Historien fortsetter..den hemmelige agenten på Meren

Her på Meren finnes det en hemmelig agent. En agent som ferdes blandt Bakugan-leker, som har personlig kjennskap til Ben-10 og som er litt mørke-redd når han skal legge seg, men som ferdes i svarteste natta når han vet at klokka er over leggetid. Han kan plages av vonde bein, spesielt etter 6-7 timers konstant løping. Også det gjør seg som oftest gjeldende når kveldsroen senker seg i huset. I tillegg til å være en agent, har han den siste tiden vært opptatt av kjærlighet. Han har nå opparbeidet 2 eks-kjærester, og det er ganske imponerende med tanke på at 7-års dagen ble feiret allerede i februar 2011. Han ønsker nok en agent-kjæreste, uten helt å vite hva det innebærer. For å være sammen med jenter, kan nok sammenlignes med å byllepest. Å leke med dem, kan nok aksepteres i mangel av gutte-kamerater. Jeg tenker nok at den tiden kommer tidsnok.

Utviklingen til den hemmelige agenten på Meren, er spennende. Spesielt for oss som har muligheten til å følge ham daglig. Et paradoks vil nok mange i familien kalle ham, da han kan gå fra å være en uhyre aktiv agent til en sofa-liggende DS-spillende avslapnings-gris iløpet av minutter. Nå er endelig våren kommet, og det blir mer og mer tydelig at energien øker, etterhvert som dagene blir lengre og varmen stiger. Trampolinen er kommet opp, sykkelen er tatt ut, all-idrett og svømming står på det ukentlige familie-programmet, i tillegg til skole og lekser. Og han fikser det meste. Foreldrene priser seg lykkelig for at alt er som det skal være.

Vi opplever daglig en ung distrè agent, som helt sikkert har altfor mange oppdrag samtidig i sin hemmelige agentverden. Dette gir seg ofte utslag i bortglemte leker, spillepenner, glemt skolesekk eller luer,votter,jakker og saker ting som bare blir borte. Og de finnes ikke igjen. Om de ligger aldri så midt på bordet eller gulvet, er de rett og slett umulig å få øye på. Å lete, glemme og ikke være oppmerksom på – er en av tingene som ofte kjennetegner hemmelige agenter. Det står det nemlig om i agentboken. Som selvfølgelig bare hemmelige agenter har lov å lese.

Historien om denne hemmelige agenten, som av naturlige årsaker ikke skal navngis, blir for oss som til daglig lever i denne agent-verdenen – mer og mer spennende. Her om dagen kom uttrykket: ” Du pappa, du er en ordentlig chicken, seriøst asså”"!. Hverken orden “Chicken” eller “seriøst” er helt forstått enda, men det brukes veldig ofte. Iallefall det siste. Annenhver setning utdypes med ” seriøst asså”..på godt Liersk.

På spørsmål om han visste hva chicken betydde, ble det tydelig at det ikke var helt avklart ennå. Det var nok allikevel et uttrykk han helt klart hadde plassert i kategorien “går an”, uten at det var fare for kjeft.

Egentlig er det ikke store kampene som kjempes om dagen. Det er ofte slik at dagen er for kort om kvelden. Og natten for kort om morgenen. Ritualer er et must i så tilfelle. Man kødder ikke til faste ritualer når det gjelder hemmelige agenter. Hver morgen må skje på samme måte. Mor står opp først, deretter vekkes agenten med omtanke og kjærlighet(og det kan kun agent-mødre gjøre). Deretter tusler agenten inn på et varm badegulv, hvor det kvelden i forveien er gjort klar en feltseng av håndklær som fungerer både som madrass og pute. Som dyne kommer mors morgenkåpe i fleece. Deretter skal det soves ytterligere 10 minutter, mens mor dusjer og agentens far endelig gjør inntreden på badet. Deretter må alle søvnige agenter tas i med silkehansker, om man da ikke ønsker agenter som kan sammenlignes med djevelens avkom. Far bør kjappest mulig tusle seg ut av badet, slik at agenten kan bli pleiet “blid”, ren og tannpusset før han igjen kan ferdes blandt andre mennesker. Endelig nede i første etasje, er det dog den vanlig blide agenten som igjen møter verden. Slike ritualer tøyser man ikke med. Det samme gjelder legge-ritualer, spiseritualer(de er noe tøffere å få helt kontroll på). Ja, agentens liv er faste ritualer, noe som også er med på å gjøre ham til den agenten han er blitt. Stolte foreldre kan melde at det er meget fornøyd med utviklingen så langt.

Endelig kom raceren ut

Racer-sykkelen har debutert for første gang iår. 7,5 kilo med superstiv ramme, nye pedaler og godt rengjort og innsmurt sykkelglede i skjønn harmoni med tørr asfalt. Riktignok dekket med vel mye grus og møkk fra vinterens herjinger, men likefullt en glede. 13 grader pluss, lett kledd i sykkelbukse, nye carbonsåle-sko fra Shimano og windbreaker. Bedre blir det ikke !

