Optiske illusjoner – du tror det ikke før du får se det

b1cd_optical_illusion_motion_rulers

 

obama-painting_1298155i

 

 Optiske illusjoner – ser du virkelig det du ser ? På denne siden http://www.moillusions.com/ får du et innblikk i at det du ser, slett ikke alltid er det du ser. Eller kanskje det er det i tillegg.

Det finnes to typer optiske illusjoner – fysiologiske og kognitive. Fysiologske illusjoner

Fysiologske illusjoner, sånn som etterbilder etter skarpt lys, antas å være virkningen på øyet eller hjernen av overdreven stimuli av ett slag – lys, farge, bevegelse og så videre. Teorien er at forskjellige stimuli har hver sin nevrologiske sti i de tidligste fasene av visuell prosessering, og at gjentakende stimulering av bare en eller noen få kanaler medfører en fysiologisk ubalanse som endrer persepsjonen.

Kognitive illusjoner

Neckerkuben er et berømt eksempel på en tvetydig illusjon. Er forsiden nede til venstre eller oppe til høyre?

 
anpwned45

Kognitive illusjoner antas å oppstå i når synsinntrykk kobles opp mot vår oppfatning av virkeligheten. Underbevisstheten vår prøver å koble det vi ser opp mot noe kjent. Kognitive illusjoner deles gjerne opp i tvetydige illusjoner, forvrengningsillusjoner, og paradoksillusjoner.

 

 

 lego_impossible

 Tvetydige illusjoner

Tvetydige illusjoner er bilder eller objekter hvor oppfattelsen av bildet bytter mellom to tolkninger. Neckerkuben er et eksempel på en slik illusjon.

 Forvrengningsillusjoner er karakterisert av en forvrengning av størrelse, lengde eller kurve. Et eksempel på dette er kafeveggillusjonen.

Kafeveggillusjonen. De horisontale linjene ser skjeve ut, men er i virkeligheten parallelle

Paradoksillusjoner er figurer eller objekter som er paradoksale eller umulige. Et eksempel på en slik illusjon er Penrosetrianglet.

«Tekanna fra Utah» er en klassisk, dataskapt 3D-modell som første gang ble lagd ved universitetet i Utah i USA i 1975. Datagrafikk er som annen grafikk og bildekunst illusjoner og effektmakeri og omfatter en rekke teknikker og uttrykk.

Alle bildeuttrykk, enten det gjelder kunst eller visuelle medier, er grunnlagt på optisk effektmakeri og illusjoner som ofte skal gi inntrykk av noe annet enn det faktisk er.

Dette gjelder ikke minst den tradisjonelle billedkunsten, som i stor grad har vært et eneste stort spill med sansebedrag gjennom forsøk på å gjenskape et inntrykk, for eksempel på et plant underlag, av en levende, tredimensjonal virkelighet. Disse bestrebelsene har kommet tydeligst til uttrykk gjennom for eksempel barokkens malerstil trompe lóeil, en så naturtro gjengivelse av en gjenstand at tilskueren tror motivet er virkelig, ekvilibristisk utførte stillebener og livaktige portrettmalerier såvel som moderne tiders figurative fotorealisme og abstrakte op-kunst, også kalt op art eller optisk kunst. Med oppdagelsen av det konstruerte sentralperspektivet i renessansen oppstod anamorfose, en lek med fordreide motiver og fortegnede perspektiver. Også impresjonismen eksperimenterte aktivt med synsinntrykk, særlig pointillismen der fargeblandingene oppstod som en illusjon gjennom små punkter av grunnfarger, på samme måte som i moderne flerfargetrykk,. En kan også nevne surrealismen1900-tallet, en kunstretning som baserte seg på det «overvirkelige» med utstrakt bruk av optiske effekter og en lek med virkeligheten.

Alle som bruker visuelle virkemidler arbeider altså i vid forstand med synsbedrag på en eller annen måte. Blant kunstnere som mer direkte og inngående har jobbet med tydelige optiske illusjoner er imidlertid den italienske maleren Giuseppe Arcimboldo (1523-1597), den amerikanske illustratøren Charles Allan Gilbert (1873-1929), den fransk-amerikanske konseptkunstneren Marcel Duchamp (1887-1968), den nederlandske grafikeren M.C.

b14Escher (1898-1972), den spanske surrealisten Salvador Dalí (1904-1989), den svenske Oscar Reutersvärd (1915-2002) og den britiske maleren Bridget Riley (født 1931).

Optiske illusjoner brukes også flittig i filmens verden gjennom forskjellige slags filmtriks, ikke minst animasjoner. For øvrig er også filmmediet, som i virkeligheten er en rekke stillbilder vist så raskt at de oppleves som en sammenhengende og «levende» bevegelse, i seg selv en effektfull optisk illusjon. Også datagrafikk, særlig 3-D-grafikken, bygger grunnleggende på synsbedrag og omfatter en rekke teknikker og uttrykk.

Bruken av visuelle illusjoner er også viktig for scenografi og kulisserteater og selvfølgelig innen trylling og illusjonisme  

 

ice1

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt. Bokmerk permalenken.

2 svar til Optiske illusjoner – du tror det ikke før du får se det

  1. JOnas Sjuve sier:

    Råkult

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s