Atlantis er helt borte jo..?

atlantis-1

Tenke seg at dem fant visstnok ikke Atlantis denne gangen heller. VG Nett melder idag at det er funnet et mystisk område på havets bunn utenfor Afrika, oppdagen av en Google Earth bruker. Kanskje nå etter 12000 år, er Atlantis funnet.  Nå avviser Google selv dette, ved å henvise til havbunnundersøkelser i området.

 Atlantis er et legendarisk land, oppkalt etter Atlas, landets første konge, med en mulig relasjon til titanen Atlas (gammelgresk Ἀτλαντὶς νῆσος, «Atlas’ øy»), omtalt av den greske filosof Platon. Han beskrev det som opprettet av Poseidon og at det befant seg nær Herkules‘ klipper.

Platon siterte Solon via Kritias, og sa at hovedstaden bestod av mektige sirkulære kanaler med et palass i sentrum. Videre beskrev Solon i detalj dimensjoner og utforming av byen. I den ufullstendige teksten fortalte han om hvordan landet til slutt forsvant under havets overflate. Historien ble av Platons elev og senere rival Aristoteles sett på som en litterær fiksjon, og har til dels preget ettertidens syn på historien. Mot slutten av oldtiden holdt allikevel kommentatorer av Platons verker historien for sann. Gjennom middelalderen og især i nyere tid har interessen for Atlantis vokst, og man identifiserte landet med ulike områder, for eksempel Santorini, Malta, Tartessos, Irland, Helgoland, Bimini, Bolivia, eller til og med Antarktis

Platons beretninger om Atlantis er å finne i verkene Timaios og Kritias. Disse dialogene, som vanligvis er datert tilbake til ca. 370 f.Kr. er de tidligst kjente referansene til Atlantis. Timaios begynner med en innledning, etterfulgt av en fortelling om skapelser, universets struktur og gamle sivilisasjoner. I innledningen forestiller Sokrates seg det ideelle samfunn, og lurer på om han og hans gjester kan komme opp med en historie som gir dette samfunnet til liv. Kritias nevner en visstnok historisk hendelse som ville være det perfekte eksempel, og følger opp ved å beskrive Atlantis i Kritiasdialogen, for det meste dets opprinnelse og form. Det gamle Athen beskrives som det perfekte samfunnet, mens Atlantis er dets motsetning. Kritias’ fortelling sier han ble nedskrevet etter den athenske lovgiveren Solons reise til Egypt, hvor, ifølge andre kilder, Sonchis, prest i Theben oversatte det til gresk for ham.

Atlantis i fiksjonen

Ifølge Platon var Atlantis et land hvor dyktige bønder skapte velluktende frukthager, og hvor det var mange dyr, blant annet en stor elefantbestand. I landets viktigste by lå det utallige herskapsboliger, og på øya i midten lå kongepalasset som i glans og prakt kun ble overgått av tempelet i sentrum av indre borggård som var reist til ære for Poseidon.

Men verken gull eller prakt kunne tilfredstille atlantidene. Deres tiltakende materialisme påkalte gudenes vrede, og hele sivilisasjonen ble, ifølge Kritias, dømt til en rask og dramatisk død. I senere tider har mange ment at Platon påpekte at dette var en metafor for hvordan han mente verdenssamfunnet utviklet seg.

Palasskomplekset i Atlantis

Fremst blant de mange kostelighetene i Platons Atlantis var det praktfulle palasskomplekset. Det var bygd på øya som dannet sentrum av hovedstaden, og var omgitt av tre ringformede, konsentriske, brede kanaler. I midten av borggården som den kongelige residensen var plassert rundt, lå Poseidontemplet. Hele komplekset var reist av Atlas, Poseidons eldste sønn og den første kongen i Atlantis, men herskerne som fulgte Atlas på tronen, var ikke fornøyd med å etterlate senteret for sin makt slik de overtok det.

Platon skrev:

«Siden det ble overtatt av de ulike kongene som arv fra forgjengeren, og hver og en prøvde etter beste evne å overgå denne i å utsmykke palasset, inntil de hadde gjort det til et under å skue, så stort og vakkert var det.»

Besøkende til palassanlegget måtte først følge en bred hovedgate som gikk over de tre kanalene, før de kom fram til slottsportalene som ledet gjennom en steinmur med kledning i messing, en mur kledd i tinn, og innerst en mur kledd i Orichalcum som «funklet rødt som ild». Innenfor de to ytre praktfulle murene var aristokratiets herskapshus. Ifølge teksten var ringmurene, broene og porttårnene bygget med hvit, svart og rød stein som var brutt ut av grunnen under den sentrale øya og fra ringøyene under bygging av kaianlegg ved å utvide ringkanalene.

Om de atlantiske fyrstene sier Kritias:

«Rikdommene deres var så umåtlige at deres like aldri før var sett i noe kongehus, og det skal godt gjøres å se det siden.»

Atlantis’ herskere

Paradiset Atlantis, palasset er øverst til venstre.

