Stephen Hawkins – verdens største nålevende vitenskapsmann

180px-stephen_hawking_050506

 Først litt historie – riktignok klippet fra www.wikipedia.org, men allikevel. Her snakker vi om en vitenskapsmann som har funnet svar på ting som det ikke er mulig å forklare. Les om sorte hull og du er like langt. Dette er tungt stoff. Allikevel har Stephen Hawkins en rekke andre teorier også – som er absolutt verdt å se:  

Stephen William Hawking, CH, CBE (født 8. januar 1942 i Oxford, Storbritannia) er en britisk fysiker og matematiker ved universitetet i Cambridge. Hawking lider av amyotrofisk lateral sklerose, en sykdom som binder ham til rullestolen og har tatt fra ham alle muligheter til å kommunisere direkte med omverdenen. Han arbeider derfor med en spesiell språkcomputer som blir styrt av Hawkings øyne og enkelte muskler i ansiktet. Dette setter ham i stand til å holde foredrag, føre samtaler og mer. Han er særlig kjent for sine arbeider om sorte hull og for å forbinde den generelle relativitetsteorien med kvantemekanikken

Foreldrenes hus lå i London, men i løpet av 2. verdenskrig flyttet de til Oxford for å sikre seg at Hawking fikk en sikrere oppvekst. Da han var 8 år gammel, flyttet familien til St Albans, en by ca. 30 kilometer nord for London. Han gikk på St Albans School og deretter University College Oxford. Han ønsket å studere matematikk, men måtte velge fysikk da University College Oxford ikke kunne tilby studier i matematikk. Hawking dro videre til Cambridge for å forske på kosmologi siden ingen andre forsket på det i Oxford på den tiden. Etter å ha fått tittelen Ph.D, ble han først Research Fellow og senere Professorial Fellow ved Gonville and Caius College. I 1973 forlot han Institute of Astronomy og kom til Department of Applied Mathematics and Theoretical Physics hvor han i 1979 fikk tittelen Lucasian Professor of Mathematics (en tittel som Isaac Newton fikk i 1669). Stephen Hawkins mest berømte verk er A Brief History of Time som kom ut i 1988. Samme år ble han også tildelt Wolfprisen.  I 1982 ble han utnevnt til Commander of the British Empire, han ble tildelt Wolf-prisen i fysikk i 1988 og i 1989 mottok han Order of the Companions of Honour.

Det var bakgrunnen – det som er mye mer interessant er hvilke tanker han har om jordens opprinnelse. (PER KRISTIAN BJØRKENG    –  Cambridge, England)

Stephen Hawkings ambisjoner er ikke små. Han leter etter en teori om alt. I dag er fysikken splittet i to uforenlige verdener. Teoriene om gravitasjon og relativitet forklarer sammenhengene på astronomisk skala og i dagliglivet vårt. Disse kan forklare det meste fra Big Bang til i dag. Men de etterlater et mysterium: Hva skjedde før og like etter Big Bang? Må, eller kan, en eller annen guddommelig kraft ha vært inne i bildet? Våre kjente naturlover bryter sammen og kan ikke forklare det som skjedde. Den merkelige kvantefysikken kan kanskje sette et forståelsens lys på mysteriet rundt Big Bang. Men kvantefysikkens verden passer ikke sammen med gravitasjonsteoriene. I kvantefysikken kan to partikler henge sammen i et tvillingliv, selv om de er på to ulike steder. I kvantefysikken er teleportasjon mulig og tidsreiser finnes kanskje, riktignok bare for partikler. Merkelige begreper som venstrehendte partikler og sammenkrøllede dimensjoner florerer. Men nøyaktig og forutsigbar måling av partiklene er ikke mulig. De to verdenene henger ikke sammen. Det er noe vi ikke har skjønt.  

