York Times. Bakmennene har blant annet hatt mulighet til slå på webkamera og lydopptak i de infiserte datamaskinene, for på den måten å overvåke rommene hvor maskinene befinner seg.
Ifølge rapporten fra forskergruppen har datamaskiner blitt overvåket også i Norge, nærmere bestemt ved Romanias ambassade.
Enkelte av maskinene som har blitt brukt er blitt lokalisert til Sverige, USA, Sør-Korea og Taiwan. Datainnbruddene er imidlertid i all hovedsak blitt gjennomført ved hjelp av datamaskiner i Kina. Dette, kombinert med at flere av kontorene til den tibetanske eksillederen Dalai Lama er blant dem som er rammet, gjør at kinesiske myndigheter må anses å være på listen over mistenkte.
Forskerne ved Universitetet i Toronto ønsker imidlertid ikke å rette en direkte anklage mot Kinas etterretningstjeneste.
– Det kan også dreie seg om CIA eller russerne. Det er en mørk og lite oversiktlig verden vi nå har løftet lokket av, sier Ronald Deibert i forskergruppen ved universitetet i Toronto som går under navnet Munk.
En talsmann for det kinesiske konsulatet i New York avviser at Kinas myndigheter har vært involvert i etterretningsoperasjonen.
De canadiske forskerne mener at minst 1.295 datamaskiner er blitt infiltrert i løpet av en periode på under to år. Det er begått datainnbrudd hos en rekke ambassader og regjeringskontorer, i tillegg til forsvarsalliansen NATO. Myndighetene i land i Sør- og Sørøst-Asia skal være spesielt hardt rammet.
I diskusjonen om arbeidsmiljø og brudd på arbeidsmiljøloven, finnes det svært mange gråsoner som det er viktig å forholde seg til som leder. La oss tenke en situasjon hvor en kvinnelig medarbeider klager til sjefen om at hun føler seg utsatt for seksuell trakassering på arbeidsplassen. Forklaringen er at en mannlig kollega stirrer for mye og for lenge på kroppen hennes. Hun føler det ubehagelig og vil ikke ha noe mer av det. Lederens utfordring er jo å bedømme hva som skal gjøres. Vi vet jo at den mannlige kollegaen kan reagere på flere måter. Benektelse, bagatellisere eller innrømme og love bedring. Leder kan også ta dette sammen med begge to eller i individuelle samtaler. Hva bør leder gjøre ?
Dog finnes en god regel man bruke. Det er å stille spørsmålet om det er påregnelig. Vi er enige om at den kvinnelige medarbeideren føler seg trakassert, og det ingen vits i å overprøve denne følelsen. Men kan vi spørre om det er påregnelig at dette vil skje i arbeidslivet ? Om det er en mannsdominert arbeidsplass, kan vi kanskje si at dette er mer påregnelig enn om det var en kvinnebasert arbeidsplass ?
Om vi ser på en “enklere sak” – en utenlandsk medarbeider klager til øverste leder at han ikke kan finne seg i å ha en kvinnelig leder som nærmeste overordnede. Dette strider mot hans prinsipper og kanskje til og med religion. Spør spørsmålet: Er det påregnelig at han vil møte kvinnelige ledere i det norske næringsliv ? Ja, det er det – ergo er det påregnelig og dette er akkurat poenget. Han vil ikke og bør ikke få medhold i sin klage – nettopp fordi situasjonen med kvinnelig leder er påregnelig.
Den første saken er vanskeligere – kan man påregne i det norske næringsliv – mannsdominert eller ikke – at det er trakassering når man blir kikket på av en kollega ? Dette er en gråsone som svært mange ledere finner vanskelig å forholde seg til. Man kan jo eksempelvis spørrre seg om det vil være mer påregnelighet med denne type atferd i utelivsbransjen – må de som arbeider bak disken i en bar eller på et utested, påregne at denne type atferd er mer vanlig på slike steder, enn de som arbeider for Kirken eller på sykehuset ? Det atferden til den som utfører handlingen som er poenget – ikke følelsen til den som blir utsatt for handlingen – som må bedømmes. Påregnelighet er en metode å bruke for at man lettere skal kunne bedømme situasjonen.
Uavhengig av dette – vil jo begge sakene måtte håndteres i individuelle samtaler. Jeg er overbevist om at i de tilfellene hvor arbeidstaker ikke kan arbeide med en kvinnelig sjef, så vil dette ikke bli akseptert av arbeidsgiver som en grunn god nok til at arbeidstaker skal få endringer i sin arbeidssituasjon. Når det gjelder saken om seksuell trakassering, bør begge parter faktisk tas inn til samtale, samtale i fellesskap er neppe et klokt valg her. Situasjonen må sonderes og undersøkes og begge parter høres på. Hvordan situasjonen skal løses, vil avhenge av hva partene faktisk sier.
En sjef må ikke bli redd for å skjære igjennom selv om man kan blir møtt med anklager om mobbing og trakassering. Medarbeideres følelser kan ikke sette til side styringsretten, skriver redaktør Magne Lerø.
