Pondus er likere enn du tror !

Podus - sjefen over alle sjefer når det gjelder tegneserier. Ingen over og ingen ved siden. Jeg hadde en stund særdeles sans for Nemi, men Pondus er jo en helt annen sak. Mannfolk bør kjenne seg igjen i Pondus -le av det og i det hele tatt ta seg selv så lite seriøst at man våger seg utpå det å være universets mest heterofile mann(uten at dette går på bekostning av andre legninger).  Her kommer en klassiker som jeg kjenner meg igjen i 100%.

Min kjære frue, spør meg til stadighet om spørsmål som dette – vil at jeg skal mene noe om slike saker, og det er utrolig vanskelig å mene noe om eksempelvis gardiner, puter, farger, pyntegjenstander . …ja i det hele tatt. Hun er flink på slike saker, jeg er hverken flink eller dårlig – jeg må faktisk mobilisere interesse for å mene noe. Egentlig er jeg uinteressert. (Ja, jeg har bedt henne lese korrektur på dette) .  Man kunne tro at dette var noe normalt tenkende mennesker faktisk kunne få til – men ikke slike som meg og Pondus.

Det er med stor treffsikkerhet både jeg og de hjemme hos meg kan fastslå at Pondus utmerket godt kunne vært basert på slike som meg. Jeg er også sikker på at flere menn bør kjenne seg igjen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Pondus har mange klassikere og er samfunnsengasjert på sin måte. Å opprettholde et temperert overblikk over verdenssituasjonen er en kunst, også politiske saker er han opptatt av.  Jeg lever i landbruks-Norge og kan lese. En slik tilbakelent holdning til lavere subsidier, er sikkert alvorlig nok. Bøndene burde tjene mer penger.

Men derifra til å faktisk brenne for saken, kjenner jeg meg absolutt igjen i. Årsaken er jo enkel. Man leser om det samme hver eneste gang. Flanellskjørter er ikke til å spøke med. Har sett mange sånne.

 

 

 

 

 

Med en sammenblandet personlighet, som forhåpentligvis respekterer kjerringa på en god nok måte, og en eksepsjonell trang til å mene noe, uten å ha impulskontroll nok til å styre sine ytringer, gjør enkelte situasjoner ekstremt vanskelige å kontrollere. Denne stripen kan nok bekreftes av endel mennesker, men det jobbes iherdig for å være så høflig og dannet som mulig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Med så store vidtrekkende forskjeller mellom fotballkulturer i vår familie, hersker det jo en stadig kamp om Strømsgodset og Viking. Det er neppe noen tvil om hvem som er best, har størst ressurser og har lengst historie.

 Allikevel kjempes kamper på bred front – alle holder jo med Godset i både svigerfamilie, omgangskrets og blandt venner. Allikevel er det viktig å være dobbel så stor patriot som du normalt sett er, og samtidig sørge for at vesle-sneipen holder med det rette laget. Dette er oss – helt klart !

 

 

 

 

 

Ærlighet er vanskelig, barneoppdragelse er mye verre. Det var rimelig klart en stund at brokkoli smaker balle. Nå spiser til og med sneipen den grønne saken. Jeg hadde ståltro på at å gi beskjed til Sneipen at når noen var slemme med ham i barnehagen, så si ” slutter du ikke, så smeller det” – ikke så lurt.

Mor har mer dannelse og har en mer pedagogisk tilnærming til problemstillingen. Jeg og Pondus sliter nok mer der ja….

 

 

 

 

 

Vesle-sneipen skal snart begynne på skolen – det kommer til å bli en utfordring. Jeg husker nok egen skolegang for godt, og er  litt mindre voksen enn jeg skulle like å  være. Skrive stil skal vi bli 2 om – der er jeg mer tilstede. Matematikk, orden og lydighet(om slikt finnes på skolen om noen år ?), der kommer mor inn.

Gleder meg til å gjennomgå denne – kan trygt se for meg at at mor støtter vesle-sneipen i denne situasjonen.:)

Sabotøren

Sabotøren er en gruppeoppgave hvor hensikten er at gruppen i sammen skal bygge en perfekt pyramide basert på en på tegning. Gruppen består av 5-10 personer og konkurrerer mot en annen gruppe om samme type oppgave. Det er med fantastisk iver en slik oppgave forsøkes løst, med premiering og evaluering av gruppens interne justis, samarbeid, valg av leder og valg av prioriteringer. Den utføres ved at klossene plasseres i sammen med gruppen (15-20 klosser), den perfekte pyramiden står i et annet rom som gruppen kun kan sende inn en person av gangen. Den som sendes inn til den ferdige pyramiden, skal informere om hvordan den ser ut og hva som bør gjøres.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gruppens iver er fantastisk – helt til det blir gitt beskjed om at det finnes en mulig sabotør. Kanskje til og med 2 eller kanskje ingen. Da skifter gruppen fokus fullstendig fokus, noen få klarer å opprettholde engasjementet, men flesteparten får et delt fokus mot mistenksomhet i sin streben etter å finne sabotøren. Stort sett går langt raskere for en gruppe som ikke har sabotør å løse oppgaven, enn med gruppen som har eller mistenker at den har en sabotør. Det er kun begrenset skade sabotøren gjør, men tanken på sabotøren - skader nok gruppens fokus og løsningsoppnåelse i langt større grad. Varighet ca. 1 time.

Er snart atombomben på vei i Nord-Korea ?

Går snart bomben ut av utskytningsrampen i Nord-Korea ? Det hele virker urealistisk, og jeg betviler at selv Nord-Korea kommer med slike antydninger. Hva ønsker de å oppnå ? Snakker vi om en gal despot, som verdenssamfunnet snart må gjøre noe drastisk med ?

«Vi vil bli tvunget til å innføre ekstra selvforsvarstiltak, hvis ikke FNs sikkerhetsråd ber om unnskyldning» heter det i en kunngjøring fra utenriksdepartementet i Pyongyang onsdag.

 FNs sikkerhetsråd vedtok tidligere i april en resolusjon som fordømte en nordkoreansk rakettoppskyting. Rådet oppfordret til strengere sanksjoner.  Nord-Korea hevder rakettoppskytingen var av en satellitt med fredelige formål, og mener derfor kritikken fra FN er urettferdig. Kunngjøringen fra Pyongyang presiserer at atomprøvesprengninger og nye testoppskytinger av interkontinentale ballistiske raketter vil være blant tiltakene.

Sunde Blogg: Smeller det snart ?

Obama: Ja, vi kan bli kvitt atomvåpnene

500 kg Grizzly ved middagsbordet

 

 

 

 

 

 

 

 

Brutus ble født i en naturreservat i Montana, USA. Grizzlyungenskulle egentlig avlives, da det allerede var mer nok bjørner i dette området.

Casey, som i mange år har jobbet som dyrepasser, bestemte for å ta Brutus til seg og forsøke å trene ham.
Bjørnungen viste seg raskt å være svært sosial og menneskekjær.
De to utviklet raskt et helt spesielt tillitsforhold, ifølge dyrepasseren.

Kaosteorier og sommerfugleffekten

Kaosteorier er teorier om systemer som i det ene øyeblikket kan synes ordnede, i det neste kan vise seg å være tilfeldige. Moderne spillteori, deler av kvanteteorien, fraktalgeometri, økonomi, værmeldinger og mye annet er basert på lignende systemer. Felles for disse systemene er at de ofte har en grenseverdi hvor et system som ser helt stabilt ut, i det neste øyeblikket bryter sammen omtrent nøyaktig når grenseverdien nås. Men fordi det er et system av tilfeldigheter kan sammenbruddet både skje litt før og lenge etter grenseverdien.

Hvis man f.eks kjøler ned helt hundre prosent rent vann så vil det faktisk ikke fryse selv om det kommer langt under 0 grader. Men ved tilsetning av den minste forurensing fryser det straks. Det er det som skjer med underkjølt regn som fryser på bakken (hvor det alltid er nok forurensing).

Økonomisystemer som øker og øker i verdi kan godt gå langt forbi erfarte grenseverdier, men da vil også den minste lille urolighet eller det speeste rykte ha umiddelbar effekt på verdens børstall. Dess høyere børstall, dess mer nervøse blir aktørene, og desto mindre er det som skal til før man har et regelrett børskrakk. Spesielt hvis noen jukser med tallene for å oppnå en kortvarig gevinst vil markedet reagere med å ikke stole på andre i samme bransje heller, og en eventuell oppbygd tillitt er brutt. Dette har skjedd ofte i IT-industri-kursene de siste årene. Og fordi man et øyeblikk stoler mer på trender og rykter enn fakta kan selskap som presenterer strålende resultater med skikkelige overskudd likevel oppleve at aksjeverdiene raser nedover.

Værsystemer er typiske kaossystemer som kan være stabile lenge av gangen for deretter å forandres rått og brutalt. Og den utløsende faktoren kan faktisk ha vært en sommerfugl som med sine vingeslag vippet et tilsynelatende stabilt system over grenseverdien i et egentlig overspent system. Det er dette som er den berømte sommerfuglteffekten. Den var forøvrig en av de første kaosteoriene.

Glabladet

Sommerfugl-effekten er noe som alltid har fascinert meg. Det er en beskrivelse på at små forandringer kan ha en dramatisk effekt, eller utfall, over tid. En liten forandring som et ord, et håndvink eller et smil kan forandre historien! En tilsynelatende ubetydelig hendelse kan sørge for at en ny rekke av begivenheter finner sted, som en dag potensielt kan forandre hele verden (i forhold til hva den ville vært).Hva har dette med sommerfugler å gjøre? Det kalles “sommerfugleffekten” for å understreke at noe så tilsynelatende lite og ubetydelig som et vingeslag fra en sommerfugl kan produsere en ørliten forandring i atmosfæren som gjør at over en viss periode vil atmosfæren forandre seg i forhold til hvordan den opprinnelig ville vært. Denne lille forandringen kan rett og slett være utgangspunktet for en rekke forandringer som til slutt fremkaller en tornado på andre siden av kloden.

For å illustrere hvor uberegnelig ting kan bli, ta en titt på dette YouTube-klippet som viser en “chaotic pendulum” med en hoveddel (øverst) og 3 underdeler (nederst). Selv om hoveddelen svinger identisk for alle 3 underdelene, beveger de seg likevel i totalt forskjellige og uberegnelige retninger:

Det er dette som gjør at det ikke er mulig å spå været for mer enn 5-7 dager om gangen. Det er rett og slett for mange forandringer som påvirker atmosfæren til enhver tid. Det finnes ikke noen matematisk formel for hva som vil skje i fremtiden. Og ved at du leser dette innlegget i dag, vil tiden du bruker på Glabladet gjøre at utfallet av resten av dagen din kan bli helt annerledes enn hva den ville vært dersom det ikke var et nytt innlegg her i dag.

Noen historiske fakta

8. desember 1980. Mark David Chapman skjøt og drepte John Lennon. Hva hvis hans foreldre aldri hadde møttes? Ville John Lennon fortsatt levd i dag? Han ville ikke blitt myrdet den desemberdagen. Kanskje The Beatles ville blitt gjenforent?

Eller hva hvis Lee Harvey Oswalds kule bommet på John F. Kennedy og han forble president? Ville han blitt gjenvalgt? Kanskje det i så fall ikke ville blitt noen Vietnamkrig, eller kanskje det ville blitt 3. verdenskrig? Hvem vet?

Et ikke like velkjent, men fortsatt historisk eksempel, er jo dersom en mann min mor skulle møte i forbindelse med en jobb en gang i tiden, faktisk hadde dukket opp. Det gjorde han ikke, noe som medførte at min oldefar skaffet mamma en annen jobb, hvor hun møtte min far. Hadde mannen dukket opp og hun hadde fått den andre jobben, hadde ikke jeg sittet her i dag, og du hadde ikke lest dette.

Sistnevnte eksempel er en veldig konkret “butterfly effect”. Men i historiens løp har det vært uendelig milliarder slike effekter, som gjør at vi alle er her i dag. Det er ganske trygt å si at dersom ingen hadde funnet ut at Jesus var verdt å skrive en hel bok om, eller dersom han aldri ble født i utgangspunktet, så ville vi heller ikke vært her i dag. Jorden ville fortsatt hatt mange milliarder mennesker, men det ville vært andre mennesker.

Du kan hate Hitler men det kan hende du ikke hadde vært her hvis det ikke var for ham.

En annen ting å tenke på er jo hvorvidt teknologien ville vært der den er i dag, hvis det var en annen “gruppe” mennesker på jorden enn oss selv. Ville internett vært oppfunnet? Ville vi dradd nytte av elektrisitet? Eller ville vi ha kommet enda lenger enn der vi er i dag? Det er ikke drøyt å tro at verden kunne vært på et helt annet nivå. Tenk bare på når en klasse deles inn i mindre grupper hvor alle skal gjøre en oppgave. Resultatet blir aldri det samme. Noen gjør det bra, andre gjør det dårlig. Har vi havnet i “genigruppen”? Eller i “idiotgruppen”? Hvem vet?