Stephen Hawking og mange av verdens ledende teoretiske fysikere søker nå å forene de to verdenene til én eneste stor kvantegravitasjonsteori. Dette er ikke lett, men Hawking er smartere enn de fleste. I motsetning til sine kolleger kan og må han i stor grad gjennomføre sine regnestykker i hodet. Teoretisk fysikk er et tema som folk flest skyr unna. Det er vanskelig å forstå. Derfor er det desto mer imponerende at den stadig mer svekkede professoren har klart å selge ti millioner eksemplarer av «A Brief History of Time» (1988). I boken forsøker han å forklare de store sammenhengene i universet. «A Brief History of Time» er skrevet for deg og meg. Jeg våger likevel å påstå at de færreste leserne har forstått boken fullt ut.  – «A Brief History. . .» vakte masse interesse, men mange syntes den var vanskelig å forstå. Stephen Hawkins har derfor skrevet en lettere bok, som er tilgjengelig nå. Fri for fysikk og på et forståelig språk. Hawking har så stor forståelse for hvor kjedelig fysikk kan være, nettopp fordi han kjedet seg så intenst under sine egne studier. Han orket ikke å bruke mer enn et halvt årsverk på alle sine fysikkstudier på Oxford før han begynte på doktorgraden ved Cambridge. Den var han ferdig med som 24-åring. I over 20 år har han sittet i samme prestisjefylte professorat som Isaac Newton i sin tid hadde. Nå er han full av håp om hva vitenskapen hans kan oppnå.  

– Du sier i den nye boken at det er håp om å komme frem til en endelig forent teori om alt i løpet av vår levetid. Hvorfor tror du det er mulig, når vi så mange ganger tidligere feilaktig har trodd at vi hadde nådd det endelige svaret? – Vi kjenner allerede hvilke lover som gjelder i alle bortsett fra de mest ekstreme forhold, som inne i svarte hull eller i det svært unge universet. For å komme videre, må vi oppdage lovene som gjelder ved svært korte avstander. Den eneste mulige kandidaten til en slik lov kalles M-teori. Problemet er at vi ikke forstår M-teori ennå. Men vi jobber med saken, sier maskinen.   For å understreke at det virkelig er store almene spørsmål han jobber med, bruker Hawking i den nye boken ganske mye energi på å snakke om Gud og evigheten og de store undrende spørsmål. Mange er vant til å legge dem inn under en personlig tro, ikke vitenskapen. Hawking mener dette er vitenskapelige spørsmål, og har klare formeninger om hvilken rolle en Gud måtte ha.  – Den grunnleggende antagelsen til vitenskapen er vitenskapelig determinisme. Det vil si at vitenskapens lover bestemmer utviklingen av universet, gitt dets tilstand ved et tidspunkt. Disse lovene kan, eller kan ikke, være gitt av Gud. Men han kan ikke bryte inn for å bryte disse lovene. Ellers ville de ikke vært lover. Dette etterlater Gud en frihet til å bestemme universets utgangsposisjon, men selv der ser det nå ut til å være lover. Så en Gud ville ikke ha noen frihet i det hele tatt. Frem til de siste årene har Hawking og de fleste andre fysikere trodd at Big Bang-teorien forutsatte et sammenbrudd av alle naturlover i forbindelse med det store smellet. Dette sammenbruddet etterlot en tydelig rolle for en Gud, fordi alt var totalt uforutsigbart rett før Big Bang. Gud kunne altså ha satt det hele i gang og utformet reglene. Det er ikke så merkelig at mange fysikere har en religiøs tro. Beregninger viser at hvis elektronets faste ladning for eksempel hadde vært litt annerledes, ville stjernene ikke brenne og liv ville ikke kunne eksistere.  

Small Bang.

Nye målinger av fjerne galakser tyder på at universet ekspanderer stadig raskere, ikke langsommere, slik Big Bang-teorien opprinnelig innebar. Dette kan bety at universet alltid har eksistert, mener Hawking nå. Spørsmålet om hva som kom før Big Bang kan sammenlignes med spørsmålet om hva som ligger nord for Nordpolen, mener han. Det hele henger sammen, og universets tidsrom er en fast størrelse omtrent som jordklodens overflate. Universet er aldri påvirket av en ytre faktor og eksisterer selvstendig.  

Alt dette gjør det simpelthen mindre sannsynlig enn før at Gud eksisterer. I hvert fall er det ingen rolle for ham i universet. For er det mulig å tenke seg en Gud hvis han ikke er Skaperen?

 Den gode nyheten, for dem som makter å se det riktig lange perspektivet, er at universet heller ikke kommer til å trekke seg sammen igjen til et nytt Big Bang-punkt der alt forsvinner. I stedet vil det bare fortsette å eksistere. Det bare ER.  Der falt vel det hele på plass, tenker jeg. I motsetning til mange andre fysikere beveger Hawking seg gjerne inn på et filosofisk nivå. Men dagens filosofstand har han fint lite til overs for.  – Filosofene har ikke fulgt med på moderne utvikling innen fysikk og biologi. Resultatet er at diskusjonene deres virker stadig mer utdaterte og irrelevante. Det holder ikke å avskrive vitenskapen som bare tekniske detaljer. Darwin, molekylærbiologi og moderne kosmologi har resultert i en fundamental endring i vårt syn på oss selv, og vår plass i universet. Filosofien bør reflektere dette, ellers blir vitenskapen deres redusert til et trivielt ordspill.  

Mystisk.

Det er likevel ikke så mystisk at mange fysikere er religiøse. Den såkalte Heisenbergs usikkerhetsrelasjon er et viktig fundament for kvantemekanikken. Kanskje det er her Skaperen gjør seg gjeldende? 

– Ved første øyekast blir hele ideen om vitenskapelig forutsigbarhet underminert av Heisenbergs usikkerhetsrelasjon. Den viser at det er umulig å måle nøyaktig både posisjonen og hastigheten til en partikkel. Hvis man ikke kan måle universets tilstand nøyaktig, hvordan kan vitenskapen da forutsi dets fremtidige utvikling? Representerer denne usikkerheten Guds intervensjon i universet? Jeg synes det er vanskelig å følge en slik argumentasjon. Årsaken er at det nå viser seg at denne usikkerheten er fullstendig tilfeldig. Dermed gjenskaper vi vitenskapelig forutsigbarhet. Med denne nye definisjonen er utviklingen av universet forutbestemt, gitt tilstanden til universet ved et gitt tidspunkt. Intervjuet nærmer seg slutten. Hawking kikker opp på bildet av Marilyn Monroe som har en prominent plassering på kontoret. 64-åringen er en stor fan. Han bruker henne som eksempel for å forklare gravitasjonsteorien i boken sin. Han selv, i sin kjempetunge rullestol, ville faktisk falt nøyaktig like raskt som Marilyn dersom de to ble sluppet ut fra samme høyde i et vakuum. Og alle stjernene vi ser med det blotte øye ville fått plass på en teskje, dersom alle stjernene i universet fikk plass i en kule med utstrekning på ti kilometer.  Forhåpentlig er det ikke bare for meg det svimler nå. Men Hawking viser seg etter hvert som hjerteligheten selv. Han og hans to kvinnelige assistenter byr på litt ekte engelsk te etter intervjuet. Stolt viser han frem bilder av barn og barnebarn, og av møtet med Steven Spielberg. Simpson-skaper Matt Groening har gitt ham en egen leketøysutgave av seg selv, konstruert i ett eksemplar bare for ham.  Den står nå utstilt i vinduskarmen. På den andre siden av rommet henger ville utregninger fra et spesielt seminar i 1981. Den gang hadde han vesentlig flere krefter enn i dag. På denne tiden formet han noen av sine mest innflytelsesrike teorier. De 25 år gamle krittstrekene vitner om en mann med både sans for nostalgi og humor. De skal aldri viskes ut. På den andre veggen vrimler uhyre innviklede, ferske utregninger som gjestende fysikere har skriblet ned på tavlen. 

– Det der er tysk. Fryktelig kjedelige greier, sier robotstemmen langt om lenge. 

– Selv om jeg var veldig uheldig som fikk denne sykdommen, har jeg vært veldig heldig med nesten alt annet. Jeg hadde flaks som arbeidet innen teoretisk fysikk, et av de få områdene der funksjonshemning ikke er et alvorlig handicap. I tillegg skjøt jeg gullfuglen med de populære bøkene mine, sier Hawking.    Hva vil du si til andre mennesker med funksjonshemninger?  – Konsentrer deg om ting din funksjonshemning ikke forhindrer deg i å gjøre det godt i. Vær ikke bitter over de tingene sykdommen forhindrer deg fra å gjøre. Det gjelder å ikke være funksjonshemmet både åndelig og fysisk.  Den grusomme muskelsvinnsykdommen amyotrofisk lateralsklerose tar stadig mer krefter. Men han nekter å gi seg. Kanskje er det overbevisningen om målets betydning som driver ham. 

Som han sier det i boken: «Dersom vi finner en forent kvantegravitasjonsteori, blir det mulig å kjenne Guds hensikt. Det vil være den endelige triumfen for menneskets evne til å tenke.»

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt og merket med , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s