Bedriftsrådgiver Elin Ørjasæter i Hartmark Consulting advarer i en artikkel i Samtiden og Aftenposten mot å gjøre medarbeiders opplevelser som bevis på at en blir mobbet og trakassert. - Det er den aktuelle gjerningsmannens handlinger som er avgjørende for om hvorvidt en konflikt mellom to mennesker er en mobbesak eller ikke. Særlig gjelder det i arbeidslivet hvor det er sjefens plikt å gi negative meldinger til ansatte som ikke gjør jobben sin skikkelig. Slik utdyper hun sine synspunkter i en artikkel i morgendagens utgave av Ukeavisen Ledelse. Ørjasæter kritiserer både Arbeidstilsynet og NHO som ser ut til å ville legge avgjørende vekt på om medarbeidere føler seg utsatt for negativ behandling. – Etter tjue år i norsk arbeidsliv, som fagforeningsansatt, informasjonssjef, hodejeger og personaldirektør kan jeg fortelle at folk føler en hel masse, hele tiden, sier Ørjasæter. Hun peker på at en god del mennesker ikke er på bølgelengde med flertallet i opplevelsen av sin egen rolle i forhold til andre. Derfor må det være atferden, og ikke følelsene, som må vurderes når omgivelsene skal vurdere om en konkret situasjon på arbeidsplassen er mobbing eller ikke. Det skjer mobbing i arbeidslivet, i skolen, og hver eneste uke er vi på TV 2`s Idol vitne til hvordan voksne får lov til å mobbe og såre tenåringer som ikke har gjort noe annet galt enn at de har feilbedømt sine egne evner til å synge.I kampen mot mobbing har politikerne tatt loven i bruk. I den nye arbeidsmiljøloven er arbeidsgiver pålagt å ta hensyn til hvordan medarbeidere opplever sin arbeidssituasjon. Arbeidstakers integritet og verdighet skal ivaretas og man skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.Ingen like negative tilbakemeldinger. Ingen liker å bli fratatt arbeidsoppgaver fordi sjefen mener man ikke er utfører dem godt nok. Selv om en sjef går varsomt fram, vil enkelte medarbeidere ikke la seg styre slike ens overordnede mener er nødvendig. Dersom en slik konflikt utvikler seg, skal det ikke mye til før en medarbeider opplever seg dårlig behandlet. ”Mobbing” er ofte det begrepet som brukes. Denne typen konflikter virker ødeleggende på arbeidsmiljøet.Det burde være ganske innlysende at en medarbeiders følelser, selv om den ledsages av gråt, fortvilelse og endatil sykemelding, ikke kan brukes som bevis for at mobbing og trakassering har finnet sted.En sjef eller medarbeider må ha vist en atferd som er uakseptabel over tid for å bli dømt for mobbing og trakassering. I striden rundt Gerd-Liv Valla ble det fra kompetent fagforeningshold hevdet at Valla måtte ha mobbet Yssen siden hun vitterlig ble sykemeldt. Men som bevis for trakassering og mobbing holder ikke dette. Det er kun en indikasjon på at noe er galt mellom sjef og medarbeider. Det sier ikke noe om skyld. Hvis det utvikler seg et rettsoppfatning på dette området som innebærer at arbeidsgivers styringsrett svekkes, vil dette kunne få uheldige konsekvenser, særlig for små virksomheter. Store organisasjoner klarer deg. De har råd til å løse konflikter med sluttpakker. For mindre bedrifter som ikke har den samme handlefrihet, kan konflikter i arbeidslivet bli ødeleggende for lønnsomheten. En sjef må våge å bruke sin styringsrett overfor medarbeidere selv om de kan komme til å føle seg både dårlig behandlet, nedvurdert og mobbet. Like viktig er det å understreke at en sjef ikke kan ture i vei. Når man ikke er fornøyd med en medarbeiders innsats, skal man gå varsomt fram, velge sine ord med omhu og gi medarbeideren anledning til å forbedre seg. En sjef må ikke bli redd for å skjære igjennom selv om man blir møtt med anklager om mobbing og trakassering. Da har man tapt. En sjef som ikke vil bruke sin styringsrett for så sikre akseptabel kvalitet og effektivitet, må finne seg noe annet å gjøre.
Pentagon opplevde onsdag et av deres mest moderne fly, til nærmere én milliard kroner, krasjet i ørkenen utenfor California.
Flyet var på en testflyvning da det gikk ned i nærheten av flybasen Edwards. Den 49 år gamle piloten, som var ansatt hos flyprodusenten Lockheed Martin, omkom i styrten. Lockheed Martin-flyet F-22 Raptor er det amerikanske forsvarets nyeste og mest moderne jagerfly med en prislapp på 140 millioner dollar. Ifølge luftforsvaret skal F-22 være det mest pålitelig jagerflyet i historien. Flyet er såkalt femtegenerasjons jagerfly, og mange vil hevde det er verdens mest avanserte fly. F-22 har imidlertid blitt kritisert av flere som mener maskinen ikke er tilstrekkelig allsidig, og at hele jagerflyprogrammet har blitt for kostbart.
Amerikanske myndigheter har forpliktet seg til å kjøpe 183 F-22, men da originalplanen fra 80-tallet redusert kraftig. Opprinnelig var tanken å bygge 750 jagerfly av denne typen.
Onsdagens ulykke var den andre styrten med en F-22. Også den første krasjen skjedde ved Edwards-basen – i desember 2004.
I disse finanskrise-tider ser man fremdeles en masse fete saker både for gutter og jenter. Ting det som oftest bare er laget en av og som vi bare må ha ! De koster blod, men så kan du jo si at du har drukket verdens dyreste vin da ? Og da bør du vel skjønne hvorfor den var god – og iallefall ikke sprette den som flaske nr. 7 i middagsselskapet klokken 3 om natten. Men det er klart – en helt ny fiffig liten ipod kunne jo vært noe. Ikke for meg – første gang den spretter på flisegulvet så diamantene spruter, vil jeg nok fort innse at dette ikke var et klokt valg av telefon allikevel. Femi-ipod for damer med 430 diamanter – kunne det vært noe kanskje ? Vel, den kan jo ikke ligge å slenge i bilen, kanskje man burde lenket den fast med håndjern – men da er jo vitsen borte. Litt lettere henslengt med diamant-ipoden litt uvørent lagt på resturantbordet…det er tøft det – NOT ! Brennevin med edelstener ? Nesten det dummeste jeg har hørt. Destillert mellom diamanter og krystaller av beste merke – nyt og kjøp ! Zepto Notebook derimot – er en fet guttegreie – helt meg liksom. Bare må ha den – ting av ypperste merke. Rolex er for gamle smågrisne Porno-hagen typer med mye penger… nothing for oss gutte trur jeg. Iallefall tegn på dårlig smak -utvilsomt !
http://www.dagbladet.no/2009/03/25/nyheter/innenriks/drap/tromso/5459912/
Ja, le du Bjarne – mange tas av gråten !
