Troen på det gode i mennesket

- Tror på det gode i mennesket

Sønbø Kristiansen og Fugelli er professorer i henholdsvis samfunnsmedisin og sosialmedisin, noe som betyr at de to har omtrent samme faglige bakgrunn. Fugelli mener at Sønbø Kristiansens uttalelser svekker fagets troverdighet.

– Jeg tror på det gode i mennesket. Mennesket vil jobbe av plikt og anstendighet og også fordi arbeid gir helse og verdighet. Det er en god følelse å være et selvberget menneske og være del av et fellesskap, sier Fugelli, som samtidig er sterkt skeptisk til det han kaller myndighetenes kontrollregime overfor syke og uføre.

Høyere krav

Mens Sønbø Kristiansen påpeker at sykefraværet burde minske både fordi vi i Norge har fått kortere arbeidstid, bedre arbeidsmiljø og en generell økning i helse og levestandard, peker Fugelli på at vi lever i et samfunn med stadig høyere krav til den enkelte.

– Her snakker vi om en tidsånd og mentalitet som ikke bare har å gjøre med arbeidslivet. Vi har et samfunn der vi legger målene, kravene og forventningene så langt borte at vi aldri når dem, og så blir vi trøtte og slitne underveis.

- Det dreier seg om både arbeidsliv, samliv, barneoppdragelse, utseende og livsstil. Hvis ikke vi klarer å innfri, faller vi ned til de elendige, sier Fugelli. Les mer fra Aftenposten her

Jeg er alltid enig med Fugelli. Også denne gangen. Dette er et viktig tema, og viktig at vi ikke tar feil. Dårlig arbeidsmoral i Norge, tror jeg ikke på !

Blir Martha og Ari innlagt snart ?

Ekteparet Ari og Martha blir egentlig misforstått hele tiden. Og det jo ikke det minste rart. Fra uttalelser om likelønn, nå kronisk depressive Ari,  til å snakke med engler, – turer de frem som om de var ravende gale. Begge to.

Jeg forstår det egentlig ikke. Flere ganger har har jeg tenkt at dette må være en i særdeleshet misforstått måte å skape blest om seg selv på, for derigjennom å tjene penger på altfor dårlige bøker, eventyrfortellinger ingen hadde orket å høre på om de ikke var fortalt av en prinsesse. Det med engler blir nesten ikke mulig å omtale, uten at man henfaller til at noe har gått fryktelig galt et eller annet sted.

De har barn. De har forsørgeransvar, familie, venner og foreldre. Som alle må være rimelig forlegne og bekymrede over hva som måtte komme neste gang. Journalisten som intervjuet Ari idag, hevder at Ari igjen blir misforstått for sin ærlighet. Og at han slett ikke var så depressiv som beskrivelsen sier. For min del blåser jeg forsåvidt i om Ari er depressiv. Jeg er mer opptatt av fenomenet Ari og Martha. Hvorfor gjør de det de gjør ?

Det kan være mange svar på dette – i tillegg til den at de trenger å selge bøker og tjene til livets opphold.

Mulige årsaker:

• At Ari er en/eller har blitt en - overpompøs selvopptatt og selvhøytidelig dustemikkel som ikke vet bedre, eller klarer å iverksette såpass til impulskontroll og selvinnsikt, at han faktisk har mulighet til å la være å si det han sier
• At Martha faktisk ser engler i hodet sitt, uten at noen faktisk har diagnostisert henne for de synene og stemmene hun hører i hodet sitt.

Det må jo være tidenes scoop at disse har funnet hverandre. Ser Martha engler fordi hun har truffet Ari ? Oppfører Ari seg slik han gjør fordi situasjonen hans er blitt som den er blitt ? Hva er sjansen for å to slike mennesker finner hverandre, og begge er like riv ruskende gale ? Samtidig ? Det er sjelden. At mennesker blir preget av hverandre gjennom et langt ekteskap, er naturlig. Men at det skjer så fort og med slike utslag, er jeg forundret over.

Jeg er like facinert hver gang jeg ser et intervjuv med disse to. De lever i sin egen verden. Og jeg undres over hvordan det er blitt slik. De virker hyggelig og det skal være sagt at jeg kjenner dem ikke. Men allikevel undres jeg. Over at slike mennesker finnes.

Prinsessegemal Ari Behn mener han er «så godt som umulig å leve sammen med» – og frykter at han ikke skal få fullføre prosjektet det er å oppdra sine døtre sammen med Märtha. Les mer her

Det er forlaget Cappelen Damm som i dag kunngjør at prinsesse Märtha Louise (38) og Elisabeth Samnøy (41) er i ferd med å skrive bøker.
Bokserien har tittelen «Engleskolen» og baserer seg på de to venninnenes erfaringer med engler og den omstridte Engleskolen, som de startet for to år siden. Les mer her

Treningsdagbok 26 og 29. september 2009

26.september:

En kjempelang tur på nesten 4 mil – Fra Meren til Lierbyen og til Sylling og til Meren igjen. Lettere enn andre veien – flott vær, flott tur. Har glemt å skrive om denne, men den er dagboksført. 3,9 mil på 1 time og 51 minutter – km pr. time på 20,8. Flott, lang tur som gir mersmak til 6 mils tur neste uke.

 

29.September:

Flott sykkeltur fra Meren til Biltema på Lierstranda – både for sykkelturen og for å kjøpe spesiallyspærer til utelys. En flott tur, men for første gang var det skikkeligt kaldt. Litt for små sko, resulterer i for kalde bein. Superundertøy under skalljakke, samt sykkelbukse, buff og hansker. Allikevel for kaldt. Tiden på 1.25.21 gir en hastighet på over 21 kilometer i timen, hvilket gir 2,8 mil i total kjørelengde.

En flott tur, middels hard og med stor hastighet. Jeg har lite eller ingen plager hverken med sete, bein eller sittestilling. Nå kjøres pulsklokke, avstand og hastighets-måling på styret – hvilket gir en god pekepinn på når turen blir for hard. Har brukt max 145 i puls konstant idag, allikevel bestrebet meg til å holde max hastighet innenfor disse rammene. Det gir en god utholdenhet over tid, og gjør meg vant til å puste tungt uten at det gir melkesyre i beina.

Konstatert idag at jeg må skifte fra X-line drikke til Maxim som er mye bedre. Tar unna 0,7 liter væske på turen, samt 0,7 når jeg kommer hjem. Har idag også forsøkt å få “syklet” meg ned når jeg kommer hjem. Dette er å anbefale, da det gir mindre støle bein og slitasje.

Livsfarlig Pus

Nå blir det båndtvang på katter. 500.000 katter spiser 5000.000 fugler pr. år. Visstnok. Så tenker noen: Hva med mus, rotter og andre skadedyr som katten tar ? Les mer her.

Leder i Norsk Zoologisk Forening er bekymret for at jaktdyret kan ta livet av truede dyrearter. Dyrevennene vil svarteliste kattene:

- Katt er nok like vanskelig å få på svartelisten som det er vanskelig å få ulv forvaltet utfra at den står på rødlisten. Dette er konfliktfylte saker der politikere og myndigheter dessverre ikke tør å ta nødvendige grep for å håndtere korrekt. Dersom de hadde gjort alvor av sitt uttalte mål om å lytte til forskerne og ha kunnskapsbasert forvaltning av norsk natur, ville katt allerede stått på svartelisten, sier leder Erik Brenna til VG Nett. Les mer her.

Lo godt av denne nyheten. Norsk Zoologisk forening må vel være det nærmeste nerdeforening i Norge jeg vet om. Kanskje Sjakk-gjengen og VM i Hekling er mer spesielle, men det er jaggu ikke langt unna. Hva blir det neste tenker jeg. Kanskje vi skal sy klær til elgen, sånn i tilfelle den fryser når vinteren kommer ? Eller kanskje vi skal slutte å selge fluesmekkere, sånn for flua`s del ?

