Gamle Skrifter

Vår eldste bok

Dersom vi ville spørre en «vanlig publikummer» om hvilken bok som er Universitetsbibliotekets eldste,  er det ikke urimelig at vedkommende ville svare: «Det må vel være en gammel Bibel».

Verdens eldste trykte bok er som de fleste boklig interesserte mennesker vet, Johann Gutenbergs «42 linjers Bibel» fra 1455-56. I løpet av de snaue 50 år, fram til år 1500, ble det trykt godt og vel 100 ulike bibelutgaver: de fleste på latin, men en del også på andre språk, som tysk, italiensk, tjekkisk og hebraisk(det gamle Testamente) – Det Nye Testamente i gresk original ble først utgitt av Erasmus fra Rotterdam i 1516. Men ingen av de tidligere Biblene har hittil funnet veien til Universitetsbiblioteket i Bergen.

Våre eldste trykte bøker var til 1976: en samling prekener for adventstiden, trykt i Nyrnberg 1479, en liten traktat av Thomas Aquinas om «kunsten å preke», fra 1483, og et verk om «landlivets gleder» (opus ruralium commodorum) fra 1486. Det er bare noen få bibeltrykk blant våre eldste bøker, og vår eldste «helbibel» var før 1976 Christian III’s danske fra 1550. Da et antikvariat i Oslo høsten 1976 sendte ut en stor katalog over «Bibler fra 8 århundrer», fant vi derfor grunn til å supplere vår samling av gamle bøker med en tidlig latinsk Bibel. Og dermed har den tenkte «vanlige publikummer» fått rett: vår eldste bok er nå en 500 år gammel Bibel, trykt i Venezia i 1476, av en fransk boktrykker med det nordisk-klingende navnet Nicolas Jenson.

bok

boktrykkerkunstens historie er Nicolas Jenson et berømt navn(1), kjent blant typografer for et uvanlig harmonisk og vakkert typeutstyr, den såkalte «Jensons antikva»(2), som De kan se i det utsnitt i vår bibel som er gjengitt her.

En så gammel bok har naturligvis først og fremst interesse av bokhistoriske og typografiske grunner – ikke på grunn av innholdet som er velkjent fra før. Bibelen fra 1476 er et gjennomført sirlig arbeid, og vårt eksemplar er pent og velbevart.

De første sidene er utstyrt med håndmalte initialer, slik det var vanlig å gjøre med kostbare manuskripter på denne tid. De fleste bevarte eksemplarer av Gutenbergs Bibel er gjennomdekorert med håndmalte initialer og miniatyrer: men i denne, litt yngre utgaven er det bare omkring et dusin av dem.

Vår eldste bok er ikke noen stor sjeldenhet: det er registrert omkring 60 eksemplarer av den i offentlige biblioteker fra alle kanter av verden, «og tallrike andre» (privateide), i den store internasjonale katalogen over gamle bøker; Gesamtkatalog der Wiegendrucke.(Wiegendrucke eller «voggetrykk » er den tyske betegnelsen for såkalte «inkunabler»: bøker fra prentekunstens «spebarnsalder», dvs. før år 1500.) Vi har også atskillige bøker som er sjeldnere og mer verdifulle.

Vår originalutgave fra 1476 – bare 20 år etter Gutenbergs bibel – kostet oss vesentlig mindre enn de moderne faksimiletrykk av Gutenbergs verk, som vi fra tid til annen får tilbud på. Denne «verdens eldste bok» har nå vært reprodusert iallfall 4 ganger, senest av to forskjellige tyske forlag i 1975-76.

gutenberg_color

Noen av verdens mest ettertraktede historiske dokumenter, Dødehavsrullene, skal nå bli tilgjengelig på internett.

De 2000 år gamle bokrullene ble først oppdaget i 1947, i forskjellige huler i Qumran ved Dødehavet. De inneholder de eldste kopiene vi kjenner til av den hebraiske bibelen – fragmenter fra samtlige bøker i Det gamle testamentet med unntak av Esters bok. Dateringen på bokrullene er blitt satt til mellom det tredje århundret f. Kr og det første århundret e. Kr.Denne uken foretok en gruppe spesialister en digital fotografering av alle fragmentene som utgjør Dødehavsrullene. Målet er å legge alt sammen ut på internett, melder New York Times.
Dokumentene er blant de viktigste kildene man har til både jødisk og kristen historie. Tidligere har det vært vanskelig for forskere å få tilgang til de verdifulle fragmentene, men tilgangen har blitt forbedret de siste årene. Etter at digitaliseringsprosjektet er ferdig vil imidlertid alle få tilgang til å studere Dødehavsrullene via internett, skriver New York Times.

Sjekk ut qumran.no for å lese mer om dødehavsrullene.

 

 

 

Judas-evangeliet er funnet: 

TV-kanalen National Geograpic, som hadde brukt millioner på å kjøpe evangeliet, kjørte en velregissert mediakampanje etter at de hadde satt igang eksperter til å restaurere, tolke og oversette teksten fra koptisk, som er et dødt språk.

