Kaptein Sabeltann

Alle somre skal ha en sommerblogg. Sånn bør det vel være iår også. For ørtende året på rad – jaja, noen mellomrom har det vel vært, – har vi besøkt Kaptein Sabeltann. Iår med selve Formoe i hovedrollen. Start kl. 23.00 i Dyreparken i Kristiansand. Godt kledde medbrakt litt tepper – ble det en fantastisk forestilling. Mye mer effekter, røyk og handling enn i tidligere år, selv om vi nå kan dette utenat. Hele showet er finpusset til fingerspissene, til og med betjeningen er profesjonelle, maten på Sjørøver-kroa var god og med ørering, piratskjerf og sverd,- ble det et fortryllende show. For første gang var ikke den hemmelige agenten redd for høye lyder og kanonskyting. Han satt fullstendige fortryllet og fulgte med – ikke et ord om å gå hjem eller noe.

Det er rart med Sabeltann. Han er jo en ufyselig fyr. Og notorisk slu og sleip. Men han er sjefen med stor S for alle barna. Grusomme Gabriel er jo bare et spøkelse, riktignok ikke et ekte engang – Pinky er grei, men liten og Sunniva bare søt og nusselig. Tante Bassa lager mat og stort sett dreier dette seg mye om at Kapteinen er å foretrekke i forhold til de andre – enda sleipere piratene som forsøker å ta over kontrollen over både skute og skatt, men også det faktum at Sabeltann faktisk ikke klarer å ta skatten ifra beboerne i Kjuttavika. Eller gjør han det ? Det spiller ingen rolle – Kapteinen er sjefen uansett. En kontrollfreak av en piratleder uten omtanke eller medfølelse for noe, – men allikevel mer sympatisk enn de fleste andre pirater. En god historie, som man må være under 8-10 år for å se at forestillingens innhold ikke helt henger på greip. Mye røyk(nesten røykforgiftet) fra scenen gir trolske bilder i den mørke sommernatten. Spennende, men ikke skremmmende.

Les mer her

En fin kveld, etter en ufattelig lang dag i parken. Startet kl. 09.45 og sto i kø – litt tvilsom avgjørelse når vi tross alt bor i hotellet som ligger 56 meter fra inngangen, men kjører man hard-core pakken, så gjør man vel det ?. Hele dagen, riktignok med en liten pit-stop med etpar øl og aviser sånn på ettermiddagen, – så ble hele parken gjennomgått fra kø til kø. Alt ble prøvd opptil flere ganger og forhåpentlig er den hemmelige agent vel fornøyd med disse dagene.

Idag går turen til Randaberg. Til gode venner. Medbrakt god vin og forhåpentlig et godt vær og sykkelen(ikke minst), tenker jeg det blir noen dager uten det helt store fysiske forfallet. Litt trening må til også nå om sommeren. Det har vært glimrende å fått roet beina etter 3 uker med beinhard trening – lårmusklene er ikke til å  kjenne igjen – kan jo gå rimelig oppreist igjen etter rundt 20 timer i uka på sykkelen over flere uker.

Vel, hotellet er gjort opp og det på tide å stikke. Mot Evje og over Suleskard – for å ikke kjede vettet av seg nedover E18.  God sommer !

Hvilke bilder er fake?

 

Doping

Jada, så viser det seg at vi nordmenn – atter en gang – kanskje ikke er så “rene” som vi ønsker å være. Eller er det en feil på laboratoriet ? Jeg tviler vel egentlig, og tenker at det faktisk bør være full tiltro til de metodene som brukes. Om vi ikke har den tiltroen, vil jo hele systemet være bygget på mistro og spekulasjoner. Tysse, – som driver en idrett som for mange kan sammenlignes med å være med i VM i Hekling, – doper seg. Det viser iallefall prøvene. Både A og B prøven. Og da er det visstnok særdeles sjelden at noen blir frifunnet. Spist noe for mye jern under et høydeopphold – er forklaringen fra Tysse og gjengen hans. Tull, sier forskerne. Hva skal vi tro ?

Skal vi tro på Tysse fordi han er en likandes kar ? Fordi han ikke har noen økonomiske motiver for å dope seg ? Det første er helt åpenbart – flere av våre tidligere “dopere” er likandes mennesker alle sammen. Økonomiske motiver er neppe hovedårsaken for de fleste som doper seg. Det er å vinne. Vinne uavhengig av fortjenesten. Bli historisk. Vinne noe som inneholder edelt metall i form av medaljer, heder og omtale. Pengene kommer kanskje for de fleste i annen rekke. Jeg vet ikke.