Jeg tror nok løsningen blir en liten bjelle som idag selges på alle dyrebutikker, som søte små katter skal ha rundt halsen for at vi skal finne den igjen. Med den på, fanger den garantert hverken fugl eller fisk !  Nå buldrer det i store foreninger som Norsk Huskattforening, og det strides om dette er dyreplageri og i strid med dyrevernloven. Noen ønsker å sørge for at salamanderen har det bra, men noen friskuser av bloggere foreslår vi faktisk starter å servere katt på resturant. Som mat altså. Ler meg ihjel av hele fjolleriet

Tenk deg pus med bearnease saus og kokte grønnsaker – himmelsk !

I tillegg er det nå bevist. Katten maler på en helt spesiell og inntrengende måte når den synes det er på tide å få mat i skålen.
- De lager disse lydene fordi det gir dem det de vil ha, og siden fortsetter de å gjøre det med stor suksess, sier zoologen Karen McComb ved University of Sussex. Les mer her

Jorda mister stadig flere pattedyr. Halvparten av artene er i tilbakegang, og mer enn en tredel må regnes som utryddingstruede, mener eksperter fra Verdens naturvernunion IUCN. Les mer her. Og nå har dem bevist at det faktisk er katten som truer flere av disse. De som har mest problemer med pus, er disse:

 

 

 

Å møte veggen

Jeg begynner etterhvert å kjenne flere som har møtt veggen. Med det mener jeg mennesker som opplever det særdeles vanskelig å hanskes med jobb og privatliv. De forteller at det stort sett skyldes jobben. De vil ikke møte mennesker. De vil sove og de vil ha fred. De blir redd for sosial omgang og de er tomme, redde og numne for alt det de normalt sett gjør. De vil ikke mer av det de har gjort så lenge. Nemlig si ja. Og bistå. Og være tilstede. De sier de er og virker lei.

Og det forundrer meg. På den måten at jeg lurer på om jeg kan gjøre det samme. Eller noen jeg kjenner. Hvorfor møter noen veggen, mens andre ikke gjør det ? Hvorfor virker det som om de mest sprudlende, levende og engasjerte, er nettopp de som møter vegger ? Og hva skjer når de går gjennom denne fasen. For det er en fase. Som går over. Spesielt om man velger å tolke signalene og gjøre noe med de.

Dette var bare noen spørsmål, ikke en endelig formening om et tema jeg synes er umulig å mene noe om. Ikke før det iallefall kjennes på kroppen.

Kongo-saken – årets dummeste ?

(Dagbladet): Advokat Morten Furuholmen kalte i går inn til pressekonferanse for å redegjøre for sitt besøk i Kongo. Han er betalt av en ukjent privatperson, og oppnevnt av Akershus fylkeskommune for å bistå Tjostolv Moland (28) og Joshua French (27). På pressekonferansen ble Furuholmen spurt om han hadde informasjon om hvorfor French og Moland befant seg i Kongo.

— Det de har forklart meg, er at de, som alle vet, har forsøkt å etablere et sikkerhetsselskap i Kampala, som da har hatt ulike sikkerhetstilbud, deriblant også beskyttelse av grupper og personer som ønsker å bevege seg på kongolesisk territorium, sa Furuholmen på direkte spørsmål. Les mer her

Å jeg er så lei av denne saken ! Makan til suppe skal du leite lenge etter. Og makan til røvere har Norge sjelden sett i media før. Når det hele nå toppes med skjulte betalinger fra mennesker i Norge for å dekke advokathonorarer, – at det de har fortalt tidligere, viser seg å ikke stemme. Ja, da begynner alle mistankene folk flest har hatt lenge, å bli bekreftet. De har vært på tokt og forsøkt å skjule det.

Om de er drapsmenn eller ikke, begynner snart å spille liten rolle. De blir med stor sikkerhet dømt i apell-domstolen. De blir sittende i fengsel og den eneste redningen for et mer attraktivt fengselsliv, – blir om Norge velger å bruke skattepenger på å la dem sone i Norge. Og det skjer helt sikkert. For min del er ikke det ikke så åpenbart at dette er riktig å gjøre – iallefall ikke på sikt. Hvorfor skal de sone i Norge ? Hvorfor kan det ikke være et prinsipp at de skal sone i det landet de blir dømt ?

Et annet moment, er jo at det gir feil signaler til andre kriminelle. Gjør man noe galt i land med et underutviklet fengselsvesen, skal man altså hentes hjem til muligheter for fri soning og frihelger ? Ikke snakk om spør du meg. Spørsmålet om de er uskyldige, kan åpne for dette selvfølgelig. Men skal de da sitte fengslet i Norge, basert på at vi tror de er blitt utsatt for justismord ? Jeg tror ikke det.

Tønes

Arvesen er Sjef !

Mens vårt 9 manns VM lag på sykkel, falt av en etter en – sto Kongen igjen: Kurt Asle Arvesen. Det er bare til å ta av seg hatten og bøye seg i støvet ! Les mer her. For ein maktdemonstrasjon, riktignok ikke helt til topps, men VM med 27 mil på sykkel, et 7 timers løp med snitthastighet på nesten 40 kilometer i timen, – er en fantastisk prestasjon !

Høstbilder Meren 2009

Høstbilder fra Meren i Lier

Hva er egentlig viktig ?

Jeg lanserte dette temaet for en liten stund siden. Og ba om å få tilbakemeldinger på det. Og det har kommet massevis. Jeg undres litt over årsaken. Allikevel skjønner jeg jo at dette temaet er vanskelig. Nesten umulig å blogge om. Jeg kan egentlig bare gi meg mitt syn på saken.

Troen på at noe er viktigere enn andre ting, bør være en forutsetning. Man må prioritere. Hva man skal gjøre. Hva man skal tro på. Hvilken atferd man har. Det er tusenvis av ting å gjøre, men hva er viktigst ? For å få dekket våre behov, hva er viktigst ? Hvordan man oppfører seg, hva er viktigst ?

Jeg vet ærlig talt ikke, men har noen grunnleggende holdninger som hjelper meg å prioritere hva som er viktigst. De grunnleggende behovene for mat, drikke og varme, ligger i bunn. Deretter vet man at vi har behov for trygghet, anerkjennelse og utvikling. Og på mange måter kan vi si at vi i Norge har dette. I mer eller mindre grad. Utifra et slikt stå-sted, tenker jeg å prioritere hva som er viktigst.

Balanse

Det ligger forsåvidt ikke noe mystisk i ordet. Jeg tenker på en balanse mellom arbeidsliv og hjemmeliv. En balanse mellom egne prioriteringer og andres ønsker. Det må være balanse, nettopp for å unngå ubalanse og disharmoni. Man må nok først og fremst ha et godt hjemmeliv. Med sin partner og sine barn, sin familie og sine venner. Deretter må man ha mulighet til å prestere i yrkeslivet. Man må lykkes med det man gjør. På den måten blir det balanse. Egne ønsker og behov gir seg utslag i personlige prioriteringer. Disse må være i balanse med familie og omgangskrets. Ellers blir det kollisjon. Gi og ta. Det skaper balanse.

Kontroll og fornyelse

Et liv i jagende tempo mellom familie, jobb og barnehage er normalt idag. Men derifra til å miste kontrollen over eget liv, er ikke det samme. God kontroll skjer gjennom planlegging. Allikevel tror jeg full kontroll også krever fornyelse. I planer, i tanker og i hvordan vi velger å løse våre utfordringer. Planer settes ikke for alltid. De bør være under stadig utvikling. Av en selv. Og man bør sørge for at det ikke skjer instinktivt. Da skjer det neppe ofte nok. Man trenger ikke beholde gamle vaner, fordi de fungerer. Men man skal heller ikke kaste noe som fungerer. Fornyelse gir overskudd og ny driv. Gamle vaner gjør at vi blir sittende litt igjen.

Kjærlighet

Vår søken etter anerkjennelse og oppmerksomhet, fåes som oftest og lettest gjennom et godt kjærlighetsliv. Manglende oppmerksomhet, tilstedeværelse og ros, skaper over tid en ubalanse i hvilke behov man har og hvordan man får dette tilfredstilt. Det dreier seg ikke bare om et seksualliv. Det dreier seg i større grad om hengivenhet. Evne til å motta og evne til å gi. Over tid må slikt jobbes med. Det kommer ikke av seg selv. Og mye forvitres fort, om man ikke legger innsats i det.

