Månedlig arkiv: mai 2009
NDO – Nær døden opplevelse
Hvordan er det å dø? Selv om de fleste av oss frykter døden i større eller mindre grad, er det nå stadig flere mennesker som har “kommet tilbake” fra en tilstand nær døden og har fortalt historier som vanligvis går på både hyggelige og sågar morsomme opplevelser ved dødens dør.
For mange med slike opplevelser virker det hele som udiskutable beviser for et liv etter dette, og de dype effektene, opplevelsen etterlater hos dem synes som ytterlige bekreftelser. Som en kontrast er disse opplevelsene for mange vitenskapsfolk kun hallusinasjoner produsert av den døende hjernen og ikke av noen større interesse enn en særlig levende drøm.
Hva er så riktig? Er nær døden-opplevelsene (NDO) forspillet til vårt liv etter døden eller den aller siste opplevelsen vi har før glemselen? Jeg vil argumentere for at ingen av delene er riktig: NDO gir ingen beviser for liv etter dette og vi kan best forstå dem ved å se på neurokjemi, fysiologi og psykologi. Men de er langt mer interessante enn noen drøm. De virker fullstendig reelle og kan forandre folks liv. Enhver tilfredsstillende teori må forstå også dét – og dette leder oss til spørsmål. omkring sinn, selvet og bevissthetens natur.
Frem mot slutten av siste århundre gjorde den fysiske vitenskapen og den nye teorien om evolusjon store fremskritt. Men mange mennesker følte at vitenskapen var i ferd med å fortrenge de tradisjonelle ideene om ånden og sjelen. Spiritismen begynte å florere og folk strømmet til medier for å få kontakt med sine døde venner og slektninger “på den andre siden”. Spiritister påsto og påstår stadig at. de har funnet beviser for overlevelse av døden.
I 1882 ble Society for Psychial Research dannet og seriøs forskning på fenomenene ble satt i gang. Men noe tilfredsstillende bevis for overlevelse mangler stadig, etter over 100 år. (Blackmore 1988.) I 1926 utgav den psykiske forskeren og medlem av Royal Society, Sir William Barrett en liten bok om visjoner på dødsleiet. Den døende så tilsynelatende andre verdener og de til og med så og snakket med de døde. Noen hørte musikk og av og til kunne de tilstedeværende se ånden forlate kroppen.
Med moderne medisinske teknikker har slike visjoner som disse blitt langt mindre vanlige. I de dager døde folk hjemme med liten eller medikasjon, og de var omgitt av familie og venner. I dag dør de fleste på et sykehus og da altfor ofte alene. Paradoksalt er det også forbedret medisin som har ført til en økning av ganske forskjellige rapporter – de om nær døden-opplevelser.
Gjenoppliving fra stadig mer alvorlige hjerteanfall har ført til beretninger om ekstraordinære opplevelser (selv om dette ikke er den eneste årssaken til NDO). Disse ble i stor utstrekning oversett inntil for ca. 15 år siden, da Raymond Moody (1975), en amerikansk lege, publiserte sin bestselger “Life After Life”. Han hadde snakket med mange mennesker som var “kommet tilbake fra de døde”. Og han satte sammen en beretning om typiske NDO. I denne idealiserte opplevelsen hører en person seg selv erklære seg død. Så oppstår en høy summende eller syngende lyd og en lang, mørk tunnel. Han kan se sin egen kropp på avstand og følge med i det som skjer. Snart møter han andre, og en “skikkelse av lys” som viser ham et playback av hendelser fra hans liv og hjelper ham med å vurdere det. På noen punkter kommer han til en barriere og forstår at han må dra tilbake. Enda han nå føler både fryd, fred og kjærlighet drar han tilbake til kroppen og livet. Senere forsøker han å fortelle andre om dette, men de forstår ikke, og snart gi r han opp. Men opplevelsen gjør et dypt inntrykk på ham, spesielt hans syn på livet etter dette.
Mange vitenskapsfolk reagerte med mistro. De gikk ut fra at Moody i det minste overdrev, men han fremholdt at ingen hadde vært oppmerksom på opplevelsene tidligere fordi pasientene var redde for å snakke om dem. Men så ble det gjort ytterligere undersøkelser. En cardiolog hadde snakket med mer enn 2.000 mennesker over en periode på nesten 20 år og han påsto at over halvparten av dem kunne berette om opplevelser av Moody-typen (Shoonmaker, 1979). I 1982 viste en gallup at 1 av 7 voksne amerikanere hadde vært døden nær og at ca. 1 av 20 hadde hatt en NDO. Det kunne se ut som om Moody, i det minste i støre trekk, hadde rett. Under mine egne undersøkelser har jeg kommet over en rekke rapporter som denne, som er sendt meg fra en kvinne på Kypros: [Her følger en kort beretning av det helt typiske slaget som vi ikke tar med her. Red.]
I løpet av noen få år var noen av de grunnleggende spørsmålene blitt besvart. Kenneth Ring (1980) ved Universitetet i Connecticut tok for seg 102 mennesker som hadde vært døden nær og fant at nesten 50% hadde hatt hva han kalte “a core experience”. Han delte denne inn i fem stadier: fred, adskillelse fra kroppen, inntreden i mørke (som tilsvarer tunnelen), oppdagelse av lyset og inntreden i lyset. Han fant at de senere stadier ble nådd av færre mennesker, noe som synes å innebære at der er et ordnet sett av opplevelser som venter på å utfolde seg.
Et interessant spørsmål er om NDO kan være kulturspesifikke. Den beskjedne forskning som finnes antyder NDO i andre kulturer har den samme grunnstruktur, selv om religiøs bakgrunn later til å influere på måten den blir oppfattet. Noen få NDO er sågar blitt undersøkt hos barn. Her er det interessant å legge merke til at barn nå for tiden i de fleste tilfellene ser levende venner i stedet for de som er døde. Dette trolig fordi deres lekekamerater svært sjelden dør av sykdommer som skarlagensfeber eller kopper. (Morse et al. 1986). Lese mer ?
Fra Daria.no
En dame som nesten døde som en reaksjon på med medisin.
Tunnelopplevelse.
“Jeg spilte golf da en storm var i anmarsj da jeg ble truffet av lynet. Jeg svevde over kroppen min noen få sekunder og deretter følte jeg meg selv sugd opp denne tunnelen. Jeg kunne ikke se noe rundt meg, men jeg hadde en følelse av at jeg beveget meg meget raskt framover. Jeg var klart inne i en tunnel og jeg visste det da jeg så dette lyset i den andre enden bli større og større.”
- En bilselger fra Sørstatene etter å ha blitt truffet av lynet
Uvilje til å returnere til kroppen.
“Etter tilbakeblikket av mitt liv ville jeg ikke returnere til min kropp. Jeg hadde det komfortabelt der jeg var, og lyset som omgav meg var ren kjærlighet. Han (lysvesenet) spurte meg om jeg ville gå tilbake og jeg sa, “Nei”. Da sa han til meg at jeg måtte gå tilbake, at det var mer arbeid som måtte bli gjort. Jeg ble deretter sugd tilbake inn i min kropp. Det er ikke andre måter å beskrive det på. Plutselig lå jeg bare der, mens jeg så opp på en doktor med noen skarpe gjenstander i sine hender. For et øyeblikk ble jeg sint fordi jeg ble bragt tilbake til livet. “Gjør aldri dette mot meg en gang til!” sa jeg. Det var et sjokk for min venn som hadde arbeidet så hardt for å redde meg”.
- En kardiolog som ble brakt til bevissthet igjen av sin kollega
Fortellinger av barn:
Mennesker av lys.