5 aper i et bur…noen ting forandrer seg aldri

Noen ting forandrer seg aldri…
Noen gang forsøkt å gjøre forandringer, på jobben for eksempel, og blitt irettesatt med
” Slik har vi alltid gjort det her”. Går du videre og spør hvorfor, får du neppe noe svar. Dette kan illustreres ved å vise til et vitenskapelig eksperiment med aper, våre nære slektninger:
Scene 1
Plasser 5 aper i et bur. I taket henger du en banan i en hyssing, og under plasserer du en stige. Om ikke lenge vil en av apene entre stigen for å sikre seg bananen. Så snart den berører stigen, spruter du iskaldt vann på de fire andre. Det samme skjer når neste ape forsøker seg. Fire våte, rasende aper. Ganske snart vil alle apene forsøke å forhindre den blant dem, som våger å røre stigen.

Scene 2
Nå kan du kutte ut det kalde vannet. Fjern en av apene fra buret og erstatt den med en ny. Den vil selvsagt forsøke seg på stigen for å nå bananen. Tenk deg nykommerens overraskelse og redsel da de fire andre angriper ham. Etter et nytt forsøk et nytt angrep, vet ny-apen at han vil få juling hvis han bare rører ved stigen.

Scene 3
Så fjerner du enda en av de første apene og erstatter den.
Nykommeren forsøker seg på stigen og blir angrepet. Den forrige nykommeren tar del i mobbingen med glede. Etter hvert bytter du ut de tre resterende med nye aper.

Scene 4
Det samme skjer med den tredje, den fjerde og den femte. Så snart den nyeste apen rører stigen, blir han angrepet. De fleste apene aner ikke hvorfor stigen er forbudt område eller hvorfor de er med på å banke opp den nyeste apen.

Scene 5
Etter at alle apene er skiftet ut, finnes det ingen blant dem som er blitt skremt med iskaldt vann. Likevel tør ingen av dem nærme seg stigen. Hvorfor ikke ?
Så vidt de vet, har man alltid gjort det slik der i buret.
Eller på den arbeidsplassen man jobber……

Hjelp det kommer et virus(håndbok for virus)

Virus er ikke til å spøke med og det slår meg at om noen var angrepet av et virus, ville jeg neppe sett forskjellen på svartedauen eller spanskesyken. Allikevel finnes det ganske mange virus og i disse dager bør vi gå rundt med en liten bruksanvisning som viser hva og hvordan se ut, behandle, hvor løpe, hvor fort bør man løpe og hva bør man ha med seg av saker i ryggsekken ?

Først: Hva er virus ?

Genetiske elementer som kan reprodusere seg uavhengig av cellenes kromosomer, men som er avhengig av selve cellen. De har ikke egen metabolisme, og oppfyller derfor ikke kravene til å være levende organismer.

De fleste forskere vil ikke karakterisere et virus som levende, fordi det ikke er en organisme som kan leve et uavhengig liv. Et virus får ikke formert seg uten en levende celle. Men når det først har kommet i gang, virker det ganske levende selv om det ikke klarer seg selv.

(Må ikke forveksles med datavirus)

Ebola:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sykdommen er blødende, har fått sitt navn etter ei sideelv i Kongoelven og ble førstegang påvist i 1976. Totalt 1850 tilfeller er registrert hvorfan 1200 har endt i dødsfall. Symptomer: Høy feber, intens sløvhet, muskelsmerter, hodepine og sår hals(herregud, jeg tror jeg har Ebola), fulgt opp av oppkast, diarè, utslett og indre og ytre blødninger.

Det finnes ingen behandling. Så her er det bare å løpe så fort du kan. Smitter gjennom kontakt med blod, sekreter, organer og andre kroppsvæsker.

Sars:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Severe acute respiratory syndrome (SARS) er en atypisk lungebetennelse som opptrådte første gang i november 2002 i Guangdong-provinsen i Sør-Kina. Årsaken til sykdommen er nå identifisert som SARS coronavirus (SARS CoV), som er et nyoppdaget coronavirus.

SARS er et virus, som smittes ved dråpesmitte. Viruset kan overleve opptil 6 timer utenfor menneskekroppen, og kan dermed overføres via gjenstander som er virusinfisert. Viruset stammer trolig fra dyr, kanskje fugler, og sykdommen ble først oppdaget i Hanoi i Vietnam 28. februar 2003. WHO mener viruset stammer fra Guangdong-provinsen i Folkerepublikken Kina.

Det finnes ingen effektiv behandling mot SARS. Enkelte medisiner kan dempe symptomene, men det er ikke funnet noen måte å drepe viruset på.

Influensa:

 

 

 

 

 

 

 

Influensa er en sykdom forårsaket av et virus som tilhører familien orthomyxoviridae. Viruset er et negativt ‘sensed’ RNA-virus, noe som betyr at viruset må “oversette” sitt genom før nye virusproteiner kan lages. Viruset har en lipidmembran som er derivert fra cellen der viruset ble produsert.

Det finnes 3 ulike typer influensavirus, A, B og C, som er plassert i hver sitt genus. I hvert genus er det kun en art, som også heter influensa A, B og C. Imidlertid finnes det mange varianter av hver art og disse er referert til som en virusstamme.

Influensa C-virus finnes utelukkende hos mennesker og er assosiert med en mild sykdom, og utgjør ikke noe stort helseproblem. Influensa B virus finnes også hovedsakelig hos mennesker, selv et og annet utbrudd hos andre arter er kjent. Influensa B kan forårsake kraftig sykdom hos mennesker og er sammen med influensa A-viruset, de virusenene som kommer hver vinter.

Fugleinfluensa H5N1:

 

 

 

 

 

 

 

 

H5N1, eller Influenza A/H5N1, er et virus i gruppen influensa A-virus som per februar 2006 truer med å utvikle seg til en pandemisk trussel. H5N1-influensa er sykdommen som som regel omtales som «fugleinfluensa», og er en virusinfeksjon som forårsaker sykdom hos mange arter, blant dem mennesket.

H5N1 forflytter seg fra områder der det er endemisk til andre deler av verden med trekkfugler som er bærere av viruset, ofte uten å selv utvikle sykdomstegn. Fugleinfluensa spres i størst grad med fjærkre og i mindre grad med ville fugler. Mennesker som blir infisert med H5N1 blir typisk smittet av kyllinger som igjen har blitt smittet av enten andre kyllinger eller vadefugler som ender eller gjess. H5N1 muterer og danner varianter som kan infisere arter som man tidligere har antatt ikke kunne få H5N1, men ikke alle disse variantene kan infisere mennesker.

H5N1 er endemisk hos fugler i Sørøst-Asia og er i ferd med å bli endemisk hos fugler i Tyrkia. Nye undersøkelser fra utbruddene i nord-, sentral og øst-Tyrkia viser en hemaglutinin-mutasjon som gjør at H5N1 kan smitte lettere fra kyllinger til mennesker, men ikke enda fra menneske til menneske. Arter som har dødd av H5N1-infeksjon i utbruddet i desember 2005 og januar 2006 inkluderer mennesker, kyllinger, kalkuner, ender, gjess og duer.

Per 11. januar 2006 har på verdensbasis 155 tilfeller av H5N1-infeksjon hos mennesker blitt identifisert, og disse har resultert i 78 dødsfall. Ikke alle tilfeller blir rapportert, og den eksakte dødelighetsraten er derfor ukjent. Historiske influensa-pandemier, som også trolig opprinnelig kom fra fugler, hadde en typisk dødelighet på 2,5 – 5 %.

Spanskesyken:

 

 

 

 

 

 

 

Grunnen til at sykdommen er blitt kalt spanskesyken, er at den mottok unormalt mye presseomtale i Spania i forhold til resten av verden. Spania var nemlig ikke med i første verdenskrig og hadde derfor ingen pressesensur. I Spania ble sykdommen kalt «franskesyken». Spania hadde noen av de verste tidlige utbruddene av sykdommen med omkring 8 millioner smittede i mai 1918. Selv om det var allment kjent at sykdommen ikke stammet fra Spania, ble navnet fortsatt brukt.

I oktober 2005 ble det offentliggjort resultater som tyder på at spanskesyken var en fugleinfluensa som smittet direkte mellom mennesker.^[5] Forskerne rekonstruerte viruset fra frosne og godt bevarte lik fra Alaska. Det var derfor forskere var redde for at fugleinfluensaen som herjet rundt i verden i 2006, skulle kunne smitte mellom mennesker. Heldigvis kom aldri viruset så langt. Les mer

E.Coli:

 

 

 

 

 

 

 

 

Escherichia coli er en kompleks gruppe bakterier som består av vanlige ufarlige tarmbakterier som finnes i alle varmblodige dyr, samt en del som forårsaker sykdom hos mennesker og dyr.  E. coli-bakterier som produserer giftstoffet shigatoksin, kan gi en rekke symptomer hos menneske. Det kan være diaré og videre komplikasjoner som nyresvikt (hemolytisk uremisk syndrom). Bakterien kan overføres fra dyr til mennesker via mat, vann eller kontakt med dyr. Les mer

Det er mange, mange flere…. Her kan du lese om alle du ikke har hørt om før

Så til det som virkelig er viktig. De fleste virus går egentlig over av seg selv.

v/Ingrid Spilde i Forskning.no  De globale epidemienes dager er langt fra talte. Men den største trusselen kommer ikke nødvendigvis fra de mest dødelige sykdommene. Den farligste fienden er faktisk en gammel kjenning.

Influensavirusene er egentlig en stor familie av virus, som rammer en hel rekke forskjellige skapninger. Vanligvis holder hver virustype seg til sin utvalgte vert, slik at fugleinfluensa herjer blant fuglene og menneskeinfluensa blant menneskene.

Virusene forandrer seg imidlertid hele tida. Når nye virus blir til, blir noen av genene ofte stokket om eller byttet ut. Dette kan skje fordi influensavirusene mangler mekanismene som skal sjekke at kopiene er korrekte. I tillegg kan virusene også utveksle gener seg imellom.

Dermed dukker det stadig opp nye varianter av influensa både hos mennesker, fugler og andre dyr. De nye typene er ofte så forskjellige fra de gamle at verken folk eller fugl er motstandsdyktige mot dem.

Stor spredning

I tillegg kan influensaen være voldsomt smittsom. Viruset spres med små spyttdråper i lufta, og et host er nok til å infisere flere folk på T-bana eller i et klasserom.

- Det er nesten umulig å stoppe en epidemi, sier Aavitsland. Folk er smittsomme allerede tidlig i sykdomsforløpet, mens de enda bare tror de er forkjølet. Med dagens reisevaner er sykdommen snart spredd rundt hele kloden.

- Den dagen det dukker opp et influensavirus som er ganske forskjellig fra de som har herjet årene før, kan det gå riktig ille. Da kan vi stå overfor en pandemi – en verdensomspennende epidemi. Det var nettopp dette som skjedde under Spanskesyken i 1918 og 1919.

Siden så mange blir smittet, tar selv vanlig influensa mange flere liv enn Marburg, Ebola og flere andre sykdommer med høy dødelighet. Ekspertene tror det bare er et tidsspørsmål før et spesielt hardt influensavirus ser dagens lys. Antageligvis vil det komme fra fuglenes verden.

Myter om forkjølelse og influensa:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Myte 1: Influensa er bare en hard omgang med forkjølelse.

- En mild influensa kan ligne en forkjølelse, forklarer Jan Pravsgaard Christensen. – Men det er helt ulike virusfamilier som står bak de to sykdommene. Det vi kaller influensa og forkjølelse er to forskjellige sett med kliniske symptomer, det vil si immunforsvarets reaksjon på de to forskjellige virusfamiliene.

- Forkjølelsessymptomer forårsakes ofte av at virusfamiliene picornavirus og coronavirus, som hver omfatter mange varianter, forteller professor Allan Randrup Thomsen.

- Influensasymptomene derimot forårsakes av virusfamilien orthomyxovirus, som omfatter slektene influensa A, som blant annet inneholder fugleinfluensa H5N1, og denne sesongens utgaver av H1N1 og H3N2, B, C og det nyoppdagede orthomyxovirus D, som riktignok ikke gir influensa. Hver av disse slektene har forskjellige underarter.

Myte 2: Man kan få influensa av en influensavaksine

- Nei, nei og atter nei, svarer Allan Randrup Thomsen.

- Det er ikke levende virus i en influensavaksine. Man har knust og vridd viruset i småstykker, så det er helt dødt. Dessuten inneholder ikke vaksinen hele virus, men utvalgte komponenter, som immunforsvaret er i stand til å gjenkjenne og deretter lage seg beskyttelse mot, hvis du senere skulle bli utsatt for det levende viruset. Man kan få noen symptomer etter vaksinesprøyten.

Myte 3: Man overfører bare influensa- og forkjølelsessmitte så lenge man hoster og nyser.

Du kan smitte andre, så lenge du har viruset i kroppen.

- Mengden av virus man utskiller er naturligvis størst og man sprer det mest, når man hoster og nyser, forteller professor Allan Randrup Thomsen.

- Men man kan skille ut både influensa- og forkjølelsesvirus uten å ha symptomer. Normalt viser de første influensasymptomene seg 3-4 dager etter at man er smittet med influensavirus. Når det gjelder forkjølelse, dreier det seg om 1-3 dager. Og i dette tidsrommet er man også smittsom.

Myte 4: Har jeg akkurat hatt influensa, behøver jeg ingen vaksinasjon før om et år.

- Ofte sirkulerer to typer A-influensa og én type B, forklarer Allan Randrup Thomsen. – Det er grunnen til at hvert års influensavaksine innholder beskyttelse mot to-tre forskjellige influensavirus. Men har du vært infisert med den ene typen av A-influensa, og den neste A-varianten eller B-typen kommer, så er du ikke beskyttet hvis du ikke er vaksinert.