Sin egenhet

Jeg har tro på at alle mennesker må fremstå som noe for seg selv. Man kan ikke være en grå skygge i et samfunn, uten at det går utover en selv. Man må representere noe, – som for noen er rart, for andre greit og for noen som bra. Uansett hva man er, må man få følelsen av å være noe. Noe for seg selv. Noe unikt. Mennesker gjør dette på forskjellige måter. Men det som er viktig, tror jeg at de tør å være seg selv. Og ingen andre. Mange mennesker er letende på jakt etter seg selv. Og drukner i sitt eget behov for å være noe de beundrer. På den måten sliter de ut seg selv. Det krever for mye energi.

Godhet og omtanke

Med godhet mener jeg evnen til å bestrebe seg til å ville alle godt. Med omtanke forsøker jeg å tenke vidtrekkende. Hjelpe våre medmennesker er en selvfølge. Hjelpe alle er ikke mulig. Men tanken på at det er viktig, er viktig i seg selv. Man får et bedre liv ved å vise omtanke for de som ikke har det så godt som oss selv. Misunnelse, fordommer, hat og forakt er ødeleggende. For vår egen del på lang sikt, og prinsippielt fordi verden krever og forlanger godhet og omtanke for å utvikle seg. Store ord. Men det er også det som er viktigst.

Hva er egentlig viktig ? For hva kan du spørre om. For alt. I alt vi gjør, bestemmer og utfører, er det noe som er viktig. Og noe som er mindre viktig. Selvfølgelig er det viktig å skifte lyspære, slik at vi kan se når det er mørkt. Men er det akkurat det som er viktigst ? Ikke i mitt hode. Blir man bedt om å skifte lyspære, bør man gjøre det for å vise omtanke til andre. Kommer man på det selv, er oppmerksomheten man har til saker rundt seg det viktigste. Allikevel er det å skifte selve lyspæren, det viktiste om man vil ha lys. Forstå det den som vil.

Dette er et vanskelig tema. Det viktigste er jo at vi har det bra. At helsen er god. Men hva gjør man for å forbli der ?

Fobier og etikk

Jeg har gjort det selv. Lansert mine temaer. Og de skal jeg skrive om. Om noen lurer på hvorfor temaene er blitt som de er blitt, kan jeg love det er et komplisert svar. Jeg er snart ….år, jeg er født i 1967 og dårlig i hoderegning, så du kan regne selv. På grunn av denne alderen, har jeg lært endel underveis. Endel som har formet meg som menneske. Gitt meg en retning, uten å bli det minste religiøs. Gitt meg en sti, som er smal nok. Gitt meg et mål, som varierer med tiden. Alle disse tingene er med på å grunngi hvorfor jeg har slike temaer i min blogging.

Jeg er forsåvidt opptatt av det vitenskapelig. Av det mystiske. Av det religiøse. Men av forskjellige årsaker. Ikke fordi jeg er søkende. Men fordi jeg ikke forstår. Og når tiden kommer at jeg forstår, blir jeg neppe religiøs da heller.

Kanskje man blir en søkende sjel, når man blir så gammel som meg ? Kanskje man begynner å lure på hvorfor ting er som de er. Hva som er viktig her i livet, er jo et spørsmål langt smartere mennesker enn meg, har stilt før. Noen har nok funnet svaret, jeg har bare ikke funnet det på internett. Etikk er spennende, fordi det utfordrer måten vi tenker på. Vi bør hjelpe de som har det dårligere enn oss. Vi bør hjelpe de fattige i Afrika. Vi bør tilrettelegge for økt innvandring i Norge. Dette er kontroversielt. Og grunnen til at Frp får så mange stemmer som de gjør. Uavhengig av hvor mye problemer dette kan medføre, bør vi allikevel hjelpe de som har det verre enn oss.  

Dette er bare endel av etikk. Hvordan man forholder seg til hva som er riktig og galt. Og hvordan omverdenen bedømmer oss i forhold til våre valg. Ledestjerner er også interessant. De er laget for å gi oss en retning. En slags bruksanvisning på hvordan vår atferd skal være. “Åpen og ærlig” er en ledestjerne. Den ansporer oss til å være åpen og ærlig i alle situasjoner. Og det er fornuftig. Og av og til dumt. Man skal ikke nødvendigvis lese det helt bokstavlig, men bruke hodet. De fleste har egentlig en samstemt forståelse av hva hva som menes. Det er alltid noen som ikke gjør.

Idioti er også morsomt. Spesielt renspikket idioti. Atferd som man klør seg i hodet av og lurer på om vedkommende var sinnsyk i gjerningsøyeblikket. Det trenger ikke være snakk om drap og voldeligheter. Det er i dagliglivet. Idag fikk jeg en mail fra Periscopus. De lurte på om jeg ønsket å fornye abonnementet jeg sa opp på mandag ? Jeg forteller jo da at dette ble sagt opp på mandag og lurte på hvorfor de trodde at jeg muligens hadde lyst å fornye abonnementet på Kapital allerede etter 4 dager ? Svaret kan man undre seg over: “ja, det kan du si !”, “det kunne jo hende du sa opp ved en feiltagelse ?” Ja, forsåvidt så kunne det jo i teorien det. Jeg kunne sklidd på tastaturet, og ved en renspikket tilfeldighet skrevet en oppsigelse, funnet mailadressen, trykken send og sagt opp feil abonnement. Det kunne skjedd i teorien.

Oppvekst er også interessant. Nettopp fordi jeg har min og du har din. Og hva ble resultatet ? Hvorfor ble det som det ble ? Og hva var årsaken ? Jeg funderer ofte på hvorfor noen mennesker – riktignok i mitt hode – blir noen ordentlige dustemikler, men andre blir interessante, vellykkede, stjerner og de som de blir. Lurer ikke alle på slike ting iblandt ? Jeg håper det. Jeg møter daglig mennesker som jeg tror jeg kjenner bakgrunnen til. Og på bakgrunn av denne troen, danner jeg meg et bilde. Sette folk i bås. Og tar feil. Kanskje. Jeg kategoriserer mennesker utifra hva jeg synes om dem. God oppvekst, skikkelige foreldre, gode holdninger, penger, ferier, holdninger og føringer i deres liv preger dem som mennesker. På bakgrunn av dette, tror man at man kjenner mennesker. Og ofte tar man feil. Heldigvis “

Tilslutt: Jeg tar de temaenen jeg allerede har bestemt meg for å ikke skrive mer om. På den måten vet dere at jeg ikke kommer til å skrive mer om Fobier. Jeg kommer til å skrive om de sakene jeg nå IKKE har skrevet om. Så nå: Fobier. Jeg er forundret over fobier. Det eneste jeg virkelig har fobier for, er mus. Jada, jeg mener skikkelig mus. Med 4 bein og pels. Ikke særlig mandig. Men mus er det verste jeg vet. Kan holde slanger, edderkopper og andre dyr både med og uten pels. Jeg brekker meg også ved kattespy, ungebæsj og oppkast-lukt og brekker meg for den minste lukt. Men det skyldes hypersensitiv nese. Som igjen helt sikker kommer av at jeg ser dårlig. Sansekompesasjon heter det visst. Utover det, finner jeg ikke flere fobier. Men de er der. Det er alltid noen. Et eller annet ubegripelig,  som får hårene til å reise seg, som man rent instinktivt skvetter av. Og for meg er det mus.

Det var ukens dagboksblogg. Som jeg jo ikke gjør til vanlig. God helg !

1. Etikk

2. Ledestjerner

3. Kommunikasjon

4. Følelser

5. Idioti

6. Filosofi

7. Hva er egentlig viktig ?

8. Oppvekst

9. Arv og miljø

10. Fobier

Gamle værtegn

”Ask før eik gir steik, eik før ask gir plask” heter et gammelt kjerringråd om været. Ikke så veldig vitenskapelig fundert sannsynligvis, men det stemmer hvert år her sørpå; Hvis eikeløvet spretter før asken blir det en våt og kald sommer. Nå er sjekta på vannet, og snart kommer makrellen så da er jeg spent på hvordan sommeren blir. Derfor holder jeg nøye øye med løvsprett i lia ovenfor huset der jeg bor, og selvsagt heier jeg på asken.

