Vel, så var vintersykling utprøvd en gang for alle. Utrolig godt kledd både mot vind, regn, frost og kulde, ble det en 5 timers tur på terrengsykkelen med piggdekk og lys både foran og bak. Med et snølag på ca. 5 centimeter, dog med brøytkanter og slaps – ingen frost men ca. 0 grader celsius, ble det slett ikke så verst tur.
Man får prøvd ut utstyret og bekledningen på en fremragende måte. Kom ikke her å fortell meg at jakken puster, og vindbreakeren fungerer, før du har prøvd den på vinterstid. Med litt klamt vær, sludd og et brøytemannskap som slett ikke gjør jobben som de skal, ble hele turen utrolig våt. Uten at man nødvendigvis ble plaget av kulden som lett kan komme, om man blir våt.
Jakke og sykkelbukse fra Craft, riktignok toppmodellen – lå som et beskyttende lag over 2 lag ull på overkroppen og ullundertøy på beina. Ullsokker og sko-overtrekk i neopren, samt regnjakke, lue under hjelmen og halsbeskytter – strevde regn og sludd lenge med å trenge gjennom til bar hud.
Selve syklingen er et eventyr når underlaget varierer mellom nysnø til ny-brøytet. Islag på sykkelstier gav ingen problemer, piggdekkene limer sykkelen til underlaget. Nysnø er tungt og det sporer lett i forhjulet om man ikke har riktig dekktrykk. Startet med altfor mye luft, slapp ut mer etterhvert og det ble en bedre flyt – spesielt i stor fart. Nedover bakken fra Tranby mot Lyngåskrysset, kom første hindringen i form av nybrøytet snø som ikke lot seg sykle gjennom. En flyvetur over styret, hvor hodelykt, styrelykt og brille flagret i sammen med en godt mørbanket syklist. Såpass må man nesten tåle, om man skal dra sykkel-eventyret utover vinteren.
Det slår meg også at det faktisk blir mye bedre når frosten kommer. Litt hardpakket snø og is, er et bedre egnet element for syklisten enn slaps og sludd.
Hva ble så konklusjonen ?
En lang tur som normalt sett ville vært unnagjort på 2/3 av tiden, varte og rakk i et trått sykkelføre. Det er tungt, noen ganger opptil dobbelt så tungt som ved bare veier – man utfører dyp konsentrasjon over lengre tid – spesielt for å fokusere på å ikke gå over styret flere ganger – man blir ikke redd, men man er påpasselig i langt større grad enn ved godt feste og bare veier. Utstyret holder forsåvidt, sykkelen er særdeles godt egnet til slik føre, den er kraftig og stabil, lett å manøvrere og jeg har ingenting å utsette. Jakke er ikke godkjent – spesielt ikke pusteegenskapene til regnjakken – det blir klamt og den blir fort veldig våt. Nå stopper riktignok dette før det kommer helt inn, takket være Craft-utstyret – men i det lange løp bør regnjakke byttes ut med noe som er bedre.
En bedre sjåførfrokost på By the Way med tørking av både sokker, sko og i det hele tatt, etterfulgt av kaffe og en prat med naboen – gjorde del 2 av sykkelturen til en bedre opplevelse. Tørr og varm er all verdens forskjell. Ruta gikk fra Kiwi på Lierstranda, opp Lierbakkene mot Asker, retur samme vei og mot Tranby – til Sylling og tilbake igjen via Meren, Egge og til Lierbyen og til Kjellstad – etter lunch gikk turen til Drammen, retur til Gullhaug som forøvrig er et flott sted !, tilslutt etpar runder via Lier Stasjon og St.Halvards-hallen. Totalt rundt 5 mil.
Det som også slår meg er denne evindelige sytinga til syklister som har vært med i siste års Birken. Man fryser seg ihjel – det er rundt 0 grader på det kaldeste og vått. Vel, det er var det på denne turen også – jeg forstår jo problematikken med å kle seg for mye – det blir varmt for tidlig. Allikevel bør det være bedre å kle seg for mye og heller ta av seg. Å fryse når man vet det blir slike temperaturer, er tullete. Man kan i tillegg holde det våte ute lenge, om man kler seg riktig.