En influensainfeksjon skaper beskyttelse mot akkurat den varianten av influensavirus man har vært utsatt for. Men fordi viruset muterer stille og rolig i løpet av et år, og nye varianter dukker opp, er en influensasykdom ikke noe langvarig beskyttelse. Det samme gjelder influensavaksinen, og man skal derfor ha et nytt ”skudd” hvert år.

Myte 5: Antibiotika og C-vitamin kan forebygge eller behandle forkjølelse og influensa.

- Antibiotika bekjemper bakterier og har derfor absolutt ingen effekt på virusinfeksjoner, forteller Allan Randrup Thomsen. – Det samme gjelder urteuttrekk, peppermyntepulver og den slags. Det finnes ingen overbevisende dokumentasjon på at de verken forebygger eller behandler forkjølelse og influensa.

Myten om at man kan overdosere seg vitaminmessig fra forkjølelse kan ha en enkel forklaring.

- Både A- og C-vitaminmangel øker din infeksjonsrisiko, sier Allan Randrup Thomsen. - Og det er derfor mulig at noen har trodd at man kan snu denne årsakssammenhengen rundt. Men kroppen kan kun oppta sine 100 prosent daglige C-vitamin og ikke mer.

Myte 6: Vaksiner er farlige

- Vaksiner er ikke farlige, men de har bivirkninger som enhver annen medisinsk behandling, slår Allan Randrup Thomsen fast. - Bivirkningene vises kanskje tydeligere ved vaksiner, fordi vi tar et friskt menneske og behandler det. Får derimot en syk pasient en behandling, er nok han eller hun mer tilbøyelige til å akseptere visse bivirkninger.

- Sammenligninger vi bivirkninger av vaksine med den naturlige varianten av sykdommer, kommer ingen vaksiner i nærheten av farenivået på den naturlige infeksjonen.

- Det amerikanske senteret for sykdomskontroll (CDC) lagde i 2002 en undersøkelse av risikoen for fatale følger ved vaksinasjoner, forteller Jan Pravsgaard Christensen. – Den var så lav at den ikke kunne estimeres.

Myte 7: Man skal vaksineres før desember, ellers virker ikke vaksinasjonen.

- Man skal helst la seg vaksinere allerede i oktober og november, før influensasesongen begynner, forteller Allan Randrup Thomsen. – Det går noe tid, opp til en uke, fra man har fått sprøyten og til immunforsvaret er helt oppdatert og kroppen beskyttet. Men det betyr ikke at det er for sent å la seg vaksinere i desember eller januar for den saks skyld. Du skal bare være klar over at det går noe tid fra du får vaksinasjonen til den virker, og i det tidsrommet er du fortsatt sårbar.

Det tilsvarer å laste ned det siste virusbeskyttelsesprogrammet til din datamaskin. Det virker ikke, før du har brukt tid på å installere programmet og det kjører.

Myte 8: Influensavaksine er kun for eldre mennesker og folk med svake immunsystemer.

- Eldre og barn er den primære målgruppen, for de blir mest syke og kan dø, forteller Allan Randrup Thomsen. – Men så kommer den gruppen av personer som omgås svake og syke mennesker, de bør også la seg vaksinere. Sykepleiere, leger, i det hele tatt helsepersonell, så de ikke blir smittebærere i forhold til svake pasienter.

- Og det er verdt å påpeke at det kan være friske smittebærere, sier Jan Pravsgaard Christensen.

- De er ikke syke, går på jobben hver dag og risikerer og smitte andre rundt seg. Eller de er av den oppofrende typen, som ikke vil utsette vakter og ”svikte” pasientene, og går på arbeid selv om de har influensa.

Myte 9: Man blir bare forkjølet og får influensa i vinterhalvåret.

De forskjellige variantene av forkjølelse- og influensavirus beveger seg langsomt rundt jorden i forskjellige bølger.

- Det er nok større sannsynlighet for å få influensa eller bli forkjølelse i vinterhalvåret, forteller Allan Randrup Thomsen.

Vi er mer innendørs, vi står tettere pakket på offentlig transport, og så er det nok også en liten effekt av at virus – både forkjølelses- og influensavirus – overlever bedre i kulde. Influensa og forkjølelse smitter ofte ved at en pasient hoster eller nyser i sin hånd, og avsetter virus, enten ved å ta en annen person i hånda, eller på dørhåndtak, utendørs minibanker og så videre. Og der kan virus overleve lengre om vinteren eller om sommeren.

Myte 10: Man blir ikke lettere forkjølet av å fryse.

Den primære veien for forkjølelsesvirus inn i kroppen er gjennom nesen, forklarer Allan Randrup Thomsen.

- Samtidig er det viktig å huske at immunsystemets forsvarsceller, som antistoffene, kommer seg rundt i kroppen via blodbanene. En amerikansk undersøkelse har vist at hvis du avkjøler føttene, gir det en større risiko for å utvikle forkjølelsessymptomer. Forklaringen er kanskje at avkjøling kan føre til mindre blodgjennomstrømning i slimhinnen i nesen. Kulden får blodbanene til å trekke seg sammen, og blodet trekkes dermed vekk fra ekstremiteter som hender, ører og nese for å beskytte og varme hjerne og hjerte. Men mindre blod i neseslimhinnene betyr færre immunceller til å patruljere og bremse en mulig invaderende forkjølelsesvirus.

Det er altså ikke kulden som sådan, som gir deg forkjølelsessymptomer, men hvis virus er i ferd med å invadere deg, er du mer sårbar hvis du fryser.

 

Obama: “Hadde vasket flyet, så tenkte å vise det fram da”…

Mange newyorkere tenkte instinktivt på terrorangrepet 11. september 2001 da Boeing 747-maskinen kom inn over Manhattan i formiddag. Flyet ble tett fulgt av to F-16 jagerfly, og sirklet lavt over nedre Manhattan og Ground Zero i en halv time. Hva tenkte han på da tro ? Eller piloten ?

Kanskje svinge innnom her en tur, se på skyskraperne litt, vinke litt til befolkningen ? Flere kontorbygninger ble evakuert av frykt for at dette kunne være en reprise på terrorangrepet på World Trade Center. Det er vel forsåvidt ikke så rart da, når man sammenligner bildene.

Og flyet han flyr er ikke noen vanlig DC-9 som vi er vant til – dette er en superdiger jumbojet, som har peiser avgårde i over New York. Skulle det liksom ramle ned, ja så treffer det maksimalt med mennesker ! Kanskje han sparte litt tid på å fly over istedefor rundt ? Er vel lite holdbar den også, – for å komme i avisene ? Neppe, det klarer han godt uten å gjøre dette .

Kom flyet utenfor ruten, hadde piloten drukket ? Neppe, i den kjernesunne “tran til frokost”-typen er det neppe noen som drikker i det hele tatt. Er det slik at flyplassen i New York gjør at alle flyene må fly den veien ? Neppe det heller, da hadde vi nok hørt om dette før – rart at det akkurat er presidentflyet ?

Kanskje han hadde vasket det, ville vise det litt fram ? Kanskje han ikke var med i det hele tatt, unga hadde stjålet nøklene og fløy sin første heisatur som presidentbarn ? Neppe det heller egentlig. Piloten hadde nok glemt å hente Obamaen …om måtte bare stikke …synes jeg “helsikken…..han nevnte jo det igår” – jaja, ingen som ser at jeg durer over her…sparer masse tid”… Vel, imorgen kommer nok svaret, skal du se…og det det stemmer neppe med det jeg tror…..:)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

«Vi så flyet sirkle over oss, nær fergen til Staten Island. Det fløy veldig lavt, og skremte vannet av alle sammen. Folk holder fortsatt på å evakuere bygninger i nærheten,» Les mer

 

Alt du ikke visste om det norske flagget

Det finnes knapt noe som har en så sterk symbolsk betydning for landet som flagget. Det brukes både i offisiell sammenheng og ikke minst ved store festdager.

Når man er ute og reiser i verden, finner man et stykke hjemland når man ser det norske flagget vaiende. Og den dagen flagget er mest synlig, er selvsagt på vår egen nasjonaldag, 17. mai. 

 Men hva slags regler gjelder egentlig for det norske flagget? Flagget skal behandles med stor respekt. Det finnes faktisk en egen lov om hvordan flagget skal anvendes. Det er for eksempel bare tillatt for statens offentlige bygninger, post- og tollfartøyer å bruke et flagg med splitt og tunge.

 Absolutt alt om det Norske flagget

Et falmet og slitt flagg bør fornyes, da det ikke lenger er verdig som nasjonalsymbol. Når det kasseres skal flagget enten brennes eller sprettes opp slik at fargene skilles.

Lov om Norges flagg

Offentlige bygninger skal flagge på de offisielle flaggdagene, som blant annet frigjøringsdagen 8. mai, samenes nasjonaldag 6. februar og kongelige fødselsdager.

Det er fritt opp til folk å heise flagg ved festlige anledninger, som konfirmasjon og gebursdager. Ved dødsfall heises flagget først til topps og fires så ned 1/3 del av stangens høyde. Når begravelsen har funnet sted heises flagget til topps.

Det var kjøpmann Frederik Meltzers sønn som tegnet det norske flagget. Faren var politisk aktiv og representerte Selvstendighetspartiet for Bergen, og satt i riksforsamlingen.

I 1821 ba han Odelstinget om å vedta sønnens forslag til norsk flagg. Fra 13. juni det året var flagget i første omgang godkjent som norsk handelsflagg. Og etter at den såkalte Flaggstriden ble avsluttet i 1898 har det samme flagget vaiet over nasjonen.

Er du en båtmann – bør du lese flaggreglene for båt

 

 

 

 

Flaggregler:

I Norge kan du flagge når du vil, for eksempel på geburtsdagen din!  
På de offisielle flaggdagene flagges det på alle offentlige steder i Norge. De fleste som har flaggstang pleier også å flagge da. 

Et flagg som heises på stang, skal ha en lengde som er omtrent 1/3 av stanger, når denne står på bakken. På vannrett stang (ut fra bygninger) skal flaggets lengde være omtrent halvparten av stangens.

Når det skal flagges på halv stang, skal flagget først til topps og deretter fires til omlag 1/3 av stangen over flagget. Etter begravelsen skal flagget heises til topps. Når flagget skal fires ned fra halv stang skal flagget alltid heises til topps før det fires.

I Sør-Norge skal flagget heises kl. 08.00 i månedene mars – oktober, og kl. 09.00 i vintermånedene. Flagget skal fires ved solnedgang, men ikke før kl. 13.00 og ikke etter kl. 21.00.

I Nord-Norge (Norland, Troms og Finnmark) skal flagget heises kl. 10.00 og fires kl. 15.00 i vintermånedene.

Til sjøs skal flagget heises kl. 08.00 når sola står opp før det, men kl. 09.00 ellers. Det fires som på land. I Nord-Norge gjelder regelen om 10.00-15.00 i vintermånedene. Dette gjelder for skip i havn.

 Fredrik Meltzer mente at flagget skulle ha et kristent kors. Det hadde nabolandene våre også. Mange frie land brukte fargene rødt, hvitt og blått, og derfor ble disse brukt i flagget vårt. Meltzer tok også hensyn til fargene i nabolandenes flagg. Danmark har rødt i flagget, og det fikk vi i Norges flagg. Sverige har blått, så den fargen passet også.

 Første gangen vi vet at det ble brukt et form for norsk flagg var på hertuginne Ingebjørgs segl så langt tilbake som i 1318. På banneret var det en gulløve med sølvøks på rød bunn. Vi snakker altså om det norske riksvåpenets løve. Løven er svært gammel som riksvåpen i Norge.

Felles flagg med Danmark

Fra 1600-tallet av hadde Norge felles flagg med Danmark, helt frem til 1814 flagget vi med Dannebrog. I 1814 kom Norge i stedet i union med Sverige og i 1818 ble det bestemt at Norge skulle bruke det svenske flagget, men med et hvitt kryss på rød bunn i det oppe i det venstre hjørnet.

 

 

1821 – Fredrik Meltzer tegner det norske handelsflagget

Nordmenn var ikke glade for dette flagget, og vi hadde laget vår egne grunnlov i 1814. Folk ville ha sitt eget flagg også. Dagens norske flagg ble tegnet av Fredrik Meltzer i 1821. Det norske Stortinget hadde nedsatt en flaggkomitee som vedtok flagget slik vi kjenner det i dag. Komitee valgte frihetens tricolor for å understreke at Norge skulle være et fritt land. Men ennå var ikke Norge fritt.

Skipsfart og pirater

Det norske flagget var på denne tiden et handelsflagg som ble ført av norske skip på verdenshavene. En kuriositet er det at det norske handelsflagget ikke kunne brukes i Middelhavet, som var fullt av pirater. Disse piratene tok betalt for å ikke angripe skip med kjente flagg. Det norske handelsflagger var ikke kjent. Flagget ble først tatt i bruk på sjøen, dette var for at man lett skulle kunne se hvor et skip kom fra. Når skip møtte hverandre i rom sjø var det vanlig å heise flagg for å tilkjennegi skipets nasjonalitet. Ellers er det vanligst at det blir flagget fra skip når de ligger til kai eller for anker. Det er også vanlig med hilsningsflagging, det vil si at det blir heist flagg når skipet ankommer eller forlater en havn. For øvrig gjelder de samme reglene for flaggtider om bord i båter som på land. Norske sjømenn og maritime sjeler er blant dem som har størst respekt for flagget her i landet, siden flagg alltid har vært så viktig på sjøen.

