Hjelp vi smelter !

is

Enorme mengder sjøis forsvant

Et av de mest dramatiske nye funnene er resultatene etter NASAs september-måling av den arktiske sjøisen. Fra 1979 til 2005 har 30 prosent av isdekket, eller to millioner kvadratkilometer med is, forsvunnet. I år var nedsmeltingen ekstra stor.Smelteområdet på Grønlandsisen har økt med 20 prosent de siste tjue årene. Normalt varer smelteperioden til september, før isen igjen begynner å fryse på. I år fortsatte issmeltingen i oktober.

– Utviklingen går mye fortere enn vi har trodd. Hvis fortsetter slik er det ikke lenge før det ikke er sommeris i Arktis. Da vil mye av det arktiske livet, som isbjørn, sel, hvalross og småkryp forsvinne, sier Pål Prestrud ved CICERO Senter for klimaforskning, som har vært med på å utarbeide ACIA-rapporten.

 
Land oversvømmes

Jorda har ikke vært så varm som den er nå på minst 2000 år, og nye data viser at nivåene av CO2 og temperatursnittet følger hverandre. I 2005 er det 35 prosent mer CO2 i lufta enn før den industrielle revolusjonen. Så mye karbon har det ikke vært i lufta på 360 000 år. Ifølge klimamodellene vil temperaturen mest sannsynlig stige med tre grader i globalt gjennomsnitt i fremtiden. FNs klimakonvensjon fra 1992 har bestemt at farlige klimaendringer skal unngås. Farlige klimaendringer er definert som en økning på to grader.

I Arktis forventer man en dobbelt så høy temperaturstigning som på resten av kloden, opp i mot 12 grader enkelte steder. Hva som skjer i Arktis, vil påvirke hele resten av kloden.

Hvis temperaturen øker med mer enn tre grader, kan Grønlandsisen smelte i løpet av tusen år. Havnivået vil da øke med sju meter. Det er også nylig påvist at verdenshavene blir varmere. Dette vil kunne føre til at havet stiger enda mer. Konsekvensene vil bli ufattelige, med tanke på at dersom havet stiger med bare en meter, vil 25 prosent av Bangladesh og store deler av Florida oversvømmes. Flere små øystater i Stillehavet står også i fare for å bli oversvømmet.

 
Istid i nord?

De varme delene av jorda vil bli varmere, men hva som vil skje i Nord-Europa, er uklart. Her finnes kanskje det mest kompliserte klimasystemet på kloden. Global oppvarming tilsier høyere temperaturer, at tundra blir til skog og at dyrearter flykter nordover til det ikke lenger er noe sted å flykte. Men en forskningsrapport fra i vår viste at så mye som 20 000 kubikkkilometer ferskvann hadde kommet ut i havet i nord som følge av issmelting og økt nedbør. En annen rapport fra 1. desember, viser at Gulfstrømmen er redusert med 30 prosent. Begge disse tilstanden kan føre til en nedkjøling i nord, og noen spekulerer i om vi snarere går en ny istid i møte.

– Vitenskapelige resultater peker i ulike retninger når det gjelder fremtiden i Nord-Europa. Hva som faktisk vil skje, er vanskelig å si. Vi vet ikke om vi får det varmere eller kaldere, sier Pål Prestrud.

 
Nye muligheter

Selv om folk i de mest utsatte områdene frykter klimaendringene, er det en verdivurdering om klimaendringer er positivt eller negativt, mener Prestrud. – Et mildere klima i nord vil gi nye muligheter for jordbruk. Sjøveien langs Sibirkysten kan gå fra å være åpen 20 – 30 dager i året til å være åpen 130 dager i året. Dessuten ligger 25 prosent av verdens petroleumsreserver i dag utilgjengelig til under den arktiske isen. Klart at klimaendringene åpner for nye muligheter.

– Men vi tar en risiko ved å slippe ut mer CO2. Vi vet ikke hva vi gjør eller hvor vi ender opp. Det vi vet er at vi er i ferd med å påvirke et uhyre sensitivt system, sier han.

Prestrud sier det ikke er svært liten tvil om at en stor del av de klimaendringene jorda står overfor er menneskeskapte.Det som skjer nå ligger utenfor det som kan forklares med naturlige mekanismer. For å få til resultater som stemmer med observasjonene, må klimamodellene mates med data både for naturlige og for menneskeskapte klimaendringer.Selv om vi slutter å slippe ut klimagasser i morgen, vil oppvarmingen av hav og luft fortsette i lang tid fremover. Det vil ta mange hundre år å stabilisere klimaet. Klimaendringene forsterker dessuten seg selv. Hvis permafrosten i nord smelter, frigis metan og karbon, gasser som vil øke drivhuseffekten. Svart bakke absorberer varme, i motsetning til snø, som reflekterer solstrålene.

(Dagbladet.no): Husker du filmen «The Day After Tomorrow» fra i fjor? En klassisk skremmefilm fra Hollywood hvor helten, klimaforskeren Jack Hall, prøver å advare politikerne i Det hvite hus mot at verden står overfor en ny istid.

