Nettet gjør oss følelseskald – think not !

Det raske tempoet på Twitter og andre sosiale nettsamfunn kan hindre oss i å føle sympati for andre. Ny forskning viser at den digitale hverdagen har sin pris. Å oppleve medfølelse med andre menneskers personlige katastrofer og suksesser tar ifølge en ny amerikansk studie mellom 10 og 12 sekunder. Det er sekunder dagens nettryttere gjerne ikke har til overs når de rir verdensveven. Stadige statusoppdateringer på Facebook, Twitter og MSN kan fremstå som en endeløs rekke av overfladiske gløtt inn i nære og fjerne venners livssituasjon. Forskere frykter nå at kampen om oppmerksomhet på nettet gjør oss følelsesmessig avstumpet. Et forskningsprosjekt gjennomført av University of Southern California tar for seg hvor lang tid hjernen bruker på å registrere følelser, og hvilke forhold empatien har i den sosial-digitale tidsalderen.(Vg.no)

Det er litt rart å lese akkurat denne artikkelen, fordi den treffer ørlite grann hos meg. For å bli akseptere at dette er sant, må jeg spørre meg selv om hvorfor jeg er på Facebook eller Twitter. Av flere årsaker – det er spennende å treffe andre, høre hvordan det går med folk man kjenner, bli kjent med nye – lese og slappe av. Og det er derfor jeg stusser på at teorien sier at jeg har for dårlig tid ? Jeg har ikke dårlig tid på Twitter eller Facebook. Jeg mottar en melding, leser den, tenker på den – også kanskje jeg svarer. Og når jeg gjør det, har jeg hatt mer enn god nok tid til å reflektere over hva jeg skriver. På Twitter går det fortere, men man chatter ikke som på en vanlig chattekanal. Da går det fort, men langtifra så fort som det gjør når man prater med mennesker til daglig. Også kan man lese det flere ganger, det gjør man ikke like lett når man snakker med folk. \»Unnskyld, hva sa du igjen ?\» – man tar ikke den for mange ganger i prat med mennesker, uten at de lurer på om du feiler noe ?

facebook_cartoon1

Vi rekker å grøsse over en YouTube-video av fotballspilleren Henrik Larsson som brekker beinet, men har sjelden tid til å oppleve eller forstå temaer som skaper sorg og fortvilelse, påpeker forskerne. Dette kan ifølge universitetet ha konsekvenser for menneskers moral på sikt.  Forsker Petter Bae Brandtzæg ved SINTEF er enig i at internett kan skape relasjonsvansker. – Det å sitte bak en maskin distanserer oss i stor grad fra andre mennesker. Når det ikke er personlig kontakt mellom deg og den som trenger din medfølelse, kan man i ytterste konsekvens oppleve en slik svekkelse som denne studien omtaler, sier Brandtzæg til VG Nett. Men han synes ikke det er spesielt overraskende at folk forsvinner i mengden:

– På sosiale nettverk som Facebook har mange over 400 venner. Det sier seg selv at det blir vanskelig til enhver tid å ta innover seg hva hver enkelt driver med, og i tillegg ha empati for dem, mener Brandtzæg.

Man er vel ikke på Facebook med 400 \»venner\» fordi man har ambisjoner om å ta inn over seg alle disse sine bekymringer, hverdagsproblemer eller noe – snarere tvert imot. Det er vel kanskje en av årsakene at man nettopp slipper dette i langt større grad enn man må i daglig-livet. Uansett kan man faktisk velge – i større grad enn eller ?

Forskerne ved University of Southern California scannet hjerneaktiviteten til 13 personer under grundige intervjuer, der forsøkspersonene ble stilt ovenfor ulike menneskelige historier. Under forsøket ble det målt hvor lang tid hjernene brukte på å registrere de forskjellige situasjonene. Resultatene viser at det tar rundt 6 sekunder å leve seg inn i en annen persons opplevelse av fysisk smerte. På den andre siden tar det dobbelt så lang tid å forstå mentale tilstander og situasjoner.

