Joint Strike Fighters eller Sukhoi PAK FA

flyNå viser det seg at bekymringen til politikere ikke var uberettighet, flytypen vi valgte kan bli 3 ganger så dyr totalt sett, enn det svenske flyet. Står amerikanerne ved tilbud sitt, eller trekkes det hele.  Om vi faktisk får kjøpe flyene til den avtalte prisen, gjør at tilbudet er meget bra ? Nei, det gjør det ikke – om prisen nå er 3 ganger høyere, er det amerikanerne som har tabbet seg ut. Feil kalkulering heter det i andre sammenhenger. Allikevel har jeg ingen tro på at Norge får kjøpe til avtalt pris. Vi må betale mer. Dette betyr ikke at vi bør velge det svenske flyet. Vi bør nok kanskje la være å kjøpe fly i det hele tatt.

følge en ny rapport fra Kongressens kontrollorgan i USA ligger hvert JSF-fly nå oppe i over en milliard svenske kroner i direkte innkjøpspris, det dobbelte av JAS Gripen. Sett sammen med kostnader til drift og vedlikehold, blir livssyklusprisen tre ganger høyere enn for de svenske flyene, ifølge NyTeknik.

Anskaffelseskostnaden for 48 JSF-fly fra Lockheed Martin blir 18 milliarder kroner for Norge. I tillegg kommer livsløpskostnadene, som kan bli både tre og fire ganger større enn kjøpesummen.

Joint Strike Fighter, F35-flyene fra Lockheed Martin blir dyrere og dyrere.

Totalkostnadene for de 2456 flyene som amerikanerne har tenkt å bygge, har nå, målt i dollar, sprengt tusenmilliardersgrensen, melder NyTeknik, ett av mange svenske medier som følger nøye med på hvordan JAS Gripen skal klare seg i konkurransen med USA.

 

fly__fly_tittel_jpg_947242x

Tolgfors er fortsatt uenig med sin norske kollega i at det amerikanske kampflyet Joint Strike Fighter (JSF) vil bli billigere i anskaffelse og drift enn svenskenes fly. Han er heller ikke fornøyd med hvordan svenskene fikk overbrakt den norske avgjørelsen om å satse på JSF.

Men i et foredrag den svenske forsvarsministeren holdt i Sälen, vedgikk han at SAAB-flyet JAS Gripen ikke er det beste flyet for Norge, ut fra de krav norske forsvarsmyndigheter hadde satt til et nytt kampfly.

For det første sa han at Norge etterspør fly som kan utføre soloangrep mot bakkemål, etter å ha fløyet over fiendtlig territorium beskyttet av luftvernskyts og neste generasjons kampfly.

–I et slikt perspektiv blir blant annet «stealth»-egenskaper sentrale, fremholdt Tolgfors.

«Stealth»-egenskaper betyr at flyet vanskelig kan oppdages på radar. Slike egenskaper blir sterkt vektlagt ved utviklingen av JSF.

FLYPRODUSENTER, bilprodusenter, eller for den saks skyld fruktdyrkere, lever av å selge sine produkter. Reklamen forteller bare en del av historien. Det kan godt være at produktet ikke holder alt som loves, at det kanskje har noen svakheter som «underkommuniseres», mens de sterke sidene «overkommuniseres».

Det er forståelig at et selskap som er på markedet, ikke liker at en de trodde kunne være kunde, går rundt og forteller at de underkjente produktet og heller gikk for et annet. Det gjør seg ikke særlig godt i konkurransen om å kapre andre kunder.

Det flyprodusenten SAAB har gjort siden 20. november, da den norske stats- og forsvarsminister fortalte at JAS Gripen ikke oppfylte de norske krav til et fremtidig jagerfly, kan klart tolkes som et forsøk på skadebegrensning. Det er fortsatt mange markeder igjen å bearbeide, og da er det sannelig ikke noe godt skussmål å ha med seg at Gripen er «dyrt og dårlig».

Sverige og produsenten SAAB kjente seg ikke igjen i denne karakteristikken. Det har vært ett oppklaringsmøte, 4. desember. Da møttes norske myndigheter, representert ved kampflyprosjektet, og svenske myndigheter, ved Försvarets Materielverk (tilsvarende Forsvarets logistikkorganisasjon, FLO), til det som kaltes en debrief. SAAB fikk også en mindre orientering i Oslo.

fly-2Ukjent.

