Hjelp det kommer et virus(håndbok for virus)

Virus er ikke til å spøke med og det slår meg at om noen var angrepet av et virus, ville jeg neppe sett forskjellen på svartedauen eller spanskesyken. Allikevel finnes det ganske mange virus og i disse dager bør vi gå rundt med en liten bruksanvisning som viser hva og hvordan se ut, behandle, hvor løpe, hvor fort bør man løpe og hva bør man ha med seg av saker i ryggsekken ?

Først: Hva er virus ?

Genetiske elementer som kan reprodusere seg uavhengig av cellenes kromosomer, men som er avhengig av selve cellen. De har ikke egen metabolisme, og oppfyller derfor ikke kravene til å være levende organismer.

De fleste forskere vil ikke karakterisere et virus som levende, fordi det ikke er en organisme som kan leve et uavhengig liv. Et virus får ikke formert seg uten en levende celle. Men når det først har kommet i gang, virker det ganske levende selv om det ikke klarer seg selv.

(Må ikke forveksles med datavirus)

Ebola:

ebola

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sykdommen er blødende, har fått sitt navn etter ei sideelv i Kongoelven og ble førstegang påvist i 1976. Totalt 1850 tilfeller er registrert hvorfan 1200 har endt i dødsfall. Symptomer: Høy feber, intens sløvhet, muskelsmerter, hodepine og sår hals(herregud, jeg tror jeg har Ebola), fulgt opp av oppkast, diarè, utslett og indre og ytre blødninger.

Det finnes ingen behandling. Så her er det bare å løpe så fort du kan. Smitter gjennom kontakt med blod, sekreter, organer og andre kroppsvæsker.

Sars:

sars1

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Severe acute respiratory syndrome (SARS) er en atypisk lungebetennelse som opptrådte første gang i november 2002 i Guangdong-provinsen i Sør-Kina. Årsaken til sykdommen er nå identifisert som SARS coronavirus (SARS CoV), som er et nyoppdaget coronavirus.

SARS er et virus, som smittes ved dråpesmitte. Viruset kan overleve opptil 6 timer utenfor menneskekroppen, og kan dermed overføres via gjenstander som er virusinfisert. Viruset stammer trolig fra dyr, kanskje fugler, og sykdommen ble først oppdaget i Hanoi i Vietnam 28. februar 2003. WHO mener viruset stammer fra Guangdong-provinsen i Folkerepublikken Kina.

Det finnes ingen effektiv behandling mot SARS. Enkelte medisiner kan dempe symptomene, men det er ikke funnet noen måte å drepe viruset på.

Influensa:

influensa

 

 

 

 

 

 

 

Influensa er en sykdom forårsaket av et virus som tilhører familien orthomyxoviridae. Viruset er et negativt ‘sensed’ RNA-virus, noe som betyr at viruset må «oversette» sitt genom før nye virusproteiner kan lages. Viruset har en lipidmembran som er derivert fra cellen der viruset ble produsert.

Det finnes 3 ulike typer influensavirus, A, B og C, som er plassert i hver sitt genus. I hvert genus er det kun en art, som også heter influensa A, B og C. Imidlertid finnes det mange varianter av hver art og disse er referert til som en virusstamme.

Influensa C-virus finnes utelukkende hos mennesker og er assosiert med en mild sykdom, og utgjør ikke noe stort helseproblem. Influensa B virus finnes også hovedsakelig hos mennesker, selv et og annet utbrudd hos andre arter er kjent. Influensa B kan forårsake kraftig sykdom hos mennesker og er sammen med influensa A-viruset, de virusenene som kommer hver vinter.

Fugleinfluensa H5N1:

fugleinfluensa460_571942b

 

 

 

 

 

 

 

 

H5N1, eller Influenza A/H5N1, er et virus i gruppen influensa A-virus som per februar 2006 truer med å utvikle seg til en pandemisk trussel. H5N1-influensa er sykdommen som som regel omtales som «fugleinfluensa», og er en virusinfeksjon som forårsaker sykdom hos mange arter, blant dem mennesket.

