Få deg en prikk og bli en bedre sjåfør !

obj1

Å få seg en prikk eller to er fort gjort idag. Kjører du i 70 km/timen i 60-sonen, får du 2 prikker. Som sitter i sentralt register i 3 år etter hendelsen. Forskriften om prikkbelastning er relativt uoversiktelig. Målet med prikkbelastningsordningen er å redusere uønsket atferd i trafikken, atferd som vi vet at fører til mange ulykker hvert år. Vi regner med at trusselen om å tape føreretten vil virke mer preventivt enn bøter, fordi man ikke lenger bare kan betale seg ut av forholdet, forteller Politiet. 

Hva skjer a ? Vel, du trenger å kjøre litt for fort – bli stoppet av politiet og få et spørsmål om «gikk ikke dette litt vel fort?» – jeg tror dette læres på trafikkpoliti-skolen. Man kan godta et forenklet forelegg på stedet, hvilket medfører at man mottar et brev med en bot + informasjon om at dine velfortjente 2 prikker nå er meislet i stein i et sentralt register. Disse vil ikke telle etter 3 år. De vil egentlig ikke forsvinne – at du har gjort noe galt vil nok ligge registrert i ganske mange år fremover. Så betaler du boten og ingenting skjer mer.

Virker det preventivt ?

I amerikanske undersøkelser har man imidlertid observert at førere som velger å kjøre med en tidsluke på under 1 sek, både er oftere tatt og dømt for trafikklovbrudd (ikke nødvendigvis for å kjøre for nær forankjørende bil), og de er involvert i flere ulykker enn førere som velger større tidsluker (Evans og Wasielewski 1982). I en oppfølgende studie ble dette bekreftet, i tillegg til at forekomst av trafikklovbrudd og ulykker var høyere blant unge førere, mannlige førere, førere uten passasjerer, førere med nyere bilmodeller, og førere som ikke brukte bilbelte (Evans og Wasielewski 1983). I en senere undersøkelse fant man at førere som valgte høy kjørefart oftere var dømt for trafikklovbrudd og innblandet i ulykker enn øvrige førere. Gruppen var i tillegg kjennetegnet ved at de var unge, de kjørte nyere og tyngre bilmodeller, og hadde sjelden passasjerer med (Wasielewski 1984). I en engelsk undersøkelse sammenlignet man førere med og uten dommer for trafikklovbrudd (Quenault og Harvey 1971). Man fant her at dømte førere i mindre grad brukte bakspeilet, de ga færre signaler i trafikken, hadde flere ekstreme forbikjøringer, kjørte med høyere hastighet, gjorde oftere feil og tok oftere sjanser i trafikken. Man kan her tenke i retning av at de grupper av førere som er identifisert over, er de som ofte blir omtalt som «spenningssøkere» eller «risikotakere». Dette er ikke nødvendigvis riktig. I en litteraturstudie over vel 30 undersøkelser om spenningssøkeres atferd og ulykker finner 28 undersøkelser at det er en sammenheng mellom det å være spenningssøker og risikofylt atferd i trafikken (Jonah 1996). Sammenhengen ses for både menn og kvinner, men er noe mindre uttalt blant kvinnene. («Spenningsøkere» var her identifisert og definert ved tester som er utviklet av Zuckerman (1979)). Sammenhengen mellom spenningssøkende atferd og det å være innblandet i trafikkulykker er imidlertid mer uklar – det synes ikke å være etablert noen sikker sammenheng mellom det å være spenningssøker og å være innblandet i ulykker (Jonah 1996). Dette poeng­teres her fordi man både i Norge – i forbindelse med forsøket på å innføre et prikk­belastningssystem høsten 1989 – og i den internasjonale forsknings­littera­turen, har diskutert hvor gode prikkbelastningssystemer egentlig er for å identifisere de «riktige» grupper av førere, dvs de ulykkesutsatte førerne. Det har vært hevdet at alle førere – riktignok i ulik grad – begår lovbrudd i trafikken og at det å pådra seg prikker for trafikklovbrudd kan skje tilfeldig og som en funksjon av kjørelengde og ikke som en funksjon av at man faktisk er en fører som oftere blir innblandet i ulykker enn andre.

Formålet med bruk av advarselsbrev, prikkbelastningssystemer og inndragelse av førerkort kan sies å være flersidig. For det første er det ønskelig å redusere antallet trafikklovbrudd, både fordi loven skal håndheves i seg selv og fordi enkelte lovbrudd har sammenheng med hyppigheten av trafikkulykker. I tillegg kan inndragelse av førerkort føre til reduksjon av antallet ulykker under den tid førerkortet er inndratt for, gjennom å hindre at bilføreren skal kjøre bil i inndragningstiden, selv om dette ikke alltid blir etterlevet. Tiltaket kan også føre til mer lovlydig kjøring generelt fordi førere ønsker å unngå prikkbelastning.

