Gratis heroin ?

I Drammens Tidende  er innlegget fra Daniel Torkildsen(formann i Buskerud Unge Høyre) førsteoppslag idag. Det er et glitrende innlegg fra en ung mann – om et vanskelig tema som det nok vil bli mye debatt om fremover. Argumentene er gode, veloverveide og man har nok god statistikk på at dette virker. De narkomane slutter ikke med narkotika, de slipper bare å gjøre en masse for å få tak i penger til å kjøpe det. Logikken blir straks annerledes når man fremstiller det slik. Et annet moment er at vi ikke har gode nok behandlingstilbud i Norge til å få folk rusfri. Ettervern, oppfølging og tilbud etter behandlingstiden, er bortimot fraværende. Ergo: La oss gi opp og gi de  narkomane stoffet gratis.
Et annet moment er bedre livskvalitet. Man slipper i stor grad overdoser. Man slipper smitte, kriminalitet(litt uvisst akkurat dette), fornedrelse og prostitusjon.
Heroinassistert behandling – nydelig ord som jo kunne skremme vettet av noen og enhver.  Jeg vil tro denne saken kommer til å vekke harme. Skal vi virkelig gi narkotika til narkomane. Skal man gi alkohol til alkoholikere ? Kan man på noen måte trappe denne narkotika-omsetningen ned etterhvert. Kan man minske på dosene og sakte bli «edru» ? Eller skal man bare fortsette til evig tid.
Spørsmål om hva som gjør at man kvalifiserer til å få , er jo også et spørsmål. Er du bare litt narkoman eller nok narkoman – til å få «trygden» den dagen ?
Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at vi det ikke kan mobiliseres et behandlingsopplegg(med tvang for de under 20år) og under frivillighet for de over – som er så kvalitativt bra både behandlingsmessig, oppfølgingsmessig og kostnadsmessig – med en høy «rednings-prosent» – og beholde troen på at det fremdeles er mulig å få narkomane fri fra narko-helvetet. Det står ikke på pengene – det står ikke på kompetansen – det står på prioriteringene.
Innlegget til Daniel Torkildsen – DT idag 16.februar 2009
Norge har blitt Europas narkotikahovedstat med 12 000 – 14 000 heroinmisbrukere på landsbasis. At norsk narkotikapolitikk har vært feilslått er det ingen tvil om, og det er på tide at vi ser etter nye løsninger for mennesker som lider av rusproblemer. For de tyngste rusmisbrukerne vil blant annet utdeling av heroin være et aktuelt virkemiddel. Erfaringene som har blitt gjort i Sveits, Amsterdam, Zürich og en håndfull tyske byer hvor dette har vært forsøkt ut, gir oss resultater som er oppløftende.

Individet i sentrum er kanskje de tre ordene som oppsummerer mitt ideologiske fundament på den beste måten. Dette gjelder også overfor rumisbrukere. Vi kan ikke stå å se på at rusmisbrukere lider av sin rusavhengighet uten å gjøre noe. I Danmark snudde en jente som heter Linda hele den danske opinion. Lindas sterke historie om hvordan hun ga sin bevisstløse kropp til en 71 år gammel mann for å skaffe seg penger til stoff, var sterk kost – og illustrerende for hvor langt rusmisbrukere er villig til å gå for å få tak i heroin eller andre rusmidler.

At de berørte rusmisbrukerne i landene som har forsøkt utdeling av heroin har fått forbedret livskvalitet er hevet over en hver tvil. Det er godt dokumentert at brukerne har fått en bedret helsetilstand (både fysisk og mentalt) og at de har fått en bedre selvfølelse. Dette har trolig en sammenheng med at brukerne er i kontakt med helsepersonell tre ganger i uken, og dermed får bedre oppfølging. Narkotikarelaterte dødsfall har sunket med opp til to tredjedeler i enkelte av forsøkslandene, og et raskt regnestykket viser at vi med lik prosentandel kan redde 150 mennesker årlig i Norge. Mye tyder også på at misbrukerne blir mer behandlingsmotivert av tilbudet, hvilket på sikt kan føre til at alternative behandlingsformer blir forsøkt ut – med sikte på å bli rusfri. Enn videre vet vi at langt færre er bostedsløse og at sysselsetningen blant rusmisbrukerne ble doblet.

Bildet er hentet fra Channel 4

Et annet viktig perspektiv er kriminalitet. Utdeling av metadon, subutex – eller heroin – gir de narkomane mulighet til et mer verdig liv, ved at de slipper å begå innbrudd, ran, overfall – eller å prostituere seg. Dette er viktig for disse menneskenes verdighet, men også viktig for politiet og det alminnelig samfunn. Ved at kriminaliteten blir mindre frigjøres midler og etterforskningskapasitet hos politiet til å ta bakmenn og tyngre aktører i de kriminelle miljøene. Dessuten vil alt dette føre til lavere ”omsetning” hos de kriminelle.

Foruten dette vet vi at heroinmisbruket går ned og at nyrekrutteringen faller. I Zürich, som har praktisert heroinassistert behandling siden 1991, har nyrekrutteringen sunket med 82 % og antall heroinavhengig sunket med 4 % hvert år. Dette er indikatorer som vi ikke kan overse. Jeg synes vi skal heve oss over moralismen og heller se individene i disse situasjonene. Dette er mennesker som har hatt det veldig vondt, og dersom dette tiltaket er så virkningsfullt som det synes å være, så synes jeg vi skal ta det inn over oss. Det betyr dog ikke at dette er noe mirakelmedisin, at det ikke finnes gode og relevante innvendinger eller at dette er noe som fungerer for alle. Utdeling av heroin er ikke noe for alle, og bør aldri bli noe for alle. Dette er et tiltak for de aller tyngste rusmisbrukerne; de som har levd med rusmisbruket i titalls år og er sterkt avhengig. Dette er i Sveits ca. 5 % av den totale andelen rusmisbrukere, og det er rimelig å anta at prosentantallet vil være noe lignende i Norge.

Jeg synes det også er viktig å presisere at jeg ønsker å styrke andre behandlingsformer for narkotikamisbrukere. De lange køene som i dag eksisterer innenfor rusomsorgen må slankes, og private aktører må få slippe til – staten må ta regningen. Videre bør man intensivere fokuset på forebygging. Rusforskning gir politikerne et godt grunnlag til å se hvilke målgrupper man må rette forebyggingsinnsatsen mot. En hovedgruppe blant de som er i risikosonen er barn og unge som lever med familier som preges av rusproblemer og/ eller psykiske lidelser, og barn som opplever omsorgssvikt. De må få langt bedre oppfølging enn de får i dag, og det er på tide at vi tar en ny titt på hele den norske ruspolitikken.

Jeg synes det er prisverdig av helseministeren å tørre å ta denne debatten, og jeg er glad for at Unge Høyre har gitt han støtte.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s