“I dag du om sola ser en stor ring. I morgen du av sola ser ingenting”.

I dag du om sola ser en stor ring. I morgen du av sola ser ingenting”

• De store sammenhengende skysystemene som vanligvis beveger seg fra vest mot øst på våre breddegrader viser seg ofte først som et lag av tynne gjennomsiktige skyer. Disse skyene befinner seg høyt oppe i troposfæren og består av iskrystaller. Når sola skinner gjennom slike skyer, brytes lysstrålene. Iskrystallene virker som små prismer. Lysbrytningen fører til forskjellige lysmønstre på himmelen, ofte i forskjellige farger. Det vanligste er en ring rundt sola, men også enkelte sterkt lysende ?flekker? eller streker kan vises. Disse kalles blant annet ?bisol?, værsol, solulv.

 De forskjellige optiske fenomenene forteller at observatøren ser skyer i ytterkanten av et nedbørområde. Et varsel som ofte slår til er da at skyene vil tilta i mengde og tykkelse, sola forsvinner og nedbør vil falle om noen timer, kanskje neste dag. Det kommer regn eller snø, avhengig av årstida.

 ?Går sola ned i sekk, så er den neste dag vekk?  ?Når sola går ned i sekk, står ho opp i en bekk? 

Etter en fin dag uten skyer forsvinner sola i et skylag nær horisonten i vest. Den går ned i en ?sekk?. Dette skylaget kan være ytterkanten av et stort nedbørområde på vei fra vest østover mot oss. I løpet av natta trekker skyene over himmelen. Neste morgen er det overskyet, ?sola er vekk? og sjansene er store for at det faller nedbør: ?Sola står opp i en bekk?.

 

?Når sola skinner på vestansky, blir det regn før kvelden? 

Hvis dette observeres om morgenen, ved soloppgang, at sola skinner på skyer som ligger i vest, kan dette være et synlig tegn på at et større skyområde ligger under horisonten og er på vei østover. I løpet av noen timer trekker skyene over hele himmelen. Sola forsvinner og det kommer nedbør: ?regn før kvelden?. 

 ?Ring rundt månen varsler om værskifte, snø eller annen nedbør? 

?Ring rundt månen? viser det samme som ?ring rundt sola?. Månen reflekterer sollyset og særlig når månen er full kan dette lyset bli så kraftig at det brytes gjennom et tynt skylag bestående av iskrystaller. Det dannes en mer eller mindre tydelig ring med månen i midten. Skyene som månelyset skinner gjennom, kan være ytterkanten av et nedbørområde på vei mot oss. Været vil skifte. Om noen timer, kanskje i løpet av kommende formiddag, vil det falle nedbør.

 

?Østa glette gir våt hette. Vesta klare vil lenge vare? 

Her er det mange varianter som beskriver det samme fenomenet: et stort skysystem med nedbør passerer observatøren fra vest mot øst. Er det et gløtt av blå himmel i øst, betyr det at vi har det meste av skysystemet (og nedbøren) vest for oss. Vi kan vente oss nedbør, våt hette?, om noen timer.

Begynner det å klarne opp i vest, ser vi slutten på skyene. Nedbøren vil gi seg og mer og mer av skyene vil forsvinne østover. Men å si noe om hvor lenge ?vesta klare? vil vare, skal vi være forsiktige med. Om høsten kan det ene regnværet avløse det andre med kanskje bare et døgns mellomrom, med en kort klarværsperiode i mellom.

 ?Aftenrøde gjør en god natt. Men morgenrøde drypper i hatt? 

Mange varianter av dette værtegnet også. Egenlig er det samme tegn som 5), men det er knyttet til soloppgang og solnedgang. En lav sol nær eller under horisonten farger skyene høyere opp på himmelen røde. Er det en sprekk i skydekket i vest om kvelden, slik at sola kan skinne og farge skyene røde, er det et tegn på at skydekket og nedbøren på sin ferd østover har kommet så langt at godværet er rett rundt hjørnet. ?Morgenen blir søt?. ?Godt veir i morgo?. 

Det motsatte, en rød soloppgang, kan tyde på at himmelen er i ferd med å skye over. Det er bare en sprekk i skydekket i øst som sola kan lyse gjennom og gi skyene farge, og denne sprekken forsvinner snart. Et nedbørområde er på vei østover og snart kommer regnet:

?Morgon rø pissar i hø?. ?Mårå rø` gjør eftassnø?.

 ?Regnbue om kvelden varsler godvær? 

Her har vi nok en gang en situasjon der et nedbørområde har passert oss, fra vest mot øst. Det er kveld og sola står lavt på himmelen. Kanskje den nettopp har kommet fram i en sprekk i skydekket som vokser seg større. Vi står med sola i ryggen og ser en regnbue i øst. Det har falt regn tidligere på dagen men nå har regnværet flyttet seg østover. Det er disse regndråpene sola skinner på slik at regnbuen dannes. Det mest sannsynlige er at regnværet fortsetter østover, vekk fra oss og oppklarningen fra vest fortsetter. Vi varsler ?godvær?. 

 ?Bue om aften en vandrer vil glede. Bue om morgen gir varsel om væde? 

Siste linje her viser en observasjon av regnvær vest for oss. Sjansen er stor for at dette regnet er på vei østover, mot oss. ?Varsel om væde?.

Regnbue ser vi også ofte når vi har regnbyger, altså en himmel med sprekker i skyene der sola slipper gjennom. Ses regnbuen om morgenen, kan dette tyde på at vi får en hel dag med mange regnbyger. Regnbuen om ettermiddagen kan komme i regnet fra den siste bygen denne dagen.

?Regnbogan varsla skurevær? ?Regnbuer bebuder regn av og til, såkalt ?småvær? 

Disse værtegnene beskriver en værtype: en skiftende skyhimmel, sola skinner innimellom regnbygeskyene. Denne værtypen kan vi ha om ettermiddagene sommerstid. Når regnbuen observeres kan det være et synlig tegn på den første regnbygen i nærheten. Sannsynligheten er stor for at det blir flere utover kvelden. Kanskje regnbygeskyene blir så mange at sola tildekkes og regnbuen forsvinner, eller ?småværet? fortsetter, som en blanding av sol og regn. 

?Tordenvær gir væromslag? 

Dette er ikke varsel som har allmenn gyldighet. Men en type tordenvær knyttes nettopp til situasjoner der vi har hatt veldig varm og fuktig (lummer) luft over oss en tid. Så endres værsituasjonen og det transporteres kaldere (og tørrere) luft inn over vår landsdel. Der den varme og kalde lufta møtes utløses energi. Vi får kraftige regnbyger og ofte tordenvær en kort periode. Væromslaget fører til at lufta ?renses?: temperaturen faller, fuktigheten avtar og det føles mer behagelig.

 

?Stor flo spådde styggevær, stor fjære godvær? 

Lufttrykket påvirker havnivået. Høyt lufttrykk presser havoverflata ned, lavt lufttrykk gir høyere vannstand enn normalt. Det er sol og måne som skaper flo og fjære, men ?været? har også påvirkning på vannstanden.  Vanligvis er ordtaket om stor flo og fjære en ?observasjon?, dvs. det er styggevær samtidig som det er stor flo. Men noen ganger kan nok floa rekke å bli uvanlig stor en kort tid før stormen og uværet slår til. Lavtrykkene beveger seg raskt så virkningen på vannstanden blir kortvarig. Men har vi et kraftig høytrykk over oss, som gir stor fjære, varer disse ofte flere dager og ?varselet? kan ha gyldighet.

 ?Nedbøren vil øke mens sjøen flør, særlig i vestlig og nordvestlig vær?

?Vinden ga seg når sjøen falt? 