Tenk deg situasjonen om helsevesenet ikke hadde fungert idet du har behov for å ta med barnet ditt inn til undersøkelse. Det haster, og livsviktig hjelp er helt nødvendig. Døren er steng – vi holder stengt hver mandag. Dette hadde vært en uholdbar situasjon og en stor skandale. Mennesker ville bli stilt til ansvar. Rutiner hadde blitt gjennomgått og nye instrukser satt opp. Hva når det gjelder psykiske lidelser. Vi vet at de med psykoser er potensielt farlige. Noe av de dreper. Og de dreper andre uskyldige mennesker.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=551725
Konsekvensene er enorme. Vi lever i et samfunn med et helsevesen som skal fungere – vi vet alle at det er store utfordringer i helsevesenet – men de fleste ansvarsområdene fungerer i større eller mindre grad. Det gjør det ikke i dette tilfellet. Psykisk syke mennesker går for lenge – de er i systemet og de fleste har vært innom hjelpe-institusjoner på et eller annet tidspunkt.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2997545.ece
Men for lite og for kort og med for dårlig kvalitet. Vi vet dette. Politikerne burde vite det. Når vi har så mange saker og en så klar trend på at dette ikke fungerer tilfredstillende – er det med forbauselse å se at Helseminister Bjarne Håkon Hansen nok en gang skal granske, undersøke og bedre.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2995832.ece
Vi vet det ikke fungerer og vi vet hva som skal til. Disse menneskene må tas på alvor – de må behandles, tas alvorlig og noen må ansvarliggjøres om dette ikke skjer. Og det må skje før flere drepes.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=551724
Neste gang noen uskyldige dør som følge av at vi ikke har tilfredstillende rutiner, bør dette emnet være en så stor skandale at det får følger opp i regjeringen. Helseministeren må ta sin hatt å gå – sånn er verden. Det kan ikke være mulig å få flere advarsler nå. Siste sjanse, Bjarne !
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=551577
Jeg leser med forundring om Jon Bertelsen – Cognac-eksperten som har 2 koner. En som han er gift med offisielt og en som han er gift med i sjelen. De lever sammen, som mann og kone. Den eneste forskjellen er at det er 2 koner og en mann. Dette er unikt – spesielt når man vet at dette er en norsk trio. Jeg tenker – hvor enkelt og så vanskelig. Mange oppgaver må de løse mye enklere enn et par. Som Jon Bertelsen selv sier – matlaging og oppvask går som en drøm med 6 hender. Men hvordan deler de tanker, følelser, oppfatninger og kjærligheten. Uten at det oppstår gnisninger, misunnelse og sjalusi ? Dette forundrer meg – ikke at mennesker ikke skifter partnere – men at de åpenlyst i et samboerskap deler disse så private sidene av seg selv. Og forventer at dette skal fungere. Hva er sjansen for at 3 mennesker treffer hverandre og alle samtidig opplever at dette er til å leve med ? Sannsynligheten er ikke stor. Hvorfor vi er bygget slik er ikke lett å si – sant å si er jeg ikke sikker på at det finnes bare en “byggemåte” – vi vet jo at vi fra barnsben gjennom vårt oppvekst og gjennom miljø – påvirkes til å være slik våre oppdragere og samfunnet forøvrig har lært oss. Kanskje spiller genene også inn på visse nivåer. Allikevel klarer noen å skille seg ut – leve livet helt annerledes enn alle andre. Helt annerledes enn hva som faktisk er alment akseptert. Vi begynner å bli mer tolerante overfor slike løsninger, og nettopp Bertelsen er vel egentlig bare et gøyalt førstegangs-eksempel. Men skulle det være flere som velger slike løsninger, vil man jo snart oppleve at politikere stiller spørsmål ved både barneoppdragelse, adopsjon, giftemål og en masse andre viderverdigheter.
Men spennende er det -ikke spennende i så måte at dette hadde vært spennende å prøvd. Snarere tvert imot – jeg begriper ikke hensikten. Og jeg er slett ikke ikke sikker dette har noen reell hensikt heller. Jeg tror dette er noe som bare er blitt sånn – og som faktisk fungerer for dem akkurat nå. Jeg tror faktisk ikke disse kan se det videre hendelsesforløp i en slik koalisjon.
Eller ane konsekvensene. Worst case er jo at dette ikke går. Jeg er også spent på hvordan det hele løses med hensyn til forklaringen til barna. 2 mødre og en far. Blir spennende dette fremover – om kanskje flere fremover velger å leve med 5 menn og 2 kvinner, 15 kvinner og 3 menn. Kollektiv heter det da.
Også tenk når dere blir gamle da, Berthelsen. Ikke nok med at det er 2 særheter, men det blir 3 – alle skal mene noe, tas hensyn til – blir spennende om det blir et 3-hodet troll til slutt ?
Tenker nok også kirken får litt vann på møllen. Kanskje Biskop Kvarme ennå ikke har fått det med seg ? Eller kanskje Paven – han mener jo til stadighet så mye dumt – at dette nok også vil være en glitrende anledning til å gjøre narr av seg selv.
Lykke til Berthelsen – det trenger du !
(Dagbladet.no): House of Cognac-gründeren Jon Bertelsen bærer to gifteringer – en for barndomskjæresten Annika (36), som han giftet seg med i år 2000, og en for Suzanne (21), som ekteparet traff for to år siden og som snart ble en del av familien.
Med sin første kone har han allerede tre barn. Nå er Suzanne blitt gravid, og i november venter den uortodokse familien forøkelse, skriver Se og Hør i dag.
Selv ønsker ikke Jon Bertelsen, som flere ganger er intervjuet i media om livet sine to koner, å kommentere opplysningene.
- Det at vi er åpne om at vi lever som vi gjør, er fordi det ville være uærlig og nærmest umulig å skjule det. Men det betyr ikke at vi mener forhold rundt barna våre er en offentlig ting. De skal slippe å bli intervjuet til og fra skolen, sier Jon Bertelsen til Dagbladet.no.
I fjor fortalte trioen detaljert i Dagbladet om hvordan deres hverdag fungerer. Kyss og klemmer fordeler cognaceksperten mest mulig likt. Matlaging og annet husarbeid går unna i en fei når seks hender jobber sammen.
- Ingen av oss hadde planer om å leve annerledes enn det som er vanlig. Annika og jeg hadde tenkt at det skulle være oss to resten av livet. Så ble jeg forelsket i én kvinne til, og så var spørsmålet hvordan vi skulle forholde oss til det, sa Bertelsen den gangen.
- Jeg tror det finnes like mange reaksjoner som det finnes mennesker. Vår løsning er bare én av flere mulige. Den er utenom det vanlige, men den fungerer for oss, sa han.
Så er det rentemøte igjen – Gjedrem skal igjen vise oss vanlige dødlige at han har peiling på å gjøre de riktige tingene for å få norsk økonomi på rett kjøl igjen. Da kommer lånerenten til å gå ned – store veddemål pågår idag – jeg tipper -0,5% ned - hvilket betyr at ca. halvparten av landets banker igjen vil sitte på gjerde for å se hva som skjer. Den fasten renten stiger, og den flytende renten synker. Kommer det til å dryppe på de privat lånekundene i Norge – muligens litt er mitt tips. Så kommer vi til å oppleve langvarig stillstand til noe annet skjer i økonomien – og Gjedrem igjen må ut for å korrigere kursen riktig.