H5N1 forflytter seg fra områder der det er endemisk til andre deler av verden med trekkfugler som er bærere av viruset, ofte uten å selv utvikle sykdomstegn. Fugleinfluensa spres i størst grad med fjærkre og i mindre grad med ville fugler. Mennesker som blir infisert med H5N1 blir typisk smittet av kyllinger som igjen har blitt smittet av enten andre kyllinger eller vadefugler som ender eller gjess. H5N1 muterer og danner varianter som kan infisere arter som man tidligere har antatt ikke kunne få H5N1, men ikke alle disse variantene kan infisere mennesker.

H5N1 er endemisk hos fugler i Sørøst-Asia og er i ferd med å bli endemisk hos fugler i Tyrkia. Nye undersøkelser fra utbruddene i nord-, sentral og øst-Tyrkia viser en hemaglutinin-mutasjon som gjør at H5N1 kan smitte lettere fra kyllinger til mennesker, men ikke enda fra menneske til menneske. Arter som har dødd av H5N1-infeksjon i utbruddet i desember 2005 og januar 2006 inkluderer mennesker, kyllinger, kalkuner, ender, gjess og duer.

Per 11. januar 2006 har på verdensbasis 155 tilfeller av H5N1-infeksjon hos mennesker blitt identifisert, og disse har resultert i 78 dødsfall. Ikke alle tilfeller blir rapportert, og den eksakte dødelighetsraten er derfor ukjent. Historiske influensa-pandemier, som også trolig opprinnelig kom fra fugler, hadde en typisk dødelighet på 2,5 – 5 %.

Spanskesyken:

spanskesyken

 

 

 

 

 

 

 

Grunnen til at sykdommen er blitt kalt spanskesyken, er at den mottok unormalt mye presseomtale i Spania i forhold til resten av verden. Spania var nemlig ikke med i første verdenskrig og hadde derfor ingen pressesensur. I Spania ble sykdommen kalt «franskesyken». Spania hadde noen av de verste tidlige utbruddene av sykdommen med omkring 8 millioner smittede i mai 1918. Selv om det var allment kjent at sykdommen ikke stammet fra Spania, ble navnet fortsatt brukt.

I oktober 2005 ble det offentliggjort resultater som tyder på at spanskesyken var en fugleinfluensa som smittet direkte mellom mennesker.[5] Forskerne rekonstruerte viruset fra frosne og godt bevarte lik fra Alaska. Det var derfor forskere var redde for at fugleinfluensaen som herjet rundt i verden i 2006, skulle kunne smitte mellom mennesker. Heldigvis kom aldri viruset så langt. Les mer

E.Coli:

ecoli

 

 

 

 

 

 

 

 

Escherichia coli er en kompleks gruppe bakterier som består av vanlige ufarlige tarmbakterier som finnes i alle varmblodige dyr, samt en del som forårsaker sykdom hos mennesker og dyr.  E. coli-bakterier som produserer giftstoffet shigatoksin, kan gi en rekke symptomer hos menneske. Det kan være diaré og videre komplikasjoner som nyresvikt (hemolytisk uremisk syndrom). Bakterien kan overføres fra dyr til mennesker via mat, vann eller kontakt med dyr. Les mer

Det er mange, mange flere…. Her kan du lese om alle du ikke har hørt om før

Så til det som virkelig er viktig. De fleste virus går egentlig over av seg selv.

v/Ingrid Spilde i Forskning.no  De globale epidemienes dager er langt fra talte. Men den største trusselen kommer ikke nødvendigvis fra de mest dødelige sykdommene. Den farligste fienden er faktisk en gammel kjenning.

Influensavirusene er egentlig en stor familie av virus, som rammer en hel rekke forskjellige skapninger. Vanligvis holder hver virustype seg til sin utvalgte vert, slik at fugleinfluensa herjer blant fuglene og menneskeinfluensa blant menneskene.