Sildesalaten fra 1844

Kong Oscar ville i 1844 sidestille Norge og Sverige ved å innføre et unionsmerke på begge lands flagg. Dette merket var forhatt av mange nordmenn og flagget med unionsmerket ble kalt for ”sildesalaten”

Den store flaggstriden

I 1870-årene blusset flaggstriden opp. Kampen for et rent norsk flagg ble ledet av Bjørnstjerne Bjørnson. I 1893 vedtok Stortinget igjen å innføre det rene, norske flagget. Kong Oscar var sterkt imot dette og brukte sin vetorett to ganger ved å nekte å godkjenne loven. Ved tredje forsøk i 1898, ble loven endelig vedtatt. 11. desember kunne det rene norske flagget heises og både på bygninger og ombord i norske skip.

Flaggstriden var vunnet, og det var en viktig seier for Stortinget.

 

Flagget under krigen

Under den tyske okkupasjonen av Norge ble det innført en restriktiv flagglov som kun tillot flagging fra flaggstang og da kun på noen svært få dager. Det var forbudt å gå i 17. mai tog å bære flagget eller å bære flaggets farger på seg. Flagget stod derfor svært sentralt ved frigjøringen og ble igjen et sterkt symbol på Norges frihet.

Her finner du den norske loven om flagget

To blog or not to blog ?

Min tid som blogger har medført 269 artikler som jeg har skrevet, klippet og limt iløpet av  3 måneder – det skulle vel tilsi ca.89 pr. måned, fordelt på 30 dager er rundt 3 stk pr. dag. Jeg er super-produktiv. Og det er med en god følelse jeg kan konstatere å ha fått 130 kommentarer og hatt 12.100 besøkende totalt sett. Dette skulle utgjøre 135 personer pr. dag i gjennomsnitt.

Har jeg lært noe ? Jada, i massevis – det er mange artikler som krever research og gjennomlesning av hundrevis av sider med informasjon. Jeg har fått gode tilbakemeldinger, og funnet ut mange teknikker som gjør at man øker antall lesere.

I tillegg har jeg gjennomgått for meg selv hovedårsakene til at jeg skriver. Svaret blir mer og mer nyansert etter som tiden går. Antall lesere var viktigere i begynnelsen enn nå. Fokuset dreier seg mot at jeg blir mer og mer opptatt av sak, utforming og innhold – i større grad enn å linke mine artikler til store nettsteder for å oppnå  flere lesere.

Min politiske bevissthet er blitt mye større, dette er nok i hovedsak takket være Twitter – hvor mennesker med stor politisk kunnskap øser ut av sin klokskap og visdom.

 

 

 

 

I tillegg har jeg nå fått endelig klarhet i alt som kreves for å oppnå en jevn strøm av lesere. Man må bruke verktøyene som er nødvendig for å spre budskapet til de stedene hvor leserne er. Dette kalles å pinge. Jeg arbeider i hovedsak fra en “låst” maskin, som hindrer de store nedlastingene for å få automatisert slike gjøremål.

 I tillegg blir jo utformingen av bloggen i henhold til wordpress-standard, men det er innholdet som teller, ikke fargene.

Jeg har lest hundrevis av blogger, og er fremdeles ørlite sjokkert over alderspennet og innholdet, som presenteres i mange blogger. Ren dagboks-blogg er forsåvidt greit, selv om jeg ikke skjønner tanken bak å blottlegge daglige trivielle aktiviteter for almennheten.

Tenåringsblogger er det massevis av, og har nok et eldre alderspenn enn selve tenårene. Sminke, festing, sex og usikkerhet, preger mange av disse. På den andre siden har vi de kunnskapsrike og rene politiske bloggene, som både er krevende å lese og kommentere.

Man lærer enormt av å lese blogger, de er – til forskjell fra aviser – blottet for god presseskikk, og er ofte både kyniske og dønn ærlige. Dette er forfriskende, og skrevet som en ren meningsytring uten omtanke for leserens eller den omtalte person/saks inntrykk.

 

 

 

 

Ser vi nærmere på leserne – og spør seg hvem disse er, får man ikke noe klart svar. Jeg blogger ikke for noen grupperinger, men favner nok ikke om de yngste, og heller ikke de mest beleste. I mitt hode, finnes det nok noen gjengangere, mennesker som leser min blogg ofte.

Treffene jeg oppnår på mine artikler, har jeg stusset over mange ganger. Det er sjelden jeg treffer på de artiklene jeg selv tror skaper mange lesere. Som oftest er det de du har minst tro på. Helgene er preget av andre type lesere enn resten av uken. Twitter er desidert det stedet hvor markedsføring av en blogg er mest effektiv.

Twitter er på mange måter skapt for det – nettopp fordi de små meldingene som tillates publisert, må inneholde en lenke til lesbare og interessante nettsteder for ytterligere fordypninger.

Blogging er moro, uten at jeg er helt konfortabel med årsaken til dette. Det er noe spennende å leve med vissheten at mennesker leser det du skriver – spesielt når du – som denne artikkelen – virkelig skriver det som faller deg inn – ikke bare klipper og kopierer og henviser til noe andre har skrevet.

Det må du ofte gjøre, nettopp for å mene noe om det som skjer i samfunnet. Sponheim sa ja, men sa også nei – for å kunne mene noe om slike saker, må det henvises og det er god blogg-skikk å henvise til hvem og hvor artikkelen opprinnelig ble skapt.

Jeg har forsøkt meg på flere bloggsteder, dog endt opp med WordPress. Årsaken er enkel, lesergruppen er mer tilpasset det jeg ønsker å skrive om. Skal du blogge, vil jeg anbefale å lese nærmere på følgende steder:

WordPress (midt på siden velger du norsk bokmål)

Blogspot(En alternativ bloggleverandør)

Blogg.no(En alternativ bloggleverandør)

Ut på tur – reisetid: 13 milliarder år

 Dette er det desidert fjerneste objektet som noen sinne er observert, sier Andreas O. Jaunsen – astronom og daglig leder for Astronomiåret 2009 i Norge. – Lyset forlot stjernen da universet bare var noen hundre millioner år gammelt og har siden vært på vei mot oss her på Jorden. Stjernen må også ha vært en av de aller første i universet, og oppdagelsen er derfor av flere grunner banebrytende. Avstanden sprenger alle tidligere rekorder for galakser, kvasarer og gammaglimt, sier Jaunsen. Gammaglimt er de mest energirike fenomener vi kjenner til i universet og er knyttet til massive stjerners død. Når slike stjerner har brent opp sitt drivstoff – gass – følger kollaps av kjernen umiddelbart.

Dette er helt ubegripelig. Lysets hastighet er vel 300.000 kilometer i sekundet. Den er så langt borte at den eksplosjonen og det lyset den har sendt ut - ser vi først  nå,  13. milliarder år senere. Tenk litt på den du – ikke helt enkelt å se for seg hvor langt unna denne er. Vi kommer neppe til å reise dit med det første.

Tenk på den matpakke vi må ha med da ? Om vi lar tankene fare og tenker oss at det finnes liv på andre planeter, kan det jo tenkes at disse ligger – tja si 400 års reisetid fremover i tid ? Hvordan skal vi planlegge en slik tur ? Vi gjør som vi pleier når vi skal til syden eller på fjellet – legger fram klær til alle tenkelige anledninger, pakker litt ekte kaffe(for det finner du ikke i syden), 2-3 par sko, solbriller, penger og noen gode bøker. Kanskje dvd-spilleren, litt musikk, toalettsaker og undertøy. 3 kofferter på 2 voksne og 1 barn – overvekt på etpar kilo -ikke uvanlig.

 Nå er jo utfordringen noe større da – hvor mye kaffi bør vi ha med når reisetiden er 400 år. Må ha med bleier og – vi må formere oss, hvordan skal vi hindre innavl ? Tenker vi er rimelig stupide når vi endelig kommer fram – mange generasjoner senere. Bør vel ha med den bærbare pc da – så man får twitret litt og hørt hvordan saker og ting utvikler seg hjemme.

13 milliarder år blir jo da et perspektiv som veldig få ser for seg. Tenk deg noe så slitsomt å være på tur bare i noen år, om ikke 400 år eller 13 milliarder. Nei, tror ikke jeg melder meg på der. Ha en fin dag.

10 trinn`s fotografi-guide for dummies

Tips for god fotografering har jeg vært på jakt etter lenge. Nå har jeg surfet nettet på jakt etter noen gode regler jeg kan forholde meg til å ikke minst huske når situasjonen oppstår. Det er masse å velge i, og det er viktig å skille mellom om du bruker speilreflekskamera eller digitalt kamera.

Uansett tror jeg to ting er viktig – på et speilreflekskamera, bør du konsentrere deg mye om ISO, Blenderåpning og lukkertid.

Har du et digitalt kamera, kan det meste stå på “Auto”, og da tror jeg det er hensiktsmessig å lære mer om hva de forskjellige knappene betyr. Å ta bilder, blir det samme uansett hva du gjør – hvordan plasserer du deg i forhold til motivet, skal eksempelvis personen du tar bilder av, plasseres midt i bildet ?

Er det vits i å ha med alt annet på bildet, er du nær nok – for nær osv. Det er litt å huske på, men det finnes 4-5 hovedprinsipper – og kan du disse blir bildene vesentlig mye mer levende og interessant.

Jeg har nettopp ryddet i egen billedbase, og det er jaggu meg ikke mange bilder som er interessante over tid. Vi har vel tatt noen tusen bilder av 5-åringen vår, vi synes jo alle er like flotte – da motivet er så flott !

Men det er åpenbart at de fleste bildene ikke vil ha den samme interessen for andre fremover i tid. De er livløse, de er “flate” og mangler dybde. Det skal jeg bli bedre på fremover. 

Utifra gode fotografers råd – er det følgende hovedelementer som er viktige:

1. Forenkling av motivet – På bildet til venstre  skulle trevirket foran virke som en ramme rundt bygget, men det blir mye rot. Det andre bildet er mye roligere og man får med seg det lokale livet på elven i tillegg. Les mer

 

 

 

 

 

 

 

 

bildet til venstre har vi tatt altfor mye med. og solsikkene forsvinner nesten i bildet. I bildet til høyre derimot, blir hovedmotivet skilt ut fra resten av

omgivelsene med mange forstyrrende elementer. Samtidig har vi fått fram mange interessante detaljer i blomsten.

 

 

 

 

 

Balanse

Å skape en balanse i bildet er et godt poeng. På bildet til venstre er det mye fjell og sort, på det til høyre er fjellet mindre fremhevet

 og det er bedre balanse i bildet. Les mer

 

 

 

 

 

Plassering av motivet

Dette synes jeg er det beste tipset så langt. Plassèr motivet ditt på en av de 4 prikkene – dette er bare en forenklet utgave av Det Gylne Snitt.

Regelen går ut på å dele bildet i tre like store deler både horisontalt og vertikalt. Dette er gjort av praktiske hensyn,

da det er lettere å dele inn bildet i hht dette i stedet for Det gylne Snitt. Les mer

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Perspektiv og dybde

Bilde til venstre er en klassiker, men viser ikke hvor stor båten er. Man gjør også bildet mer interessant ved å sette størrelsen i perspektiv. Les mer

 

 

 

 

 

Innramming av motivet

På det første bildet under ønsket vi å fremheve de vakre spirene på en katedral i Praha, og valgte derfor å bruke noen søyler i toppen av klokketårnet som innramming.

Disse valgte vi så å være godt synlige, slik at de forteller at vi betrakter spirene fra en bygning i samme høyde.På bildet til høyre over, skulle vi fotografere noen turistbåter i Tyrkia.

Men den blå sjøen ble en litt kjedelig flate som vi ønsket å bryte litt opp. Samtidig ville vi tilføre noe som skapte dybde i bildet. Siden vi sto på en høyde, brukte vi så den grønne vegetasjonen i skråningen som en innramming – hvor både form og farge passet til bildet. les mer

 

 

 

 

 

 

 

Dette er en fantastisk foto-side som du bare må lese gjennom – anbefaler du starter her: Lynkurs

Kameraets innstillinger kan du vel ? – det kunne ikke jeg og lærte masse ved å konsentrere meg om denne skiva her. Den er nesten lik på alle kameraer,

og symbolene betyr det samme på alle.

 

 

 

Grunnfunksjonene på kameraet
De fleste kameraer som koster over 1.500 kroner har et lite hjul på toppen der du kan velge mellom en grønn innstilling P, Tv, Av og M. I tillegg er det ofte noen flere ferdige innstillinger for forskjellige situasjoner, som portrettfotografering, kveldsbilder og lignende.

Grønn innstilling: Dette er full automatikk, og er den perfekte «pek og klikk» innstillingen. Du trenger ingen forkunnskaper for å bruke denne innstillingen.

P (program): Her velger kameraet lukkertid og blenderåpning som på grønn innstilling, men du har selv kontroll over ting som blitz og ISO-verdi. Du kan også justere de fleste andre avanserte innstillinger i kameraet som den grønne innstillingen gjør at kameraet tar seg av selv.

blenderprioritering): Setter du kameraet på Av, bestemmer du som fotograf hva som skal være blenderåpningen, mens kameraet selv da justerer lukkertiden basert på ditt valg av blender. Ved å bruke denne innstillingen kan du selv bestemme hvor mye dybdeskarphet som skal være i bildet.

