Vi har ei kusine. Riktignok er det for meg ei sviger-kusine. Men det betyr ikke noe. Hu er ei grepa støkke kvinnfolk som har flere fobier enn de fleste jeg kjenner. Ikke fobier i slik forstand som det normalt kan forstås, mer slik at det gir seg utslag i de mest utrolige opplevelser og innfall.
Ting jeg ennå ikke har gjort, er mye av mottoet. Og forstår jeg det riktig, – og det er slett ikke sikkert, – er det viktig å få gjennomført en sett med opplevelser innen livet er slutt. Nettopp for å få opplevd og gjennomført de riktige tingene. Og hu er gjennomført. Og du kan lese om det. Nå skrives dette blogg-innslaget av 3 årsaker. Den ene er at hun har en blogg du bør lese. Den er her. Den andre årsaken er at vi så gjerne skulle ha sett at at blei gift. Nå skal ikke dette være en kontaktannonse i normal forstand, – mer en reklamesnutt fordi vi så gjerne vil gå i bryllup
.
Det tredje årsaken er viktigst egentlig. Hun kommer nemlig til skaffe seg lesere i massevis på egenhånd, – og det kan jo være at du har oppfattet bloggen hennes i denne bloggen tidligere. At hun blir gift før eller siden, – er helt utvilsomt. Verden vil oppdage denne stjernen – GARANTERT ! .
Tilbake til den egentlige årsaken. Hun er blitt utfordret, – men er litt kylling. Hun er blitt utfordret til noe så enkelt som å ta en sykkeltur. På en – som hun kaller det – en “ute-sykkel”. Hun sykler mye, – veeeeeldig mye – mer er kjemperedd for flere ting(trur jeg). Enten er det rumpa som kan bli sår(vel, det finnes rumpekrem og paddinger og puter og mye annet som kan lindre det – og jeg tenker jo at det så mye forskjell kan det ikke være på et “ute-sykkel”-sete og et “inne-sykkel”-sete – men hva vet jeg ?). En annen ting er at hun er fastmontert på sykkelpedalene og kan falle. Vel, – nå er det jo ikke slik at man ikke kommer ut av disse om man forsøker. De er ikke skrudd fast med 4 skruer uten mulighet til å komme løs ! .
Så nå sende utfordringen allikevel. Og den er innstrenket til følgende strekning:
Start fra Meren. Turen går til Egge. Ned Eggebakken mot Lier-byen. Fra Lier-byen til Tranby-krysset og forbi Lyngås mot Sylling. Stopp i Sylling med kaffe og rosin-bolle. Fra Sylling innom Tronstad til ny kaffe hos “sviger-kusinas” broremann(ringer på forhånd og bestiller kaffe og rumpekrem), – deretter mot Meren og i MÅL ! Ikke langt. Ikke vondt og masse kaffe. Er det en utfordring noen ikke ville tatt ? Neppe !
Vi får da se, sa den blinde. Hva kvinnfolket er laget av ? Herved er utfordringen formelt oversendt – riktignok på en litt småsleip måte !

