“Ved enden av tunnelen ble jeg møtt av en gruppe mennesker. De glødet alle sammen fra innsiden som lanterner. Hele plassen glødet på samme måten, som om alt inni var fylt med lys. Jeg kjente ingen av menneskene som jeg møtte, men det virket som om de alle sammen elsket meg veldig høyt.”
Noen har også betraktninger omkring en gud som måtte finnes, da livet etter døden ikke har noen mening uten en gud ? Ars Ethica
Når man er døden nær, kan man oppleve å se kraftig lys eller å være utenfor sin egen kropp. Slike opplevelser har tilsynelatende mer med drømmer enn med døden å gjøre.
Av Gorm Palmgren
Folk som har sluppet levende fra å ha sett døden i øynene under en ulykke eller alvorlig sykdom, kan ofte fortelle hvordan livet passerte revy for dem, at omgivelsene eksploderte i et skarpt lys, eller at de trådte ut av sin egen kropp og betraktet den på avstand. Nesten 10 prosent av alle som har overlevd hjertestans, kan fortelle om slike nær døden-opplevelser, som ofte har et religiøst tilsnitt og kan gi en intens lykkefølelse. Ifølge en amerikansk forsker kan opplevelsen skyldes at man drømmer når kroppen utsettes for ekstrem belastning.
Nær døden-opplevelser minner nemlig mye om det helt ufarlige og temmelig vanlige fenomenet man kaller søvnlammelse. Det kan oppstå når man ligger i sengen og nettopp har våknet av en drøm. I et par sekunder er kroppen lammet slik at man verken kan røre seg eller snakke, og lyd- og synsinntrykk forvrenges til en form for hallusinasjoner. Det er ofte fredfylte forestillinger om paradiset, der man bare har lyst til å slappe helt av, men det kan også være marerittaktige opplevelser av helvete, der man føler avmakt ved ikke å kunne handle.
I et forsøk på å finne årsaken til de hittil uforklarlige nær døden-opplevelsene bestemte den amerikanske nevrologen Kevin Nelson ved University of Kentucky seg for å undersøke hvor stor likheten mellom de to fenomenene egentlig er. Hans hypotese var at hvis man er tilbøyelig til søvnlammelse, kan tilstanden kanskje oppstå spontant og utløse en nær døden-opplevelse hvis kroppens livsfunksjoner er truet. Resultatene av undersøkelsen, som ble offentliggjort i 2006, viste seg å støtte teorien.
Et spørreskjema avgjør saken
Kevin Nelson fant frem til 55 personer som en gang i livet hadde hatt en nær døden-opplevelse. Opplevelsen er forskjellig fra person til person, og det eksisterer ingen fast definisjon av hva en slik opplevelse egentlig er, men ofte benytter man seg av et spørreskjema som ble utviklet av psykiateren Bruce Greyson i 1983. Der må personen ta stilling til i hvilket omfang forskjellige elementer inngikk i opplevelsen. De 16 elementene er inndelt i fire klasser, som omfatter henholdsvis sansene, følelsene, vrangforestillinger og spirituelle opplevelser.
For hvert element kan man få 0, 1 eller 2 poeng, og hvis summen er minst 7, er det ifølge Greyson en ekte nær døden-opplevelse. De fleste av de 55 frivillige forsøkspersonene som hadde sluppet gjennom nåløyet, hadde hatt sine opplevelser i forbindelse med hjertestans, drukningsulykker eller trafikkulykker, mens nær døden-opplevelsen hos andre var kommet ved forgiftning, allergisk reaksjon eller lynnedslag. Som kontrollgruppe valgte Kevin Nelson ut et tilsvarende antall frivillige som på alle måter tilsvarte forsøksgruppen, men som aldri hadde hatt en nær døden-opplevelse.
De to gruppene ble nå spurt om sine erfaringer med søvnlammelse, og om de i tilknytning til innsovning eller oppvåkning noen gang hadde opplevd hallusinasjoner, for eksempel å se personer og gjenstander eller høre stemmer, musikk og lyder som ikke var der i virkeligheten. Dessuten skulle de svare på om de noensinne hadde våknet med følelsen av å være lammet og ute av stand til å bevege seg, eller om de hadde opplevd at bena plutselig ga helt etter under dem mens de var våkne. Undersøkelsen viste at mens bare 13 av de 55 frivillige fra kontrollgruppen kunne nikke gjenkjennende til minst én av disse opplevelsene, gjaldt det for hele 33 av personene i forsøksgruppen som hadde hatt en nær døden-opplevelse.
Døden er bare søvnlammelse
Mens personene fra forsøksgruppen som regel hadde opplevd både syns- og hørselshallusinasjoner sammen med følelsen av lammelse, hadde alle personer så nær som to fra kontrollgruppen maksimalt vært utsatt for én av disse opplevelsene. Med andre ord forekom søvnlammelse altså både oftere og i en mer omfattende utgave hos personer med en nær døden-opplevelse bak seg. Disse resultatene har overbevist Nelson om at nær døden-opplevelser er en ekstrem form for søvnlammelse og i virkeligheten har mer til felles med drømmesøvn enn med døden.
Denne teorien blir støttet av at nær døden-opplevelser også forekommer i situasjoner som overhodet ikke er livstruende. En amerikansk undersøkelse fra 1990 har for eksempel vist at bare halvparten av en gruppe personer med nær døden-opp-levelser hadde egentlig vært i livsfare. I forbindelse med søvnlammelse oppstår hallusinasjonene fordi drømmesøvnen plutselig blir aktivert i den ellers våkne hjernen når man er i ferd med å falle i søvn. Men de kan også forekomme under oppvåkning hvis drømmesøvnen fortsetter selv om hjernen ellers er våken. Vi vet at drømmesøvnen, så vel som søvnsyklusen, kontrolleres i hjernestammen som forbinder selve hjernen med ryggmargen. Hjernestammen kontrollerer imidlertid også sentralnervesystemets livsnødvendige funksjoner som åndedrett, hjerte og blodtrykk.
Forskerne vil måle i hjernen
Hvis blodtrykket faller som følge av hjertestans, eller oksygeninnholdet i blodet kommer faretruende langt ned fordi lungene er satt ut av funksjon, blir hjernestammen alarmert ved hjelp av den såkalte vagusnerven. Men Kevin Nelson tror at en kraftig aktivering av vagusnerven under en livstruende ulykke også helt utilsiktet kan komme til å utløse drømmesøvnen. Inntil videre er det bare en teori, men det er likevel noe som tyder på at det godt kan være tilfellet.
I 2002 viste for eksempel meksikanske forskere at hvis vagusnerven hos katter ble stimulert med elektroder, utløste det nesten øyeblikkelig drømmesøvn hos dyrene selv om de hadde vært lys våkne før den elektriske stimuleringen. Kevin Nelson har også en forklaring på hvorfor nær døden-opplevelser nesten alltid er behagelige, mens søvnlammelse i mange tilfeller kan være skremmende. I farlige eller direkte livstruende situa-sjoner aktiveres vår kjemp eller flykt-reaksjon som setter kroppen i alarm-beredskap slik at frykten dempes og man blir i stand til å handle rasjonelt.
Nær døden-opplevelser oppstår nettopp i forbindelse med alvorlige kriser, der de angstdempende mekanismene aktiveres og tilsynelatende holder alle ubehagelige tanker og forestillinger på avstand. Nå vil forskerne forsøke å måle hjerneaktiviteten hos personer mens de har en nær døden-opplevelse vel å merke uten å utsette dem for livsfare. Kanskje går det an å fremprovosere fornemmelsen av å tre ut av sin egen kropp eller å se lyset i enden av tunnelen. Og forskere som Kevin Nelson vil gjerne stå ved siden av og se hvor og når disse fenomenene faktisk oppstår i hjernen.