Om Tysse er dopet er forsåvidt uinteressant, spør du meg. Det er viktigere å se at muligheten for at også norske utøvere doper seg, – er kanskje større enn vi så blåøyd hadde trodd på forhånd ?

Sjekk Aftenposten

Tour de France-tull !

Tour de France eller sykkelritt i seg selv, har endel uskrevne regler som nok bør sees nærmere på i tiden som kommer. For makan til tull og fjas skal du lete lenge etter. Når Andy Schleck får problemer med kjedet på sykkelen, er det faktisk forventet – som endel av de uskrevne(og de er det mange av) reglene i sykkelsporten, at konkurrentene skal vente til du har fått ordnet opp og kan fortsette – på lik linje med de andre.

Dette gjelder selvfølgelig bare når dette skjer med ledere – altså den med den gule trøya ?? Kan noen begripe hvorfor ?

Jeg kan jo skjønne det prinsippielle – om at det ikke skal være utenomsportslige årsaker som avgjør sykkelritt. Men er ikke dette endel av gamet ? Er det ikke likt for alle ?

Om man sammenligner med de fleste andre idretter, skal man nok lete lenge etter lignende forestillinger. Dette kan ikke sammenlignes med fair-play i fotball. Om noen mister kjedet på sykkelen, er ikke dettte det samme som å spille ballen over sidelinjen i fotball, når noen er skadet – for så å få ballen tilbake når motstanderen igjen er klar for å spille.  I Tour de France første etapper – stilte riktignok rytterne opp for å solidarisk støtte opp om ei sykkelløype som var særdeles glatt og medførte massevelter. Noe som derigjennom kunne forårsake store endringer i konkurransesituasjonen og resultatene i konkurransen sammenlagt. Men da ble masse ryttere rammet av været ! Ikke av at sykkelkjedet gikk av klingen ! Dette kan skje alle og det skjer uten at det nødvendigvis er mekanisk feil. Noen ganger skjer det bare !

Hvorfor i all verden skal det være slik at resten av rytterne i konkurranse, da skal vegre seg mot å angripe ? Det gjorde nemlig Contador idag – og tok ledelsen sammenlagt i TdF – og sannsynligvis seieren totalt. Men skal han bebreides for det ?

Etter mitt syn er det noe med hele tankegangen som er feil – man kan ikke i en idrett ha en rekke uskrevne regler som til de grader er så utydelige, at det faktisk hersker tvil om hva som til enhver tid gjelder !

Nå skal det riktignok sies at Touren ikke er over. Schleck lover hevn. Jada, det kan godt hende. Men kjemp nå da om å komme først i mål. Den som er først – på rettferdig vis uten juks – til målgang i Paris – er vinneren.

Jeg tør ikke tenke på hva som skulle skje om Contador imorgen skulle få vondt i magen over flere dager – vil dem da noengang komme til Paris ?

Fra VG og Thor Hushovd meninger

Og Dagbladet

Fra hjemmesiden til Tour de France

Ta ikke alt som en selvfølge

2 begivenhetsrike dager med alt fra begravelse til besøk i Bjørneparken i Flå. Uten sammenligning forøvrig. Mye mennesker og mye klemming – er nok det som står igjen som som det sterkeste minnet. En solrik bjørnedag blandt gode venner, snille barn som har det gøy og noen “leke” bjørner i Flå som spiser epler. Hvorfor i all verden skal man fore bjørner med epler ? Vel, kolestrol og høyt blodtrykk kan nok prege en bjørn som sitter i bur, tenker jeg ? Men hva vet vel jeg om bjørner. Bjørneparken i Flå er grei. Liten, nett og enkel å få med seg. Ikke noe mega-park, – ja, selv i mangen og 20 varmegrader, er det rett og slett behagelig. Is, rømmegrøt og masse vann, samt en liten svett trappe-øvelse med det største barna for å få opp blodomløpet – så var dagen ganske vellykket. God middag på ei veikro nær Noresund, og alt er vel.

Allikevel må jo disse sykkel-frie 2 dagene gi noen ettertanker utover det at bjørner nå har begynt å spise epler ? Ja, det har egentlig det. Det dreier seg om folkeskikk. Det dreier seg om omløp. Ikke i blodet denne gang – men i hodet ! Og det dreier seg om omtanke for andre mennesker. Det er ikke alltids så enkelt. Det er mange å ta hensyn til.