Virusene forandrer seg imidlertid hele tida. Når nye virus blir til, blir noen av genene ofte stokket om eller byttet ut. Dette kan skje fordi influensavirusene mangler mekanismene som skal sjekke at kopiene er korrekte. I tillegg kan virusene også utveksle gener seg imellom.

Dermed dukker det stadig opp nye varianter av influensa både hos mennesker, fugler og andre dyr. De nye typene er ofte så forskjellige fra de gamle at verken folk eller fugl er motstandsdyktige mot dem.

Stor spredning

I tillegg kan influensaen være voldsomt smittsom. Viruset spres med små spyttdråper i lufta, og et host er nok til å infisere flere folk på T-bana eller i et klasserom.

– Det er nesten umulig å stoppe en epidemi, sier Aavitsland. Folk er smittsomme allerede tidlig i sykdomsforløpet, mens de enda bare tror de er forkjølet. Med dagens reisevaner er sykdommen snart spredd rundt hele kloden.

– Den dagen det dukker opp et influensavirus som er ganske forskjellig fra de som har herjet årene før, kan det gå riktig ille. Da kan vi stå overfor en pandemi – en verdensomspennende epidemi. Det var nettopp dette som skjedde under Spanskesyken i 1918 og 1919.

Siden så mange blir smittet, tar selv vanlig influensa mange flere liv enn Marburg, Ebola og flere andre sykdommer med høy dødelighet. Ekspertene tror det bare er et tidsspørsmål før et spesielt hardt influensavirus ser dagens lys. Antageligvis vil det komme fra fuglenes verden.

Myter om forkjølelse og influensa:

influensa_689297d

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Myte 1: Influensa er bare en hard omgang med forkjølelse.

– En mild influensa kan ligne en forkjølelse, forklarer Jan Pravsgaard Christensen. – Men det er helt ulike virusfamilier som står bak de to sykdommene. Det vi kaller influensa og forkjølelse er to forskjellige sett med kliniske symptomer, det vil si immunforsvarets reaksjon på de to forskjellige virusfamiliene.

– Forkjølelsessymptomer forårsakes ofte av at virusfamiliene picornavirus og coronavirus, som hver omfatter mange varianter, forteller professor Allan Randrup Thomsen.

– Influensasymptomene derimot forårsakes av virusfamilien orthomyxovirus, som omfatter slektene influensa A, som blant annet inneholder fugleinfluensa H5N1, og denne sesongens utgaver av H1N1 og H3N2, B, C og det nyoppdagede orthomyxovirus D, som riktignok ikke gir influensa. Hver av disse slektene har forskjellige underarter.

Myte 2: Man kan få influensa av en influensavaksine

– Nei, nei og atter nei, svarer Allan Randrup Thomsen.

– Det er ikke levende virus i en influensavaksine. Man har knust og vridd viruset i småstykker, så det er helt dødt. Dessuten inneholder ikke vaksinen hele virus, men utvalgte komponenter, som immunforsvaret er i stand til å gjenkjenne og deretter lage seg beskyttelse mot, hvis du senere skulle bli utsatt for det levende viruset. Man kan få noen symptomer etter vaksinesprøyten.

Myte 3: Man overfører bare influensa- og forkjølelsessmitte så lenge man hoster og nyser.

Du kan smitte andre, så lenge du har viruset i kroppen.

– Mengden av virus man utskiller er naturligvis størst og man sprer det mest, når man hoster og nyser, forteller professor Allan Randrup Thomsen.

– Men man kan skille ut både influensa- og forkjølelsesvirus uten å ha symptomer. Normalt viser de første influensasymptomene seg 3-4 dager etter at man er smittet med influensavirus. Når det gjelder forkjølelse, dreier det seg om 1-3 dager. Og i dette tidsrommet er man også smittsom.

Myte 4: Har jeg akkurat hatt influensa, behøver jeg ingen vaksinasjon før om et år.

– Ofte sirkulerer to typer A-influensa og én type B, forklarer Allan Randrup Thomsen. – Det er grunnen til at hvert års influensavaksine innholder beskyttelse mot to-tre forskjellige influensavirus. Men har du vært infisert med den ene typen av A-influensa, og den neste A-varianten eller B-typen kommer, så er du ikke beskyttet hvis du ikke er vaksinert.