Sommer på Meren
Meren i Lier i sommerskrud – 25 grader, nesten skyfritt og barna som leker i vannsprederen.
Bedre enn dette blir det ikke !
Bilde tatt fra naboen av huset vårt.
Finn feila med dette bildet, så er du god ! 
Hårek den Hardbalne og livsinnstilling
Fra boka til Per Anders Nordengen om Hårek, tegneseriefiguren. Som har en livsinnstilling flere bør tenke på selv. Hårek har en knallhard jobb som kriger og Viking og det stilles store krav til ham både på jobb og på hjemmebane. Likevel har han en smittende positiv innfallsvinkel til alt som skjer, og har gir ikke opp uansett.
Som et eksempel kan vi se når han henger sammen med kameraten i et fangehull. De henger etter armene i kjettinger bundet til veggen, og kameraten spør: “Trur du det er viktig å vera positiv i alle situasjoner ?”
“Eg veit ikkje,” svarer Hårek – “men eg har ikkje fått strekt ut ryggen så godt på årevis”
Språket, innstillingen og historiene vi velger, skaper mye av det livet vi lever. Hvordan vi vil ha det, og hvordan vi vil bli oppfattet, bestemmer vi i stor grad selv. Hårek er flink til å la språk skape virkelighet, ogdet er ikke sjelden han ved hjelp av språket snur negative situasjoner til det motsatte.
“Kva synest du seidmann ?”, sa han ved en anledning til legen etter en helseundersøkelse. Han får et deprimerende svar, for legen sier: “Du har ein kropp som ein 25-årig brunbjørn”. Kona hans venter spent når han kommer hjem, og hun spør “Hva sa seidmannen ?”.
Hårek lar språk skape god virkelighet og sier: Han sa eg har ein kropp som ein 25-åring”!
Jeg har møtt flere arbeidstakere som midt i tøffe tider på jobben har sagt at ” egentlig er jeg positiv og motivert, men nå gidder jeg ikke være det fordi det er så mye omstilling og endring her”. Motivasjon og livsglede er det dypest sett noe du kan velge eller al være å hente fram i deg selv. For det handler om deg, dine valg og hvilken innstilling du ønsker å la livet være preget av.
Stripene om det øldrikkende matvraket av en viking er lest av rundt 240 millioner mennesker i over 1900 aviser verden over. Nå er han klar for filmen.
- Det betyr alt for meg at jeg klarer å holde liv i Hårek for de kommende generasjoner. Tanken på han spaserer ut av stripene og inn på det store lerretet er nesten for mye, sier Chris Browne ifølge filmbladet Empire. Han er sønnen til Dik Browne som skapte den nordiske vikingen på 70-tallet.
Albinisme
Albinisme av latin albus, som betyr hvit, er en relativt vanlig mutasjonsform hos både planter og dyr. Albinisme hos mennesker beskrives allerede i Dødehavsrullene og den første vitenskapelige beskrivelsen ble foretatt av den engelske legen Sir Archibald Garrod i 1908.
Dette er en medfødt gendefekt som medfører manglende eller redusert evne til å danne pigment. De fleste er født av foreldre som ikke har albinisme, men som genetisk er bærere av det. Kroppen kan rett og slett ikke produsere de samme mengdene med pigment, spesielt gjelder dette i huden, hårsekkene og i øyet.
Mennesker med albinisme har en genfeil som gjør at de mangler ensymet tyrosinase. Det finnes ulike typer albinisme, ettersom hvordan feilen i genene arter seg. Albinisme grupperes i to hovedgrupper, gruppe I med totalt manglende pigment, og gruppe II med svært redusert evne til å produsere pigment. Personer med albinisme gruppe II kan ha svakt rødlig hår og kan utvikle fregner. I tillegg til disse hovedgrupper er det noen som har pigmentmangel kun i øyet, okulær albinisme.
Arvematerialet, genene, overføres som kjent fra foreldrene. Alle gener finnes i to kopier, ett fra mor og ett fra far. Det er tilstrekkelig med bare ett normalt «tyrosinase-gen» for at produksjon av melanin skal skje normalt. Albinisme er altså resultatet av et defekt «tyrosinase-gen» fra både far og mor. Det vanligste er at et barn med albinisme har foreldre med normal pigmentering, men de er altså begge bærere av albinisme i genene sine, uten at dette kommer til syne hos dem selv.
Det finnes mange sykdommer som en kan være bærer av uten å vite det, men for at de skal komme til uttrykk må en få barn med en partner med akkurat samme gen-defekt som en selv, og begge de defekte genene må gå videre til barnet. For et par som har ett barn med albinisme er det 25% risiko for at hvert av de neste barna får samme genkombinasjon som gir albinisme.
Innbyggerantallet i Norge er ca 4,8 millioner mennesker. Av disse er ca. 250–300 født med albinisme og utgjør en liten, men synlig gruppe i samfunnet. Det fødes ca. 1 barn pr. 17.000 hvert år med albinisme.
Krysser man en mannlig tiger med en kvinnelig løve, får man en Liger, krysser man en kvinnelig tiger med en mannlig løve, får man Tigon.
Albino løve
Albino Gorilla
Albino påfulg
Albino Sebra
Albino Krokodille
«Dritfornøyd» Brækhus forsvarte VM-tittelen
For med sifferne 98-92, 98-92, 98-92 var dommerne helt enige. Bergenseren var klart best, og forsvarte dermed VM-titlene i weltervekt i WBA og WBC.
- Jeg håper dere nøt det, det er alt, sa en strålende fornøyd Brækhus i mikrofonen fra ringen etter kampen.
Jublet for tap
Brækhus gjorde så å si alt riktig i kampen mot Yuratovic, mot en motstander med begrenset teknikk, men med mye styrke, mot og et realt stort boksehjerte. At begge bokserne avsluttet med armene over hodet må skyldes at Amy Yuratovac var glad for å komme gjennom alle 10 rundene. For Brækhus sin seier var svært klar.
- Det ble en intensiv kamp, men det hadde jeg regnet med. Hun traff meg så å si ikke i det hele tatt. De fleste slagene hennes gikk i hanskene. Noen kroppsslag gikk inn, men de fleste traff armene mine, sier Brækhus ifølge NTB.
David Ickre – gærneste mannen i verden ?
David Vaughan Icke (hjemmeside) er en britisk forfatter, konspirasjonsteoritiker, “spåmann” og talsmann for New Age-bevegelsen.
Icke er tidligere fotballkeeper og sportsjournalist som tidlig på 90-tallet vakte oppsikt da han på TV påsto å være “sønn av Gud”. I midten av 1990-årene spådde han at fra millenniumsskiftet og fram til 2012 ville kaos bryte løs i verden. Krig, økonomisk kollaps, terror og naturkatastrofer ville ramme oss med full kraft.
Icke har uttalt at det finnes en egen “arisk”-rase som stammer fra vesener fra Mars som for flere tusen år siden har okkupert jorden, og bruker menneskene som sine slaver. De er egentlig en form for krypdyr eller øgler som tar på seg en menneskelig kropp. De lever blant annet av menneskelig blod og negative følelser for å kunne opprettholde den ytre menneskelige formen. De har ikke følelser som mennesker har, men er kalde, kyniske og hensynsløse og besatt av å nå sine mål.