Tv (lukkerprioritering): Velger du denne innstillingen, velger du selv lukkertiden, og kameraet justerer da selv blenderen basert på din lukkertid. På denne måten kan du selv bestemme i hvor stor grad du skal fryse bevegelser, eller eventuelt lage bilder med bevegelsesuskarphet.

M (manuell): Her justerer du både blender og lukkertid selv. Dette er en innstilling det kan være greit å holde seg unna med mindre du har svært gode kunnskaper om fotografering.

De andre innstillingene du har på hjulet, med portrettfotografi og lignende er bare forhåndsdefinerte innstillinger.

Også de viktige GRUNNPRINSIPPENE:

ISO: Dette er i kamerasammenheng en måleenhet for hvor lyssensitiv filmen eller bildebrikken i kameraet er. Jo høyere ISO-tall, jo mer lyssensitivt blir kameraet, og dermed trenger du mindre lys. Ulempen er at høyt ISO-tall betyr mer støy i bildene

Lukker: Dette er tiden filmen eller bildebrikken blir eksponert for lys. En lukkertid på ett sekund betyr at filmen/bildebrikken tar i mot og «lagrer» informasjon i ett sekund. Er lukkeren 1/60 av et sekund, tar bildebrikken i mot informasjon i 0,0166 sekunder. Jo kortere lukkertid en har, jo mer kan du «fryse» bevegelser.

Grunnprinsippet for et fotografi er at en film eller bildebrikke må motta tilstrekkelig mengde lys på rett måte. Bruker du høy ISO-verdi, trenger du mindre lys inn på filmen, noe som igjen betyr at du kan ha kortere lukkertid. En kortere lukkertid er en fordel i den forstand at det er lettere å holde kameraet stille slik at du får skarpere bilder. Beveger du kameraet mens kameraet tar bilde, blir bildet uskarpt.

Blender: Dette handler om hvor stor åpningen er mellom linsen og filmen/objektivet. En stor åpning betyr at mye lys slipper inn, mens en liten åpning betyr at lite lys slipper inn. Hvis mye lys slipper inn, kan du ha kortere lukkertid. Slipper lite lys inn på filmen/bildebrikken, må du naturlig nok ha lenger lukkertid for å totalt få inn den nødvendige mengden lys.

Fordelen med liten åpning (lite lys) er at en får god dybdeskarphet. Blender måles i tall fra typisk 1,4-22, høyt tall betyr liten åpning og bedre dybdeskarphet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fotografering handler i det store og hele om forholdet mellom ISO-verdien, blenderen og lukkertiden. Det vanskeligste som fotograf er alltid å ta bilder i dårlig lys. Er det lite lys i et rom, er det flere måter du kan løse dette på.

Den mest åpenbare løsningen er å bruke lenger lukkertid slik at filmen/bildebrikken eksponeres for lys over en lengre periode. På denne måten vil du få nok lys til at bildet kan bli brukbart, men samtidig er det nesten håpløst å holde et kamera helst stødig i mer enn 1/30 av et sekund, og hvis du har små bevegelser i hånda blir bildet uskarpt. Løsningen kan da være å bruke et stativ.

Les også litt alternative feriebilder, litt om å bruke og lese enkle bruksanvisninger om Photoshop og bilderedigering

Om du har plukket og trykket litt på det digitale kameraet ditt, dukker det opp noen navn som du kanskje ikke vet alt om:

Hvitbalanse

Denne funksjonen sørger for å justere fargegjengivelsen slik at du får riktige farger i bildet ditt selv om fargen på lyset forandrer seg. Dette betyr i praksis at du får riktige farger enten du fotografere utendørs eller i lampelys inne. Øyet vårt justerer seg slik hele tiden, så vi legger sjelden merke til at lys har forskjellig farge. I kameraet heter denne innstillingen hvitbalanse.
Tips: La hvitbalansen stå på “Auto” – det blir ofte det beste.

Lysfølsomhet

Kameraet kan velge passende lysfølsomhet ut fra om det er sterkt eller svakt lys i motivet ditt. Det kan også hende at du kan velge lysfølsomhet manuelt. Denne innstillingen heter ”ISO”.

Råd: La innstillingen for lysfølsomhet (”ISO”) stå på ”Auto”.

Bildeppløsning

Bildeoppløsning heter gjerne ”Resolution” i menyen, og fabrikkinnstillingen er ”full”. Full bildeoppløsning betyr ganske enkelt at du utnytter alle bildepunktene (pikslene) på bildesensoren. Hvis du stiller kameraet på redusert oppløsning, slår kameraet to eller fire piksler sammen til ett. Hvis kameraet dytt yter seks megapiksler (bildesensoren har seks millioner bildepunkter), vil redusert bildeoppløsning i praksis gjøre om kameraet ditt til et kamera med tre eller 1,5 megapiksler. Redusert oppløsning betyr i praksis plass til flere bilder på minnekortet, men det betyr også at bildene ikke kan forstørres like mye uten tap av skarphet når du skriver de ut.

Det er lett å blande sammen bildekvalitet (datakomprimering) og bildeoppløsning (effektive piksler). Se i bruksanvisningen hva disse innstillingen heter i menyen på kameraet ditt.

Råd: La alltid bildeoppløsning stå innstilt på ”full”.

Bildekvalitet

Det siste innebærer at bildene lagres i et filformatet som benevnes JPEG (uttales jåddpegg). JPEG er et filformat som komprimerer bildedataene slik at du får plass til flere bilder på minnekortet. Du har gjerne tre grader av komprimering, det vil si tre bildekvaliteter. De kan ha forskjellig benevnelse, men vi kan for enkelthets skyld beskrive de forskjellige bildekvalitetene som JPEG ”best”, JPEG ”middels” og JPEG ”dårligst”. Fabrikkinnstillingen er som regel JPEG ”middels”.

Jo lavere bildekvalitet du velger, jo mer blir bildedataene komprimert og jo flere bilder får du plass til.

Råd: Velg beste JPEG-kvalitet til du blir mer fortrolig med de forskjellige filformatene.

Synes du dette er interessant, har Japan Photo en glimrende skole hvor du også kan lese om blitz-bruk, pc-overføring, det å ta bilder, det å behandle bilder. Det trenger ikke være så vanskelig som mange tror, men det er vesentlig å kunne de grunnleggende sakene på kameraet og tipsene fra profesjonelle fotografer når det gjelder selve motivene og behandlingen av disse. Lykke til !

Exit Sponheim

STAVANGER (Dagsavisen): Hele Venstres landsmøte holdt pusten. Hva skulle sjefen si? Blir det ja eller nei til EU?

Vingle-Petter Humlepung ! Enten er man for eller så er man mot. Man kan tvile, og ta et standpunkt, men da veier man for og mot. Ikke si ja, for så å si at jeg sier kanskje ja om noen år, om atte hvis atte dersom kanskje noe skulle inntreffe….. ?

Er dette måte å hente inn nødvendige velgere for å komme over sperregrensen. Venstre har 3,4 % av velgerne, og det er ikke det minste rart. Kanskje man kan slippe Sponheim og kompaniet hans etter valget – er heldig da vel ? Etter mitt syn tror jeg ikke dette hadde gjort noen ting. De har ikke påvirket norsk politikk nevneverdig de siste 20 årene, og kommer neppe til å gjøre det fremover heller.

Om resultatet fra TNS Gallup skulle vise seg å være likt etter valget, betyr dette at Lars Sponheim ikke blir gjenvalgt, og partiet ville fått 2 representanter på Stortinget. Nå tror jeg faktisk som Jan Simonsen sier i sin blogg at hadde det ikke vært for Sponheim, ville neppe Venstre eksistert den dag idag.

Jeg har hørt på talen til Sponheim idag, og det er klart for meg at de må finne på noe ordentlig lurt om de skal få flere velgere frem mot valget. I 2005 hadde Venstre 5,9 % av velgerne.  Jeg tipper de har langt færre ved neste valg. Lykke til, for det trenger du !

Les om Vampus Verden og hennes treffende meninger om Venstre-folk

– Jeg tror i mange år jeg har vært den største EU-tvileren, ikke bare i Venstre eller Norge, men i hele verden, sa Sponheim.

Hans EU-standpunkt var den store gulroten i talen. Endelig skulle venstrelederen komme ut av sin flerårige tankeboks, og lede partiet videre i Europadebatten. EU-saken er en av de få virkelige kampsakene på årets landsmøte. Landsmøtet er delt på midten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Folkeavstemning

Sponheim viftet med armene, snakket om følelsene sine, og sa ja takk, begge deler.

– Sannsynligheten er veldig stor for at jeg vil stemme ja i neste folkeavstemning, sa Sponheim.

Men ikke i neste stortingsperiode. Kanskje ikke den etter det heller, det kommer an på EUs forhold til Tyrkia, som Sponheim vil ha inn i EU, og om unionen kan spille en brobyggerrolle mot den muslimske verden.

Alt det Sponheim vet om Regjering, Røkke og andre konspirasjonsteorier

Ja, hun kan synge – hva så ? Susan Boyle-sirkuset

Talent-dommer Simon Cowell har sett seg lei av Susan Boyle-sirkuset, og advarer stjerneskuddet om at semifinalen kan ende med mageplask.

Se video Susan Boyle er den nye Youtube-hiten

Filmprodusenter kaster seg over Susan Boyle

• Susan Boyle kan sette YouTube-rekord
• Rosie O’Donnell hyller Susan Boyle
• Kan denne gutten vinne over Susan Boyle?
• Talentdommer vil kysse Susan

47 år gamle Boyle har tatt verden med storm etter sin imponerende audition i talentshowet «Britain’s Got Talent». Blant annet har hun gjestet en rekke talkshow, møtt en rekke celebriteter og fått jobbtilbud.

Det er jo ikke det minste rart at denne kvinnen surrer rundt i verden på intevjuver med alle som vil noe med henne. Hun får oppmerksomhet, noe hun aldri har fått før – og det kan hende at det er viktigere for hennes selvbilde enn hele sangen.

Denne uflidde og lite pyntede kvinnen som synger så flott, vil nok ganske sikkert skriver en bok, eller gi ut ei dårlig plate eller en film,  og få sine 15 minutter i rampelyset, før det hele er over. Man får håpe hun tjener litt penger, ikke blir utnyttet og treffer en hyggelig person som kan kysse henne.

Saken er egentlig ikke spennende i det hele tatt, når det endelige sjokket har lagt seg. De fleste trodde vel hun skulle dumme seg ut, overraskelsen var stor. Ja, også da ?

Den er egentlig rar hele saken. Hva som er årsaken til at denne kvinnen meldte seg på, er ennå uvisst – hun må jo ha fått noen tilbakemeldinger på stemmen sin også tidligere, så at det skal være en såpass stor bombe som det fremstilles er jo rart.

Alt du ikke visste om en trampoline

Den første moderne trampolinen ble oppfunnet av amerikaneren Georg Nissen i 1936. I 1999 ble denne endel av de Olympiske Leker i både herre- og kvinneklassen. Georg Nissen ble født 1.februar 1914 i Blairstown i Iowa, USA og er en amerikansk turner og oppfinner. I 1934 bygget han og hans trener Larry Griswold prototypen av vinkeljern, lerretseng og gummifjører. Han er også grunnlegger av selve navnet, som stammer fra det spanske ordet Trampolin. Han kom på dette navnet etter å ha vært på turnè i Mexico og Europa med sin nyoppfunne utstyr. Han patenterte aldri sin oppfinnelse og måtte derfor stoppe sin produksjon allerede på 80-tallet, da storproduksjonen overtok. Han er derimot grunderen for Nissen Cup arrangeres for all verdens trampoline-utøvere, og var foregangspersonen for å få denne sporten inn i OL-programmet.

Mer om biografien til Georg P Nissen

 Nå er det rart med denne trampoline-oppfinnelsen. Den bygger definitivt styrke og tretter deg såpass ut at du trenger ikke bruke timesvis for å få god trening. Det er ikke anstrengende rent kondisjonsmessig, men  krever koordinering, balanse og muskler i lår og bein.

Skal du være akrobatisk i tillegg, krever det en kroppslig kontroll, som er få forunt. Kan du det ikke fra før, bør du strengt tatt ikke prøve. Da kan både tomler og andre smådeler av kroppen fort komme ut av ledd eller brekk.

Veslesneipen på 5 år har idag hoppet i vel 3 timer på denne oppfinnelsen – han er god og varm, og sliten – men det er ikke snakk om å stoppe. Av med skoa, på sokkelesten – ganske alene på trampolinene – hopper og danser han – hundrevis av hopp og krumspring.

Det rare er utviklingen går enormt fort. Iløpet av noen timer, gjør han ting han aldri har gjort før. Hoppe på et bein, lande på rumpa, lande på siden – på knærne og ryggen. Han er myk og spenstig, men ikke altfor koordinert ennå.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et nytt Drammen – godt gjort av Byen vår Drammen og Drammen Kommune !

