Kvinnelig skrivekløe

Jeg har idag hatt besøk av min kones kusine – navn skal ikke nevnes. Hun er nesten like klok som min kone, og et myldrende mennesker full av sine daglige 60.000 ideer – som samtlige bobler like under overflaten – enten hun skal på ferie eller ikke. Nå er min oppgave å forsøke å opplyse henne såpass at hun bokstavlig talt tar til pennen(eller tastaturet), setter seg ned og skriver. Diskusjonen idag har gått på hvorfor vi skriver. Skriver vi  for at folk skal lese(underforstått for at vi skal få oppmerksomhet), eller skriver vi fordi vi ønsker å uttrykke oss.  Eller kanskje vi skriver fordi vi skal få tømt ut endel saker, i den tro at det hjelper mot noe ?. Eller kanskje vi bare liker det skrivetekniske, eller å skape den gode historien – århundrets kriminalnovelle ? Vi har nok forskjellige underliggende årsaker til at vi skriver, tenker jeg. At noen leser det vi skriver – er selvfølgelig en fordel.

Tilbake til min elskede kones fornøyelig, reiselystne og skrivekløende kusine. Hun er en person som kan stille mange spørsmål, om emner som de fleste ikke tenker så mye på. For å gi deg et eksempel:

– Hvor fort er mørkets hastighet ?

– Hvis det ikke er meningen vi skal drepe hvaler, hvorfor er de laget av kjøtt da ?

– Hvorfor sier vi at et lys brenner opp, når det vitterlig brenner ned ?

– Ettersom de fleste ulykker skjer i hjemme, hvorfor flytter ikke folk ?

Jeg har aldri hørt kusinen har stilt disse spørsmålene, men hun er fullt istand til det. Diskusjonen om hvorfor hun har lyst til å skrive, begrunnes med at dette er noe hun har hatt lyst til lenge. Det har hun sikkert rett i. Men den underliggende årsaken er vel så spennende. Hvorfor vil noen skrive, mens andre hater det. Hvorfor kan noen nesten «trylle» med ord, mens andre ser bokstavene flykte fra dem. Jeg liker både teknikken, stilen, bokstavene og historien. Og det faktum at noen kankje leser det – ikke minst kommenterer det og tilslutt også liker det, gjør noe med mennesker som liker å skrive.  Hvorfor leser mennesker ? For å bli opplyste, kunnskapsrike eller fordi de kjeder seg. Eller liker historien, stillheten og den egne verden man drar inn i – eksempelvis gjennom en god bok.

Blir man klokere av å lese ? Man blir iallefall ikke dummere !

En klok man har engang sagt at det å lese er å vokse. Jeg er av den oppfatning av at ting som blir utgitt – allerede har gjennomgått en sensur god nok, til at det kan være verdt å lese det. Man er ikke interessert i alt, men man skal vokte seg vel for å være uinteressert i mangt. Da lærer man ikke så mye som man burde og har mulighet til. Hvorfor skal vi lære så mye ?  – de dummeste bøndene har de største potetene, heter det på Randaberg.

Det er derfor jeg er opptatt, både på egen og kusinens vegne, å ha en reflektert holdning til hva man skriver. For min del driver jeg å øver. Øver på å skrive, både grammatisk og stilriktig. Men også innholdsrikt, levende og tydelig. Man bør kanskje skrive noe man tror gir leseren noe ? Kunnskap, innsikt og toleranse(og kanskje litt underholdning som gjør at de leser mer ).

Vel. Det som blir spennende er hva som skjer når kusinen kommer hjem fra sin store reise nesten rundt hele jorden. Da skal hun sette seg ned for å skrive. Hun skal nok gjennomgå de samme prosessene som de fleste gjør. De skriver – med full begeistring – helt til man nærmer seg knappen – den blå knappen på bloggesidene som sier «publiser innlegg».

Da vil det fare tanker gjennom hodet. Kanskje jeg burde korrekturlese enda en gang. Og det blir gjort. Også ser man gjennom logikken i det man har skrevet, sløyfer litt – retter litt og korrigerer litt på små-feil Tilslutt tenker man: Er dette viktig nok ? Trenger det være viktig ? Om ikke – er det underholdende, morsomt – eller rett og slett bare kjedelig og platt ?

Også gjennomgår man fasen hvor man tenker – Helsikken heller. Jeg trykker, så får verden ta imot så godt den kan. Og man trykker.

Og man har publisert sitt første skrevne ord på verdensveven. Ord som hele verden som er tilknyttet nettet kan finne. Lese og gruble på. Å være forfatter i bokformat er bare peanøtter i forhold til dette. Antall lesere kan nå millioner iløpet av timer. Det kan man ikke med en bok.

Jeg ønsker kusinen lykke til. Hun kommer til å skrive som en drøm – historier fullstendig hinsides alt annet du har lest. Hva hun vil velge å skrive om, blir også spennende. Jeg tar en kalkulert risiko på at hun en dag kommer til å skrive en bok – en ordentlig bok. Like full av galskap, som jenta selv.

God bok !

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s