Logikk

Logikk


Tradisjonelt har man delt inn logikken i to grener, induksjon og deduksjon. Når vi observerer virkeligheten og så trekker slutninger på basis av observasjonene, foretar vi en induksjon. Eksempler på induksjon er de prosesser man går igjennom for å komme frem til at «stener kan ikke flyve», at «alle mennesker er dødelige», og at «røyking øker risikoen for å få lungekreft»( )

La oss se litt nærmere på hvordan man kommer frem til at «stener kan ikke flyve». Vi betrakter et antall stener, og vi ser at sten nr 1 ikke flyr, vi ser at sten nr 2 ikke flyr, vi ser at sten nr 3 ikke flyr osv. Samtlige stener bare ligger der hvor vi har plassert dem. Vi forsøker så å observere dem i mange forskjellige situasjoner: vi kan observere dem når det er mørkt, når solen skinner, når det regner, osv. Og intet skjer, alle stenene bare ligger der hvor de ble plassert. Sammenligner vi med ting som kan fly, ser vi at disse har mekanismer som gjør flyving mulig: en fugl slår med vingene, et fly har vinger og motor, osv. En sten har ingen slik innretning som gjør at den kan fly. På bakgrunn av alt dette trekker vi den slutning at stener ikke kan fly. Er du allikevel sikker på at steiner ikke kan fly ?

Endel av metodene som benyttes ved induktive slutninger ble formalisert av den engelske filosofen John Stuart Mill. Den andre grenen av logikk kalles deduksjon. I en deduktiv slutning tar man utgangspunkt i to (eller flere) premisser. Det utsagnet man kommer frem til kalles en konklusjon.

Et eksempel på en slik slutning er følgende: «Siden alle mennesker er dødelige og Sokrates er et menneske, er Sokrates dødelig». Et slikt resonnement kalles en syllogisme, og i dette tilfelle er slutningen meget enkel. Ikke alle slutninger er like enkle, men alle resonnementer, uansett hvor kompliserte de er, kan brytes ned til flere mindre, lett kontrollerbare deler av samme type som i eksemplet ovenfor. Iblant kan det imidlertid være problematisk å bryte ned et komplisert resonnement til slike mindre deler.

En deduktiv slutning som følger logikkens lover sies å være gyldig. En gyldig slutning med utgangspunkt i sanne premisser vil føre til en sann konklusjon. Er konklusjonen usann, er enten premissene gale eller logikkens lover er brutt. Det er det siste som er tilfelle i den velkjente syllogismen fra Ludvig Holbergs Erasmus Montanus: «En sten kan ikke flyve. Mor Nille kan heller ikke flyve. Ergo er Mor Nille en sten». Setter vi opp denne slutningen skjematisk, vil den se slik ut:

(Mor Nille) er (ikke flyvedyktig) A er C

(En sten) er (ikke flyvedyktig) B er C

(Mor Nille) er (en sten) A er B

Nå er det lett å se at selv om både A og B er C, må ikke nødvendigvis A være B.

Hvis vi på tilsvarende måte setter opp et skjema for Sokrates-syllogismen, blir det slik:

(Sokrates) er (menneske) A er B

(Mennesker) er (dødelige) B er C

(Sokrates) er (dødelig) A er C

Nå er det lett å se at slutningen er gyldig.

Aristoteles er betraktet som «logikkens far»; han var den første som arbeidet med å finne reglene for korrekt tenkning, logikken som fag oppstod med ham. Men også mange senere filosofer, i første rekke Thomas Aquinas og den ovenfor nevnte John Stuart Mill, har nedlagt mye arbeid i å finne disse lovene.

Logikk-test

Det finnes en eldgammel oppfinnelse som er i bruk den dag i dag. Oppfinnelsen gjør det mulig for menneskene å se gjennom en vegg. Hva slags oppfinnelse er dette?

 

 

Før Mout Everst ble oppdaget, hva var da det høyeste fjellet på jorden?

 

 

Hvor mange fem kroners frimerker går det på et snes?

 

 

Herr og fru Jensen har fem barn. halvparten av dem er gutter. Hvordan er dette mulig?

 

 

Don Juan forlot «Kaffe Måneskinn» og gikk mot parkeringsplassen. Uten måneskinn eller noen som helst form for kunstig belysning kunne han likevel se den kullsvarte bilen sin på 100 meters avstand. Hvordan kunne han det?

 

 

Den blinde kan se det, den døve kan høre det og den intetanende vet det. Hva er det?

 

 

Herr Plomme, fruktdyrker i Hardanger, lå stadig i krig med svarttrostene som alltid satt og spiste seg mette på kirsebærene hans. En dag så herr plomme 16 svarttroster som satt i det beste kirsebærtreet hans og mesket seg. Han bestemte seg for å gi dem en lærepenge de sent ville glemme. han tok fram geværet sitt og fyrte løs på dem. Han traff bare en av svarttrostene, men den falt rett ut av treet. Hvor mange svarttroster er det nå igjen i treet?

 

 SVAR: under bildet

pictthomasaquinas1

 

St. Thomas Aquinas (født 1225, død 7. mars 1274) var en katolsk filosof og teolog innenfor den skolastiske tradisjonen. Den katolske kirke anser ham som sin største teolog

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Svar på gåtene:

1)Vinduet

2) Mount Everest

3) Mange vil svare 20, men det går 20 frimerker på et snes.

4) Den andre halvparten er også gutter

5) Det var midt på dagen

6) Ingenting

7) Ingen, etter det første skuddet forsvant de andre svarttrostene

Jeg kan bittelitt HTML – hurra!( )

Blogglisten

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Logikk

  1. veronica365 sier:

    Svarte, trodde dette var en konkurranse jeg.. Ramla ut på det med unga, men resten var riktig! Jippi!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s