Oljeeventyret

troll468Troll-feltet ligger i nordre del av Nordsjøen, om lag 65 kilometer vest for Kollsnes i Hordaland. Feltet strekker seg over et område på 750 kvadratkilometer i blokkene 31/2, 31/3, 31/5 og 31/6 i Nordsjøen. Troll er selve hjørnesteinen i norsk gassproduksjon og det største gassfunnet som er gjort i Nordsjøen.
Feltet inneholder 60 prosent av de samlede gassreservene på norsk kontinentalsokkel. Troll er også blant de største oljefeltene på den norske kontinentalsokkelen; i 2002 var oljeproduksjonen på over 400.000 fat per døgn .StatoilHydro er driftsoperatør for Troll A-, B- og C-plattformen og ilandføringsrørene, mens Gassco er operatør på vegne av Gassled for gassbehandlingsanlegget på Kollsnes. StatoilHydro er teknisk tjenesteyter for driften av Kollsnes. Det er ventet  at de enorme gassreservoarene 1400 meter under havoverflaten vil kunne produsere i minst 70 år. 

Påvist i 1979

kart-troll

Norske Shell ble utnevnt til operatør da blokk 31/2 ble tildelt i april 1979. Et stort gassfunn med en underliggende oljesone ble påvist senere samme år. Blokken ble erklært kommersielt drivverdig i 1983. Naboblokkene ble tildelt Statoil, Norsk Hydro og Saga Petroleum i 1983. 32 prosent av Troll-feltets reserver befinner seg i blokk 31/2, mens de øvrige 68 prosent er i de tre andre blokkene. I konsesjonsbetingelsene for blokk 31/2 ble det slått fast at Statoil kunne overta som operatør åtte til ti år etter at feltet ble erklært drivverdig. I 1985 ble lisensene samordnet, slik at Troll kunne utvikles som én enhet. Statoil overtok som operatør av Troll Gass 19. juni 1996, mens Hydro startet produksjonen fra Troll Olje høsten 1995.
Plattformene Troll B og Troll C produserer fra de tynne oljeførende lagene i Troll Vest på Troll-feltet i Nordsjøen. Troll B er en flytende prosess- og boligplattform med betongunderstell, mens Troll C er en tilsvarende plattform med stålunderstell. De oljeførende lagene er på mellom 22 og 26 meter i Troll Vest oljeprovins og mellom 11 og 13 meter i Troll Vest gassprovins. For å kunne utvinne olje fra de tynne oljelagene, har det vært nødvendig å utvikle avansert bore- og produksjonsteknologi. Alle de 110 produksjonsbrønnene som etter planen skal bores i Troll Olje, er horisontale brønner. Det innebærer boring i to faser, først ned til reservoaret som ligger 1600 meter under havbunnen og deretter opptil 3200 meter horisontalt utover i reservoaret. 28 av brønnene er såkalte grenbrønner, det vil si de har to eller tre horisontale seksjoner som er samlet i et krysspunkt i reservoaret.

Troll Gass består av plattformen Troll A, anlegget for gassbehandling på Kollsnes i Hordaland og rørledningene mellom plattformen og landanlegget. Norske Shell fikk ansvaret for første fase av utbyggingen av gassdelen på Troll. Etter at Stortinget i desember 1986 besluttet å bygge ut første fase av feltet, ble Statoil og Shell i 1990 enige om å legge prosessanleggene på land. Kollsnes i Øygarden vest for Bergen ble valgt som ilandføringssted. Dermed kunne det bygges en enklere plattform med lavere bemanning ute i havet enn opprinnelig planlagt. Betongplattformen Troll A er den høyeste installasjon som noensinne er flyttet av mennesker på jordens overflate. Plattformens understell er bygget for en levetid på 70 år. Plattformen er foreløpig den eneste på norsk sokkel som drives med elektrisk kraft fra land. Statoil overtok som operatør for Troll Gass fra Norske Shell 19. juni 1996, samtidig som ferdigstillelsen av gassutbyggingen ble markert. Produksjonen av gass fra Troll startet i første halvår 1996. Fra 1. oktober samme år startet feltet leveransene av gass under Troll-avtalene. Fram til da hadde forpliktelsene i avtalene som trådte i kraft 1. oktober 1993 vært dekket av leveranser fra Sleipner Øst-feltet i Nordsjøen. Trykket i Troll-reservoaret synker etter hvert som gassen produseres. Gassen trenger derfor trykkstøtte før den sendes i rørledningene til Kollsnes. I 2005 ble to kompressorer installert på plattformen for å opprettholde produksjonen. Kompresjonsutstyret drives med strøm fra land. Dette sikrer null utslipp av karbondioksid og nitrogenoksider fra plattformen og fra gassbehandlingsanlegget på land.

Ønsker du å kunne noe om Norsk Olje og gass historie – her er kortversjonen

Dagsnyheter vedrørende vår største deltaker i oljeeventyret – Statoil Hydro

40 oljeprosjekter i Statoil er truet

40 oljeprosjekter i StatoilHydro er truet av den lave oljeprisen. Også de modne felt er kommet i fare.

Staten har brukt 19,3 milliarder kroner på StatoilHydro-aksjer siden i fjor sommer.

Torsdag nådde staten en eierandel på 67 prosent i selskapet, opplyser Olje- og energidepartementet i en pressemelding. Dermed er staten ferdig med sitt annonserte kjøp av aksjer i StatoilHydro.

 

 

 

 

 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s