Drammen sminker seg ytterligere i sin streben etter å få en attraktiv by som flere og flere ønsker å bosette seg i – både for privatpersoner og næringsliv. Jeg tror det lykkes ganske godt. De neste dagene skal  reklamemannen Ingebrigt Steen Jensen, hotellinvestor Petter Stordalen komiker Shabana Rehman og eksskøyteløper Johann Olav Koss skryte av Drammen i reklamepausene på TV2.  Det er klar tat Drammen er blitt kjent over hele landet for sin enorme satsning på å gjøre byen penere, sunnere og friskere. Dette har kostet penger og flere byer bør reise til Drammen for å se hva som kan oppnås gjennom god planlegging og prioritering. Reklamekampanjen som nå ruller, er det helt åpenbart man ikke kan vite den hele og fulle virkningen av. Jeg synes ikke det betyr så mye, det er vilje til å gjøre noe som er viktig. Byen vår Drammen, Per Øyvind Mørk – har gjort mer for Drammen enn de fleste. Drammen Kommune har tatt prioriteringen som er fantastiske med hensyn til den ressursbruk og initativ, og allerede skapt et Drammen som er en snakkis – om ikke i Norge – så iallefall i de områdene man ønsker å bli markedsført. Det er hensiktsmessig for enhver kommune å tiltrekke seg tilflyttere, skatteytere som kan bidra til kommuneøkonomien. Kan man få disse fra Asker, Sandvika og Oslo – vil disse midlene være inntjent iløpet av kort tid. I tillegg skal man skape en by som folk vil bo i, trives i og som – gjennom det å være attraktiv og vedlikeholdt – skaper grobunn for fred og harmoni. Mindre kriminalitet tror jeg også blir et resultat på sikt. Skap et miljø som tiltrekker grupper som ønsker å ha det pent rundt seg, gir ringvirkninger og skaper bedre miljøer. Selv Drammen vil alltid ha sine utfordringer – man ønsker å vokse og dermed tiltrekker man seg rusmiljøer, kriminalitet og uønskede elementer som påvirker harmonien. Men sånn er det – og jeg håper man kan ha toleranse og en riktig politikk for å behandle slike utfordringer på sikt.  Jeg har veldig tro på å pøse på med midler fremover – alt innen rimeligheten grenser. At Byen Vår Drammen henter inn tilstrekkelig med midler fra næringslivet i Drammen, at Kommunen fortsetter det gode arbeidet og i tillegg fremhever alle de skattene som finnes rundt Drammen og omegn. Slike ting tiltrekker mennesker som likegodt kan bo i Drammen som i andre strøk i nærheten av Oslo.

 

Home Alone er veldig spesielt

Hjemme alene er spesielt – Jeg og minstesneipen på 5år skal være hjemme alene – 4 dager til ende. Det er ikke ofte vi gjør det. Og dagen tusler avgårde i sitt normale lørdags-tempo, litt ut for å levere mor for avgang til Hemsedal, så litt på shopperen i rene gutte-butikker(Biltema), fikse nye sommerdekk og kikke på fotballturnering og treffe en kamerat. Været er flott, men initativet er liksom litt borte. En snikende tanke om at når mor er borte, er det liksom ikke vits i å gjøre noe – iallefall ikke idag. Rar følelse. Engasjere minstemann som har vært ute, lekt med naboen, spist litt kake både hos naboen og naboen til naboen – han er like sjenert og innesluttet som faren, vil mange si.

Vel inne – det blåser litt, faren overkler sneipen som nok er varmere enn de fleste andre barn på en varm vårdag. 18 grader på gradestokken, klart barnet må være skikkelig kledd. Kan jo hende han kan bli forkjølet og de vil man jo ikke. Sulten a gutten ? Jada, pølse… akkurat det samme svaret jeg får hver eneste gang jeg spør. Litt dårlig samvittighet for dårlige matvaner, gjør at man steiker den sammen med løk. Blir liksom sunnere da ? Eller ? Byggeklosser – var jo innom CC selvfølgelig. I lekebutikken og en liten pakke som er med på å finansiere underskuddet i bedriften Lego(vi burde blitt invitert på julebord i Lego – vi har 2,3 millioner klosser hjemme). Agenter på snøscooter er dagens byggeprosjekt. Sneipen vil gjerne at jeg sitter ved siden av, prater, finner klosser – men bygge – NOT. Det skal han gjøre selv. Påståelig, bestemt og sta – hvem kan han ha det etter ?

Endelig er liksom litt av kvelden begynt å nærme seg, potetgull og drikkyoughurt står på bestillingen. Tom og Jerry, mens jeg gjerne kan sitte sammen med ham. Jeg har sett alle Tom og Jerry minst 14 ganger, så det kan jeg jo…. i noen minutter. Fotball-kamp, Viking banker Molde, dagen er liksom lysere, været er bedre. Kanskje snike en liten pils. Føles rart å ta ei pils også. Kommer det av man ikke er vant til å være hjemme alene, engasjere seg selv. Alt er på stell – huset er ryddet, det er liksom ikke noe å ta seg til og det man burde gjort, vet man jo at man rekker imorgen. Arbeid har jeg med hjem – som vanlig – minst 4-5 timers planlegging etter møte med ledergruppen fredag. Kommer hjem inspirert og motivert, men med masse oppgaver og tanker i hodet. Disse skal kveles idag, kanskje imorgen kveld. Nå er det blogging, litt Twitter og Facebook – lese seg opp litt på fag, VG og diverse aviser – surfe litt i musikken, føre litt over til mobilen – deilig å ha musikk på øret sånn innimellom. Kanskje finne på noe fornuftig ? Selve ordet fornuftig får liksom ikke være i hjernen lengre enn etpar sekunder, før den borte igjen. Alene hjemme. Og jeg må engasjere meg selv. Rart igrunnen – blir sikkert bedre imorgen. Laget liste over alt jeg skal gjøre, enklere da liksom. Så får man iallefall gjort noe.

Ha en fin dag – enten du er alene hjemme eller ikke.

Heia Viking !

Viking leder over Molde – selv om Molde definitivt har hatt det beste spillet. Senegaleserne til Molde har ikke kommet til slik de pleier – angrepet til Viking fungerer som det pleier – dårlig ! Forsvaret og ikke minst midtbanen til Viking er gode. Nå skulle det ikke forundre meg om det puttes innpå enda en spiss, spesielt i lys av at Viking ønsker å fremstå om angrepsvillige. Viking vant ! De rett og slett vant over Molde. Ikke overbevisende på noen måte, men det var ikkje Molde heller. Kanskje de ikke slapp til Molde som flere andre lag gjør – uansett, Røsler var synlig, forbannet og engasjert – flott, Viking !!!!

Viking gir bort 4000 billetter – blir spillet bedre da ?

Ydmyke og fullstendig klar over at de har sviktet publikum: Viking ønsker å beklage de pinlige hjemmetapene og gir de med sesongkort 4000 billetter til kampen mot Bodø/Glimt neste helg.

Tja, hvorfor ikke – men skal det nå spilles mer underholdende fotball, eller skal det satses på at kampene vinnes ? Kanskje begge deler er målet. Jeg tror man først og fremst må satse på å høyne kvaliteten såpass at vi iallefall ikke taper på egne feil. Vi kan godt bli rundspilte, da vet vi iallefall at vi trenger forsterkninger. Men direkte feilpasninger, strategiske feil og slurv, kan ikke tillates på dette nivået i den grad som Viking har prestert iår. Hva skal Røsler gjøre fremover ? Jeg håper det blir noen spillemessige og taktiske endringer i lag og spillestil de neste kampene. De 2 siste kampene produserer vi lite sjanser, men fungerer forsåvidt greit bakover. Vi har 2 spisser – enten vi bruker den ene eller den andre – som trenger mer serveringer fra midtbanen og backene. Også trenger vi guts, spirit, innsatsvilje, glød og entusiasme – fra hver eneste spiller. Det er viktig å ikke tro at vi får noe gratis fra antatt dårligere lag. Vi ble overspilt av start, produserte ikke en sjanse mot Lyn og vil komme til å gå på stortap mot lag som Molde, Rosenborg og Tromsø  – om man ikke tar ting alvorlig. Etter mitt syn bør ledelsen i Viking med Røsler i spissen kommunisere hva de vil med denne sesongen. Enten er det en mellomsesong til noe større i 2010, eller så må de konkretisere hva de vil oppnå. Å kommunisere dette utad i pressen og det øvrige fotball-Norge forplikter både spillere og organisasjon.

 Eliteserien

 - Vi vil svært gjerne begeistre, underholde og vinne fotballkamper. Det har vi ikke gjort i det siste. Samtidig ønsker vi å spille for fulle hus, men innser at tidene og våre resultater gjør det vanskelig, forklarer Viking-trener Uwe Rösler overfor Aftenbladet. Interessen for Vikings kamper har stupt i takt med lagets resultater. Selv om publikumstallet mot Fredrikstad ble oppgitt til 11.374, var det ikke vanskelig å se at det reelle var langt lavere. Viking fortsetter nemlig å inkludere alle de 9200 som har kjøpt sesongkort i tilskuertallene. Uansett har ikke tribunene vært så glisne siden fellesferieoppgjøret mot HamKam i juli 2006. Og når det er budsjettert med løssalg av billetter for 700.000 kroner (3500 billetter til en snittpris på 200 kroner) i hver hjemmekamp, står klubben også i fare for å gå på en økonomisk smell.

For å vise at de tar signalene på alvor, deler Viking ut 4000 gratisbilletter til neste helgs hjemmekamp mot Bodø/Glimt. Billettene gis til sesongkortinnehaverne.

 - En full stadion gjør noe med hele atmosfæren, spillerne, klubben og publikum. Det ligger helt klart en form for beklagelse og erkjennelse av at vi ikke har levert godt nok i dette, sier sportsdirektør Egil Østenstad. 

- Formålet er at de som får billetter skal gi dem videre til venner og kjente. Uwe Rösler, mange av spillerne og jeg vil dele dem ut på stadion tirsdag ettermiddag. Det blir første mann til mølla, legger Østenstad til. 

- Er dere ikke litt redde for å gi bort billetter gratis. Minner det om en fallitterklæring? 

- Dette er en gave til de med sesongkort, og vi er opptatt av at stadionet skal være fullt. Det er selvfølgelig ønskelig at alle betaler full pris for billettene, men nå må vi tilpasse oss situasjonen. Vi har nok vært litt bortskjemte, og ser at det er tøffere å fylle tribunene nå enn tidligere, svarer Østenstad. 

 

Etter hjemmetapene for Start og Fredrikstad, har heller ikke Uwe Rösler problemer med å framstå ydmyk – og be om en ny sjanse. Og publikums hjelp til å vinne.

 - Er dette en måte å si unnskyld til fansen på?

 - Selvfølgelig. Hadde vi vunnet våre tre hjemmekamper, hadde vi ikke gjort dette. Men nedgangen i publikumstallet har fått varsellampene til å lyse hos oss. Vi ønsker ikke være passive i forhold til det, men vise ydmykhet og ligge i forkant, understreker Viking-treneren. 

- Når vi verken har prestert eller underholdt slik vi ønsker, skulle det bare mangle at vi ikke gir noe tilbake til de mest trofaste tilskuerne våre, legger kaptein Børre Steenslid til.

 

Amerikanske fly uansett pris !

Alle partiene på Stortinget er enige om at det er riktig å kjøpe amerikanske kampfly. Men prisen er uviss. Auda… man er enige om(med unntak av Svenskene) at det amerikanske flyet er det beste. Man er enige om mengden fly og man er enig i at det er kvalitetsstempel av amerikanerne selv skal ha disse flyene. Men ikke om prisen ? Selvfølgelig påvirkes prisen av antall, valutakurs, frakt, og en masse andre saker – men det må vel ha blitt lagt fram et prisestimat i anbudsrunden ? Hvordan i all verden skulle de ellers få vurdert alle sider av anbudet ? Jeg er rimelig sikker på at det også eksisterer en intensjonsavtale som gir pris pr. fly under gitte forutsetninger.

Men – det skulle jo ikke forundre meg mye om vår kjøre forsvarsminister klarer å lage en liten forsvarsmessig “Akersak”, eller “hijab-sak” ut av  dette ? Spørsmålet om det spiller noen rolle om flyene koster 18 milliarder eller 28 milliarder, vi snakker om milliarder som om det skulle være småpenger. Man trenger ikke være særlig fremsynt for å skjønne at dette blir dyrere enn de 18 – spørsmålet er bare hvor mye og om kvaliteten står i stil med prisen. Nå er jo riktignok ikke alternativene så store. Vi kan ikke kjøpe russiske fly, svenske SAAB flyet har vi gjennomgått – hvem andre lager fly da ? Ikke vet jeg, men jeg er rimelig sikker på at vi kommer til å kjøpe amerikanske fly uavhengig av prisen. Det blir en diskusjon – vær du sikker – kanskje til og med en skandale. Men om vi kjøper fly, da blir de amerikanske. Kanskje vi skal gi  blaffen i å kjøpe fly i det hele tatt ?

 

 

 

 

 

 

 

 
Regjeringen opererer med et pristilbud på 18 milliarder kroner for innkjøp av 48 JSF-fly. De totale levetidskostnadene over en 30-årsperiode, som inkluderer anskaffelse, framtidige oppgraderinger, erstatningsfly, reservedeler, drivstofforbruk, utdanning og trening, organisasjon, drift og vedlikehold, er anslått til 145 milliarder kroner.

Forsvarskomiteens leder mener tallene er svært usikre.

– Man kan ikke i dag med noen rimelighet si hva prisen vil bli, sier Jan Petersen.

Opposisjonen presset i går forsvarsministeren på om prislappen på 18 milliarder var et bindende tilbud eller kun et anslag.

– Det er ikke å regne som et fastpristilbud, men som et reelt tilbud med tre forbehold, svarte Strøm-Erichsen.

De tre faktorene som ifølge regjeringen kan endre prisen er hvor mange fly som totalt vil bli produsert, den gjeldende valutakursen på kjøpstidspunktet og når flyene til det norske Forsvaret skal produseres. Jo flere fly som produseres, jo billigere blir de enkelte flyene. Prisen går også ned dess lenger ut i produksjonsfasen man kommer.

Fritt ord pris uansett graden av dumheter ?

Dette er en interessant diskusjon – ikke at Monsen mener noe annet om homofile, heller ikke at Friele føler seg krenket som menneske, nettopp fordi Monsen mener noe annet. Men spørsmålet om hva vi skal akseptere av ytringsfrihet, før vi reagerer og før det deles ut priser. Dette gjelder FRITT ORD prisen og er ifølge nettstede tildelt Nina Karin Monsen for hennes gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt. Spørsmålet er om Monsens bidrag gjennom flere år, faktisk bidrar til en friere offentlig debatt – bare ved å uttale det hun gjør ? Jeg er neimen ikke sikker på det. At man kan være uenig i det hun sier, er en ting. Hvilket nivå av meninger skal man tillate før man må se nærmere på om det er krenkende for andre mennesker, om synpunktene er sosialt akseptable – ja, kanskje til og med ulovlige ?

Utfordringen i samfunnet er at grensene flyttes, det vi sier idag – var ikke kanskje ikke akseptabelt for noen år siden. Snakker vi om homofili, er det vel ganske mange år siden man skjønte at homofili ikke er en funksjonshemming. Nå sier jo også Monsen at det har hun aldri sagt. Jeg vet jo at Fritt Ord ikke legger til grunn påstander fra andre mennesker, men de faktiske skriveriene som Monsen har publisert. Men hva betyr det – om vi tar en forutsetning – for Fritt Ord, om de visste at Monsen`s mange uttalelser faktisk krenker andre mennesker ? Det ville kanskje ikke betydd noe, når de skulle bestemme seg for hvem som skulle få prisen ?

Kanskje man må provosere såpass mye for å bidra til en friere offentlig debatt ? Jeg vet ikke, men jeg synes ikke noe om at Fritt Ord prisen skal brukes til å fremheve mennesker som bevisst provoserer gjennom sine uttalelser. Også Monsen og ikke minst Fritt Ord – må ha i tankene at vi må bestrebe oss til større toleranse blandt alle samfunnslag. Ekstremiteten i alle slike uttalelser, må jo også sees på. Hva om Monsen faktisk trodde at homofili var en funksjonshemmming ? Ville hun da bidratt en en friere offentlig debatt, når alle vet at dette ikke er tilfellet ?  Skal mennesker få lov å si hva de mener, uten at det er belegg for det ? Og skal de få en pris for det i tillegg ?

Jeg synes ikke det høres klokt ut.

Nina Karin Monsen har vært aktiv i norsk debatt siden 70-tallet, og gjorde seg sist bemerket da hun kom med sterke utfall mot den nye ekteskapsloven som likestiller homofile og heterofile. Karen–Christine Friele, som er landskjent for sitt arbeid for homofile rettigheter gjennom mange tiår, mener Monsen har krenket homofile ved flere anledninger. Fritt Ord-prisen er ikke lenger er en ærespris etter at Monsen fikk den, ifølge Friele.

Leverer tilbake pris

Hun leverer nå tilbake sin egen pris, som hun fikk i 1978, i protest mot årets tildeling. Hun betaler også tilbake prispengene – som den gang var på 60.000 kroner – noe som medfører at sommerferien med samboeren Wenche Lowzow (83) ryker. De hadde planlagt tur med Hurtigruta, men Friele er urokkelig i sin avgjørelse.

–Enkelte ting er viktigere enn å kose seg, sier hun til Aftenposten.

–Hvorfor går du så drastisk til verks?

–Jeg gjør det først og fremst og 100 prosent fordi jeg føler meg tilsmusset og krenket, jeg føler meg pisset på, for å si det på godt bergensk. Jeg har levd av ytringsfriheten hele mitt liv og jeg støtter til og med dem som vil ha fjernet alle paragrafer som forhindrer ytringsfrihet, men jeg gråter og jeg har det vondt når mennesker bruker ytringsfriheten til å rakke ned på og stigmatisere medmennesker.

–Hva er det du reagerer så sterkt på?

–Jeg har vært i «kladda» på Monsen siden midt på 70–tallet. Hun mener at den folkegruppen jeg tilhører, min elskede Wenche og jeg selv, bør søke uføretrygd fordi vi er homofile. Nå har jeg den største respekt for psykisk funksjonshemmede, bare så det er sagt, men homofili er ikke en funksjonshemning. Å være menneske er å være annerledes, sier Friele, som legger til at Monsen er i sin fulle rett til å ytre seg.

–Hun kan benytte ytringsfriheten til krampa tar henne. Jeg har levd av den, og det skal hun også gjøre. Men jeg har forsøkt å holde meg til saken, og har aldri karakterisert mennesker som har vært mot oss. Det burde ikke Nina Karin Monsen gjøre heller. Hun kan kjempe mot ekteskapsloven til hun ligger flat og det tar jeg til etterretning, men når hun går løs på folk hun mener har smusset til ekteskapet så går hun for langt.

–Mener hun det?

–Jeg sier at det er det hun mener. Hvorfor er hun ellers så inn i havet hysterisk? Hun har beholdt alle rettigheter, alle plikter, men hun mener tydeligvis at det har kommet lus, eller flatlus, inn i ekteskapsloven. Jeg har levd et langt liv i diskrimineringsatmosfære, jeg kjenner mine lus på gangen, sier Friele.

Hun oppfordrer også andre mottagere av Fritt Ord-prisen til å levere prisen tilbake. Hun har også klare meninger om arbeidet komiteen har gjort.

Anklager komiteen.

–Jeg anklager Fritt ord-komiteen for at de ikke hører på innholdet i det Monsen sier, men utelukkende forholder seg til at hun har mot til å si det. Det blir jo helt feil. Da kunne jo Jonas Gahr Støre gitt en halv million til Irans president etter hans tale, hvis det bare er snakk om å ha mot til å si hva man mener. Eller Holocaust-fornekteren David Irving som ble nektet adgang til Litteraturfestivalen, det er samme sak. Han ble nektet på grunn av sine ytringer. Vi må sette en viss grense. Men for all del: De har rett til å ytre seg. Jeg vil aldri begrense noens ytringsfrihet, enten de ville sende meg til helvete eller hjem igjen til Bergen, sier Friele.

–Er det ikke nettopp slike såpass ekstreme ytringer som viser oss hvor omfattende ytringsfriheten faktisk er – og kan vi se det slik at det er denne synliggjøringen som belønnes når folk med ytterliggående meninger får priser?

–Nei. Monsen må gjerne belønnes for å bryte grenser og for å protestere på at hun føler at ekteskapet tilsmusses av ekteskapsloven, men i det øyeblikket hun begrunner ytringene sine med offentlig å annonsere at hederlige jeg og min elskede på 83 år burde søke uføretrygd fordi vi er homofile, da setter jeg en grense, sier Friele.

Uttalelsene om uføretrygd og homofile står å lese i Monsens siste bok «Kampen om ekteskapet og barnet» som kom i mars i år.

Outsider.

Nina Karin Monsen har følgende kommentar til at Friele trekker prisen:

–Hvis hun ikke kan tåle at folk hun ikke liker får prisen, var hun kanskje ikke verdt prisen i første omgang. Når man aksepterer en slik pris, så må man akseptere intensjonen for prisen.

Fritt Ord-prisen er ment å gå til outsiderne, de som ofrer noe for sine standpunkter og er utrettelige i offentligheten, ifølge styreleder Francis Sejersted.

–Mange homofile er rasende på deg, hva er det egentlig du mener om homofile?

–Jeg mener ikke noe spesielt om homofile, det er ekteskapsloven og barneloven jeg protesterer mot – at vi har lover som tillater staten å lage farløse og morløse barn.

–Mener du at homofile er psykisk syke og bør søke trygd?

–Nei, selvfølgelig gjør jeg ikke det. Det jeg mener er at hvis de selv mener at de har store problemer, de fremstiller seg jo ofte som ofre, så bør de søke støtte, det er opp til dem. Jeg mener ikke at homofili er en psykisk sykdom. Homofili er svært mangfoldig, og hva det er i hvert enkelt tilfelle vil ikke jeg ta stilling til.

–I din siste bok skriver du at «homofili aldri blir like ærefullt som heterofili». Hva mener du med det?

–Det ser jeg i sammenheng med det å lage felles barn. Se bare hvordan folk reagerer når de får et barn, de blir så stolte, både foreldre og besteforeldre. Kun heterofile kan få felles barn, sier Monsen.

–Så du kobler stolthet med ære, og mener derfor det blir riktig å si det slik?

–Ja.

–Kan du forstå at Friele er opprørt over at du for eksempel karakteriserer lesbiske som rugekasser?

–Det er de homofile mennene som skaffer seg surrogatmødre som bruker kvinner som rugekasser. Jeg skrev en artikkel i VG 7.5.08 i fjor som het «Moderne kjønnsfacsisme» som er blitt tolket helt feil. Jeg skrev om den tenkningen ledende homofile ideologer har uttrykt offentlig. Guro Sibeko hevdet i et TV–program at hennes sønn ikke hadde en far, bare en donor. Lesbiske som får hjelp av bioteknologer bruker menn som melkekyr. De reduserer barnets far til en sædkladd. Det spres rykter i det homofile miljøet om at jeg skal ha sagt både det ene og det andre som jeg ikke har sagt. Noen vil meg ondt, sier Nina Karin Monsen til Aftenposten, eller så vil de hindre en realistisk debatt om denne radikale samfunnsendringen.

–Kan du forstå at noe av det du mener er smertefullt for andre?

–Jeg har ikke sagt det de påstår om homofile, sier Monsen til Aftenposten.

Syke mennesker som stjeler døde babyer

Jeg begriper ikke at det er mulig ? Finnes det virkelig så mye folk i Sverige/Norge at tettheten av galninger skulle tilsi at noe slikt skulle skje. Om dette er en ekstremt dårlig practical joke som har slått feil eller tankeløse ungdommer, håper jeg de har vett til å komme tilbake med babyen. Jeg håper virkelig at foreldrene får tilbake det de har blitt frastjålet og det fort. Samtidig er det til å håpe at vår naive innstilling til at slikt kan skje, gjør oss bedre forberedt på å låse og være mer diskrè i fremtiden på hvordan kister oppbevares. Det skulle ikke ha forekommet, men jeg skjønner at kirken ikke i sin villeste forstand kunne tenke seg noe slikt.

Jeg tenker nok politiet vil finne ut av saken iløpet av kort tid. Dette må bli oppdaget.

Babyen skulle ha vært begravet onsdag denne uken, men da hans svenske mor og norske far skulle ta et siste farvel mandag, var kisten tom.

–Det er en utenfor-hodet-opplevelse. Det har vært som en særdeles dårlig regissert film, bare at vi har vært midt oppe i det, sier Ulf Morten Aune.

Håper fortsatt.

I den eldre villabebyggelsen utenfor Stockholm er middagen snart klar. Her bor en familie på tre. De skulle ha vært fire, men lillegutt Ville døde. Storebror på fire og et halvt er blitt enebarn igjen. Den norske langrennstreneren for skisprinterne og hans svenske samboer Maria hadde mer enn nok å tenke på med å forberede begravelse og minnesamvær. –Håpet er det siste som svinner, så vi gjør det vi kan. Men Ville var et bitte lite barn. Enten er det ungdommer som har trigget hverandre, eller en syk person som har brutt seg inn. Vi vet ikke hva som er skjedd. Det kan jo ha skjedd for to uker siden. Vi har et realistisk bilde av situasjonen, sier Aune.

Det virker som han har mest tillit til politiet i den vanskelige situasjonen. Paret har nølt med å stå frem. –Men vi har full tillit til politiet. Derfor ber vi om tips, sier han.

I går ble foreldrene intervjuet av svenske TV3 til programmet «Etterlyst» førstkommende onsdag. –Vi fikk tips om at det kan være OK å være med der, sier han.

Vårt korte møte i hagen er preget av Aunes slitne ansikt. Den eneste pausen i alvoret er når noen grekere i et nabohus snakker til hverandre med det som høres ut som verbale knyttnever. –De snakker bare så høyt, humrer han kort

Det må være en person med et ekstremt følelsesliv

Flere interessante tips, forteller politiet

Fakta:Dette er saken

Torsdag fortalte Ulf Morten Aune og hans samboer Maria Örtenholm Oxell at de mistet sin for tidlig fødte sønn etter et dramatisk svangerskap.

Sønnen fikk navnet Ville, og han skulle gravlegges fra Bromma kirke i Stockholm.

7. april ble kroppen ført Karolinska universitetssjukhuset til bisettelsesrommet i kirken.

20. april skulle foreldrene ta et siste farvel, men var kisten tom.

Politiet står uten spor etter det døde spedbarnet.

Petter Solberg på pallen igjen ?

Bare 2,6 sekunder skiller mellom seiersvante Sebastien Loeb og en angrepsvillig Petter Solberg etter fredagens dagsetappe i Rally Argentina.

Duoen kjemper på tredje- og fjerdeplass. Citroën-annenfører Daniel Sordo leder med 5,1 sekunder på finske Mikko Hirvonen. Loeb er kjørt av med 16,3 sekunder.

De fire i tet er i en klasse for seg. På femteplass ligger Henning Solberg, 47,9 sekunder bak Sordo.

Idag er jeg hetl utrolig fornøy. Fjerde plass er helt perfekt for i morgen, og det er bare et par sekunder opp til Loeb. Bilen hadde et perfekt set-up helt fra start, og alt har fungert bra. Vi mista noen sekunder på de to første prøvene idag på grunn av mye støv, men tok igjen mye av det med beste tid på tredje-prøva. Det blir spennende imorgen, sier en smilende Petter ikveld.

Ni nye prøver imorgen, første bil starter 09.38 lokal tid – husk tidsdifferansen på + 3 timer til Argentina.

Spesifikasjoner på Citroen Xzara WRC – sjekk ut www.pettersolberg.com

Vekt: 1230 kg

Motor: Turboladet 1,998 kubikk – 320hp ved 5500 rpm – 750 Nm dreiemoment ved 2750 rpm.

 

Kommentar fra Henning Solberg etter første dag i Argentina:

Det ble en bra dag. 5.plass idag bare 47 sek bak er vi fornøyd med. Vi måte skifte girkasse i går etter shakedown og den hadde ikke den riktige framdiffen våres. Den er ikke så bra når det er trangt og går sakte. Men vi får se i morgen da er det 4 nye prøver.

 

 

 

 

 

 

 

 

Latest Stage Times

 

 

Stage 9
Pos	No	Driver	Time	Diff 1st
1.	2	Dani SORDO	1:45:11.3	0.0
2.	3	Mikko HIRVONEN	1:45:16.4	+5.1
3.	1	Sebastien LOEB	1:45:27.6	+16.3
4.	11	Petter SOLBERG	1:45:30.2	+18.9
5.	6	Henning SOLBERG	1:45:59.2	+47.9
6.	4	Jari-Matti LATVALA	1:46:17.7	+1:06.4
7.	5	Matthew WILSON	1:47:34.3	+2:23.0
8.	9	Federico VILLAGRA	1:47:50.2	+2:38.9
9.	12	Sebastien OGIER	1:48:25.7	+3:14.4
10.	8	Conrad RAUTENBACH	1:48:59.5	+3:48.2
11.	154	Nicolás MADERO	1:54:27.2	+9:15.9
12.	159	Gabriel POZZO	1:54:39.5	+9:28.2
13.	150	Nasser AL-ATTIYAH	1:54:46.9	+9:35.6
14.	160	Marcos LIGATO	1:55:00.9	+9:49.6
15.	155	Juan MARCHETTO	1:55:18.7	+10:07.4
16.	133	Toshi ARAI	1:55:52.7	+10:41.4
17.	131	Martin PROKOP	1:55:53.9	+10:42.6
18.	65	Nicolás FUCHS	1:57:46.7	+12:35.4
19.	153	Claudio MENZI	1:58:57.9	+13:46.6
20.	67	Ezequiel CAMPOS	1:59:51.1	+14:39.8

Gamle Skrifter

Vår eldste bok

Dersom vi ville spørre en “vanlig publikummer” om hvilken bok som er Universitetsbibliotekets eldste,  er det ikke urimelig at vedkommende ville svare: “Det må vel være en gammel Bibel”.

Verdens eldste trykte bok er som de fleste boklig interesserte mennesker vet, Johann Gutenbergs “42 linjers Bibel” fra 1455-56. I løpet av de snaue 50 år, fram til år 1500, ble det trykt godt og vel 100 ulike bibelutgaver: de fleste på latin, men en del også på andre språk, som tysk, italiensk, tjekkisk og hebraisk(det gamle Testamente) – Det Nye Testamente i gresk original ble først utgitt av Erasmus fra Rotterdam i 1516. Men ingen av de tidligere Biblene har hittil funnet veien til Universitetsbiblioteket i Bergen.

Våre eldste trykte bøker var til 1976: en samling prekener for adventstiden, trykt i Nyrnberg 1479, en liten traktat av Thomas Aquinas om “kunsten å preke”, fra 1483, og et verk om “landlivets gleder” (opus ruralium commodorum) fra 1486. Det er bare noen få bibeltrykk blant våre eldste bøker, og vår eldste “helbibel” var før 1976 Christian III’s danske fra 1550. Da et antikvariat i Oslo høsten 1976 sendte ut en stor katalog over “Bibler fra 8 århundrer”, fant vi derfor grunn til å supplere vår samling av gamle bøker med en tidlig latinsk Bibel. Og dermed har den tenkte “vanlige publikummer” fått rett: vår eldste bok er nå en 500 år gammel Bibel, trykt i Venezia i 1476, av en fransk boktrykker med det nordisk-klingende navnet Nicolas Jenson.

boktrykkerkunstens historie er Nicolas Jenson et berømt navn(1), kjent blant typografer for et uvanlig harmonisk og vakkert typeutstyr, den såkalte “Jensons antikva”(2), som De kan se i det utsnitt i vår bibel som er gjengitt her.

En så gammel bok har naturligvis først og fremst interesse av bokhistoriske og typografiske grunner – ikke på grunn av innholdet som er velkjent fra før. Bibelen fra 1476 er et gjennomført sirlig arbeid, og vårt eksemplar er pent og velbevart.

De første sidene er utstyrt med håndmalte initialer, slik det var vanlig å gjøre med kostbare manuskripter på denne tid. De fleste bevarte eksemplarer av Gutenbergs Bibel er gjennomdekorert med håndmalte initialer og miniatyrer: men i denne, litt yngre utgaven er det bare omkring et dusin av dem.

Vår eldste bok er ikke noen stor sjeldenhet: det er registrert omkring 60 eksemplarer av den i offentlige biblioteker fra alle kanter av verden, “og tallrike andre” (privateide), i den store internasjonale katalogen over gamle bøker; Gesamtkatalog der Wiegendrucke.(Wiegendrucke eller “voggetrykk ” er den tyske betegnelsen for såkalte “inkunabler”: bøker fra prentekunstens “spebarnsalder”, dvs. før år 1500.) Vi har også atskillige bøker som er sjeldnere og mer verdifulle.

Vår originalutgave fra 1476 – bare 20 år etter Gutenbergs bibel – kostet oss vesentlig mindre enn de moderne faksimiletrykk av Gutenbergs verk, som vi fra tid til annen får tilbud på. Denne “verdens eldste bok” har nå vært reprodusert iallfall 4 ganger, senest av to forskjellige tyske forlag i 1975-76.

Noen av verdens mest ettertraktede historiske dokumenter, Dødehavsrullene, skal nå bli tilgjengelig på internett.

De 2000 år gamle bokrullene ble først oppdaget i 1947, i forskjellige huler i Qumran ved Dødehavet. De inneholder de eldste kopiene vi kjenner til av den hebraiske bibelen – fragmenter fra samtlige bøker i Det gamle testamentet med unntak av Esters bok. Dateringen på bokrullene er blitt satt til mellom det tredje århundret f. Kr og det første århundret e. Kr.Denne uken foretok en gruppe spesialister en digital fotografering av alle fragmentene som utgjør Dødehavsrullene. Målet er å legge alt sammen ut på internett, melder New York Times.

Dokumentene er blant de viktigste kildene man har til både jødisk og kristen historie. Tidligere har det vært vanskelig for forskere å få tilgang til de verdifulle fragmentene, men tilgangen har blitt forbedret de siste årene. Etter at digitaliseringsprosjektet er ferdig vil imidlertid alle få tilgang til å studere Dødehavsrullene via internett, skriver New York Times.

Sjekk ut qumran.no for å lese mer om dødehavsrullene.

 

 

 

Judas-evangeliet er funnet: 

TV-kanalen National Geograpic, som hadde brukt millioner på å kjøpe evangeliet, kjørte en velregissert mediakampanje etter at de hadde satt igang eksperter til å restaurere, tolke og oversette teksten fra koptisk, som er et dødt språk.

Den store nyheten de kunne melde om var at Judas var en helt i det gjenfunne evangeliet.

Buddhismens “dødehavsruller”

 Historien om forskergruppen ved Senter for høyere studier (SHS), som sitter og studerer de eldste indiske skriftene som er kjent i verden, er blitt mye omtalt i mediene i høst. Skriftene, som stort sett er skrevet på palmeblader og bjørkebark, er restene av et 1400 år gammelt klosterbibliotek som etter alt å dømme ble ødelagt i det åttende århundre. De stod i fare for å gå tapt for alltid, men ble fraktet på eselryggen fra Afghanistan gjennom Hindukush-fjellkjeden for 5–6 år siden. Takket være Martin Schøyen, som eier verdens største private manuskriptsamlinger fra år 3000 f.Kr. og fram til i dag, kom de til Norge. De ble funnet i en hule i samme område som den berømte Bamiyan-buddhaen, som ble ødelagt av Taliban sommeren 2001. Afghanistan, som vi i dag oppfatter som et krigsherjet område i verdens utkant, har vært både sentralt og betydningsfullt tidligere i historien. Her gikk Silkeveien mellom Kina og Europa.

Afghansk kulturarv ?

Lurte Taliban og berget rullene ?

 

 

 

 

For 840 millioner kronerkan Norge kjøpe ingeniør og bussmillionær Martin O. Schøyensunike skrift-samling. Den inneholder blant annetkulturskatten som også kalles “BuddhismensDødehavsruller”.

 

 

Under et debattmøte i går kveld varBendik Rugaas en av de varmeste forsvarerne for et norskoffentlig oppkjøp. Der gikk debatten om skatten bør og måreturnes til Afghanistan. De ble funnet der i 1995, vedBamiyan-grottene under de berømte Buddhastatuene somTalibanregimet senere sprengte i filler. Deretter bleskriftene smuglet til Europa og Schøyen kjøpte dem iLondon.

 

-Jeg kan ikke se noe uetisk ved dettei det hele tatt. Skriftene er ervervet på lovlig vis. Og nårSchøyen ønsker å sette pengene for samlingen inn i sittfond, så får man jo også dobbelt igjen.

 

Og han minnerom at det eksisterende fondet skal støtte arbeide forytringsfrihet og arbeide med menneskerettigheter iutviklingsland. Forutsetningen er at det får disponeremidler på rundt en milliard kroner etter salget avsamlingen.

 

Også professor Jens Braarvig, som nåarbeider med skriftene sammen med andre forskere vedInstitutt for høyere studier ved Vitenskapsakademiet i Oslo,mente under paneldebatten i går at kravet til godtilgjengelighet for både almenheten og for internasjonalforskning vil bli oppfylt med norsk, offentligeierskap.

 

-Med vårt gode museums- ogbibliotekvesen er Norge helt i stand til å forvalte dennedelen av den internasjonale kulturarven, mentehan.

 

Andre forskere og også representanter forUNESCO-kommisjonen i Norge var derimot av en annen mening.Riksarkivar John Herstad mente at det som har skjedd iAfghanistan ikke bør være et påskudd for å bryte med deninternasjonale orden om nasjonalstatenes ansvar for sinekulturminner.

 

Han advarte mot at de globalekapitalismen skal forvalte internasjonal kulturarv. Ogsåarkeologen Christopher Prescott, som tidligere har gåtthardt ut mot norsk eierskap, mener Norge er forpliktet avinternasjonale UNESCO-konvensjoner. Han påpekte også i gårat Afghanistan har en etablert regjering og at det altsåfinnes en nasjonal motpart i denne saken.

 

EierenMartin Schøyen var selv tilstede under en paneldebatt i gårkveld i Universitetsbiblioteket arrangert av “ProsjektetNorsk kulturpolitikk 1814 – 2000″.

 

-Jeg håper atden norske stat er interessert, sier han forsiktig tilAftenposten, og bekrefter at det også er stor interesse bådei USA og Japan. -Men der vil jo et kjøp bliprivatfinansiert, påpeker han.

 

Schøyen har ennå ikkesatt noen tidsfrist for et norsk kjøp, og ideelt sett ønskerhan sterkt at samlingen blir tilgjengelig her i Norge, bådefor forskere og for almenheten.

 

Norske myndigheter harennå ikke formelt diskutert et eventuelt kjøp av samlingen.Mange håper at Norge kan etablere et unikt forskningsmiljørundt denne juvelen av en samling, og at forskere fra heleverden kan komme hit og løse nye gåter om de tidligsteskriftspråk. I går uttalte fiskeriminister Svein Ludvigsentil Dagens Næringsliv at idéen om et statlig norsk kjøp varsvært god

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Av Mattias Tveitane

Røkke klarte deg igjen

Fantastiske Røkke – han har klart det igjen. Han er beinhard, pågående og fokusert. Og jeg påstår han har befolkningen med seg. Jeg tror nok det norske folk synes han er en luring, og Staten fullstendig hjelpesløse i sin eiergjerning. Det er rart, hvordan Røkke – gang på gang – havner på beina igjen. Han er fornærmet, han er forbannet og han er bitter  – fordi han er mistenkeliggjort, uten at han selv mener at han har gjort noe galt.

Man kan selvfølgelig stille seg spørsmål om hva Røkke burde gjort, skjønt og tenkt når det gjelder både moral, forretningsetikk og sameierskap. Men Røkke er en forretningsmann med et bredt kontaktnett – og jeg er håper han er oppriktig når han sier at vil granske om han selv har gjort noe feil. Og at han aldri gir seg om det blir bevist at han har helt rett.

Det tror jeg faktisk han har. Brustad oppfører seg som man kan forvente – forsonende og med fokus på å finne løsninger. Jeg tror hennes karriere i regjeringen blir kortvarig.