Mange har sett hvordan disse vesenene i enkelte situasjoner skifter form til krypdyr, og synske personer vil ofte kunne se deres reptile form i deres energifelt. Han påstår at George Bush, Dronning Elizabeth II og Kris Kristoffersen er blant disse “reptilene”.
Han har videre fortalt at vi i virkeligheten styres av en hemmelig organisasjon kalt Illuminati og at denne organisasjonen er koblet opp til boka Sions vises protokoller, en kjent bok som i sin tid ble brukt for å fremme anti-semittisme både av tsar-Russland og Hitler-Tyskland. Han har også uttalt at han er overbevist om at det var jødiske grupperinger som stod bak den første verdenskrig . Denne koblingen og uttalelsene har ført til anklager om antisemittisme og lefling med høyre-eksterm ideologi.
Han har blant annet utgitt bøkene The Biggest Secret – the book that will change the world (1999) og Alice in Wonderland and the World Trade Center Disaster (2002).
Totalt idiotiske oppfinnelser
USA er kjent som «the land of opportunities». Amerikanere oppfordres til å ta ansvar for eget liv, ta skjeen i egne hender og skaffe seg et levebrød.
Dette gir utslag på så mange måter. Blant annet i hva landets innbyggere gjør for å komme fram til oppfinnelser. Mange av dem er smarte. Andre er ikke fullt så smarte. Og så er det de som er – vel – helt på bærtur, for å si det rett ut.
De som har laget tegningene må imidlertid ha hatt stor tro på oppfinnelsene sine. Å få patent på et produkt er nemlig både en dyr og tidkrevende prosess.
Den amerikanske nettsiden til Totally Absurd Inventions har laget en oversikt over USAs sprøeste oppfinnelser. Jeg har funnet fram til flere av dem som du bør se på.
Her kommer første utvalg. Til inspirasjon, og muligens avskrekkelse, for alle med en liten oppfinner i magen.
“Baby Cage” er laget som et slags sikkerhetsskjold for babyer som sover i senga sammen med foreldrene sine. Den ovale beskyttelsen skal være sterk nok til å stå imot vekta av en voksen mann – men ser litt ut som et minifengsel.
Dette produktet er laget for å gi deg som merker at hørselen begynner å svikte. Ved hjelp av de enorme ørene på ”Dumb Bo Hearing Hat” kan du lettere plukke om lyden, som så reflekteres inn i ørene dine. Eller du kan skaffe deg et høreapparat.
Å overnatte i sovepose kan være deilig. Men akkurat når du har lagt deg, kjenner du at naturen krever sitt. Med ”Happy Camper” trenger du ikke stå opp, men spasere ut av teltet med soveposen rundt deg og beina stikkende ut. En strategisk plassert glidelås gjør at du heller ikke trenger gå ut av den når du må på do.
”Human Car Wash” ble funnet opp allerede i 1969, laget for å gjøre vasking av sykehuspasienter så effektiv som mulig. Pasientene kjøres igjennom maskinen fra stasjon til stasjon som i en bilvask. Produktet skal ha blitt utviklet for å vaske de som skulle være så uheldig å bli utsatt for stråling etter en atombombe.
Med alderen kommer rynkene, og med dem ønsket om å se yngre ut. Nå trenger du ikke gå til plastisk kirurg for å få ansiktsløftning. Med ”Instant Face Lift” kan du gjøre det selv. Det hele gjøres ved å lime fast spennene i hodebunnen mellom håret. Å håpe at ingen legger merke til de små plastikkremmene som er festet til ansiktet ditt.
En ”Life Expectacy Watch” er noe så urovekkende som en klokke som teller ned tiden du har igjen å leve. Det hele gjøres på bakgrunn av din egen livsstil, hvor mye du trener, hva du spiser og hvor mye du røyker og drikker. Klokka har også en alarm som ringer når tiden virkelig begynner å renne ut.
Hva i all verden gjør denne mannen? Snakker han med naboene? Blåser han bobler? Nei han bruker en såkalt “Toilet Snorkel” laget som sikkerhetsutstyr i tilfelle brann. Den skal tilføre av frisk luft dersom det skulle begynne å brenne og du ikke kommer ut. Vel frisk og frisk, fru Blom.
Kjære Viking – Ring Stig Lillejord !
(Dagbladet.no): På en pressekonferanse tidligere i dag opplyste Fredrikstad FK at Kasey Wehrman ikke får ny kontrakt med klubben , men midtbanespilleren blir neppe arbeidsløs når kontrakten hans går ut om seks måneder.
Viking: Ring Stig Lillejord som er agent for Kasey Wehrman !
Nå er endelig sjansen kommet for å få tak i en lederskikkelse i Viking. En som står på banen, med beina godt plantet og styrer skuta !!!
Som å gå på taxfree hver dag…wow !
VG Nett) Tre av fem røykere vil at staten skal gjøre mer for å hindre unge i år røyke. Allmennlege Kenneth Gutterup har klare forslag til hva som kan gjøres.
Røyksalg på Vinmonopolet !
Kanskje en god idè ? Staten kan nok stoppe alt salg av tobakk i Norge, om de vil. Men jeg tror ikke egentlig at de ønsker å ta den kampen nå. Man er nok for tidlig i prosessen og det er ikke tvil om at flere har sluttet å røyke siden den nye røykeloven ble iverksatt.
“- Hvis det oppdages spor etter et eneste giftstoff i en barneleke, trekkes leken umiddelbart fra markedet. Tobakk dreper 7.000 mennesker i Norge hvert år, men staten tjener 7 milliarder kroner på salg. Jeg tror de økonomiske inntektene går foran hensynet til barn og unge voksne som røyker”, sier Allmennlegen Kenneth Gutterup
Ved å legget dagens røyksalg til vinmonopolet – dukker noen spørsmål opp :
1. Han går jo rundt i en selvbetjent butikk full av alkohol. Kanskje han handler med seg litt ei ekstra flaske rødvin hjem ?
2. Han får vel bare lov å kjøpe 1 kartong om gangen ?(det beste hadde vel vært om vi behandler det som legemidler – max 1 pk.pr.gang)
3. Vil det være mulig å kjøpe sigaretter om man nettopp har tatt en røyk ?(man er jo påvirket – alkohol får man ikke kjøpt da)
4. Vil det føles som å gå på taxfree hver uke ?(hvilket gjør at vi handler ting vi ikke har bruk for – eller bare kvoten ?)
5. Vil ikke tobakksproduktene koste dobbelt så mye ? Alkoholen gjør jo det !
6. Vil det spare dagligvarebutikkene for mye svinn ? (eller tjener også de gode penger på disse produktene ?)
7. Vil salget gå ned ? (og vil smuglingen bare øke ?)
Jeg har mange ganger tenkt på hvor mye forbruket egentlig går ned. Både når det gjelder tobakk og alkohol. Både forskere og politikere står egentlig fram med samme budskapet.
Tilgjengelighet av varer, øker forbruket.
I dette tilfellet av en vare som påfører samfunnet utrolig høye kostnader i form av sjuke mennesker. Allikevel sier de samme menneskene at det er store gråsoner med hensyn til ulovlig import(altså ta med mer inn enn vi har lov til).
Vet vi da om forbruket egentlig endrer seg ?
Eller baserer vi det på å spørre de obligatoriske 1005 gjennom en gallupundersøkelse ? Nordmenn vil alltid drikke. Rus vil ikke forsvinne på de neste århundrene. Tobakksvarer kan forsvinne, slik vi ser det idag. Spørsmålet er mer om det egentlig forsvinner og om vi heller ikke bør akseptere et visst nivå av røykere i Norge ?