Til tross for massive rentekutt internasjonalt, og nullrentepolitikk i både Japan og USA, bør sentralbanksjef Svein Gjedrem ikke senke renten lavere enn 2 prosent på onsdagens rentemøte. Det mener rentepanelet i Dagens Næringsliv. I dag er Norges Banks foliorente, eller styringsrenten, på 2,5 prosent. Med dagens svake økonomiske utvikling er dette fortsatt for høyt, mener panelet.
Problematikken er jo at bankene må tjene penger. Om vi Norge skulle oppleve å få et totalt bankvesen som ikke lenger er i stand til å tjene penger, vil det gå mye verre enn vi opplever idag. Da snakker vi Island x 3.
Et av de mest dramatiske nye funnene er resultatene etter NASAs september-måling av den arktiske sjøisen. Fra 1979 til 2005 har 30 prosent av isdekket, eller to millioner kvadratkilometer med is, forsvunnet. I år var nedsmeltingen ekstra stor.Smelteområdet på Grønlandsisen har økt med 20 prosent de siste tjue årene. Normalt varer smelteperioden til september, før isen igjen begynner å fryse på. I år fortsatte issmeltingen i oktober.
- Utviklingen går mye fortere enn vi har trodd. Hvis fortsetter slik er det ikke lenge før det ikke er sommeris i Arktis. Da vil mye av det arktiske livet, som isbjørn, sel, hvalross og småkryp forsvinne, sier Pål Prestrud ved CICERO Senter for klimaforskning, som har vært med på å utarbeide ACIA-rapporten.
Jorda har ikke vært så varm som den er nå på minst 2000 år, og nye data viser at nivåene av CO2 og temperatursnittet følger hverandre. I 2005 er det 35 prosent mer CO2 i lufta enn før den industrielle revolusjonen. Så mye karbon har det ikke vært i lufta på 360 000 år. Ifølge klimamodellene vil temperaturen mest sannsynlig stige med tre grader i globalt gjennomsnitt i fremtiden. FNs klimakonvensjon fra 1992 har bestemt at farlige klimaendringer skal unngås. Farlige klimaendringer er definert som en økning på to grader.
I Arktis forventer man en dobbelt så høy temperaturstigning som på resten av kloden, opp i mot 12 grader enkelte steder. Hva som skjer i Arktis, vil påvirke hele resten av kloden.
Hvis temperaturen øker med mer enn tre grader, kan Grønlandsisen smelte i løpet av tusen år. Havnivået vil da øke med sju meter. Det er også nylig påvist at verdenshavene blir varmere. Dette vil kunne føre til at havet stiger enda mer. Konsekvensene vil bli ufattelige, med tanke på at dersom havet stiger med bare en meter, vil 25 prosent av Bangladesh og store deler av Florida oversvømmes. Flere små øystater i Stillehavet står også i fare for å bli oversvømmet.
De varme delene av jorda vil bli varmere, men hva som vil skje i Nord-Europa, er uklart. Her finnes kanskje det mest kompliserte klimasystemet på kloden. Global oppvarming tilsier høyere temperaturer, at tundra blir til skog og at dyrearter flykter nordover til det ikke lenger er noe sted å flykte. Men en forskningsrapport fra i vår viste at så mye som 20 000 kubikkkilometer ferskvann hadde kommet ut i havet i nord som følge av issmelting og økt nedbør. En annen rapport fra 1. desember, viser at Gulfstrømmen er redusert med 30 prosent. Begge disse tilstanden kan føre til en nedkjøling i nord, og noen spekulerer i om vi snarere går en ny istid i møte.
- Vitenskapelige resultater peker i ulike retninger når det gjelder fremtiden i Nord-Europa. Hva som faktisk vil skje, er vanskelig å si. Vi vet ikke om vi får det varmere eller kaldere, sier Pål Prestrud.
Nye muligheter
Selv om folk i de mest utsatte områdene frykter klimaendringene, er det en verdivurdering om klimaendringer er positivt eller negativt, mener Prestrud. – Et mildere klima i nord vil gi nye muligheter for jordbruk. Sjøveien langs Sibirkysten kan gå fra å være åpen 20 - 30 dager i året til å være åpen 130 dager i året. Dessuten ligger 25 prosent av verdens petroleumsreserver i dag utilgjengelig til under den arktiske isen. Klart at klimaendringene åpner for nye muligheter.
- Men vi tar en risiko ved å slippe ut mer CO2. Vi vet ikke hva vi gjør eller hvor vi ender opp. Det vi vet er at vi er i ferd med å påvirke et uhyre sensitivt system, sier han.
Prestrud sier det ikke er svært liten tvil om at en stor del av de klimaendringene jorda står overfor er menneskeskapte.Det som skjer nå ligger utenfor det som kan forklares med naturlige mekanismer. For å få til resultater som stemmer med observasjonene, må klimamodellene mates med data både for naturlige og for menneskeskapte klimaendringer.Selv om vi slutter å slippe ut klimagasser i morgen, vil oppvarmingen av hav og luft fortsette i lang tid fremover. Det vil ta mange hundre år å stabilisere klimaet. Klimaendringene forsterker dessuten seg selv. Hvis permafrosten i nord smelter, frigis metan og karbon, gasser som vil øke drivhuseffekten. Svart bakke absorberer varme, i motsetning til snø, som reflekterer solstrålene.
(Dagbladet.no): Husker du filmen “The Day After Tomorrow” fra i fjor? En klassisk skremmefilm fra Hollywood hvor helten, klimaforskeren Jack Hall, prøver å advare politikerne i Det hvite hus mot at verden står overfor en ny istid.
Vel, nå er kanskje ikke dette scenarioet bare science fiction likevel. Nå frykter nemlig britiske forskere at en svekkelse av Golfstrømmen kan føre til istid i Nordvest-Europa.
Et forskningsteam fra det Nasjonale senter for oseanografi på Southampton University seilte med et overvåkningsskip fra den 25. breddegrad til det tropiske Vest-Afrika. For hver 50. kilometer ble saltinnholdet og temperaturen i vannet målt. Disse dataene er nøkkelindikatorer for å bestemme havstrømmens styrke og rute. Rapporten er publisert i forskningsbladet Nature Today .