De to værtegnene beskriver værendringer som skjer når et lavtrykk, med tilhørende nedbør og vind, passerer et sted på kysten. Vanlig flo og fjære skyldes månens og solas påvirkning på havoverflaten, så værvarsleren må klare å skille ut den ekstra effekten som lufttrykk-forandringen har på flo og fjære.

Når et lavtrykk er på vei inn mot kysten vestfra, vil havet flø. Med lavtrykket følger nedbør, som begynner svakt men øker på inntil lavtrykket passerer og nedbøren gir seg.

Vinden øker også når lavtrykket nærmer seg. Etter at lavtrykket har passert, begynner lufttrykket å stige. Dette bidrar til at sjøen faller. Vinden vil også som regel gradvis minke i styrke. 

 

?Østavind om vinteren bringer snø? (Spydeberg i Østfold)

Lavlandet østafjells er skjermet mot den fuktige havlufta i vest av Langfjella. Skal det komme nedbør av betydning om vinteren, må transporten komme fra sektoren øst ? sør. Er det sønnavind, vil temperaturen i lufta være forholdsvis høy, slik at nedbøren i Østfold vanligvis da vil komme som regn, selv vinterstid. Er det østavind, kommer lufta fra Sverige, kanskje enda lengre østfra og temperaturen i lufta vil være lav. Muligheten for snø er stor.

 

?Voksende skyer gir gjerne regn; minker de, kan en vente tørrvær?

?Skyer på himmelen en lummer sommerdag gir en byge før kvelden? 

Sommerstid dannes og utvikles ofte skyer som kan gi regnbyger. Himmelen kan gjerne være skyfri om morgenen, men etter hvert som sola kommer høyere på himmelen, varmes lufta som ligger nærmest bakken opp, den stiger til værs, avkjøles og slik dannes det skyer. Hvis atmosfæren er ustabil, kan den oppstigende lufta og dermed skyene komme opp i stor høyde. Skyene vokser og blir de store nok, kan de utvikle seg til regnbygeskyer.

Minker skyene, betyr det at atmosfæren stabiliseres. En nedsynkende bevegelse høyere opp i atmosfæren får skyene til å løse seg opp og vi kan vente tørrvær. 

 

?Værbåten? varslet vind i den retningen båten pekte?.

(Mandel- eller sigarformet lys sky høyt oppe i klarvær) 

Denne skytypen, altocumulus lenticularis på fagspråket, dannes på lesiden av en fjellside når det blåser kraftig på tvers av fjellet. Luftstrømmen settes i en bølgebevegelse og på bølgetoppene dannes disse spesielle skyene. Det ser ut som skyene ligger stille, samtidig som det blåser kraftig i den høyden skyene befinner seg i. Formen minner om en mandel.

Har vi sterk vestavind, kan vi av og til observere slike skyer på Østlandet (Grue). Den sterke vinden i høyere luftlag slår ofte ned til bakken og da vil vindretningen bli nær den ?værbåten? eller ?mandelen? peker i.

 

?Brånet skodda, fikk en høyvær?

?Når skodda la seg i dalbunnen, ble det en god dag? 

 

Tåke dannes og forsvinner av forskjellige årsaker. Om høsten, på klare netter, avkjøles lufta mest i høyereliggende strøk, for eksempel i fjellet. Den kalde lufta renner ned i dalførene. Blir avkjølingen kraftig nok, dannes det tåke i dalbunnen der fuktighetskilden, elva, også befinner seg.

Når morgen kommer og sola igjen begynner å varme opp bakke og luft, vil denne tåka vanligvis løse seg opp, ?bråne?, og det blir en fin dag. Tidlig på høsten går denne prosessen greit, men jo kortere dager og jo lavere sol, desto vanskeligere blir det å få nok varme fra sola. Seinhøstes kan det nok tenkes at skodda blir liggende hele dagen.

 

?Trekker tåka til sjøs, blir det godt vær. Trekker den innover landet ? regn og uvær? 

Tåka beveger seg med vinden. Trekker tåka til sjøs, betyr det fralandsvind. Det får vi når vi har forholdsvis høyt lufttrykk over land. Høytrykk forbinder vi vanligvis med godt vær.

Får vi pålandsvind, vil fuktig luft trekke inn fra havet, kanskje i forbindelse med et lavtrykk. Vi kan vente nedbør, kanskje også sterkere vind etter hvert.

 

?Naar Tustra faar skjegg og Hesten faar man, Da bør hver sjømand at skynde paa land?

?Når Oksen tek på seg sin hatt, Blæs det innyver den heile natt.? 

Mange ordtak knytter seg til værendringer når det legger seg en sky (tåke) rundt en fjelltopp.

En værendring skyldes ofte en endring i vindretningen. Tørr innlandsluft kan erstattes av fuktigere havluft. Vindendringen skjer oftest først i høyere luftlag. Mange lavlandsstrøk i landet vårt skjermes godt av terrenget mot vind og vær, i alle fall en tid. Men fjellområdene er mer utsatt. Legger det seg en ?hatt? over en fjelltopp, er det et tegn på at det er fuktig luft i høyere luftlag. Øker skymengden, slik at hatten vokser og kanskje blir et sammenhengende skylag, kan dette tyde på at et nedbørområde er på vei. 

 

?Sydnåvind og vestavind kjem mæ størtevatn, noråvind mø køle, auståvind mæ tørrvær, sø-austvind mæ silregn?  

Rundt et lavtrykk blåser vinden mot utviseren. Tenker vi oss de forskjellige vindretningene rundt et lavtrykk som treffer Vestlandet og prøver å ta med oss geografien, dvs. fralandsvind og pålandsvind, så er værtegnet en meget god beskrivelse av værforholdene ved de forskjellige vindretningene. Det er altså ikke et værvarsel, men heller observasjoner av værforholdene ved de forskjellige vindretningene. 

 

?Østlig drott varslet fint oppholdsvær, vind fra sørvest overskyet vær med regnbyger?. 

Vindretning og værtype henger sammen. Tydeligst er dette langs kysten, der fralandsvind som oftest betyr oppholdsvær, kanskje pent vær. Pålandsvind gir oftest fuktig vær, skyer og nedbør. Vanligvis skjer værendringen samtidig med vindendringen. ?Værvarslet? nevnt over er derfor mer en ?observasjon?, slik er det, enn en forutsigelse om kommende vær. 

 

?Svalene flyr høyt mot godvær, men lavt når det blir dårlig vær? 

Svalene jager insekter og de flyr i den høyden insektene fins. Insekter er vare for fuktigheten i lufta. Faller det nedbør, går de i dekning. Øker fuktigheten i et luftlag, vil insektene søke til et tørrere luftlag, som regel i lavere høyde. 

I en situasjon der været er i ferd med å endre seg fra tørt vær til nedbør, kan omslaget ofte skje i høyere luftlag før vi merker noe til det ved bakken. Insektene begynner å fly nærmere bakken. ?Værtegnet? burde egentlig vært ?insektene flyr lavt når det blir dårlig vær?. Men små insekter er vanskelige å observere. Derfor knyttes tegnet til svalene som jakter på insektene. De er lettere å oppdage, enten de flyr høyt eller lavt. 

Den første delen av ?værtegnet?, at svalene flyr høyt mot godvær, er et dårligere varsel. Godværet, med tørr luft i stor høyde, har vi allerede når insektene flyr høyt. 

 

?Tar kyrne (sauene, geitene) vegen mot fjellet, blir det godt vær. Men søker de mot heimemarka, blir det ruskevær? 

Siste del av slike værtegn kan ha noe for seg. Ikke fordi dyra har en ?sans? for hvordan været kommer til å bli, men fordi værendringer ofte kommer tidligere i høyereliggende områder, i fjellet, enn i lavlandet, heimemarka. Husdyr som befinner seg i fjellet merker vindøkning, økende fuktighet (tåke) og dette følte ubehaget gjør at de trekker unna. De forflytter seg til lavereliggende områder der de kommer i le av vinden. 