Og dager preget av begravelse, bortgang og sorg, – gir uante mengder med floskler. Sånne som “livet må gå videre” . Ja, du har hørt dem før. Fra velmenende mennesker som har vært i liknende situasjoner tidligere. For noen av oss er det ikke like enkelt å være deltakende i all den sorgen som oppleves. Man forsøker egentlig bare å skifte fokuset over på noe annet. Liksom for å få de mest involverte opptatt av andre ting. Gi dem et lite pusterom i all elendigheten.  Noen er veldig flinke til dette. Mens andre trenger den nødvendige tiden for å tenke og sørge seg gjennom det som er nødvendig.

En flott begravelse og en flott dag i Bjørneparken. Det er kontrastene som gjør det hele så merkelig. Den ene ytterligheten til den andre. Vi har det bra – og det er viktig å huske på oppi all ferie-virak og alt som skjer. Vi må nok lære – masse floskler dette også ! – å faktisk sette pris på ting som de er. Det er ikke sikkert tingene er slik imorgen. Ting kan endre seg.

Å tro at man kan gå i Bjørneparken og spise rømmegrøt i solen til evig tid – og ha det trivelig – er slett ingen selvfølge.

Så nok om det ! God sommer !

Sykling sommer 2010

Jeg har noen fantastiske treningsdager nå om sommeren. 7-9 timer pr. uke vekselvis på raceren og terrengsykkelen. Etter besøk av gode venner fra Randaberg, ble formen min satt på en test og konklusjonen var jeg utmerket godt kunne vært i bedre form. Misforstå ikke – jeg er i god form sammenlignet med tidligere, men langtifra så god form som jeg skal bli.

Å sykle sammen med en Tunge fra Randaberg, er ingen spøk. 15,5 time fra Trondheim til Oslo er ikke noe alle gjør. Og jeg gjør det ikke. Kanskje skal jeg allikevel bli med på dette rittet til neste år, men da blir det å fullføre – slett ikke på tid. Hvordan skal man så trene for å få dette til ?

Jeg trener fordi det er gøy. Og for å komme i maksimal form innenfor de rammene jeg har – både tidsmessig og fysisk. Og det er ikke tvil om jeg kan sykle Trondheim-Oslo, – det er mer et spørsmål om å fullføre med æren i behold. Og det må jeg jo gjøre innen rimelighetens grenser. Hva nå det måtte være ?

Vel, nå trenes det på puls-klokkens nåde. 1,5 time pr. uke i 80% av makspuls eller høyere i intervall – 2,5 time pr. uke mellom 75% og 80% og 3,5 time pr. uke mellom 65% og 75%. På denne måten skal ukene fremover tilbringes. Og jeg merker enorm forskjell om jeg kjører disiplinert etter boka. Da merkes det allerede etter noen dager, at formen blir bedre. Det er til og med vanskelig å stoppe opp for å hente deg inn igjen. Litt småplager blir det, men litt vondt i håndlegg, skuldre og bak, – men slikt skal man tåle.

Vekten holder seg stabil – for de leserne som har fulgt med denne treningen min, – skal merke seg at vekten nå er på 83 kilo og nedadgående. Det skulle utgjøre en 17 kilo mindre å dra på i forhold til tidligere.

Utstyrsmessig fungerer det meste om dagen. Litt justering på wirer må til, litt stramming – men ellers dreier det seg kun om millimeterer når det gjelder setehøyde, stem og pedaler – slikt at alt blir så effektivt som mulig. De store bakkene er det som drar mest om dagen – lange seige “vondte”-bakker er – utrolig nok – det mest facinerende. Gjerne flere ganger for å teste dragene. Intervall med 3-5 drag er vanskelig å time – spesielt når det siste draget skal gå i samme tempo/gear, som det første. Ikke lett, men veldig lett å gå på en “brinck”.

Ha en god sommer

Bloggstatus pr. juli 2010

Vel, bloggen har nå eksistert siden 1.mars 2009. Det er godt og vel 16 måneder. Resultatet er skremmende – det har vært 202.000 klikk på denne bloggen i den perioden. Kort oppsummert har følgende skjedd:

784 innlegg

1704 tagger er skrevet

234 abonnerer på bloggen

714 spam-forsøk

Mest aktive dag har gitt 4370 besøkende

Best besøkte måned: Juli 2010 med 23.000 lesere

Fremover er tanken at blogg-aktiviteten skal være noe mer aktiv enn de siste månedene. Vi får se hva som skjer. Takk for alle hyggelige kommentarer.