Tidligere ekspedisjoner langs den samme ruten ble gjort i 1957, 1981, 1992 og 1998 viste kun mindre endringer i havstrømmens styrke. Men til sin forbløffelse oppdaget forskerne nå at Europas varmetransportbånd, Golfstrømmen hadde redusert sirkulasjonen med 30 prosent.
Golfstrømmen er et stort havstrømsbelte som transporterer varme fra områdene rundt ekvator til den arktiske sirkel. Varmt vann stiger til overflaten etter hvert som det beveger seg nordover helt til det avkjøles, synker og sirkuleres sørover igjen. Det er denne syklusen med at vannet synker i nord og stiger i sør som driver havstrømmen, og som gjør at vi overlever vintrene her oppe i nord. Men nå har den altså sakket ned på tempoet.
Ferskvann bremser
Årsaken skal være at det strømmer store mengder smeltet ferskvann fra breene på Grønland ut i Nordatlanteren. Siden ferskvann er lettere enn havvann, fordi det ikke inneholder salt, så betyr det at det er mindre og grunnere vann som sirkuleres sørover igjen. Med andre ord, det er ferskvannet som bremser Golfstrømmen.
I Hollywood-filmens verden var det nettopp en slik forstyrrelse i Golfstrømmen, som gjorde at helten på lerretet advarte mot ny istid.
Mer ekstremt kaldt vær
Marec Srokosz, forskningskoordinator ved Nasjonale forskningsrådet for miljø (NERC) kan imidlertid berolige med at det ikke umiddelbart er fare på ferde.
- Det blir ikke øyeblikkelig som i Hollywood-filmen. Vi snakker om et tiår eller deromkring. Og vi snakker ikke om en ny istid, men om mer hyppig, ekstremt kaldt vær om vinteren, sier han i et intervju gjengitt i den danske avisen Politiken .
Men Srokosz mener likevel at parallellen til filmen ikke er helt søkt.
- Det mest realistiske delen av filmen var den delen hvor klimaforskerne snakker med politikerne, og politikerne sier: “Det er ingenting vi kan gjøre med det.”
Klimaforhandlinger i Montreal
Derfor mener andre forskere og miljøaktivister at forskningsrapporten er viktig med tanke kommende klimaforhandlinger.
Leder i Norges Naturvernforbund Lars Haltbrekken peker først og fremst på det han mener er et paradoks i klimasammenheng.Haltbrekken håper nå at forskningsrapporten får konsekvenser for klimaforhandlingene som pågår i Montreal.
- Kyoto-avtalen går ut i 2012, derfor er det viktig å sette standarden for de nye forhandlingene om utslippskvoter. Vi mener at de rike landene nå må redusere sine utslipp med 30 prosent. Kyoto-avtalen har et krav 5 prosent, sier Haltbrekken til Dagbladet.no.
- Her ser vi hvordan den globale oppvarmingen og smelting av isbreer fører til nedkjøling i våre områder.
Også ellers i Europa har forskningsmiljøet sett med interesse på rapporten fra de britiske forskerne.
- Dette er svært sensasjonell informasjon i seg selv. Men det er også en viktig beskjed til politikere som forhandler om fremtiden til Kyoto-avtalen: Vi påvirker faktisk klimaet vårt, sier Detlef Quadfasel, oseanograf ved Universitetet i Hamburg til bladet Nature Today.
http://www.vulkaner.no/n/globwarm/icebearloss.html
http://www.dagsavisen.no/meninger/article371358.ece
http://www.cicero.uio.no/fulltext/index.aspx?id=6254
http://bjerknes-new.kyber.no/pages.asp?id=1633&kat=113&lang=1
Også her hjemme mener klimaforskere at funnene i den britiske undersøkelsen er overbevisende – og urovekkende. – Hvis funnene stemmer så er det bekymringsverdig, fordi endringer i havstrømmer og temperaturer i havoverflaten er strukturelle, det vil si at de er systematiske og langvarige.
Det sier Cecilie Mauritzen som er klimadirektør ved Meteorlogisk institutt til Dagbladet.no. Mauritzen har selv gjort en studie av saltinnhold og temperaturendringer i Nordatlanteren de siste 50-årene, og hennes funn støtter opp om målingene som de britiske forskerne har gjort i Karibien.
- Det er spesielt den tendensen de britiske forskerne har kommet frem til de siste årene som er interessante. Vi sitter selv med forskningsmateriale som peker i retning av at Golfstrømmen endrer seg, og atmosfæren og klimaet derfor også kan bli kaldere i fremtiden, sier Mauritzen.
Storberget tror på løsning i politikonflikten
Politikonflikten i et nøtteskall – nå har den pågått altfor lenge. Storberget har ingen troverdighet i saken lenger. Ikke kommer han til å fikse det, og ikke har han argumenter heller. Vi snakker om det norske politiet, som ikke er fornøyd med lønnen. De protesterer – visstnok ulovlig i forhold til hva reglene tilsier om ulovlig streik. De ønsker kr.100.000 i høyere lønn. Hvorfor ? Jo, av flere grunner. De ønsker betalt for den overtiden de arbeider, for den ugunstige arbeidstiden. De ønsker også å fokusere på at arbeidspresset er stort – ikke ved å være politi i seg selv – men fordi det mangler masse politi. Hvorfor mangler det politi tro ? JO, KANSKJE FORDI LØNNEN ER LAV, ARBEIDSTIDEN FULLSTENDIG HÅRREISENDE OG PRESSET ER STORT. Å være politi kan ikke være for hvem som helst. Vi ønsker et kvalitetspoliti – og det får vi kun ved å bruke ressurser på utdannelse og rekrutttering.
Hva skjer om vi har et lite motivert politikorps ? Et arbeidsmiljø som er direkte dårlig, en demotivert polititjenestemann som ikke synes arbeidet hans verdsettes ?
ja, du kan tenke deg selv. Penger er ikke et motiveringsmiddel som står høyt på listen til de fleste av oss. Penger derimot – er noe som til de grader demotiverer når det blir for lite. Motivasjonen ligger på anseelses og verdsettelse, arbeidsoppgavene og at man gjør en nyttig innsats.
Hvordan får man så løst dette – Storberget har nå lovet 52 millioner ekstra til politidistriktene, samt å prate med Arne Johannessen. Vi får se om det hjelper. Jeg tror vi må huske på å ikke bare løse en midlertidig konflikt nå, men også tenke på at vi skal rekruttere politi også i årene fremover.