Første del av uttrykket har ingen meningsfull varslingsverdi. De tar vegen mot fjellet fordi det allerede er brukbart vær i lavlandet og de fortsetter oppover i høyereliggende strøk, så høyt som ?været? tillater.

 Kilde: Ørnulf Hodne har samlet “Folkelige værvarsler” fra hele landet i ei bok utgitt på Cappelen forlag

Takk

Takker alle for flotte kommentarer og e-mails. Skrivetørken er over. Ny blogger kommer plutselig !

Bloggtørke

Når man har blogget en stund, kommer man visstnok inn i en “tørke”-periode. Man går tom for ting å skrive om. Kanskje det er saken min akkurat nå. Eller at jeg rett og slett ikke er så opptatt av saker i mediene akkurat nå. I min verden har jeg da tenkt at jeg kunne skrive om ting som kan være lærerike. Men ender ofte opp med at dette sikkert er skrevet om før. Og det er det jo.

I en altoppslukende hverdag preget av kone, barn, jobb, fritid, hus og heim – er tankene ofte spredt på andre ting enn det man skal blogge om. Og som jeg har sagt før, jeg kommer aldri til å blogge som å utgi en dagbok. Jeg forstår ikke hvorfor bloggere tror at det er interessant. Jeg vet jo at det er det. Men jeg leser få av slike blogger selv, og mener bestemt at det er en form for kikking, og en altfor privat sfære å plage lesere med. Derfor gjør jeg ikke det.

Dog bør man nok fortelle noe. Og jeg kan fortelle at jeg for tiden leter med lykt og lupe etter interessante temaer å engasjere meg i. Jeg liker å skrive. Egentlig liker jeg det særdeles godt. Men temaene bør være interessante, og ikke dagboksrelatert. Om noen – mot formodning – skulle være interessert i hva jeg gjør fra dag til dag, – bør det kanskje være et tegn på at man bør lese ei bok eller forsøke å være opptatt av viktige ting.

Så kommer jeg jeg til poenget. Hva skal jeg skrive om ?

Jeg har utfordret tidligere og forsøker igjen. Idag har jeg rundt 4000 lesere pr. uke, jevnt og trutt hver eneste uke. Jeg har 1800 followers på Twitter og rundt 200 på Facebook. Mange av disse leser bloggen min jevnlig. Uten at det gir veldig mange kommentarer og tilbakemeldinger, men jeg velger å tolke det dithen at noe av det jeg skriver er interessant for endel mennesker. Og nettopp derfor, ønsker jeg å fortsette.

Temaene det kan være interessant å blogge om fremover, tenker jeg derfor å legge ut på bloggen denne uken – for å liksom forsøke å få noen tilbakemeldinger om dette kan være interessant å lese om:

1. Etikk

2. Ledestjerner

3. Kommunikasjon

4. Følelser

5. Idioti

6. Filosofi

7. Hva er egentlig viktig ?

8. Oppvekst

9. Arv og miljø

10. Fobier

Treningsdagbok 22.09.2009

En sykkeltur i høstvær, litt kjølig men godt kledt. Fra Meren til Lierbyen, til Kjellstad og forbi Vitbank og til Biltilsynet mot Stoppen Skole, Grette og Lierbyen og Eggebakken hjem til Meren. Totalt 28.400 meter på 1 time og 29 minutter. Litt problemer med lite luft, ei sykkelpumpe jeg ikke finner ut av, men som det blir orden på imorgen. Det nærmer seg stygt innesykling, været tillater snart ikke turer.

Litt statistikk er ferdig i treningsdagboken:

Judasdose

Jeg har aldri hørt om det før, og i dagens avis beskrives Judas-dose som et skjult drap. “Frank” og “Christian” kjenner til flere tilfeller av drap – av hevn eller barmhjertighet begått gjennom tildekte overdoser. Dette er skummel lesning. 179 mennesker døde av overdose ifjor. Hvor mange av disse døde av “hjulpet” overdose ?

Det bør nok også funderes på om det finnes ytterligere en statistikk, som havner utenfor disse tallene, – nemlig førstegangs-prøvere som ved et uhell setter for mye. Hvor mange fordekte historier vi totalt sett har, vites neppe. Men at det foregår, kan man neppe komme bortifra.

Narkotika er et kjempemessige samfunnsproblem. I år smugles det 1500 kg heroin til Norge. Det beregnes at tollerne tar rundt 3%. Dette skulle da tilsi 45 kilo iløpet av året.

 

Narkotika rammer de fleste samfunnslag, og har fatale følger. Diskusjonen om dagens narkotikapolitikk har pågått i årevis. Det er synd på de narkomane. Og det er lite vi kan gjøre med hensyn til tvangsinnleggelse og rehabilitering. Kun et fåtall blir hjulpet til et varig bedre liv. Hva skal vi så gjøre ?

Flere forskere har de siste årene grepet tak i endel forutsetninger som ligger til grunn for norsk narkotikapolitikk. 

Norsk narkotikapolitikk hviler på en oppfatning om at problemet kan stenges ute eller løses, mens det faglige arbeidet også må ta opp hvordan vi best kan leve med problemene skapt av narkotikabruk.

 Svanaug Fjær, forsker ved Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen, la fredag fram sitt forskningsprosjekt “Kunnskapsbasert? Politikkutforming og kunnskapsleveranser i norsk narkotikapolitikk” på en konferanse i regi av Forskningsrådet. Les her

Lite kunnskap

- Mange forhold som ligger til grunn for politikken burde i det minste undersøkes nærmere. Politikken har basert seg på viktige forutsetninger, for eksempel at tilbudet øker etterspørselen, at legalisering vil føre til mye større problem enn det vi har, og at straff fungerer avskrekkende.

- En hovedbegrunnelse for å holde på kriminaliseringen av bruk, er å bidra til normdanning i samfunnet, men vi vet ikke om det faktisk gjør det. Politikken har vektlagt at ungdommen er i fare, men graden av fare er vitenskapelig omstridt.

- Vi har lite samlet kunnskap om bruk av straff og sanksjoner i forbindelse med mindre narkotikasaker i Norge i dag, og hvilken betydning det har i livene til ungdommene det angår, sier Svanaug Fjær.

Mangfoldig praksis, ortodoks informasjon

På 1980-tallet ble lovgivningen i forhold til narkotikahandel dreiet i restriktiv retning i mange land, mens et fåtall, deriblant Norge, kriminaliserte bruk og besittelse.

Strafferammene for omsetning av narkotika økte på slutten av 1980-tallet. For noen år siden anbefalte et flertall i straffelovkommisjonen å avkriminalisere bruk, men politikerne fulgte mindretallet, blant annet med vektlegging på behovet for entydighet og klare signaler.

Vektleggingen på entydighet har også satt sterke rammer rundt prinsippene for forebygging og informasjon.

Behandlingsmiljøene har akseptert behovet for medikamentell behandling, som metadon, og for å senke terskelen på en del tilbud til misbrukere. Holdningene har endret seg raskere enn noen hadde spådd. Man er mer nøkterne til målsettinger om total friskmelding, en aksepterer at behandlingsforholdet blir mye mer langvarig, og tror at det går å bli frisk og fungerende på mange ulike nivåer.

- Et slikt gradert bilde av måter man kan fungere på tror jeg er mer hensiktsmessig, sier Fjær.

Treningsdagbok 19.09.2009

Dagens sykkeltur startet kl. 17.00 og endte kl. 18.23 – totalt 2,78 mil fra Meren til Lierbyen, mot Gluggen og inn med St.Halvard Skole til Biltilsynet mot Kjellstad, til Lierbyen og hjem mot Egge/Eggebakken og til Meren. Et fantastisk vær ! Med kilometertid på 2,52 minutter, kilometer pr. time 20.59. Fin flat løype med kupert terreng, Eggebakken er tung, men mye lettere enn før.

