Forskning er viktig

Forskning er morsomt og om du sjekker opp forskning.no, vil du bli overrasket over hva man forsker på, hva man har funnet ut og hvor stort det hele er. Om vi forsker på de riktige tingene, kan jo diskuteres – men spennende er det likevel.  Det er klart det er viktig å løse gåten som malingspann og søling har fremprovosert gjennom årevis med husmaling, flekker og white-sprit luktende hender.

Forskningsarbeidet som utføres i Norge kan neppe bli stort nok, og det krangles stadig vekk om manglende midler til forskning.  Her er iallefall en oversikt over hvor bredt vi forsker – i lille Norge:

Problem løst

Hvordan heller man maling fra spannet over i rullekaret, og hvordan får man lukket spannet tett etterpå slik at man tar vare på den malingen som er igjen? Fire studenter ved Høgskolen i Vestfold kan ha vært med på å løse problemet de fleste voksne nordmenn har slitt med.

maling

forskning.no er Nordens største nettbaserte kanal for formidling fra norsk og internasjonal forskning. forskning.no vil være engasjerende og nysgjerrighetsvekkende, fungere som en ressursbank for brukerne, og gi ny innsikt og forståelse. forskning.no består av nyheter, bakgrunnsstoff, faktainformasjon og multimediapresentasjoner om de fleste temaer som berøres av forskning. forskning.no blir drevet etter Redaktørplakaten og andre journalistiske prinsipper. forskning.no består av en sentral redaksjon i Oslo, et frilansnettverk og andre bidragsytere.Forsknings- og utdanningsinstitusjoner som er medlem av Foreningen for drift av forskning.no kan sende inn bidrag som redaksjonen vurderer for publisering på forskning.no. Disse artiklene overtar forskning.no redaktøransvaret for og redigerer etter egne journalistiske vurderinger. Artikler innsendt av medlemmene er merket med håndtrykk.

Sjarmeres av skjermpils

Det antyder ny studie som er publisert i marsutgaven av tidsskriftet Alcohol and Alcoholism.  Det skal være første gang et forskningsarbeid viser at alkohol i filmer og tv-reklamer har en umiddelbar virkning på hvor mye personer drikker, mens de sitter foran flatskjermen. – Resultatet var tydelig. De som så filmer og reklamer med alkohol, drakk i snitt 1,5 flasker mer alkohol enn de som så ”alkoholfrie” filmer og reklamer, sier professor Rutger Engels, ved Behavioural Science Institute, Radboud University Nijmegen i Nederland.

 pils

 

Økt kreftfare fra første glass

Glem det velkjente rådet om å ta et glass vin om dagen for helsas skyld, det beste for helsa er rett og slett å holde seg unna alkohol. Dette er rådet fra Det nasjonale kreftinstituttet (INCa) i Frankrike. Det kommer i form av en brosjyre rettet mot ansatte i helsevesenet og fikk stor oppmerksomhet da det ble offentliggjort forrige uke. Rådet fra instituttet retter seg riktignok ikke bare mot alkoholkonsum, brosjyren er basert på en sammenstilling av ny forskning rundt sammenhengen mellom kosthold og kreft. Det er likevel konklusjonen rundt alkoholkonsum som har fått mest oppmerksomhet, og ført til en tidvis hissig polemikk. Kanskje ikke så overraskende i et land der vin for mange er del av det daglige kostholdet.

 

 

 

 

gamma

Verdens voldsomste gamma-glimt

Noe svært har gått av, over 12 milliarder lysår fra jorda. I september 2008 fanget Fermi Gamma-ray Space Telescope (FGST) opp noe helt ekstremt: et voldsomt gammaglimt fra stjernetåka Carina. Ikke for det. Gammaglimt er jo i utgangspunktet noe av det villeste som skjer der ute i verdensrommet. De er dødsskrikene til enorme spinnende stjerner som kollapser og blir til sorte hull. Idet massen i den fremmede sola pakkes sammen til en usannsynlig tett klump, skyter en supergigantiske gasstråle ut på hver side av stjerna. De lager et inferno av gammastråler som suser utover i evigheten. Står du i veien, blir du toast. Men selv om gammaglimt normalt er temmelig spektakulære, kommer det nye glimtet likevel i særklasse, mener forskerne v ed FGST. Dette gammaglimtet – som har fått navnet GRB 080916C – beveget seg nemlig raskere og hadde større energi enn noen annen slik hendelse som er registrert.

 

 

 

 

 

 

  

hus

 

Husholdningenes gjeldsvekst har vært sterk siden slutten av 1990-tallet.

Veksten i gjeldsbelastningen, det vil si gjeld som andel av disponibel inntekt, ser imidlertid ut til å ha stabilisert seg i løpet av 2008. Det viser «Økonomisk utsyn over året 2008», i SSB-tidsskriftet Økonomiske analyser. – Grunnen er trolig høyere styringsrente og uro i finansmarkedet, sier SSB-forsker Elin Halvorsen. I løpet av 2007 og 2008 satte Norges Bank gradvis opp styringsrenten fra 3,5 til et toppnivå på 5,75 prosent i juni 2008. Styringsrenten holdt seg uendret fram til oktober samme år. Redusert likviditet mellom bankene bidro likevel til at pengemarkedsrenta økte i samme periode. Etter to rentenedganger på til sammen 1 prosent i oktober, ble styringsrenta satt ned med hele 1,75 prosent i midten av desember.

Høy rente reduserer gjeldsgraden Høy rente for året sett under ett reduserer normalt gjeldsgraden, fordi det blir mer attraktivt å betale ned på lån.

  

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s