Kursdag i regi av konsulentselskap innen ledelse, coaching og motivasjon. Jeg må innrømme at jeg har hørt det før – og innholdet er det ikke noe å si på. Fremføringen likeså. Regler og prinsipper så velartikulert fremsatt og forståelig, at det bare er å gå hjem og motivere så det spruter. Allikevel vet jeg jo at ting ikke er så enkelt. Mennesker virker forskjellig – motiveres, gledes og drives av forskjellige ting. Mazlow skal man ikke le av – skikkelig luring det. Behovshierarki – jada, hørt det før. Vi må ha mat før vi kan selvrealisere oss selv. Bortsett fra gamle malere som sultet ihjel mens de malte mesterverker – inspirasjon heter det da. Det er mange andre også, såkalte forståsegpåere som skisserer hvilke behov vi bør ha først. I dagens samfunn, har de fleste av oss dekket alt vi trenger og vel så det – nok til å kunne selvrealisere oss og bli det vi vil – om vi er motiverte nok.
Det er rart med konsulentselskaper – de fremfører stort sett budskaper som ikke kan etterkontrolleres eller måles. Alt skal ikke måles, kan du si. Jo, det skal det faktisk. Om vi betaler tusenvis av kroner for det – bør vi være opptatt av at det virker. Eksperimentering er vel det rette ordet. Ingen er født gode ledere – alle trenger trening før det blir skikkelig bra. Men man skal vokte seg for å påta seg all verdens ansvar alene. Det er ikke lederens ansvar om medarbeideren er motivert. Det er faktisk medarbeiderens ansvar. Leder skal legge tilrette – ikke gjøre hele jobben selv.
Gruppecoaching derimot, har jeg tro på. Man kan coache på relasjoner og på spesifikke arbeidsoppgaver – hva var bra, hva kan endres på, hva skal gjøres for å endre på det(hvilke alternativter finnes), når skal det gjøres(GROW-modellen) – G(Grow), R(Reality), O(Opportunities), W(Wrap up). Hva er så hensikten med å coache noen – enten det er i gruppe eller individuelt ? Å hjelpe coachee(den som blir coachet) til å se egne muligheter, ta egne gode valg og få gjennomført disse.
Det rareste med en dag som denne er hvor forskjellige vi alle er – med forskjellige arbeidssituasjoner, arbeidsgivere og utfordringer. Noen utfordringer virker uoverkommelig for noen, og trivielle for andre. Det hele koker ned til å oppnå prestasjoner, samhandling, skape gode team og være i flytsonen. Man skal ikke ha det ubehagelig i sin arbeidssituasjon for lenge, men heller ikke for behagelig – det ene sliter en ut, det andre hindrer utvikling. Vi skal nemlig utvikle oss – hver eneste dag – for stadig å yte bedre – hvert eneste år. Er det mulig ? Ikke alle steder – det er jeg rimelig sikker på. Allikevel må bedriften vokse – om ikke din bedrift vokser, gjør konkurrenten det og da sakker du sakte akterut – hvilken setter deg i faresonen – både du som arbeidsgiver og du som arbeidstaker. Stillstand er døden.
Litt om Coaching og modeller
Coaching er veiledning, motivering, læring og trening av personell, hvor de trenede er selvstendige individer som tar bevisste veivalg og gjennomgår faglig og personlig utvikling.
Goal (mål):
- Hva er innholdet i problemet du skal arbeide med?
- Hvilket resultat forventer du av denne coachingen?
- Hvilke forventninger har du til denne coachingen, og hvor langt forventer du vi kommer?
- Hva er ditt mål på lang sikt? Hvilket tidsperspektiv har du?
- Har du noen milepæler/ kortsiktige mål? Hva er tidsperspektivene for disse?
- Hvordan ser situasjonen ut pr. i dag? (Vær så spesifikk som mulig).
- Hva er det som bekymrer med dagens situasjon? Hvor stort er problemet/ utfordringen?
- Hva er det virkelig dette handler om? Hva er kjernen i problemstillingen?
- Hvem flere enn du påvirkes av denne situasjonen?
- I hvilken grad kan du selv påvirke og styre resultatet? Hvem andre er det i tilfelle som påvirker resultatet?
- Hvilke forholdsregler har du tatt til nå?
- Hva hindrer deg i gjøre noe mer?
- Hvilke hindre ser du for deg å møte i tiden fremover?
- Hvilke indre/ personlige holdninger, meninger, antakelser vil motarbeide deg?
- Hvilke ressurser har du tilgjengelig: Kunnskaper, ferdigheter, entusiasme, økonomiske ressurser, støtte osv.
- Hvilke andre ressurser har du behov for? Hvordan skaffer du disse?
- Finnes det ulike måter å nærme seg problemstillingen på?
- Lag en liste over mulige løsningsalternativ? (store/ små – fullstendige/ ufullstendige).
- Hva er fordelene/ ulempene med de ulike alternativene?
- Hvilket valg ville gi det beste resultatet?
- Hvilken løsning gir det mest energi? Hvilken tror du mest på? Hvilken løsning vil gi deg størst tilfredsstillelse?
- Hva mer kan du gjøre?
- Hva ville du gjøre om du hadde mer tid, større budsjett eller om det var du som alene påvirket resultatet?
- Hva ville du gjøre hvis du kunne starte fra begynnelsen igjen?
- Hvilket alternativ velger du?
- I hvilken grad oppfyller dette målet/ hensikten/ intensjonene?
- Har du noen mål/ kriterier på måloppnåelse og fremgang. I tilfelle hvilke?
- Har du en tidsplan som konkret sier noe om når du skal ha oppnådd milepæler og delmål?
- Hva kan hindre deg i å nå disse milepælene/ delmålene?
- Har du noen indre/ personlige holdninger, meninger, antakelser vil motarbeide deg?
- Hva kan du gjøre for å motarbeide slike hindringer?
- Hvem må informeres på bakgrunn av planene dine?
- Hvilken støtte/ hjelp trenger du og fra hvem?
- Hva gjør du for å få denne støtten/ hjelpen?
- Hva skal jeg gjøre for å støtte deg?
- Hvor besluttsom (skala fra 1 til 10) er du på å gjennomføre dette når du virkelig tenker etter?
- Hva er det (i tilfelle) som hindrer deg i å gi deg selv 10 i score?
- Hva skulle du (i tilfelle) gjøre for å øke din besluttsomhet?
- Er det andre eventuelle spørsmål som du ønsker å ta opp?
Utfordringen her er å finne fram til kun to begreper som oppsummere Maslows fem punkter. Trykk her for å få fram et skrivefelt og en metode du kan bruke |
Kritikk av Maslows behovshierarki
Er det mulig at selvaktualiseringsbehovene (på toppen av behovspyramiden) kan fungere uavhengig av de lavere behovene (nedover i pyramiden)? |
Jeg er så lei av Microsoft-produkter at det er like før jeg tørner. Aldri i livet er det laget noe så viktig så dårlig. Tusenvis – ja, millioner av hjem og arbeidsplasser er infisert av programvare så dårlig laget at det i normale tilfeller ville medført politianmeldelse. Restart, trykk ctrl,alt,delete, restart maskinen, driver mangler, tanking av maskin, filmangler, det henger, det dirrer – og det er alltid – og jeg mener ALLTID – samme svaret: MICROSOFT !
Det har blitt skrevet tusenvis av artikler om hvor dårlig håndverk Microsoft leverer – men har vi noe valg ? Etterhvert har det kommet alternativer – men ikke reelle. Man skal være sjeleglad for at ikke Microsoft lager fly, tog, borerigger, atomraketter mv – da ville verden gått under iløpet av første lanseringen.
Feil i Live Messenger, Xp, feil med Windows memory diagnostic, feil i registeret, – jeg blir gærn !
Uansett hvem jeg spør – av brukerstøtte og kvalifisert personell – er svaret det samme. Det er Windows som ikke takler tingene sine slik den skal. Mange ganger når problemer oppstår, får jeg også det kryptiske svaret: Slik er det bare noen ganger ? Kan du tenke deg om Volvo eller Toyota gav samme svaret når bremsene ikke virker – “sånn er det bare noen ganger” – eller Norwegian når vingene ramler av – “sånn hender, slikt må man regne med – trykk ctrl/alt/delete – så får du nytt liv “
Hvor mange penger har ikke Microsoft kostet samfunnet av tid, irritasjon, kortere levealder, hjerteinfarkt og trillioner av kroner i tapt arbeidstid. Det hjelper ikke at de har det systemet vi må bruke – vi betaler jo for møkka ! (imorgen får jeg sikkert virus, fordi jeg klager så fælt ?)
Det nytter ikke melde dem, innrapportere dem eller noe – for det er ikke en kjeft som skjønner hvordan det skal være – Norsk standard kan du bare gi blaffen i – eksisterer ikke i den kryptiske dataverden. – Er det bare meg som er ei kløne – ikke sjanse i verden ! Nå har jeg tastet meg gjennom siden den første Amiga maskinen, programmert, testet, lest og skrevet kryptiske kommandoer i dos, gjennomgått årevis med irritasjoner gjennom Windows 95, 97,2000, xp, vista og en rekke andre innimellom disse. Gjennomgått sakene fra Netscape til explorer – samme møkka alt i hop. Joda, det virker – men det er jaggu meg tider det ikke virker også !
Denne programvaren som nå suser i maskinen min er samme standarden – den sender sikkert sine advarsler til storebror Gates om at nå er kritikken også starten på denne siden av Norge – som forøvrig resten av verden. Jeg gleder meg til den dagen en konkurrent virkelig kan komme med alternative løsninger – like i pris, men til langt høyere kvalitet. Skal jeg kjøpe en Mac ? Det er jaggu ikke langt unna – men jeg må nok innom programvaren til Microsoft like forbanna !
Det er fem hus
Alle husene har forskjellige farge
Alle huseierne er av ulik nasjonalitet
De har alle forskjellige husdyr
Alle drikker ulike drikker
De røyker hvert sitt sigarettmerke
Engelskmannen bor i det røde huset
Svensken har hund
Dansken drikker te
Det grønne huset ligger til venstre for det hvite huset
I det grønne huset drikkes det kaffe
Mannen som røyker Pall Mall har fugler
I det gule huset røykes det Dunhill
I det midterste huset drikkes det melk
Nordmannen bor i det første huset
Mannen som røyker Blend bor ved siden av huset med katt
I huset ved siden av der man har hest, røykes Dunhill
Mannen som røyker Blue Master, drikker øl
Tyskeren røyker Prince
Nordmannen bor ved siden av det blå huset
Det drikkes vann i huset ved siden av der det røykes Blend
Hvem eier Sebraen ?
Ukens Hvem/Hva/Hvor er i pengenes tegn. Svarene finner du ved å trykke på linken – men hensikten er jo å gjette, men ikke i minst å lære litt om mennesker som absolutt har betydd noe opp gjennom tidene – både når det gjelder sysselsetting, produksjon og entreprenørskap.
Tips: gresk
Tips: Amerikaner
Tips: Moderne milliardær fra USA
Kanskje vi skulle øremerke oljefondet til de bedriftene som er i utlandet, for derigjennom å øke konkurransekraften og samarbeidet mellom nasjonale og internasjonale bedrifter fra Norge ?
Skipsrederen og mangemilliardæren Fred. Olsen er en av de som har fulgt utviklingen i norsk økonomi på nært hold i en hel generasjon. Fra sitt kontor ved Oslo Børs har den snart 80-år gamle rederen gjort seg mange refleksjoner. Han er skremt over utviklingen i norsk økonomi og mener mye av skylden for dagens utvikling kan tillegges beslutninger Oslo Børs gjorde allerede på 20- og 30-tallet. – Etter den store depresjonen på 20-tallet ble det innført en rekke restriksjoner på aksjehandler. All handel i derivater var meget begrenset, og av god grunn. Men så tok børsen den skjebnesvangre beslutningen å åpne for mer spekulativ handel. Restriksjonene ble sluppet løs en etter en fra slutten av 20-tallet og på 30-tallet, sier Fred. Olsen til E24.
Han mener det som skjedde var svært uheldig.
- Åpnet for gambling
- I realiteten åpnet det opp for mer og mer gambling. Mange derivater er så kompliserte at de færreste som handler dem vet hva de går ut på. Det er gambling folk ikke forstår og jeg gremmes over at børsen åpnet opp for dette etter at det først ble stengt under depresjonen, sier Fred. Olsen og legger til:
- Det var ikke uten grunn at denne type produkter opphørte.
Han tror gjenåpningen av handelen i derivater og andre produkter ikke bare har skylden for at mange har spilt bort pengene sine, han mener det også har hatt fundamentale konsekvenser for norsk industri. – Med det så ble det viktigere å spekulere i aksjemarkedet enn å bygge selskaper. Og det ser vi konsekvensene av idag. Det finnes snart ikke eiere igjen i Norge. Og unge blir lokket til å tjene kjappe penger på børsen istedenfor å bygge opp norske selskaper og norsk industri. Det måtte skje at man tapte store penger, sier Fred. Olsen oppgitt.
- God lærepenge
Han mener finanskrisen kan være en god lærepenge for mange. - For dem som ikke har vært gjennom finanskriser før er dette sunt selvom det er beintøft for mange. De som klarer å tilpasse seg vil overleve, og det er mange som tvinges til å oppføre seg annerledes. Men dette vil skje igjen så skal man overleve en mannsalder i industrien og aksjemarkedet må man klare seg i nedgangstider, lære seg å kjenne sin begrensning og ikke bli for overivrig i oppgangstider.
- Sats på utdannelse og norske prosjekter ute
Nå som ulykken har skjedd mener Fred. Olsen staten bør gjøre to ting for å få Norge på rett kjøl. - Det som er viktig nå er å satse på utdannelse, samt å støtte norske industriprosjekter i utlandet, sier Fred. Olsen. Han mener man ikke kan satse nok på utdannelse.
- Utdannelse kan ikke tas fra befolkningen, den er viktigere enn noe annet, og er et av de få aspektene som gir Norge et konkurransefortrinn.
- Bygg miljø ute
Videre mener han staten må hjelpe norske bedrifter i utlandet. – Å hjelpe norske industriprosjekter i utlandet er svært viktig. Hvis man øremerker hele oljefondet til utlandet bør man kunne bruke noen av de midlene til å støtte norsk-relatert industri i utlandet, sier Fred. Olsen og fortsetter:
- Det er uvurderlig hva det vil kunne gjøre for Norges konkurranseevne, og det vil skape et fantastisk samarbeid mellom bedrifter hjemme og ute som alle vil dra nytte av. Her er offshore-industrien spesielt viktig. Egentlig er det offshore-bransjen som bidrar til mest verdiutvikling i Norge, ikke oljen i seg selv, sier Fred. Olsen til E24.
Han mener dette blir spesielt viktig når oljeinntektene svekkes. – Det er trist at det ikke har skjedd allerede, men det er fortsatt ikke for sent å bygge et miljø ute som Norge kan dra fordeler av når oljeinntektene reduseres, sier Fred. Olsen. Han håper politikerne vil lytte til hans råd om å satse mer på utdannelse og industribygging og mindre på aksjespekulasjon og kortsiktige gevinster.
Fantastisk godt gjort av Viking – nesten et nytt lag som kom på banen etter pause. Det er lite finspill, vi har Martin Fillo som løper og løper, vi har Mame Niang og vi har Thomas Myhre. Mye kjeft og motivering i pausen og fantastisk nok var Viking nærmere seier enn Lillestrøm. Det er åpenbart at vi kommer til å slite mot Stabæk og Rosenbord, kanskje også mot et Brann-lag om de får opp dampen. Men dette ser ikke verst ut. Løs nå koden som gjør at vi kan fullføre en hel kamp – kanskje bedre trente spillere ? Dette er første Viking poeng på Åråsen på 9 år ! Viking kriget og vant et poeng !
LILLESTRØM (VG Nett)(LSK – Viking 1-1) Da Olivier Occean utnyttet sin fjerde store mulighet, virket LSK som en sikker vinner. Men Viking våknet i tide.
|
SLØSTE: Olivier Occean scoret på sin fjerde store sjanse i kampen. Foto: Scanpix
|
Etter 64 minutter scoret Stavanger-laget på sin aller første sjanse i matchen og utlignet ledelsen Occean hadde gitt LSK.
Med tanke på at Lillestrøm før Skogseids 1-1-mål hadde skapt seks-syv store muligheter, kan hjemmelaget takke seg selv for at de ikke hadde drept kampen tidligere.
Viking på sin side kan takke Occeans ineffektivitet og sin evne til ikke å gi opp. Samt egen effektivitet selvsagt.
- Det skjer i fotball. Jeg burde ha scoret flere mål. Som en målscorer er jeg misfornøyd. Neste gang setter jeg dem. Vi skulle ha vunnet i dag. Jeg påtar meg ansvaret for at vi bare tar ett poeng, sier Olivier Occean til VG Nett.
Samme laguttak
VG Nett fulgte kampen live her
Både LSK og Viking leverte gode premierer, og begge trenerne hadde gitt tillit til de samme 11 spillerne som henholdvis greide uavgjort borte mot Stabæk og overkjørte Odd.
Arild Sundgot, som kom til kampen med 11 mål på de siste åtte kampene mot Viking, fikk kampens første sjanse etter syv minutter men nølte for lenge.
Men det var makker Olivier Occean som var den store synderen før mål i 1. omgang.
Canadieren hadde ikke verken touchen eller roen da han fikk tre muligheter i løpet av 25 minutter til å sende hjemmelaget i ledelsen.
Viking var farligst gjennom Mame Niangs fysiske tilstedeværelse, men senegaleseren fikk tøff kamp i luftrommet av Frode Kippe og Viking gikk til pause uten å ha skapt noe.
Omsider Occean
Selv ikke en sjansesløsende Occean kunne misse på muligheten som oppsto ni minutter etter halvtidshvilen. Håvard Nordtveit brøt høyt oppe i banen og la inn til Occean. Etter litt klabb og babb havnet ballen hos Bjørn Helge Riise, som skjøt i tverrligger og ned på streken.
Returen headet Occean i åpent mål.
Der og da så Viking ut som et taperlag, men på sin første reelle målsjanse slo siddisene tilbake. Håkon Skogseid sto plutselig umarkert da Ragnvald Soma headet en dødball ned til nykommeren fra Notodden.
LSK virket lamslått av utligningen, og Martin Fillo kunne straffet romerikingene ytterligere da han styrte et hjørnespark like over.
Mot slutten av oppgjøret virket ingen av lagene spesielt lystne på å risikere det poenget man hadde.
Tyske forskere har funnet et skjult ansikt inni bysten av Egypts faraoiske skjønnhetsdronning Nefertiti. 