3,5 mil med godt driv og snittpuls på 76% av max, 2 bakkeintervaller på 4 minutter hver – max puls 94% av max. Snittfart på 29 km/timen og ingen uhell. Riktignok en lyd jeg ikke likte, men som garantert er borte imorgen. Hjulene måtte av, rengjøres og smøres opp i lagrene – så imorgen er nok ulyden borte.

Målet for de kommende ukene, er å sykle så mye som mulig. Leie en grei sykkel på turen til Kreta og få lagt inn noen gode turer uten langbukse i flott sommervær med ei pils eller 2 i belønning for vel utført økt. Lokale greske sykkelutleie-selskaper er faktisk ikke verst. Allikevel står det skrevet at det kan være hensiktsmessig å ta med sko, egne pedaler og en umbrakonøkkel eller 2. Jeg tenker å gjøre så. Det vil være muligheter iløpet av ei kort uke å få noen turer.

Sykkelsesongen utendørs har startet. Planene er store og vide, men skal allikevel fokusere på mer lett mengde-trening denne våren enn hva som ble tilfellet ifjor. Det er like viktig å trene mye lett, som mye tungt. Styrketråkk må også til, samt 1 intervall-runde pr. uke i tillegg til langturen på lørdag eller søndag. Målet er å være på sykkelen i 6-9 timer pr. uke. Det blir vanskelig å se hvordan det skal la seg gjøre, men målet står ved lag.

Sykling til jobben er også mulig nå. Jeg tenker å sykle de få kilometerene som lar seg gjennomføre daglig. Rundt 1,5 mil totalt daglig som jobbsykling – blir fort noen mil iløpet av året.

Raceren er nå klar for morgendagen. Det er rart hvor mye tyngre det egentlig er å bruke raceren. Man mangler jente-klingen. Framme er det kun 2 klinger, og det er store. Store bratte og lange oppoverbakker, blir derfor tyngre når man mangler den ekstra nedgiringen. Men at det er god trening, kan ingen komme fra.

Endelig vår-sykling

Endelig kom våren til Lier. Ut med sykkelen. I sørpe og snøsmelt, men med asfalt under dekka, ble turen fantastisk. En liten tur, som bare utvidet og utvidet seg – 3,8 mil i rolig tempo. Småbommet på valg av sokker, trodde det var ull, og det finner du fort ut at det ikke er. Selv med Neopren over sykkelskoa, kom kulden snikende inn – med hvitfrosne tær som det tar noen timer å tine opp.

Det var tungt – kjempetungt ! Jeg er i dårligere form enn jeg trodde. Eller så vil hodet sykle mye fortere enn pusten og musklene tillater. Jeg tipper på form-svikt. Nå er 2 dager på rad gjennomført – første dagen med veldig høy energi, dagen idag i et roligere tempo.

Snittpuls på 75% av maks – 4 bakke-intervaller a 1 minutt, gav maxpuls på 95%. Jeg gleder meg til det har gått noen uker og formen begynner å ta seg opp. Nå nærmer det seg også jobb-sykling. Jeg tenker å få til dette på daglig basis, og lurer på om jeg ikke kan avlegge noen mil daglig – til og fra jobb. Det vil på sikt legge ytterligere formstigninger til programmet.

Håper nå bare på sol, sol og atter sol.

Hundetrim med sykkel

Hjemmelaget Springer til bikkja !

Jeg har irritert meg litt hvor lang tid det etterhvert tar å trimme bikkja – få ut litt energi. Den blir sliten av å gå tur også, men innimellom må vi trimme litt. Ergo ny idè – Home-Made Springer.

Den er langtifra så bra som en ordentlig Springer – se bildet:

Denne kunne jeg jo kjøpt, men i mangelen på denne – var det å ta turen ned i lykkeboden. Håndtaket vi bruker for å lære den hemmelige agenten å sykle, samt et styre-stem gjorde nytten:

Og det fungerer aldeles utmerket. Egentlig på mange måter bedre. Her er hunden lengre borte fra både kjede og spiler, det er ikke mulig at den kommer inni-mellom. Dog var det med en viss spenning om hunden ville bli med. Den er like redd sykkelen som den er støvsugeren – men det gikk veldig bra. Og man skal sykle litt, for å få den opp i fart – hunden altså. 5-6 ganger rundt Meren-ringen, så er mye gjort. Den blir ikke trøtt, det skal mer til – men den får luftet både vett og eier på en bedre måte enn å gå tur i timesvis.

Kanskje det er mulig på sikt og ha ham med i ringen rundt Baneveien – vi får se med tiden. Fornøyd, men ekstremt møkkete bikkje er prisen. Og det er det verdt.