Kunsten å spise rips
Det er med rips som det er med kjærlighet: Enten har du i overflod, eller så har du ingenting. Og det kan selvfølgelig ikke kjøpes i butikken.
Ripssesongen begynner hvert øyeblikk og varer ut august.
Rips hører sommer og lettvinte matgleder til. Rusle rundt i egen hage og plukke røde, fyldige ripsklaser er godt for både sinn og gane. Rips serverer vi med fløte, vaniljesaus eller is til. Ripsklaser sammen med spekeskinke er herlig, likedan sammen med en blåmuggost.
Rips har sin egen historie
Rips er en ung kulturplante. Den er første gang nevnt i faglitteraturen på 1400-tallet. Men allerede på 1600-tallet var det allment kjent at rips var fint å sylte. Opprinnelig var det et viltvoksende bær, og vokser fortsatt vilt i Nord- og i Mellom-Europa.
Røde, gule og hvite rips
Det er flere ripssorter som igjen gir røde, gule og hvite bær. Det er den røde sorten som er mest kjent og brukt her hos oss. Rips har hittil vært et bær fra egen hage. Det anslås at vi har ca. 2 millioner ripsbusker i norske hager.
Ripsdyrking er ikke så populært som det pleide å være, men det finnes likevel rikelig med bær å plukke.
Jeg synes jo rips er det verste bæret du kan ta i din munn, og mye av årsaken er at det er for surt
for meg å spise. Jeg har derfor saumfart nettet og funnet mye annet kjekt å bruke denne
ressursen til. Les mer her
Men først litt om selve bæret:
Overlever alt
Ripsbusker er utrolig hardføre, og kommer du til en hvilken som helst gjengrodd villahage eller et fraflyttet småbruk, så kan du være sikker på å finne en svær busk med ripsbær et eller annet sted i jungelen.
Solbær svinner gjerne hen eller dør av alderdom; stikkelsbær vokser ikke hvis de vanskjøttes.
Ripsen, derimot, overlever alt. Den fortsetter å vokse i det uendelige, og den gir alltid bær, selv etter tiår uten gjødsel og beskjæring.
Byr seg frem
Poengen mitt er selvfølgelig ikke at man skal la være å stelle ripsbuskene sine, hvis man har noen. Bærene blir større og søtere hvis busken gjødsles, og det er mye mer bekvemt å plukke bær fra en beskåret busk. Man slipper i det minste å leke Indiana Jones og ta med machete hver gang man skal plukke bær.
Poenget er heller at det står flust med bugnende ripsbusker rundt omkring og byr seg frem til de mest initiativrike blant oss.
Rørt rips
På grunn av den fine syrligheten kan usukrede rips brukes som sitron, og ofte erstatte den i mange retter.
Hvis man først og fremst forbinder bærspising med butikksyltetøy, så kan rørte, lett sukrede ripsbær virke sjokkerende usøte og veldig syrlige.
På den annen side: Hvis man er vant til å spise rørt rips, så blir man kvalm av vanlig syltetøy, som typisk består av like deler sukker og bær, pluss litt e-stoffer.
Rørt rips har selvfølgelig helt andre bruksområder enn syltetøy.
For det første er rørt rips ganske tyntflytende, og egner seg dårlig til pålegg på skiver. Det passer bedre å spise ripsen med dessertskje, og ha nybakt brød med rømme på ved siden av, eventuelt vafler.
Oppå frokosten
Noen spiser imidlertid mesteparten av ripsen til frokostblanding med melk, eller til havregrøt med yoghurt eller kefir på.
Fordelen med å ha lite sukker på bærene, er selvfølgelig at man kan spise mye, mye mer av dem. Epler er gode om høsten, mandariner til jul og appelsiner før påske.
Resten av året er butikkfrukten middelmådig, og da kan man fylle fem-om-dagen-kvoten med frosne bær.
Dessert
4 porsjoner (15 min + 2 timer ventetid)
Kanelgelé:
2 1/2 plate gelatin
2 dl hvitvin, søt
2 ts kanel, malt
Sabayonne:
2 eggeplommer
1 1/2 ss sukker
1 dl søt hvitvin eller appelsinsaft
400 g rips
Slik gjør du:
Legg gelatin i bløt. Varm opp hvitvin og kanel. Smelt i gelatin. Avkjøl i en form dekket med plastfolie. La stå kjølig minst to timer.
Pisk eggeplomme og sukker sammen. Ha i hvitvin og pisk kremen videre over vannbad. Pisk 10-12 min, eller til kremen blir hvit og luftig.