Tsjernobyl-fortellinger
For 23 år siden blåste østavinden gjennomsnittelig 18 dager i Verdal i Nord-Trøndelag, og 3 av disse var regndager. Det milde vårregnet som falt akkurat disse aprildagene var fulle av CS-137, radioaktivt cesium med harlveringstid på 30år. Nå – 23 år siden har blandt annet 2 søstre vært nødt til å fjerne skjoldbruskkjertelen.
Den britiske vitenskapsmannen og miljøtenkeren James Lovelocks utspill om kjernekrafts miljømessige gevinst i forhold til å redusere Co2 utslipp – blir meningsløs når man leser Ingrid Storholmens kommentarer:
“Hvilken miljømessig gevinst har kjernekraft for den 10 år gamle gutten som ligger på sykesenga i Ukraina, som ber om å bli skutt heller enn å måtte ta enda ei sprøyte mot kreften som herjer i kroppen hans ? Hva med de 15 tusen likvidatorene som har død etter opprydningsarbeidet rundt Tjernobyl – reaktoren, eller de 200.000 barna i Ukraina som aldri ble født de 6 neste årene, fordi foreldrene valgte å abortere ?
Kan Tjernobyl skje igjen ?
Det er bare flaks som har gjort at det ikke allerede har skjedd. Det holdt på å gå forferdelig galt ved Oskarshamn-verket i Sverige for 3 år siden, og for å side det sånn, da hadde ikke vi sittet her idag.
“Tsjernobylfortellinger” inneholder mange ulike stemmer og situasjoner som viser konsekvensene av vår tids største kjernekraftulykke våren 1986. Dette er poetiske prosafortellinger om menneskene som ble rammet og stadig rammes.
Å glemme Tsjernobyl er å underkommunisere risikoen ved kjernekraft.
Å glemme Tsjernobyl er å underkommunisere risikoen ved kjernekraft.
Ingrid Storholmen kommer fra Verdal der regnet fra Tsjernobyl brakte med seg store mengder radioaktivt nedfall. I 2002 reiste hun to måneder rundt i den forbudte sonen og i de kondemnerte områdene i Ukraina og Hviterussland. Dette er hennes første prosabok etter tre kritikerroste diktsamlinger.
Hjelp, Coca Cola kommer !
Nå vil Coca-Cola – som er en av annonsørene til «Tabloid» – ha et møte med kanalen.
Er Coca Cola så dumme, eller bare later de som for å få oppmerksomhet i media ?
Og hva vil de oppnå tro – kjefte på TV2 ? Si at de er et selskap som ikke vil ha ytringsfrihet ? Eller si at de ikke liker at andre mennesker har støtende meninger ? Vil de – gjennom sine annonsekroner – presse TV2 til å ikke gjøre sånn i fremtiden ? På grunn av sin flrekulturelle arbeidsplass er de svært varsomme med hvor de annonserer ? Hvilken begrunnelse er egentlig det ? Er det da slik at de vurderer TV2 som et media de ikke kan bruke markedsføringskroner på, fordi det kan støte ansatte i Coca Cola ?
Er forsiktige
- Vil vil ha en dialog med TV 2 om denne saken. Vi synes det er naturlig å spørre hva som ligger bak, og så får vi gjøre oss opp en mening i kjølvannet av det, sier selskapets kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud til NRK.
Rømmerud avviser alle antydninger om sensur, men understreker at Coca-Cola er en flerkulturell arbeidsplass og at selskapet er svært bevisste på hvilke medier de bruker på å markedsføre seg.
At Coca-Cola er svært forsiktige har de også tidligere vist i forhold til TV 2. De var en av flere annonsører som valgte å reservere seg mot Kristopher Schaus «De 7 dødssyndene» høsten 2007.
Trond Blindheim, rektor ved Markedshøyskolen, synes ikke det er greit at Coca-Cola opptrer som de gjør.
- Nei, det synes jeg er det dummeste jeg har hørt. Vi har en grunnlov i dette lander som slår fast at det er ytringsfrihet for alle. Mediene er ikke først og fremst til for å overbringe et kommersielt budskap fra aktører som Coca-Cola, sier han til NRK.
- Skapt av NRK
Informasjonssjef Marianne Røiseland i TV 2 understreker overfor Dagbladet.no at det er svært uvanlig at annonsører ber om møte i etterkant av kontroversielle programmer.
- De fleste er veldig klar over at det går et hellig skille mellom det redaksjonelle og markedsbiten, sier Røiseland til Dagbladet.no.
Hun forstår imidlertid at Coca-Cola svarer som de gjør når de blir spurt av NRK.
- Det er NRK som har skapt og laget denne problemstillingen ved å ringe til våre annonsører. Da forstår jeg at det kan være veldig deilig og fristende å være politisk korrekte.
- Vi kan ikke være så veldig bekymret over dette, og snakker med alle som vil snakke med oss. Men redaksjonelle prioriteringer vil alltid bestemmes av redaktørene og ikke annonsørene, sier Røiseland.
Coca-Cola
I 1886 oppfant apotekeren John Pemberton en drikk som ble solgt på glass til 5 cent pr. stk. I 1887 solgte Pemberton rettighetene til forretningsmannen Asa Griggs Candler, som grunnla Coca-Cola Corporation i 1892. Drikken ble solgt rimelig, da masseproduksjon var altfor kostbart.
Selskapet produserer kun konsentratet til Coca-Cola, som selges til en rekke tapperier, restauranter og distributører over hele verden. Tapperiene, som har avtaler som sikrer dem eksklusivitet innen sitt område, produserer så det ferdige produktet og tapper det på bokser eller flasker fra konsentratet kombinert med vann og søtstoffer.
Opprinnelig var drikken en såkalt Cocawine, en alkoholholdig drikk som kombinerte kokain og vin, inspirert av den europeiske VIN MARIANI, datidens mest populære cocawine.
1885 ble et alkoholforbud innført i Atlanta, der Coca-Cola holdt til, og Pemberton utviklet det vi kjenner som Coca-Cola. Navnet kommer fra drikkens ingredienser: kokablader fra Sør-Amerika og kolanøtter. Før i tiden inneholdt Coca-Cola anslåtte ni milligram kokain per glass, men i 1903 ble det fjernet.
I 1888 ble det solgt tre versjoner av Coca-Cola av tre separate selskaper. Asa Griggs Chandler kjøpte en del av Pembertons selskap i 1887, og stiftet Coca-Cola Corporation i 1888. Samme år, mens han kjempet mot en avhengighet av morfin, solgte Pemberton rettighetene til tre andre forretningsmenn, nemlig J.C.Mayfield, A.O Murphy og E. A Blodworth. Samtidig startet Pembertons alkoholiserte sønn, Charley Pemberton, salg av sin egen versjon av produktet.
I et forsøk på å rydde opp i situasjonen erklærte John Pemberton at navnet Coca-Cola tilhørte sønnen Charley, men at de andre forretningsmennene fortsatt kunne benytte seg av oppskriften. Sommeren 1888 solgte Chandler sin versjon av produktet under navnene Yum Yum og Coke, men etter at salget sviktet, forsøkte han å gå rettens vei for å få rettighetene til navnet Coca-Cola. Han kjøpte også eksklusive rettigheter til oppskriften fra John Pemberton, men i 1914 ble det avslørt at Doziers signatur var en forfalskning, og at Pembertons sannsynligvis også var falsk.
I 1892 startet Chandler et nytt selskap, The Coca-Cola Company, som er dagens rettighetshaver til Coca-Cola.
Coca-Cola ble solgt på flaske første gang den 12. mars 1894, og bokser ble lansert i 1955. Den første tappingen på flaske fant sted i Vicksburg,Mississipi av Biedenharn Candy Company i 1891.
Hva så med den hemmelige oppskriften ?
Coca-Cola sin oppskrift er hemmelig og det er mange selskaper opp gjennom tiden som har ønsket å finne den riktige oppskriften. De har analysert innholdet og JA, man vet hva den inneholder. Å finne ingredienslisten er ikke så vanskelig for de som ønsker det. Coca-Cola må jo oppgi til alle myndigheter hva det er de prøver å selge, hvis de ønsker å komme inn i et nytt land(eller eksisterende)
Det som derimot noen få vet, er hvordan disse ingrediensene er behandlet og blandet.
Hvis du koker eller på annen måte behandler en gulrot, og spiser den – så smaker den helt annerledes enn en som er rå.
Det er på denne måten de får sin unike smak.
Når det gjelder essensen så er den produsert på “små og hemmelige” anlegg som selv de fleste ansatte i The Coca-Cola Company ikke vet hvor er.
Essensen består av 7 unike råvarer som behandles/prosesseres på en eller annen måte. Dette blandes og kalles 7X.
7X transporteres til 5 anlegg rundt om i verden, som blander i resten av ingrediensene. Fra disse anleggene får alle Coca Cola tapperier i verden sin essens fra. Norge får sin essenss fra et anlegg som ligger i Europa et sted.
Det sies relativt mye rart om Coca-Cola – noe sant, andre kanskje myter:
Myter som beskrives på Coca-Cola`s egne hjemmesider:
Noen tror at varemerket Coca-Cola®, dersom man vender det opp ned og leser det fra høyre mot venstre, kan oversettes til: Ingen Mohammed, intet Mekka. Det er ikke sant.
Varemerket ble skapt i 1886 i Atlanta, og den gang hadde man meget begrenset kunnskap om arabisk kultur. I slutten av 1990-årene konkluderte en saudiarabisk komité med representanter fra bl.a. “The Ministry of Islamic Affairs”, “The Ministry of the Interior” og “The Ministry of Trade” at det ikke finnes noe grunnlag for disse beskyldningene, og at varemerket fra The Coca-Cola Company ikke krenker islam. I mai 2000 uttalte Egypts stormufti sjeik Nasr Farid Wassel: ”Coca-Cola-logoen krenker ikke islam eller muslimer, verken direkte eller indirekte.”
Cola flaskens utvikling:
Pass opp om du ser en is !
Ispising er direkte helsefarlig ?
(VG Nett) Sommerens kaldeste fristelse er mer usunn enn sitt rykte, ifølge den svenske forskeren Göran Petersson.
Det er kombinasjonen av fett og sukker som skal virke sammen på en svært lite gunstig måte: Sukkeret i isen øker blodsukkernivået, som igjen fører til høyere insulinnivå. Dermed øker transporten av sukker til cellene, der det forbrennes til energi. Så lenge denne forbrenningen skjer, forblir fettet i verste fall uforbrent. I stedet lagres det i kroppen ved hjelp av insulin, ifølge professoren, som har forsket på fett og karbohydrater i flere år.
Auda.. nå er isspising blitt direkte helsefarlig. At det er farlig å spise is, gikk det vel noen år før vi skjønte(i tidlig is-alder), før vi skjønte at dennen deilig kalde godbiten var laget av fløte og sukker. Da var det bare farlig, spesielt om man spiste kilovis eller om kostholdet forøvrig var dårlig.
Nå er det altså blitt direkte helsefarlig. I verste fall uforbrent – lurer litt på hva det betyr egentlig, tenker nok at man neppe dør av å spise is – om man ikke drukner i den da. Så jeg tenker nok at litt normal is-spising sammen med et godt sammensatt normalt norskt og sunt kosthold, neppe kommer til å skade noen mer enn mange andre matprodukter.
Men det er mine tanker. Ikke sikkert det er riktig. Så vær forsiktig så du ikke forspiser deg på is i sommer.
Manglende EQ = Dårlig salg?
En fin dag med trening av nyansatte og gode samtaler om blandt annet emosjonell intelligens. En liten historie om en vitenskapelig undersøkelse utført på et statistisk riktig grunnlag av mennesker – med 30 års mellomrom – nettopp på temaet Emosjonell intelligens.
Definisjonen på EQ er følgende:
1) Evnen til å ha kontakt med sine
egne følelser
2) Evnen til å håndtere dine egne følelser
3) Evnen til å kunne motivere seg selv
4) Evnen til å oppfatte følelser hos andre
5) Evnen til å skape og beholde
relasjoner mot andre mennesker
Undersøkelsen tok for seg en rekke barn i 5 års alderen hvor man enkelt bare la 2 stk marshmellows foran dem og fortalte dem følgende:
- Du kan godt få disse to om du vil. De er dine. Når jeg nå går jeg ut av rommet, så kommer jeg tiilbake om noen får minutter. Om du klarer å la være å spise disse 2, skal du få en hel pose av meg når jeg kommer inn igjen.
Det viste seg jo at ca. halvparten av barna spiste de 2 som ble lagt fram. Resten lot være og ventet til personen kom tilbake, og fikk hele posen. En rekke slike undersøkelser ble foretatt, for å se hvordan barna håndterte egne følelser. Flere forskjellige slags fristelser ble brukt.
30 år etterpå undersøkes de samme personene – for å sjekke om hvordan livene deres har utviklet seg. Så på forskjeller innen eksempelvis psykiske lidelser, kriminalitet, fengselsopphold, lønn, jobb, familie og slike forhold. Det viste seg helt tydelig at de barna som ikke spiste de 2 fremlagte marsmellow`sene hadde vesentlig mindre psykiske lidelser, var ikke involvert i kriminalitet eller hadde tilbrakt tid i fengsel, hadde vesentlig høyere lønn, mye høyere utdanning og mer ordnede forhold forøvrig.
- Spørsmålet er jo om vi er født slik vi er og ikke kan gjøre noe med det, eller om vi faktisk kan trene på å bli bedre ?
- Et annet spørsmål er jo hvorfor vi skal bli bedre ?
Jeg synes svaret er veldig enkelt. Fordi større emosjonell intelligens gjør oss bedre istand til å ha gode relasjoner med mennesker. Og det er vi sårt avhengig av om vi skal kunne drive en konkurransedyktig bedrift, tjene penger, inngå avtaler og samarbeide. Noen ganger vil noen rett og slett ikke handle med deg, snakke med deg eller ta en avgjørelse som å går til din fordel. Årsakene kan være mange, men personkjemi og følelser er ufattelig viktige i slike sammenhenger. Vi baserer svært lite av våre avgjørelser på hva hodet faktisk forteller oss. Vi bruker følelser. Og disse følelsene må være gode. Har vi ingen god følelse, skygger vi banen – avventer avgjørelsen, blir redde og handlingslammet og i næringslivet er det helt kritisk å unngå.
Vi vet jo at mange av sakene vi idag bruker penger på, er mer påvirket av følelser enn andre ting. Kjøp av doruller baseres på helt andre følelser enn kjøp av ferietur, bil, motorsykkel,klær eller sko.
Dyrere ting gir oss helt andre følelser enn billige. Og slik kan vi fortsette. Vi handler ikke med noen som gir oss dårlige vibrasjoner. Vi handler ikke med de vi opplever gir oss dårlig service. Og vi handler svært sjelden med mennesker vi ikke liker. Og hva er det som gjør at vi ikke liker noen mennesker ?
