Vær, vind og skyer

Værfysikk

Vind er luftmasser som forflytter seg. Vindhastighet kan måles og benevningen er vanligvis Beaufort eller m/s. Det finnes ulike typer vindmålere å få kjøpt.

Litt øving i å observere vindens virkninger, kan være en god erstatning når vi skal bestemme vindstyrke.

Det er da snakk om å sammenlikne det vi oppserverer med skriftlige beskrivelser av hva som skjer ved ulike vindstyrker. Se vindskalaen under.

Beauforts
vindskala

Hastighet
[m/s]
Virkning
0 Stille <0,2 Røyken stiger rett opp. Sjøen er speilblank
1 Flau vind <1,5 Vindretning sees på røykens drift. Krusninger på havflata.
2 Svak vind <3,3 Følbar, rører på trærnes blader, løfter en vimpel. Små korte, tydelige bølger på vann.
3 Lett bris <5,4
(=19km/h)
Løv og småkvister rører på seg. Vinden strekker lette flagg og vimpler. Småbølger på havet begynner å toppe seg. En og annen skumskavl kan forekomme.
4 Laber bris <7,9 Løfter støv og løse papir. Rører på kvister og smågreiner. Strekker større flagg. Lenger bølger på havet med endel skumskavler.
5 Frisk bris <10,7 Småtrær med løv begynner å svaie. På vann begynner småbølger å toppe seg. På havet kan det forekomme sjøsprøyt fra bølgetoppene.
6 Liten kuling <13,8
(=50km/h)
Store grener og mindre stammer rører på seg. Det hviner i telefontråder og vi merker motstand når vi går. På havet dannes store bølger med skumskavler og noe sjøsprøyt.
7 Stiv kuling <17,1 Hele trær rører seg. Tungvint å gå mot vinden. På havet vil bølgetopper brekke og mye hvitt skum.
8 Sterk kuling <20,7
(=75km/h)
Kan brekke kvister av trær. Tungt å gå mot vinden. På havet begynner bølgekammene å brytes opp til sjørokk.
9 Liten storm <24,4 Hele store trær svaier og hiver. Takstein kan blåse ned. På havet kan sjørokk minske synsvidden.
10 Full storm <28,4 Sjeldent i innlandet. Rotvelte og skader på hus. Meterhøye bølger med overhengende kam på havet.
11 Sterk storm <32 Sjeldent. Følger store ødeleggelser. Små og middels skip kan for en tid forsvinne i bølgedalene.
12 Orkan >32 Uvanlige store ødeleggelser. Havet fullstendig hvitt.

 

Skytyper
De 10 vanligste skytypene sortert etter høyden de vanligvis befinner seg i. Latinsk navn i parentes.

markrellMakrellskyer (Cirrocumulus) 5-8 km. Disse er samlinger av småskyer sin ligger tett sammen i stripede mønster. Makrellskyene oppstår ofte av fjærskyer eller slørskyer og består også av iskrystaller.

 

fjc3a6rFjærskyer (cirrus) 5-8 km. Viser seg som hvite striper eller fjær og består av iskrystaller. I rolig være er stripene uordnet, men ligger stripene parallelt og får oppbøyet spiss, kan vi vente dårlig vær.
 

 

slc3b8rSlørskyer (Cirrostatus) 5-8 km Disse mangler struktur og de kan være så tynne at de nesten ikke er synlig. De består av iskrystaller og gir ring rundt sola eller månen. Slørskyer varsler ofte nedbør.

 

rukleRukleskyer (Altocumulus) 2,5-7 km. Disse likner makrellskyer, men de består av vanndråper og er ikke så hvite og silkeglinsende som makrellskyene. Rukleskyene danner ofte et karakteristisk mønster med blå himmel innimellom.
 

lagsLagskyer (Altostratus) 2-5 km. Slørskyene går ofte over i lagskyer. Lagskyene er grå og strukturløse og dekker hele himmelen. De kommer ofte i forkant av dårlig vær. Lave lagskyer gir regn. I starten kan disse skyene være så tynne at vi kan skimte sola gjennom dem.

haugHaugskyer (Cumulus) 0,5-5 km. Disse skyene gjenkjennes på mørk horisontal underside og lys overside som minner om blomkål. De er vanlig om sommeren og kalles godværskyer. De oppstår gjerne om formiddagen og vokser utover dagen. 

 

bygeBygeskyer (Cumulonimbus) 0,5-5 km. Disse er opptårnede haugskyer der øvre delen består av iskrystaller som faller ned gjennom skyen og gir regn eller snø. Bygeskyer dannes når bakken (eller havet) er relativt varmt og lufta er fuktig. Bygeskyene gir kraftige byger, noen ganger med hagl eller torden.

regnRegnskyer (Nimbostratus) 2-3 km. Ofte oppstår regnskyene av tette lagskyer. Hele himmelen blir grå og de gir regn.

 

 

 

bukleBukleskyer (Stratocumulus) 0-2 km. Disse skyene likner haugskyer, men dekker større områder. De likner også på rukleskyer, men de er da betydelig lavere enn disse.

 

takeTåkeskyer (Stratus) 0-2 km. Tåleskyer er tåke som består av små svevende vanndråper. De kan gi yr eller snøkorn. 

 

 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Vær, vind og skyer

  1. goro sier:

    jeg synes dere burde legge inn perlemorsskyer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s