Pulsklokken til Veronica har fått ødelagt remmen, jeg har funnet nettstedet hvor klokken skal sendes inn for å få skiftet rem. Tenker å kjøpe meg en som jeg kan ha på styret, for å sjekke pulsen regelmessig. Er idag oppe i 175 i puls på det verste, klarer fint å holde høy puls uten at det stoppes av hverken melkesyre eller pust. Trør jevnt  over slake partier og kupert terreng, girer nå ned i store motbakker og blir stående på sykkelen. Dette gir fart, og teknikken ved å bruke vekt og beinmuskler, fungerer fint. Jeg bruker 32 minutter fra Meren til Biltilsynet på Lierstranda. Det er fort og det er et glimrende målepunkt fremover.

Idag kjører jeg sammen med en far og sønn, med nytt utstyr fra Frogner sykehjem, – og får en god bekreftelse på at formen bedres for hver tur. Stående på sykkelen fra innkjørselen til Gluggen og til Grette, – er det herlig å få bekreftet at de ikke holder følge. Hybriden min ruller lettere enn terrengsyklene og er vesentlig lettere i vekt, hvilket også bidrar til at jeg vinner terreng på flott nylagt asfalt.

Hastigheten ned Eggebakken på tyngste gir, viser 58 kilometer i timen på det kjappeste.

Idag valgte jeg en bedre bekledning med t-skjorte, tynn fleecegenser og vindjakke, samt sykkelbukse – ingen musikk på ørene idag, det føles bedre da jeg hører biltrafikk bak meg på en bedre måte. I dagene fremover vurderer jeg å ta turen til Solvang på terrengsykkelen og kjøre skogsløyper. Det kan hende det er et nytt kapittel å forsere – bakken fra Egge opp til bomstasjonen ved Eggevollen er skremmende bratt og lang, men en utfordring som nok må løses de nærmeste dagene. Det blir spennende å se.

Hvorfor skal drapsdømte ha permisjon ?

(VG Nett) Drapsdømte Terje Wiik (61) har flere ganger lovet at han skal melde seg. Nå er politiet i ferd med å miste troen.

Wiik skulle vende tilbake etter tre dagers permisjon forrige fredag. For øyeblikket vet ingen hvor han oppholder seg.

- Vi har ikke hatt noen dialog med ham i det siste. Den siste kontakten mellom ham og fengselet var onsdag kveld, opplyser politioverbetjent Olav Brubakk i Asker og Bærum politidistrikt til VG Nett. Les mer her
Terje Wiik soner en dom på 21 års fengsel for langsomt å ha drept eks-kjæresten Inger Lise Bakken med skrekkstoffet thallium. Giften bestilte han som ingeniør ved Statoils forskningssenter i Trondheim.

- Hans klage til menneskerettighetsdomstolen baserer seg blant annet på at han ble forhåndsdømt gjennom aggressive medieoppslag, og derfor ikke fikk en rettferdig rettssak i Norge, forteller Elden.

Ingeniøren understreket i flere politiavhør at han ga eks-kjæresten gift utelukkende for at hun skulle miste håret og bli mindre attraktiv for andre menn – ikke for å dø. Inger Lise Bakken døde likevel etter å ha vært syk med voldsomme smerter og håravfall i mer enn et halvt år.

Terje Wiik skal også ergre seg over medieomtalen etter at han aldri vendte tilbake fra permisjonen i forrige uke.

Denne saken er underlig. Terje Wiik  er dømt til 21 års fengsel for å ha myrdet sin eks-kjæresten sin. Så får han permisjon. Med nok midler i lommen og mulighet til å komme ut av landet – med FLY ? – reiser han avgårde. Uten av vi stopper ham ved grensen. Uten at vi har noen mulighet for å vite hvor han er. Uten at vi i det hele tatt vet om han kommer tilbake ?

Hva i all verden er dette for noe tull ? Hvorfor har han pass ? Det må han vel ha for å komme gjennom sikkerhetskontrollen på Gardermoen ? Hvorfor står det ikke på skjermen på Gardermoen at dette er en drapsdømt fange som forsøker å rømme ?  Noen ganger lurer jeg på hvorfor det i det hele tatt gis permisjoner. Iallefall permisjoner uten sikring og garanti for at fangen oppfører seg ordentlig, kommer tilbake og er under oppsyn.

Hva om Terje Wiik hadde drept igjen ? Men han var på permisjon. Sannsynligheten vil ekspertene si er minimale. Men hvorfor skal han få muligheten til å drepe igjen ? Hvorfor skal han få mulighet til frihet, – om enn i korte perioder ?

Dette er helt meningsløst og det bør være mulig å gjøre dette annerledes:

1. Om fanger skal ha permisjon, bør det skje fra fredag ettermiddag til søndag kveld. Da bør permisjonen skje om venner av den dømte, og med klare begrensninger og avtaler om hva fangen kan gjøre og ikke gjøre. Permisjonen bør skje under overvåkning av politiet, med overvåknings- fotlenke rundt beinet.

2. Fangen bør ikke under noen omstendighet tillates å forlate landet, eller det området permisjonen skal foregå i.

3. Fangen bør ikke utstyres med med mer en begrensede midler, og da kun etter forhåndsavtale.

4. Ved brudd på disse betingelsene bør fremtidige permisjoner ikke tillates.

 

Les også:

• Politiet sjekket rykter om formue til giftmorder
• Vet ikke hvordan giftmorder endte i Frankrike
• - Rømt giftmorder fikk bestille pass
• Giftdrapsmann rømte fra fengsel – til Menneskerettighetsdomstolen
• Giftmorder på rømmen: – Han melder seg i morgen
• Giftdrapsdømt får tilbake kr. 700 000
• Giftdømt krever erstatning for avisomtale
• Statoil og Wiik inngikk forlik
• Drepte mor med gift – tilbyr barna 100.000
• Krever 2,9 millioner av Terje Wiik
• Terje Wiik: Blandet gift i rus

 

 

Å gå er ikke trening lenger !

Ifølge forskere ved NTNU er 10.000 skritt om dagen en ineffektiv bruk av treningstid. –Mange rusler rundt og tror det gir dem helsegevinst. Men det er høy intensitet og økt puls som teller, sier de.

Høsten 2006 skapte Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) folkevandring da de lanserte sin kampanje «Hvert skritt teller». Kjendiser, politikere og bedrifter kastet seg inn i kampen for bedre helse, og den lille skrittmåleren ble en bestselger med over 250.000 solgte i løpet av få måneder.

Nå får den vellykkede kampanjen kritikk fra medisinsk hold.  Ifølge forskere ved medisinsk fakultet på NTNU kan 10.000 skritt om dagen være en svært ineffektiv og lite helsefremmende måte å trene på. Les mer her

Dette er jo ingen bombe overhodet. Men som artikkelen viser, strides det i forskermiljøer om litt er bedre enn ingenting, eller om å gå er å anse som trening i det hele tatt. Det henger jo sammen med hva man ønsker å forbedre, tenker jeg. Skal du øke kondisjonen, må du trene på kondisjonen – altså foreta en form for trening, der du puster godt, øker pulsen og anstrenger deg utover det du pleier å gjøre. Det gjelder lite å gå i samme tralten som du pleier, ikke engang av om du gjør det oftere.

Allikevel er jo det å bevege seg sunt, spesielt om alternativet er å ikke bevege seg i det hele tatt. For min del tror jeg ikke det er alternativet for folk flest. Fantasien har også litt med saken å gjøre. Om man kan spasere 2 dager i uken, kan man også gjøre noe annet eller variere gåingen – for å øke helseeffekten.

Å spasere en tur, i det fine været – for å få frisk luft, tror jeg ikke bør defineres som trening engang. Å derimot gjøre det samme, samtidig som du går i bratte bakker og kjenner både svette, pust og beinmuskulaturen får kjørt seg litt – altså litt utover det man pleier, – ja, da har det en helseeffekt på mange områder samtidig. Når jeg er ute å sykler, ser jeg ofte mennesker som er ute og trener. Årsaken til at jeg tror de trener, er at de har treningstøy på. Men de gjør ingenting som gjør at dem er i nærheten av å svette. Eller puste tungt. Eller kjenne det i beina dagen etterpå. Og jeg lurer på hvorfor de da trener ? Det kan hende de gjør, fordi de ikke vet bedre. Eller orker.

God trening !