Jeg tror det kommer av at mange mennesker ikke er flinke nok til “å speile” meg som kunde. Med det mener jeg sette seg inn i hva jeg ønsker, tenker og føler idet jeg skal foreta et potensielt kjøp av noe. Et selvopplevd eksempel:
Tenk deg situasjonen der du stikker innom bilforhandleren, du har med deg din nyvaskede bil(for anledningen), parkerer den like utenfor butikkvinduet, tar turen inn og tar en runde rundt blandt både nye og gamle biler som står for salg. Bilselgeren kan etter min mening velge å gjøre 2 helt kritiske tiltak: 1) Komme bort til meg for å spørre hva jeg er på jakt etter eller 2) la være.
Velger selgeren punkt 1), er vi god vei. Deretter kan selgeren selv velge ytterligere nye tiltak overfor meg: vedkommende kan 1) være hyggelig og forekommende, 2) Være uinteressert og lite interessert i meg som kunde.
Skulle så bilselgere(mot formodning) velge punkt 1) igjen – kommer nye avgjørelser selgeren må forholde seg til. Han må få meg til å føle meg sett, hørt, forstått og respektert. Samtidig. Gjør han det, øker sjansen for at han faktisk blir foretrukket som “årets bilselger” av meg vesentlig. Da spiller faktisk biltype og utvalget hans mindre rolle. Og dette er noe vi vet, fordi det er forsket på.
Så kan du jo lure på hva selgeren i mitt tilfelle faktisk valgte å gjøre:
Min inntreden i butikken er bevisst. Jeg går straks bort til den dyreste bilen jeg ser. Studerer den nøye, tiltross for at jeg ikke har noen planer om å kjøpe den. Selger velger å overse meg tiltross for at jeg faktisk kan minne om en fyr som vil ha en slik bil(dress, mobiltelefon, travel og stressa 
– . Det tar 10 minutter før han kommer mot meg. Da har jeg sett meg ut flere biler, og er på vei ut.
Han spør: ” Hjelp eller ?”
Mitt svar: ” til hva da tenker du ?”(smilende)
Han: (ser undrende rar og usikker ut og lurer på hva han skal svare. sier følgende: “vi selger jo biler her da”
Mitt svar: ” ja, skjønte det(enda mer smiling) – ” jeg trenger en personbil, kjører 30.000 km i året, vil ha skinn, sitte godt, gjerne automat og diesel og vil bytte inn den Audien som står der” (peker og smiler enda mer). ” I tilegg er jo denne ganske tøff da – flott farge” (kjenner på skinnsetet i forsetet og tenker : tar du hintet nå ?)
Tosken svarer: ” javel, vil jo heller anbefale deg noe annet jeg da”, ” den der skjønner du, er jo helt grei – men vi har jo et godt tilbud på en annen her ” (viser meg jo bilen da). Mitt valg var en kongeblå BMW med det jeg ville ha av saker. Han viser meg en grønn Volvo uten det jeg faktisk sa jeg ville ha)
Mitt svar(smiler ikke lenger nå): ” ok – fin den. Men den er jo ikke i nærheten av hva jeg fortalte deg jeg kunne tenkt meg. Ikke skinn, manuelt gir, bensin, stasjonsvogn og uten skinn?” (leser på salgsplakaten på ruten).
Det er nesten ikke vits i å fortsette historien. Du kan tenke deg selv om jeg handlet. Hva gjør denne tomhodet EQ-løse dustemikkelen i salg av “følelses”-produkt nr. 1 i Norge, nemlig bil ?
Ikke vet jeg. Og ikke selger han mye biler heller. Garantert. Og hvorfor gjør han ikke det tro ?
Jeg tenker:
1. Hør hva kunden vil ha
2. Spør utfyllende spørsmål, for å avdekke mest mulig av kundens behov, følelser, tanker, bruksområder og økonomi.
3. Tilfredstill så mange av disse som mulig.
Hvor inn i granskauen vanskelig kan det være ? Om man i tillegg kan fremvise en genuin interesse for å gjøre en så god jobb som mulig for kunden, – ja, da vekkes gode følelser. Og sjansen for salg øker.
Igjen: Hvor vanskelig kan det være ?
Svaret er ganske nedstemmende. Det er kjempevanskelig. Om du ikke har en høy EQ ! Da evner du ikke i samme grad å sette deg inn i egne og andre menneskers følelser. Og det må du om du skal lykkes. I absolutt alle bransjer(iallefall nesten alle).
1. Evnen til å ha kontakt med sine egne følelser. Dette er selve grunnmuren for emosjonell intelligens. Alle lar vi oss i større eller mindre grad påvirke av våre følelser. Det er imidlertid intensiteten av egne følelsesopplevelser som varierer fra person til person. Noen tar ikke hensyn til sine egne følelser og fullstendig overser dem til det lyser «overload». Slike personer undertrykker følelsene når en avgjørelse skal tas. Mange mannlige ledere av den gamle skolen ser det som en viktig lederegenskap å kunne gjøre dette. Andre lar følelsene dominere totalt, og lar dem styre hele livet sitt og sine egne handlinger. Ytterlighetene til begge sider er ikke sunne. Folk som har kontakt med sine følelser kan styre sitt liv på en bedre og sikrere måte gjennom å benytte sine følelser som et hjelpemiddel for å ta (viktige) avgjørelser. Kvinner ser ut til å ha lettere for å håndtere denne dimensjonen enn menn. Undersøkelser har vist at kvinner generelt sett opplever både positive og negative følelser mer intensivt enn menn. I dette ligger muligens et paradigmeskifte i at fremtidens ledersikte domineres av kvinnene?
I verdibasert ledelse er et viktig spørsmål å vite hva som er rett og galt, og handle ut fra dette. Vår viktigste rettesnor for en slik beslutning er våre egne følelser. En følelsesmessig preferanse er tilstede ved enhver beslutningstaking. Et eksempel på dette er en dommer som ved en hjerneskade fikk kuttet koblingen i hjernen til Amylgada. Han klarte ikke lenger å fungere i jobben sin fordi han ikke klarte å ta beslutninger. Han hadde ingen følelser, og derfor ikke noe kompass for hva som var riktig og galt.
Det diskuteres i dag ganske heftig om hvorvidt og i hvilken grad din IQ er konstant eller kan forbedres. Når det gjelder EQ er forskerne enige:
Din EQ kan forbedres!
La oss se på noen enkle tips til hvordan du selv kan arbeide med å forbedre din emosjonelle intelligens. Ta deg tid til å stille deg selv spørsmålet: Hva føler jeg egentlig nå og hvorfor føler jeg dette? Dette kan du gjøre når du kjenner dine følelser påvirker deg, og være i situasjonen der og da. Men du kan også avsette tid i etterkant til å analysere dine egne følelser. Dette er refleksjon på indre bane, og refleksjon krever to ting av deg: Du må sette av tid for til å reflektere, og du må være alene slik at du gir deg selv en mulighet til å gå inni deg selv og være på indre bane. Slike indre refleksjoner er håpløst hvis du er i et travelt arbeidsmiljø med mange kollegaer omkring deg.
Forsøk videre å sette ord på følelsene dine. Klarer du å beskrive dem? Mennesker med høy emosjonell intelligens har lett for å sette navn på hva de selv føler. Tenk også igjennom årsakene til at følelsene kommer til deg: Hva er det som får deg til å bli sint, irritert eller glad? Du kan aldri vite hva andre mennesker føler, men du har en mulighet til å ta på deg motpartens hatt, forsøke å se saken fra motpartens side, og dermed prøve å forstå hva andre føler. (Og du har selvsagt en mulighet til å spørre vedkommende, eventuelt si hva du tror og sjekke ut om dette er riktig).
Vær klar over at følelser er personlige og individuelle, og at andre menneskers følelser ikke er som dine egne. Du bør unngå å bryte andres personlige sone ved at du forklarer eller forteller vedkommende hva hun eller han føler. (For det vet du selvsagt ikke!). Sjekk ut med et åpent spørsmål i om vedkommende er interessert i å få rede på hva du tenker om saken, og hvis dette er tilfelle tilkjennegir du ditt eget syn ved å beskrive hva du har sett, hørt eller oppfattet uten å tolkning. Deretter tilkjennegir du ditt eget syn på saken og sjekker ut motpartens syn på dette.
Å bli lest er skremmende saker
Å bli lest er ikke bare enkelt. I begynnelsen av en blogg-”karriere” er det ofte spennende å se om noen i det hele tatt leser det du melder. Så finner du teknikkene, hva er det som gir lesere ? Og på hvilket grunnlag. Det enkleste i verden er jo å linke seg til de store avisene og dets artikler, da får man stort sett bloggartikkelen sin nederst, og flere vil oppdage den.
Neste steget blir jo å lese og lese – blogg på blogg – dag etter dag. Gi kommentarer, mene noe og syns noe – om verden omkring deg. Da får du enda flere lesere. Og nå dukker de faste opp. De krever noe mer. Nemlig at du blogger og mener noe hver dag. Hvordan journalistene har det, kan jeg bare tenke meg. Å være dagsaktuell hver dag er bare å glemme. Spesielt når man ikke vil være en typisk dagbok-blogg. Min blogg blir aldri det.
Man vil skrive om, lese om, mene noe om mange ting. Ikke nødvendigvis nyheter og samfunnet, men om alt fra Nitedal`s fyrstikker til de nye jagerflyene staten nå skal kjøpe. Morsomt kan det også være. Dypdykk i artikler fra alle verdens hjørner, kan være både opplysende og lærerikt. Mest for meg egentlig, men jeg lever i håpet om at mine lesere også lærer.
Så kommer dagen da antall lesere er tusenvis – iløpet av kort tid. Da først har man skjønt all statistikken som viser hvor leseren kommer fra. Hos meg kommer de fleste leserne fra Facebook og Twitter, men også gjennom andre bloggere på WordPress eller blogg.no – ikke minst gjennom Pinge-stedene. Som du skjønner er jeg ikke helt inne når det gjelder stammespråket som skal brukes.
Så en vakker dag, kommer det plutselig en forespørsel om å bli vist på en bloggroll i en større avis. Hva skjer da ? Da vil jo langt flere lese hva du skriver, se og oppdage meningene dine. Blir dette skremmende? Ja, definitivt ! Hvorfor har jeg ikke tenkt helt på. Men det har noe med å måtte være mer observant på hva du mener, hva du skriver og hvordan du uttrykker deg. Kanskje. Jeg har lenge grublet på om det er hele vitsen. Nemlig å slippe opp. Bare la det komme – og håpe at ens meninger ikke er for støtende, for sjikanerende eller for dumme.
Vel, tiden får vise hva som skjer. Antall besøkende på min blogg er nå passert 20.000 og det er visstnok en grense som er litt magisk. Ikke vet jeg, – jeg stopper ikke for det. Neste mål er å nå 1000 kommentarer på mine skriverier. Og da skal det være 1000 ordentlige kommentarer fra mennesker og lesere som mener noe – ikke nødvendigvis det samme som meg – om det jeg skriver. Det blir spennende å se når det skjer. For det kreves en helt annen kvalitet og kreativitet for å nå slike mål – iallefall innen den korte tidsfristen jeg har lagt opp. Sa jeg hva den fristen var ? Nei, jeg gjorde ikke det !
Ha en fin blogge-kveld.
Tips: Å blogge til riktig musikk er mye lettere enn uten musikk.
Lederkultur i fotballen
Truls Dæhli`s innlegg om manglende lederkultur i norsk fotball, er jeg så hjertens enig i. Managere og trenere er ikke lenger bare spillerutviklere og iverksettere av treningssekvenser. De har ikke bare ansvar for strategi og taktikk. De er også ledere. Og de skal fremstå som samlende og lojale overfor egen spillergruppe.
Kritikk skal gis på 2 måter: Enten i plenum, men da på generelt grunnlag. Individuelt skal det gis tilbakemeldinger – gjerne tydelige -med da i individuelle samtaler.
Enhver vet jo at dette er en gyllen regel. Og trenere må også trene – trene på å være lederskikkelser, på å være motivatorer og på å rose gode prestasjoner. Kritikk skal rettes mot gruppen, ikke mot enkeltpersoner. Og iallefall ikke i media !
Jeg skjønner bare ikke vitsen. Men jeg tror jeg skjønner grunnen.
1. De vet ikke bedre
2. De har lov til å la seg rive med av
3. Klubbene har ikke fokus på ledelse og ledelsesorientering.
Fremover er jeg overbevist om at hele den forballmessige organisasjonen må tilpasse seg det øvrige næringsliv, og forsøke å gjennomsyre egen organisasjon med de riktige holdningene, den rette personalpolitikken og forsøke å følge etiske samfunnsnyttige ledestjerner. Det er flere årsaker til at jeg tror dette er viktig. En av årsakene er at fotballklubbene må samarbeide med det øvrige næringslivet. En annen er at de er en arbeidsgiver og må følge de spillereglene som finnes innen HSM, Human Relation og kultur- og holdningsbygging internt i den enkelte fotballklubb. Start-trener Knut Tørum, som er kjent som en sindig mann, mener at dialog er det viktigste. Og jeg er helt enig. Man skal utvikle sin egen lederstil, men man må holde seg innen både skrevne og uskrevne regler – spesielt de som gjelder for normal høflighet i samfunnet forøvrig.
Det er de samme trenerne hver gang, og det øvrige trenerkollegiet kvier seg tydelig for å si fra hvor listen bør ligge. Per Mathias Høgmo er den eneste, sammen med Kjell Jonevret – som uttaler seg med henblikk på at det bør skje endringer. Spillerne er helt stille for øyeblikket. Niso bør kanskje også være på banen for å kunne starte prosesser, som på sikt kan bedre den interne lederkulturen som finnes i noen klubber.
VG-kommentator Truls Dæhli: Jeg vet ikke hva som best beskriver trenere som skjeller ut egne spillere og eget lag når det går litt imot, men drittunger er nok ganske dekkende. Føy gjerne til bortskjemte også.
Ikke bare er det dårlig ledelse, det er også feigt og villedende på samme tid, fordi denne frådende utskjellingen i all offentlighet er en type ansvarsfraskrivelse som knapt kjenner sin make i noe annet yrkesliv. Knapt i noen andre idretter heller, for den saks skyld.
For hvem er det som trener og utdanner disse ubrukelige og uvitende fotballspillerne som ikke kan noen verdens ting?
Jo, nettopp.
Og hvem er det som har ansvaret for at spillerne er i stand til å prestere?
Jo visst.
Og hvem er det som plukker ut spillerne, legger strategien, og bærer ansvaret for at den er forstått på et individuelt og kollektivt plan?
Jo da. Les mer her
Når det er helt klare tabber som alle ser, hva skal man si? At det ikke var en tabbe? Da får man kritikk da også, fordi man ikke er ærlig. Man må bare si at ja, det var en tabbe, og det må vi rette på til neste gang, sier Vålerenga- manager Martin Andresen til VG Nett.
- Å være snill