I hjertet av palasskomplekset lå Poseidontemplet. Her kom de ti allierte fyrstene jevnlig sammen for å fastholde sine lover. Templet var et bevis på atlantidenes dyktighet innen metallarbeid.

«En avsperring av gull innhegnet Cleito og Poseidons helligdom. Templets yttervegger var dekt med sølv, spirene med gull. Innvendig var taket laget i elfenben, prydet med gull, sølv, og orichalcum; og alt annet der inne – vegger, søyler, og gulv – var belagt med Orichalcum.»

Der inne sto en kjempestatue av Poseidon som fører av en vogn trukket av seks bevingede hester. Rundt ham var hundre små statuer av nereider – nymfer ridende på delfiner.

Overkongen av Atlantis og hans ni brødre, konger i de ni andre selvstendige rikene kom sammen i templet hvert vekselsvis 5. og 6. år for å holde etisk råd og stadfeste og avsverge deres allianse. De ofret en okse på et ildsted før de satt seg rundt glørene og traff kongemøtets avgjørelser. Disse ble risset inn på en gulltavle og dedikert til templet.

Kritias forteller at:

«Gjennom mange slektledd….bibeholdt de et sannferdig og på alle vis opphøyd sinnelag som forenet omtanke og klokskap; både i livets mange aspekter, og i samkvem med hverandre.»

Atlantis’ undergang

Ifølge Kritias hadde atlantidene på høyden av sin makt herredømme over det meste av Middelhavsområdet, og de ble med tiden fylt av havesyke og urettskaffen makt. Atlantidenes herskere hadde ikke lenger det guddommelige klarsyn i seg som lot dem holde sanne dyder høyere enn materielle goder.

«Men når den guddommelige delen av deres opphav begynte å tynnes ut, ved at blodet ble oppblandet med de dødeliges, kunne de ikke lenger opprettholde sin lykksalighet, men fornedret seg.»

De sendte hærstyrker for å erobre Aten, og områdene videre østover. Da grep Zevs inn, og han dømte hele Atlantis til en total og brå undergang. På et døgn var Atlantis utslettet av de guddommelige naturkreftene.

Ifølge Platon skrev Solon at innseilingen til Atlantis allerede på hans tid var ufarbar og blokkert av mudder og grunner.

Tro

Historien om Atlantis spilte en viktig rolle i det nittende århundres okkulte renessanse. Den amerikanske kongressmannen og forfatteren Ignatius Donnelly utga i 1881 boka Atlantis: The Antediluvian World. I denne boka lanseres teorien om at alle gamle høykulturer stammer fra Atlantis.

I H. P Blavatskys teosofi omtales sivilisasjoner på hennes versjon av Atlantis og andre tapte kontinenter. Hun hevder at pyramidene i Egypt og Mexico ble konstruert av flyktninger fra Atlantis. Disse beretningene ble utviklet videre av C. W. Leadbeater, Rudolf Steiner, Edgar Cayce og andre.

Atlantisfortellingen er seinere brukt som råstoff i et stort antall romaner, filmer, tegneserier og sanger, og fortsetter å fascinere kunstnere, mystikere og mange andre den dag i dag.

 atlantis1

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

6 svar til Atlantis er helt borte jo..?

  1. jeditrond sier:

    Bra skrevet sak som tar for seg kjernen av Atlantislegenden. Selv er jeg av samme oppfatning som j b over her, det var en sivilisasjon i Atlanterhavet, en avansert en. Og den oppfatningen har så smått ført til at jeg nå forsøker å skrive bok og blogg om mine funn/teorier/hypoteser/ville idéer 🙂

  2. sunde sier:

    Så rart. Interessant blogg du har. Jeg skal lese meg opp iløpet av kort tid. Ha en fin helg

  3. predikeren sier:

    Hei,Ståle Sunde.
    Dette var morsomt å lese!
    Jeg bestemte meg til å lese Timaios. Alt jeg har lest til nå er henvisninger. Jeg har skrevet litt om «astrologi og våre dommedagsforventninger». Det er en annen innfallsvinkel, men også den med urgamle litterære spor.

  4. j b sier:

    Det finnes knapt én eneste gammel kultur i verden som som ikke har myter knyttet til en totalutslettende flom eller oversvømmelse. Jeg fikk tak i en meta-studie som går gjennom «de to hundre mest kjente» fra hele verden (webstedet der jeg fant det forsvant dessverre for flere år siden). Noah og Arken er bare en av flere hundre.

    Det virker åpenbart at verden en gang opplevde en gigantisk geologisk katastrofe som gjør jule-tsunamien til en liten smågutt. Det er en mulighet for at selve katastrofen ikke direkte rammet hele verden, men at det fantes en dominerende kultur med forgreininger over hele verden: «Hjemlandet» til denne kulturen ble fullstendig ødelagt, og dette forplantet seg til, og rev fundamentet bort under, «koloniene».