Fortsatt kjenner ikke SAAB seg igjen i karakteren «dyrt og dårlig». Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen fastholder at Norge har brukt de samme kriterier og stilt de samme krav til begge tilbydere, dvs. SAAB og Lockheed Martin med F-35 Lightning II, alias JSF.

Forsvarsministeren sier også til Norsk Telegrambyrå (10/12–2008) at hun finner det noe underlig at SAAB hevder at bare 20 prosent av de norske prisberegningene er deres data, og at resten er «antagelser og egne norske beregninger». –Vi har altså 30 års erfaring med å drifte F-16, så vi vet litt om livsløpskostnader, sier hun.

Der slapp hun katten ut av den hemmelige beregningssekken.

F-16 mal.

Norge har altså brukt data og erfaringer fra drift av en jagerflytype og overført dem direkte til drift av en annen jagerflytype. Ekspertgruppen har, ifølge svenskene, gjort dette for deres fly. Siden vi ikke har noen opplysninger om Norge har gjort det for JSF, må vi vel anta at dette også er tilfellet der. Noe annet ville vært regelrett juks.

Men er det riktig å gjøre det? F-16 er ikke Gripen, like lite som F-16 er det amerikanske JSF eller det franske Rafale eller det felleseuropeiske Eurofighter, eller det nye russiske superflyet Sukhoi PAK-FA som angivelig skal være så godt at det ifølge VG har vært tatt med i de ennå hemmelige simuleringene som er gjort ved Forsvarets forskningsinstitutt.

sukhoi_pakfa_planespicturescom_8

Hverken SAAB eller noen andre har fått innsyn i disse simuleringene. Den eneste simuleringen den svenske flyprodusenten har fått kjennskap til, er den som ble kjørt av norske eksperter hos det svenske luftforsvar. Der besto Gripen alle prøver. Etter all sannsynlighet er det denne som ble presentert som godtkjent for «internasjonale operasjoner» under pressekonferansen 20. november.

 

Sukhoi PAK-FA – er er vidunderet vi kanskje vil se nærmere på om amerikanerne skal ha altfor godt betalt fra flyene… les:

Sukhoi PAK FA

PAK FA is an in-development Russian fifth-generation fighter jet which is being developed by a consortia of companies, including Mikoyan, Yakovlev and spearheaded by Sukhoi. It stands for Perspektivnyi Aviatsionnyi Kompleks Frontovoi Aviatsyi (Перспективный авиационный комплекс фронтовой авиации in Russian) which means Future Air Complex for Tactical Air Forces.

 

 

 

 

 

 

_gripen_tittel_jpg_991090xGammel bil.

Både forsvarsministeren og andre liker å bruke en bil som bilde for å forklare sammenhengene. Hvis det er riktig at Norge har brukt F-16 erfaringene i sine kalkyler av egenskaper og pris, er bildet slik: Vi har sammenlignet våre erfaringer med å kjøre en 1980-modell av en biltype (reparert og påkostet opp gjennom årene) med en 2014-modell (under utvikling) og sagt at erfaringene er direkte overførbare.

Forsvarsministeren kunne like gjerne sagt at siden vi har erfaring med å fly Vampire (fra 1948), F-84 Thunderjet (fra 1952), F-86 Sabre (fra 1957), F-5 Freedom Fighter (fra 1966) og F-104 Starfighter (fra 1963), så kan vi bruke dataene fra disse direkte til å vurdere både kostnader og egenskaper hos nye fly.

Tapsprosent.

Ett eksempel fra virkelighetens verden: Kampflyprosjektet kalkulerer med at 50 % av Gripen-flyene vil gå tapt, og vil måtte erstattes, over en brukstid på 35 år. Ifølge amerikansk og internasjonal tapsstatistikk går ett F-16 tapt pr. 20000 flytimer. Dette er direkte overført til Gripen, som regner med ett tapt fly pr. 100000 flytimer, et forhold på 1:5. Gripen har fløyet 120000 timer. Ergo er statistikken korrekt.

De norske erfaringene med F-16 er: Vi kjøpte 72, det første fløy i 1980. På 38 år har vi mistet 20 fly, de fleste det første tiåret. Tapsprosenten er 28. Hvordan kommer man frem til en tapsprosent på 50?

Sverige og SAAB har ikke tenkt å ta en omkamp med Norge. Men noen har fortsatt et stykke arbeid å gjøre med å fortelle hvordan de har regnet.