Aristoteles øy Scorpio

Madeleine Mccann

It is now more than two years since Madeleine was taken from us – more than two years since we saw and held our beautiful daughter, since Sean and Amelie played with their big sister, since we were a happy family of five. Without doubt, two years seems a huge proportion of your life when you’re six years old, but in reality it is just a tiny fraction of the life which lies ahead of you. It is important for us to keep looking forward.

Whilst the fact that Madeleine is still missing remains our greatest anxiety, it is important to remember that the person who took Madeleine remains free. Other children could be at risk from this person too if we do not continue with our investigation, or if the people who know or suspect something remain silent. There is no law enforcement agency actively looking for Madeleine or the person who took her. As such, Madeleine and possibly other children are dependent on good and moral ‘everyday’ people to help them. We kindly ask you to share this responsibility with us.

Why do we continue?
-There is absolutely nothing to suggest that Madeleine has been harmed.
-Madeleine is still missing and someone needs to be looking for her.
-She is very young and vulnerable and needs our help.
-We love her dearly and miss her beyond words.

We must continue and never give up on Madeleine.

Thank you so much for your continued help, support and information. You have helped to sustain us as a family and continue to increase our chances of finding Madeleine. Fra hjemmesiden her

Mystiske bilder

 

 

 

 

Om hva man tror på ?

Jeg skal på oppfordring av en kjent blogger, skrive litt om hva man tror på. Eller hva jeg tror på, tror jeg meningen var. Kanskje ? Uansett er dette med tro et relativt stort spørsmål. Og man bør kunne stille seg spørsmålet om hvorfor ?

Hvorfor skal man måtte tro på noe utover det vitenskapen har evnet å føre beviser for ? Er det slik at alle bør ha noe å tro på ? Finner man ikke en gud, kan man velge alt fra vetter, nisser, dverger, troll eller engler. Man kan nok velge i alt hva hjerte begjærer og hjernen tillater. Og det er nemlig her mitt problem starter.

Jeg sliter med tro. Sliter med å definere noe å feste en tro på. Og ikke minst noe som høres fornuftig ut. Kanskje skal det  ikke være fornuftig, – det skal bare være noe man velger å tro på utifra sterk overbevisning. Ok, så er jeg kanskje ikke overbevist om at det er fornuftig å tro på noe basert på en eldgammel lære, skrifter overført muntlig gjennom hundrevis av år, – uten det fnugg av bevis i det hele tatt.

For det er jo slik. Man kan vel ikke tro på noe som er bevist, kan man det egentlig ?

Det må være noe udefinerbart, noe mystisk og dunkelt og gjerne preget av dårlig samvittighet og etiske læresetninger. Jeg sliter. Jeg ser jo også at om dommedag skulle komme, sitter jeg dypt i det. Men jeg tror faktisk ikke den kommer. Iallefall ikke slik den er beskrevet.

Ofte funderer jeg på at mennesker kan tro på en anerkjent gud i en “ordentlig” religion, og samtidig tro at det også finnes mye annet rart mellom himmel og jord. Hvorfor skulle denne guden, også lage en masse andre underfundigheter man kunne løpe rundt å tro på ? Er ikke det fornuftsstridig, at man skal kunne ha andre guder enn meg? – jfr. en liten artikkel i den store Kristen-boken.

Jeg funderer også på at kloke mennesker, med land utdanning – gjerne forskere kan tro på en gud. Kanskje de må tro på noe ? Hvorfor må de det egentlig ? Eller har de en dypere tankegang enn meg på området ? Ikke usannsynlig. Jeg har flere ganger blitt bedt om å bli opplyst – ikke som å be til en gud, men fra andre tenkende troende mennesker jeg anser som fornuftige nok til å ha en god forklaring på årsaker. Det er da jeg sliter. Man skal ikke stille mennesker slike spørsmål. Min tro er personlig, er den vanligste forklaringen. Og det kan jeg være helt enig i. Man bør få tro på hva man vil, så lenge det ikke går ut over noen.

Allikevel stiller jeg spørsmålene. De spørsmålene som dessverre stiller troende i et litt tvilsomt lys, og får meg til å fremstå som en u-utdannet uhøflig døgenikt. Men det kan jo hende at dem tror av andre årsaker enn jeg kan se. Kanskje de tror på noe fordi de hjelper dem på noe vis ? Eller fordi de er oppdratt til det ? Eller kanskje fordi de får de svarene de søker. Av noe eller noen.

Det er ikke godt å si hva andre mennesker tenker og gjør. Det eneste jeg vet er at jeg tror ikke på det jeg provoserende nok velger å kalle underfundigheter.

Det finne mange saker. Allikevel er jo kristendommen eller noen av de andre anerkjente store religionene, langt mer akseptabelt å tro på enn engler, nisser og tusser. Hvorfor det tro ? Er det slik at religioner med egen bok – og de fleste har sin egen bok, – øker seriøsiteten ? Hva om ingen av tusse-disiplene kunne skrive ? Da er det vanskelig å skape en særlig god bok ?

Kanskje det er varigheten og åpenheten i menneskers sinn, som gjør at tusser, nisser og engler er blitt mer normalt enn det var før. Det kan jo utmerket godt hende at vi en vakker dag finner tusse-rullene. I en hule i midt-østen eller en dyp skog i Finland. Ikke godt å vite. Ruller som beskriver en som gikk rundt i skogen og spredte det gode budskap og sto opp fra de døde etter å ha ramlet ned i et dypt revehi ?

Man skal ikke kimse mer av Tusse-tro enn Kristen-tro eller for den saks skyld disse englene. At begge deler er like vanskelig å tro på, er for min del helt klart !.

Allikevel skal man ikke fnise av noe lenger. Det kan godt hende de troende har rett og at jeg blir dømt til evig lidelse en gang i fremtiden.

Ren og nydusjet stemmer vel ikke lenger ?

Det blir noe helt annet å dusje imorgen tidlig. Å samtidig vite at du har mer bakterier på deg når du er ferdig, enn før du begynte ? Men slapp av, det er minimal fare for at bakteriene kommer til å ta livet av deg !

Selv om du aldri er alene, nytter det ikke å se seg over skulderen. Se rett frem og litt opp i stedet.

Iallfall om vi skal tro forskere ved Colorado-universitetet i USA.

Forsker Norman R. Pace har identifisert 15 forskjellige bakterier som spruter ut av dusjhodet når vi dusjer, og mange av dem ender langt nede i lungene våre, ifølge en artikkel i The New York Times’ nettutgave..

De fleste av disse bakteriene er imidlertid harmløse for oss, bortsett fra Mycobakterium avium som kan gi luftveisinfeksjoner, ifølge Folkehelseinstituttet.

Mye i New York

Siden undersøkelsen er gjort i USA, beskriver forskerne forhold der.

Særlig i New York fant de høye konsentrasjoner av Mycobakterium avium.

Bakterien og dens nære slektninger kan gi en rekke sykdommer.

Både leprabasillen og tuberkolosebasillen tilhører samme bakterieslekt. Les mer her

Såpass må Lyn tåle !

Kjendisprest og Vålerenga-supporter Einar Gelius «begraver» Lyn i en radioreklame før søndagens byderby. – Usmakelig, synes Lyn-direktør Erik Langerud.

Han er skuffet over innslaget på radio, web-tv og på den generelle markedsføringen av kampen fra Vålerengas side.

Prest Einar Gelius har sammen med VIF utarbeidet en radioreklame som begraver Lyn. På bilder illustreres presten i Den Norske Kirke, samtidig som han leser en tekst som omhandler en begravelse til Lyn. Les resten her
Sjekk klippet her

“Såpass må Lyn tåle. Det får grenser for hva dusteklubb nr. i Norge når det gjelder økonomi og rot, får tillate seg når det gjelder å være hårsåre. Gelius er ingen dum mann og gjør ikke dette for å provosere eller støte noen. Såpass må til og med ledelsen i Lyn forstå. Gå hjem og begynn å redd istedefor å bruke tiden på dette. Det kan til og med hende Gelius gjorde at dere tjener litt penger ekstra, på kampen som kommer til helgen ?