Vel, nå er kanskje ikke dette scenarioet bare science fiction likevel. Nå frykter nemlig britiske forskere at en svekkelse av Golfstrømmen kan føre til istid i Nordvest-Europa.

 

Et forskningsteam fra det Nasjonale senter for oseanografi på Southampton University seilte med et overvåkningsskip fra den 25. breddegrad til det tropiske Vest-Afrika. For hver 50. kilometer ble saltinnholdet og temperaturen i vannet målt. Disse dataene er nøkkelindikatorer for å bestemme havstrømmens styrke og rute. Rapporten er publisert i forskningsbladet Nature Today .

Tidligere ekspedisjoner langs den samme ruten ble gjort i 1957, 1981, 1992 og 1998 viste kun mindre endringer i havstrømmens styrke. Men til sin forbløffelse oppdaget forskerne nå at Europas varmetransportbånd, Golfstrømmen hadde redusert sirkulasjonen med 30 prosent.

Golfstrømmen er et stort havstrømsbelte som transporterer varme fra områdene rundt ekvator til den arktiske sirkel. Varmt vann stiger til overflaten etter hvert som det beveger seg nordover helt til det avkjøles, synker og sirkuleres sørover igjen. Det er denne syklusen med at vannet synker i nord og stiger i sør som driver havstrømmen, og som gjør at vi overlever vintrene her oppe i nord. Men nå har den altså sakket ned på tempoet.

Ferskvann bremser
Årsaken skal være at det strømmer store mengder smeltet ferskvann fra breene på Grønland ut i Nordatlanteren. Siden ferskvann er lettere enn havvann, fordi det ikke inneholder salt, så betyr det at det er mindre og grunnere vann som sirkuleres sørover igjen. Med andre ord, det er ferskvannet som bremser Golfstrømmen.

I Hollywood-filmens verden var det nettopp en slik forstyrrelse i Golfstrømmen, som gjorde at helten på lerretet advarte mot ny istid.

Mer ekstremt kaldt vær
Marec Srokosz, forskningskoordinator ved Nasjonale forskningsrådet for miljø (NERC) kan imidlertid berolige med at det ikke umiddelbart er fare på ferde.

– Det blir ikke øyeblikkelig som i Hollywood-filmen. Vi snakker om et tiår eller deromkring. Og vi snakker ikke om en ny istid, men om mer hyppig, ekstremt kaldt vær om vinteren, sier han i et intervju gjengitt i den danske avisen Politiken .

Men Srokosz mener likevel at parallellen til filmen ikke er helt søkt.

– Det mest realistiske delen av filmen var den delen hvor klimaforskerne snakker med politikerne, og politikerne sier: «Det er ingenting vi kan gjøre med det.»

Klimaforhandlinger i Montreal
Derfor mener andre forskere og miljøaktivister at forskningsrapporten er viktig med tanke kommende klimaforhandlinger.

Leder i Norges Naturvernforbund Lars Haltbrekken peker først og fremst på det han mener er et paradoks i klimasammenheng.Haltbrekken håper nå at forskningsrapporten får konsekvenser for klimaforhandlingene som pågår i Montreal.
 
– Kyoto-avtalen går ut i 2012, derfor er det viktig å sette standarden for de nye forhandlingene om utslippskvoter. Vi mener at de rike landene nå må redusere sine utslipp med 30 prosent. Kyoto-avtalen har et krav 5 prosent, sier Haltbrekken til Dagbladet.no.

– Her ser vi hvordan den globale oppvarmingen og smelting av isbreer fører til nedkjøling i våre områder.

 

Også ellers i Europa har forskningsmiljøet sett med interesse på rapporten fra de britiske forskerne.
– Dette er svært sensasjonell informasjon i seg selv. Men det er også en viktig beskjed til politikere som forhandler om fremtiden til Kyoto-avtalen: Vi påvirker faktisk klimaet vårt, sier Detlef Quadfasel, oseanograf ved Universitetet i Hamburg til bladet Nature Today.

Flere indikatorer

http://www.vulkaner.no/n/globwarm/icebearloss.html

http://www.dagsavisen.no/meninger/article371358.ece

http://www.cicero.uio.no/fulltext/index.aspx?id=6254

http://bjerknes-new.kyber.no/pages.asp?id=1633&kat=113&lang=1

Også her hjemme mener klimaforskere at funnene i den britiske undersøkelsen er overbevisende – og urovekkende. – Hvis funnene stemmer så er det bekymringsverdig, fordi endringer i havstrømmer og temperaturer i havoverflaten er strukturelle, det vil si at de er systematiske og langvarige.

Det sier Cecilie Mauritzen som er klimadirektør ved Meteorlogisk institutt til Dagbladet.no. Mauritzen har selv gjort en studie av saltinnhold og temperaturendringer i Nordatlanteren de siste 50-årene, og hennes funn støtter opp om målingene som de britiske forskerne har gjort i Karibien.

– Det er spesielt den tendensen de britiske forskerne har kommet frem til de siste årene som er interessante. Vi sitter selv med forskningsmateriale som peker i retning av at Golfstrømmen endrer seg, og atmosfæren og klimaet derfor også kan bli kaldere i fremtiden, sier Mauritzen.

800

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s