– Å få et medmenneskelig forhold til en annens psykiske situasjon krever oppmerksomhet over en viss tid, sier Manuel Castells ved University of Southern California.

Forskningen ble ledet av Antonio Damasio, leder for instituttet for hjerneaktivitet og kreativitet ved universitetet. Han melder i Proceedings of the National Academy of Sciences at studien har stor betydning for den menneskelige oppfatningsevnen i digital kommunikasjon.

Mary Helen Immordino-Yang fra forskningsgruppen mener massesosiale nettsamfunn som Twitter kan koste oss dyrt. Hun mener turboaktiviteten fører til at hjernen mister stimulans på sentrale områder:

– Hvis ting skjer for fort risikerer man å aldri få en fullstendig følelsesopplevelse av andres livssituasjon. Det kan ha konsekvenser for moralen vår. Vi må forstå hvordan sosiale opplevelser påvirker oss for at vi skal kunne leve som moralske mennesker, mener hun.

Det kan jeg faktisk forestille meg – skal man kunne leve seg inn i andre menneskers følelser, må man nok ha kjent på slike en og annen gang. Men det er vel allikevel et fåtall som bare gjør den digitale verden, de fleste av oss gjør vel dette med en grei balanse i forhold til \»real-life \»

cartoon_twitter1

Men Immordino-Yang vil ikke skylde på at det er den teknologiske utviklingen som i så fall er skyld i samfunnets moralforfall:

– Det handler ikke om hvilke verktøy du har tilgang til, men hvordan du velger å bruke dem, sier hun. Manuel Castells støtter henne, og mener mediekulturen er langt mer skadelig for oss enn den sosiale nettaktiviteten:

– Når vold og lidelse blir et endeløst medieshow, enten det er fiksjon eller informasjon, vil vi gradvis bli mer likegyldige til andre menneskers lidelser, uttaler han.

Petter Bae Brandtzæg ved SINTEF tror ikke vi har blitt mer følelsesmessig avstumpet selv om vi blir mer vant til krigsbilder fra TV.

– Vi kan ikke ta inn over oss alle katastrofer som skjer på jorden, det hadde jo vært helt forferdelig. Før i tiden fikk vi jo bare høre om de nære tingene, og de vi bryr oss om i dag også.

– Hvis det er noe som skjer i nabolaget eller med noen vi bryr oss om, viser vi fortsatt empati og medfølelse, sier Brandtzæg.

Han mener også teknologien kan skape engasjement, og viser til aktiviteten på Facebook og Twitter under krigen i Gaza.

– Se bare på den stormen tekstmeldingen til Gaza-legen Mads Gilbert skapte, det viser hvor raskt og sterkt vi kan oppleve de personlige historiene fra kriseområder, uttaler Brandtzæg til VG Nett. 

Studien til Antonio Damasio og resten av gruppen ved University of Southern California skiller seg fra mange andre på et viktig punkt. Istedenfor å fokusere på hvordan teknologien påvirker negative følelser, som frykt, har de også avdekket at en viktig positiv følelse svekkes av den teknologiske utviklingen:

– Evnen til å beundre andre mennesker er en sterkt undervurdert reaksjon. Det er en måte å skille godt fra ondt på, og er en dyptgripende positiv reaksjon som er svært viktig for å definere oss selv, mener Damasio. 

I forsøket ble det blant annet målt hvordan testpersonene reagerte på en historie om en person som dedikerer seg til en viktig sak over lang tid. Resultatene viser at hjernen bruker over 10 sekunder på å registrere beundring, på samme måte som sympati.
Det er disse sekundene forskerne frykter at vi i stadig større grad bruker på å klikke oss videre i linkejungelen, istedenfor å dvele ved følelsesreaksjonene våre.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s