Den store nyheten de kunne melde om var at Judas var en helt i det gjenfunne evangeliet.

the-codex

Buddhismens «dødehavsruller»

 Historien om forskergruppen ved Senter for høyere studier (SHS), som sitter og studerer de eldste indiske skriftene som er kjent i verden, er blitt mye omtalt i mediene i høst. Skriftene, som stort sett er skrevet på palmeblader og bjørkebark, er restene av et 1400 år gammelt klosterbibliotek som etter alt å dømme ble ødelagt i det åttende århundre. De stod i fare for å gå tapt for alltid, men ble fraktet på eselryggen fra Afghanistan gjennom Hindukush-fjellkjeden for 5–6 år siden. Takket være Martin Schøyen, som eier verdens største private manuskriptsamlinger fra år 3000 f.Kr. og fram til i dag, kom de til Norge. De ble funnet i en hule i samme område som den berømte Bamiyan-buddhaen, som ble ødelagt av Taliban sommeren 2001. Afghanistan, som vi i dag oppfatter som et krigsherjet område i verdens utkant, har vært både sentralt og betydningsfullt tidligere i historien. Her gikk Silkeveien mellom Kina og Europa.

Afghansk kulturarv ?

Lurte Taliban og berget rullene ?

 

 

 

 

For 840 millioner kronerkan Norge kjøpe ingeniør og bussmillionær Martin O. Schøyensunike skrift-samling. Den inneholder blant annetkulturskatten som også kalles «BuddhismensDødehavsruller».

 

 

rull

Under et debattmøte i går kveld varBendik Rugaas en av de varmeste forsvarerne for et norskoffentlig oppkjøp. Der gikk debatten om skatten bør og måreturnes til Afghanistan. De ble funnet der i 1995, vedBamiyan-grottene under de berømte Buddhastatuene somTalibanregimet senere sprengte i filler. Deretter bleskriftene smuglet til Europa og Schøyen kjøpte dem iLondon.

 

-Jeg kan ikke se noe uetisk ved dettei det hele tatt. Skriftene er ervervet på lovlig vis. Og nårSchøyen ønsker å sette pengene for samlingen inn i sittfond, så får man jo også dobbelt igjen.

 

Og han minnerom at det eksisterende fondet skal støtte arbeide forytringsfrihet og arbeide med menneskerettigheter iutviklingsland. Forutsetningen er at det får disponeremidler på rundt en milliard kroner etter salget avsamlingen.

 

Også professor Jens Braarvig, som nåarbeider med skriftene sammen med andre forskere vedInstitutt for høyere studier ved Vitenskapsakademiet i Oslo,mente under paneldebatten i går at kravet til godtilgjengelighet for både almenheten og for internasjonalforskning vil bli oppfylt med norsk, offentligeierskap.

 

-Med vårt gode museums- ogbibliotekvesen er Norge helt i stand til å forvalte dennedelen av den internasjonale kulturarven, mentehan.

 

Andre forskere og også representanter forUNESCO-kommisjonen i Norge var derimot av en annen mening.Riksarkivar John Herstad mente at det som har skjedd iAfghanistan ikke bør være et påskudd for å bryte med deninternasjonale orden om nasjonalstatenes ansvar for sinekulturminner.

 

Han advarte mot at de globalekapitalismen skal forvalte internasjonal kulturarv. Ogsåarkeologen Christopher Prescott, som tidligere har gåtthardt ut mot norsk eierskap, mener Norge er forpliktet avinternasjonale UNESCO-konvensjoner. Han påpekte også i gårat Afghanistan har en etablert regjering og at det altsåfinnes en nasjonal motpart i denne saken.

 

EierenMartin Schøyen var selv tilstede under en paneldebatt i gårkveld i Universitetsbiblioteket arrangert av «ProsjektetNorsk kulturpolitikk 1814 – 2000».

 

-Jeg håper atden norske stat er interessert, sier han forsiktig tilAftenposten, og bekrefter at det også er stor interesse bådei USA og Japan. -Men der vil jo et kjøp bliprivatfinansiert, påpeker han.

 

Schøyen har ennå ikkesatt noen tidsfrist for et norsk kjøp, og ideelt sett ønskerhan sterkt at samlingen blir tilgjengelig her i Norge, bådefor forskere og for almenheten.

 

Norske myndigheter harennå ikke formelt diskutert et eventuelt kjøp av samlingen.Mange håper at Norge kan etablere et unikt forskningsmiljørundt denne juvelen av en samling, og at forskere fra heleverden kan komme hit og løse nye gåter om de tidligsteskriftspråk. I går uttalte fiskeriminister Svein Ludvigsentil Dagens Næringsliv at idéen om et statlig norsk kjøp varsvært god

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Av Mattias Tveitane

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s