    Går du gjennom mytene, er det mange elementer som peker i retning av at tidsantydningene i Atlantis-mytene ikke er helt på jordet – «Noah-tsunamien» skjedde trolig for 10-12.000 år siden. Det er også påtagelig mange referanser i Sør- og Nord-Amerikas myter som peker østover, og i afrikanske myter som peker vestover – mot Atlanterhavet. Antagelig var det her det skjedde, og her høykulturen hadde sitt sete.

    Det er ikke underlig at ulike kulturer i dag har ganske ulike forestillinger om hvordan den artet seg, kulturen som ble knust av katastrofen. Hundre år etter senere, når alle øyenvitner er døde og alle fysiske sport borte, begynner mytene å dannes. Det skapes en Edens Hage, eller en ringformet by med tak av gull, eller et Nirvana, eller… Ti tusen år er lang tid for å utvikle komplekse myter, både om lykkelandet og om selve katastrofen, alle basert på de i hver kultur rådende ideer om hva et idealsamfunn skal være.

    Et annet element som peker i retning av Atlanteren: Antagelig var den sentrale kulturen totalt avhengig av en livsviktig infrastruktur som brøt helt sammen, og kulturen med det. (Tenk f.eks. på hva som ville skjedd med den vestlige kultur om all verdens oljeinstallasjoner brått ble rammet av en epidemi av oljespisende bakterier som i løpet av en uke ødela all olje i verden. Selv om vi hadde klart å desinfisere anleggene, ville vi aldri klart å produsere ny olje uten olje til å drive maskineriet!)

    Når vi ser på kulturene verden over på en skala på ti tusen år (etter katastrofen): De «nære» koloniene var ikke like avhengige av infrastrukturen som sentralstaten, og klarte, over en periode på mange generasjoner, å reetablere deler av samfunnsstrukturen, bevare noe av teknologien. Vi ser rester av dette i f.eks. pyramidene i Sør-Aamerika og Egypt. I Sør-Amerika overlevde også enkelte kulturelle «relikvier», som f.eks. kalendersystemet, som er nærmest meningsløse i kulturen de siste tusen år, men som har overlevet nærmest som en fysisk myte. Men de nye kulturene ble aldri tilsvarende sterke; det var bare fragmenter som ble gjenskapt – deler av matematikken, og en del konstruksjonsteknikk.

    Lenger vekk fra det antatte sentrum for den ødelagte kulturen, i de fjerne kolonier f.eks. på det kinesiske fastland, var avhengigheten av infrastrukturen mindre. Samfunnet var tilstrekkelig selvbåret til å klare å etablere en rik, komplett og avansert kultur for fem tusen år siden. (Jfr. med om oljen i dag forsvant: Jo mindre vestligfisert en kultur er, jo større muligheter har den for å overleve «uskadd» uten olje, og kan over generasjoner utvikles til en avansert kultur.) Rundt Atlanterhavet tok det dobbelt så lang tid, opp mot vår tid (Romerriket hører til «vår tid» på den skalaen vi her snakker om) før en tilsvarende mega-kultur etablerte seg.

    Platons beretninger om gull og rike frukthager og menneskets syndefulle materialisme, eller Bibelens beretninger om Edens hage og menneskets syndefulle hang til kunnskap og forståelse – det er to myter med samme opphav som hundreder av andre myter i andre deler av verden. Siden Middelhavs-kulturer har hatt skriftspråk i noen tusen år, og vi har ekstremt oppskalert respekt for det som er skrevet ned, fester vi oss mye mer ved Platon og Bibelen enn ved andre myter. Vi finner like detaljerte, like konkrete beskrivelser i mange av de muntlig overleverte mytene, men det blir liksom «bare myter», mens Platon-mytene behandles nærmest som historieskriving og Noah-myten som bokstavlig talt «Guds sannhet» – bare fordi mytene ble nedskrevet for et par tusen år siden.

    En eller annen geologisk katastrofe MÅ ha funnet sted for 10-12-15.000 år siden, med betydning for hele jorden, og som skapte grunnlag for både Noah-, Atlantis- og mange hundre andre myter. Selv om Platon var en hederlig mann, bør vi ikke blinke ut hans myter som «sannhet» – det gjør oss til religiøse. Atlantis-varianten er i samme klasse som Noah/Eden-varianten – verken mer pålitelig eller mindre tros-basert. Den har et grunnlag; det har nok ALLE disse flom-mytene. Antagelig har de ikke bare et grunnlag, men ETT grunnlag.

  5. sunde sier:

    Spennende at du vet alt dette – hvordan kan det ha seg ?

  6. Tomba sier:

    For det første: Vi vet ikke hva dette er.

    For det andre: Google lyver..

    Google driver ikke med sånt research, de kun presentere «data».

    Dessuten er dette kun «data» gjort av sattelitt og ikke noe man smelter sammen med data gjort av havbunn-undersøkelsene.

    Jeg sier ikke at det er «atlantis», det er tyderligvis noe under der ihvertfall. Atlantis eller ikke, noe er der.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s