Rens rips og fordel på fire små dessertskåler. Kutt gelé i tynne strimler og legg på. Topp med sabayonne.
Oppfinnsomheten setter grensen. Du kan i hvert fall berolige deg med at rips sjelden er malplassert, aldri uvelkomment. Sjekk ut denne siden:
Før du begynner må du forsikre deg om at alt utstyr du skal bruke er helt rent. Dette er svært viktig! Bruk krystallsoda for å rengjøre glassballongen, men vær forsiktig med varmt vann så den ikke sprekker (Bruker du for varmt vann risikerer du at glassballongen rett og slett eksploderer i hendene dine!)
Sett en forsats av hetvinsgjæren, rosiner, 3-4 ss sukker og 2-3 dl lunkent vann et par timer før du skal tilsette gjæren i bærene.
Gå ut i en hage (helst din egen) og plukk 11 kg moden rips. Bruk deretter en gaffel til å fjerne stilken fra bærene. Rens dem opp i et stort kar eller en balje som rommer 25 l eller mer. Knus bærene med en tresleiv eller en god rørepinne av tre. Om du vil kan du bruke en kjøttkvern og kverne bærene opp i karet , men husk da å dekke til kvernen slik at det ikke spruter saft overalt. (Du kan gjerne bruke frosne bær som du tiner opp før du skal knuse dem. Dette er en fordel, da frysingen vil sprenge celleveggene og gi deg mer saftutbytte. Skal du fryse bærene så frys dem i små porsjoner så de tiner raskt når du skal bruke dem.) Les mer her
Neste år gjør jeg som botanikerne, jeg planter urtene i april og tar sjansen på at det gå fint. Men nå har jeg iallefall plantet mynte til sommerens mojito. Det blir nok bra. Prøv å lage en mojito du også – på selvdyrket mynte eller selvinnkjøpt..det spiller ingen rolle, godt er det uansett. Prøv en med ripsbær!
8 ripsbær
12 mynteblader
2 limebåter, eventuelt saften av en ¼ lime
2 ts sukker
Knust is
4 cl lys rom
1 ripsklase til pynt
Så litt om stell fra www.klikk.no
Spørsmål:
Min samboer og jeg har arvet en gammel lite vedlikeholdt hageflekk på Toten. Her står det en del gamle solbær- og ripsbusker som ikke har fått vedlikehold på flere år…
På tross av dette har det vært mye bær på dem disse to årene vi har hatt dem. Nå vil vi gjerne pleie dem som best er, hvordan kan vi gjøre det?
1. Det er både hvite og røde rips, skal disse ha lik behandling?
2. Spesielt en av solbærbuskene er meget stor, vi fikk ikke bundet den godt nok opp i vår slik at de underste bærene ble aldri modne, hvor mye kan vi klippe denne ned.
3. Hva anbefales det å gjødsle med hvis vi skal gjødsle… hagen ligger like ved et jorde som en bonde leier av oss, han har forgress på denne flekken og gjødsler her.
På forhånd takk for svar,
hilsen J. og O.H.
Tynning av rips, solbær (og stikkelsbær for øvrig) skal gjøres ved stammen (altså helt nede ved bakken). Jeg ville ikke tatt hele busken, men skåret ned de mest forvokste grenene, dvs tynnet busken kraftig, og fortsette med det de neste 2 årene til alle grenene er tatt og etterveksten er god.
På nye busker gjøres det fra år 3, på eldre busker passer man på at de ikke blir for tette i midten – kvaliteten på bærene er avhengig av lys og luft. God lufting kan også forhindre soppsykdommer på rips og solbær.
Ofte er tynning ikke nok på eldre busker, de bør ha en oppbinding. Dette gjøres gjerne ved å snekre en ramme rundt busken, der grenene får støtte av de horisontale bordene. Du kan også kjøpe ferdige plantestøtter i plastbelagt metalltråd.
Hold øye med hvit rips, sorten ‘Hvit Hollandsk’ er utsatt for bladsopp. Forskjell på stell av rød og hvit rips har vi ikke hørt om. Solbær og rips beskjæres om våren før knoppene kommer.
Begge liker humusrik, sandholdig leirjord best – Solbær liker god tilgang på både vann og næring, mens rips kan ha noe mer karrige kår. Solbær skal helst ha en lun, solrik vokseplass. Røttene ligger relativt grunt på begge, så grønngjødsling er lurt, dvs å dekke rotområdet med grønne plantedeler. Bland gjerne kompost i et 7-10 cm lag med løv og gress, dette gjøres i løpet av vår/sommer.