 

 

 

 

 

Reklamefilm for Sukhoi PAK FA

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til Joint Strike Fighters eller Sukhoi PAK FA

  1. Bjørnar Bolsøy sier:

    Det ligger vel i sakens natur at en revisjon skal være kritisk. Men, dette er ikke en eksakt vitenskap. DoD og Pentagon imøtegår allerede GAO og mener de benytter gammel metodikk og, til en viss grad, upresist datagrunnlag i noen av sine konklusjoner. Kjernen i dette er at GAO sammenligner med tidligere programmer, mens JSF-programmet bygger på nye, mer moderne prinsipper. DoD og Lockheed Martin mener altså at de ivaretar risiko mens GAO ikke er overbevist.

    Alt i alt er rapporten mer positiv enn tidligere og det virker som at GAO bedre anerkjenner programmets nytenkende struktur og innebygde mekanismer for å håndtere risiko, bla. ved å peke på viktige elementer som testriggene ift. avionikk og software.

    Videre er artikkelen i NyTeknik en overforenkling. Den tar ikke høyde for vesentlige kostnadselementer i GAOs beregninger eller forhold som ligger til grunn for Norges eller Danmarks pristilbud. Det er ikke mulig å direkte overføre JSF-programmets samlede kostnader til et kjøp fra f.eks. Norge eller Danmark, slik det blir gjort her. Bla. regner GAO med utviklingskostnader, samt en gjennomsnittspris for alle de tre JSF-variantene over hele programmets levetid tom. 2034. Norge og evt. Danmark skal ha sine fly levert ca. 2016-2020, da prisen forventes å nå et bunnnivå. Videre er det lagt helt andre forutsetninger til grunn mht. basestruktur, bruksmønster, personellbehov, avlønning osv. som gjør en direkte sammenligning umulig.

    Den obersvante leser vil også legge merke til at JSF-programmets estimerte total på USD 300 mrd. har vært uendret siden 2007, og I motsetning til i fjor bestrider ikke GAO forutsetningene for dette estimatet. I år handler GAOs rapport først og fremst om bekymringer i forhold til en aksellerert produksjon, samt at deler av programmet enda er uprøvet. Nye kostnadsestimater forventes når den årlige SAR-rapporten blir offentliggjort i april.

    Når det gjelder Norges evaluering og grunnlaget for valget av JSF kan svenskenes utspill vanskelig tolkes som noe annet enn skadebegrensing. At vi benytter vår F-16 erfaring som mal er helt naturlig: det har jo aldri blitt operert Gripen i Luftforsvaret. Det er kun Luftforsvaret som kjenner sin organisasjon, samspillet med NATO og utsiktene for de neste 30-40 årene. Det er ikke noe en kommersiell flyprodusent, som SAAB, kan påberope seg innsyn i.

    Derimot er jeg langt på vei enig i din kommentar ang. tapsprosenten. Å miste halvparten av flyene virker
    som et høyt antall, men det ligger trolig gode betraktninger bak en slik vurdering. Her får vi trøste oss med at vurderingen er lik for begge flykandidatene. Imidlertid er statistikkene til F-16 og Gripen litt annerledes enn du antyder her. Tre Gripen-fly har gått tapt på vel 100000 timer, noe som ikke er bemerkelsesverdig lite for en flypark med såpass liten fartstid. Til sammenligning lå den kumulative tapsprosenten i 2004 på nyere F-16 Block50/52 varianter i USAF-tjeneste på 2,3 tapte fly pr. 100000 timer med et statistisk grunnlag på 740000 timer. Da skal man også ta i betraktning at de amerikanske flyene har et langt tøffere bruksmønster enn f.eks. flyene i det svenske luftforsvaret.

    Mvh
    Bjørnar Bolsøy

  2. Btt52M sier:

    Ikke vær stupid. Det kommer ALDRI til å skje at vi kjøper noe russisk militært materiell i det heletatt.

  3. sunde sier:

    Det lukter av saken – litt forvirrende uttalelser fra politikere idag, noen sier vi har fått fastpris, andre ikke.

  4. Konrad sier:

    Ja dette er fascinerende. Denne saken har så mange X-faktorer og fagbegreper at det er vanskelig for en lekmann å forholde seg til. Ja, bortsett fra pris da, og pris er ikke uvesentlig dersom forskjellen mellom JSF og Gripen virkelig er så stor. Har vi en skandale å gjøre?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: