Kurs og coaching

Kursdag i regi av konsulentselskap innen ledelse, coaching og motivasjon. Jeg må innrømme at jeg har hørt det før – og innholdet er det ikke noe å si på. Fremføringen likeså. Regler og prinsipper så velartikulert fremsatt og forståelig, at det bare er å gå hjem og motivere så det spruter. Allikevel vet jeg jo at ting ikke er så enkelt. Mennesker virker forskjellig – motiveres, gledes og drives av forskjellige ting.  Mazlow skal man ikke le av – skikkelig luring det.  Behovshierarki – jada, hørt det før. Vi må ha mat før vi kan selvrealisere oss selv. Bortsett fra gamle malere som sultet ihjel mens de malte mesterverker – inspirasjon heter det da. Det er mange andre også, såkalte forståsegpåere som skisserer hvilke behov vi bør ha først. I dagens samfunn, har de fleste av oss dekket alt vi trenger og vel så det – nok til å kunne selvrealisere oss og bli det vi vil – om vi er motiverte nok.

Det er rart med konsulentselskaper – de fremfører stort sett budskaper som ikke kan etterkontrolleres eller måles. Alt skal ikke måles, kan du si. Jo, det skal det faktisk. Om vi betaler tusenvis av kroner for det – bør vi være opptatt av at det virker. Eksperimentering er vel det rette ordet. Ingen er født gode ledere – alle trenger trening før det blir skikkelig bra. Men man skal vokte seg for å påta seg all verdens ansvar alene. Det er ikke lederens ansvar om medarbeideren er motivert. Det er faktisk medarbeiderens ansvar. Leder skal legge tilrette – ikke gjøre hele jobben selv.

Gruppecoaching derimot, har jeg tro på. Man kan coache på relasjoner og på spesifikke arbeidsoppgaver – hva var bra, hva kan endres på, hva skal gjøres for å endre på det(hvilke alternativter finnes), når skal det gjøres(GROW-modellen) – G(Grow), R(Reality), O(Opportunities), W(Wrap up). Hva er så hensikten med å coache noen – enten det er i gruppe eller individuelt ? Å hjelpe coachee(den som blir coachet) til å se egne muligheter, ta egne gode valg og få gjennomført disse.

Det rareste med en dag som denne er hvor forskjellige vi alle er – med forskjellige arbeidssituasjoner, arbeidsgivere og utfordringer. Noen utfordringer virker uoverkommelig for noen, og trivielle for andre. Det hele koker ned til å oppnå prestasjoner, samhandling, skape gode team og være i flytsonen. Man skal ikke ha det ubehagelig i sin arbeidssituasjon for lenge, men heller ikke for behagelig – det ene sliter en ut, det andre hindrer utvikling. Vi skal nemlig utvikle oss – hver eneste dag – for stadig å yte bedre – hvert eneste år. Er det mulig ? Ikke alle steder – det er jeg rimelig sikker på. Allikevel må bedriften vokse – om ikke din bedrift vokser, gjør konkurrenten det og da sakker du sakte akterut – hvilken setter deg i faresonen – både du som arbeidsgiver og du som arbeidstaker. Stillstand er døden.

Litt om Coaching og modeller

Coaching er veiledning, motivering, læring og trening av personell, hvor de trenede er selvstendige individer som tar bevisste veivalg og gjennomgår faglig og personlig utvikling.

Goal (mål):

– Hva er innholdet i problemet du skal arbeide med?

– Hvilket resultat forventer du av denne coachingen?

– Hvilke forventninger har du til denne coachingen, og hvor langt forventer du vi kommer?

– Hva er ditt mål på lang sikt? Hvilket tidsperspektiv har du?

– Har du noen milepæler/ kortsiktige mål? Hva er tidsperspektivene for disse?


Reality (virkelighet):

 

– Hvordan ser situasjonen ut pr. i dag? (Vær så spesifikk som mulig).

– Hva er det som bekymrer med dagens situasjon? Hvor stort er problemet/ utfordringen?

– Hva er det virkelig dette handler om? Hva er kjernen i problemstillingen?

– Hvem flere enn du påvirkes av denne situasjonen?

– I hvilken grad kan du selv påvirke og styre resultatet? Hvem andre er det i tilfelle som påvirker resultatet?

– Hvilke forholdsregler har du tatt til nå?

– Hva hindrer deg i gjøre noe mer?