FORSKRIFT OM PRIKKBELASTNING Fastsatt ved kgl. res. 19. september 2003 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 33 nr. 2. Fremmet av Samferdselsdepartementet. § 1 Virkeområde Forskriften gir nærmere regler for når tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn skal fastsettes som følge av en straffbar handling som nevnt i § 2 og rettighetshaveren har fått nærmere angitte straffbare handlinger registrert et bestemt antall ganger i løpet av en bestemt tidsperiode, jf. § 4.

 Forskriften gjelder for person som er fast bosatt i Norge og som fører motorvogn hvor vedkommende må ha førerkort. § 2 Grunnlaget for prikkbelastning:

Følgende forhold som er avgjort ved rettskraftig dom, vedtatt forelegg eller vedtatt forenklet forelegg, og som ikke har medført tap av føreretten, fører til registrering av prikk, jf. § 3: Overtredelse av fartsreglene når fartsgrensen på stedet er 60 km/t eller lavere og fartsoverskridelsen er på mer enn 10 km/t, jf. vegtrafikkloven §§ 5 og 6, trafikkskilt 362 og 366. Overtredelse av fartsreglene når fartsgrensen på stedet er 70 km/t eller høyere og fartsoverskridelsen er på mer enn 15 km/t, jf. vegtrafikkloven § 5 og § 6 og trafikkskilt 362 og 366. Kjøring i strid med trafikklyssignal med fast eller blinkende lys med rød farge,

jf. skiltforskriftene § 23 og § 24. Ulovlig forbikjøring like foran eller i vegkryss, eller der sikten er hindret ved bakketopp, kurve eller på annen måte, jf. trafikkreglene § 12 nr. 5 første og annet ledd foran gangfelt, jf. trafikkreglene § 12 nr. 6 i strid med trafikkskilt 334 ”Forbikjøringsforbud”. Overtredelse av vikepliktsregler etter trafikkskilt 202 ”Vikeplikt” og 204 ”Stopp” overfor trafikk fra høyre, jf. trafikkreglene § 7 nr. 2 overfor gående i gangfelt, jf. trafikkreglene § 9 nr. 2 ved utkjøring fra parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, gatetun eller lignende område, jf. trafikkreglene § 7 nr. 4 overfor gående eller syklende der det skal kjøres inn ved svinging, jf. trafikkreglene § 7 nr. 3. § 3 Registrering m.m.

 Domfellelse eller bøtelegging for forhold som nevnt i § 2 registreres på vedkommende i et sentralt register. Hver overtredelse skal registreres med to prikker. Overtredelser som nevnt i § 2 nr. 1 og 2 skal likevel registreres med én prikk dersom fartsoverskridelsen ikke er over 15 km/t når fartsgrensen på stedet er 60 km/t eller lavere, eller fartsoverskridelsen ikke er over 20 km/t når fartsgrensen på stedet er 70 km/t eller høyere. En handling som innebærer flere overtredelser, skal registreres med det antall prikker som følger av annet ledd, jf. § 2. Den som blir registrert med minst seks prikker, skal varsles skriftlig snarest mulig om prikkbelastningen og om mulige konsekvenser av ytterligere prikkbelastninger. Den enkelte registrering av prikk er ikke gjenstand for klage. § 4 Tap av førerett Den som registreres med åtte prikker eller mer i løpet av tre år skal tape føreretten for seks måneder. Treårsperioden regnes for hver enkelt overtredelse. Beregning av perioden skjer fra tidspunktet da den tidligere overtredelse var rettskraftig avgjort til gjerningstidspunktet for siste overtredelse det blir ilagt straff for. Når føreren får tilbake føreretten etter at denne har vært tapt, skal prikkene som lå til grunn for eller ble tatt i betraktning ved rettighetstapet, slettes i registeret. § 5 Forholdet til tap av førerett etter vegtrafikkloven § 33 nr. 1 Gir overtredelsen i seg selv grunnlag for tap av førerett etter vegtrafikkloven § 33 nr. 1, skal tidligere registreringer etter § 3 være med i vurderingen ved fastsetting av rettighetstapets lengde. § 6 Avgjørelse om tap av førerett etter § 4 Tap av førerett fastsettes av domstol, eller gjennom vedtakelse av forelegg, som ledd i behandlingen av straffesaken som er grunnlag for den avgjørende prikkbelastningen. Rettighetstapets lengde kan settes under seks måneder dersom tap av førerett ellers vil virke urimelig hardt og det foreligger særdeles formildende omstendigheter ved det forhold som ga grunnlag for siste ilagte prikk. § 7 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2004 og gjelder overtredelser begått etter denne dato

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s