– Hvilke hindre ser du for deg å møte i tiden fremover?

– Hvilke indre/ personlige holdninger, meninger, antakelser vil motarbeide deg?

– Hvilke ressurser har du tilgjengelig: Kunnskaper, ferdigheter, entusiasme, økonomiske ressurser, støtte osv.

– Hvilke andre ressurser har du behov for? Hvordan skaffer du disse?


Opportunities (muligheter):

 

– Finnes det ulike måter å nærme seg problemstillingen på?

– Lag en liste over mulige løsningsalternativ? (store/ små – fullstendige/ ufullstendige).

– Hva er fordelene/ ulempene med de ulike alternativene?

– Hvilket valg ville gi det beste resultatet?

– Hvilken løsning gir det mest energi? Hvilken tror du mest på? Hvilken løsning vil gi deg størst tilfredsstillelse?

– Hva mer kan du gjøre?

– Hva ville du gjøre om du hadde mer tid, større budsjett eller om det var du som alene påvirket resultatet?

– Hva ville du gjøre hvis du kunne starte fra begynnelsen igjen?


Wrap up (Handling):

 

– Hvilket alternativ velger du?

– I hvilken grad oppfyller dette målet/ hensikten/ intensjonene?

– Har du noen mål/ kriterier på måloppnåelse og fremgang. I tilfelle hvilke?

– Har du en tidsplan som konkret sier noe om når du skal ha oppnådd milepæler og delmål?

– Hva kan hindre deg i å nå disse milepælene/ delmålene?

– Har du noen indre/ personlige holdninger, meninger, antakelser vil motarbeide deg?

– Hva kan du gjøre for å motarbeide slike hindringer?

– Hvem må informeres på bakgrunn av planene dine?

– Hvilken støtte/ hjelp trenger du og fra hvem?

– Hva gjør du for å få denne støtten/ hjelpen?

– Hva skal jeg gjøre for å støtte deg?

– Hvor besluttsom (skala fra 1 til 10) er du på å gjennomføre dette når du virkelig tenker etter?

– Hva er det (i tilfelle) som hindrer deg i å gi deg selv 10 i score?

– Hva skulle du (i tilfelle) gjøre for å øke din besluttsomhet?

– Er det andre eventuelle spørsmål som du ønsker å ta opp?

 

 

 

mazlow

Rangering av Maslows behovshierarki

  • [5] Selvrealisering: virkeliggjøre ens egenskaper og muligheter, prestere det man er i stand til, forstå mer, skape ting, søke nye utfordringer og utvikle seg selv. Selvrealiseringsbehovet kan dekkes gjennom f. eks. å oppdage at arbeidet man gjør er meningsfylt.
  • [4] Status, prestisje: prestere noe, vinne anerkjennelse og oppnå respekt, være «uavhengig», men også være noe i egne og andres øyne. Statusbehovet kan bli dekken gjennom f. eks. en anerkjennelse av det arbeidet man gjør.
  • [3] Samhørighet: imøtekomme behov for akseptering, kontakt, vennskap og kjærlighet, høre til en gruppe, bli satt pris på. Sosiale behov kan bli dekken gjennom f. eks. kontakten med kolleger.
  • [2] Sikkerhetsbehov: oppnå fysisk og psykisk sikkerhet, trygghet, stabilitet, orden og regelmessighet på kortere og lengre sikt. Trygghetsbehov kan sikres gjennom f. eks. fast ansettelse og arbeidskontinuitet.
  • [1] Fysiologiske behov: sult tørst, kjønn og fysisk aktivitet. Kan bli sikret gjennom f. eks. fast lønn.

Utfordringen her er å finne fram til kun to begreper som oppsummere Maslows fem punkter. Trykk her for å få fram et skrivefelt og en metode du kan bruke

Kritikk av Maslows behovshierarki

  • Maslows teori om behovshierarki kritiseres for:
  • at den er dårlig tilpasset arbeidslivet,
  • teoriens hierarkiske ordning av behovene,
  • at det er vanskelig å måle graden av tilfredsstillelse for enkelte av behovene

Er det mulig at selvaktualiseringsbehovene (på toppen av behovspyramiden) kan fungere uavhengig av de lavere behovene (nedover i pyramiden)?
Med andre ord, er det mulig å realisere seg selv tross mangel på trygghet og stabilitet, kjærlighet og kontakt, anerkjennelse og respekt? Send dine kommentarer.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s