En influensainfeksjon skaper beskyttelse mot akkurat den varianten av influensavirus man har vært utsatt for. Men fordi viruset muterer stille og rolig i løpet av et år, og nye varianter dukker opp, er en influensasykdom ikke noe langvarig beskyttelse. Det samme gjelder influensavaksinen, og man skal derfor ha et nytt ”skudd” hvert år.

Myte 5: Antibiotika og C-vitamin kan forebygge eller behandle forkjølelse og influensa.

– Antibiotika bekjemper bakterier og har derfor absolutt ingen effekt på virusinfeksjoner, forteller Allan Randrup Thomsen. – Det samme gjelder urteuttrekk, peppermyntepulver og den slags. Det finnes ingen overbevisende dokumentasjon på at de verken forebygger eller behandler forkjølelse og influensa.

Myten om at man kan overdosere seg vitaminmessig fra forkjølelse kan ha en enkel forklaring.

– Både A- og C-vitaminmangel øker din infeksjonsrisiko, sier Allan Randrup Thomsen. – Og det er derfor mulig at noen har trodd at man kan snu denne årsakssammenhengen rundt. Men kroppen kan kun oppta sine 100 prosent daglige C-vitamin og ikke mer.

Myte 6: Vaksiner er farlige

– Vaksiner er ikke farlige, men de har bivirkninger som enhver annen medisinsk behandling, slår Allan Randrup Thomsen fast. – Bivirkningene vises kanskje tydeligere ved vaksiner, fordi vi tar et friskt menneske og behandler det. Får derimot en syk pasient en behandling, er nok han eller hun mer tilbøyelige til å akseptere visse bivirkninger.

– Sammenligninger vi bivirkninger av vaksine med den naturlige varianten av sykdommer, kommer ingen vaksiner i nærheten av farenivået på den naturlige infeksjonen.

– Det amerikanske senteret for sykdomskontroll (CDC) lagde i 2002 en undersøkelse av risikoen for fatale følger ved vaksinasjoner, forteller Jan Pravsgaard Christensen. – Den var så lav at den ikke kunne estimeres.

Myte 7: Man skal vaksineres før desember, ellers virker ikke vaksinasjonen.

– Man skal helst la seg vaksinere allerede i oktober og november, før influensasesongen begynner, forteller Allan Randrup Thomsen. – Det går noe tid, opp til en uke, fra man har fått sprøyten og til immunforsvaret er helt oppdatert og kroppen beskyttet. Men det betyr ikke at det er for sent å la seg vaksinere i desember eller januar for den saks skyld. Du skal bare være klar over at det går noe tid fra du får vaksinasjonen til den virker, og i det tidsrommet er du fortsatt sårbar.

Det tilsvarer å laste ned det siste virusbeskyttelsesprogrammet til din datamaskin. Det virker ikke, før du har brukt tid på å installere programmet og det kjører.

Myte 8: Influensavaksine er kun for eldre mennesker og folk med svake immunsystemer.

– Eldre og barn er den primære målgruppen, for de blir mest syke og kan dø, forteller Allan Randrup Thomsen. – Men så kommer den gruppen av personer som omgås svake og syke mennesker, de bør også la seg vaksinere. Sykepleiere, leger, i det hele tatt helsepersonell, så de ikke blir smittebærere i forhold til svake pasienter.

– Og det er verdt å påpeke at det kan være friske smittebærere, sier Jan Pravsgaard Christensen.

– De er ikke syke, går på jobben hver dag og risikerer og smitte andre rundt seg. Eller de er av den oppofrende typen, som ikke vil utsette vakter og ”svikte” pasientene, og går på arbeid selv om de har influensa.

Myte 9: Man blir bare forkjølet og får influensa i vinterhalvåret.

De forskjellige variantene av forkjølelse- og influensavirus beveger seg langsomt rundt jorden i forskjellige bølger.

– Det er nok større sannsynlighet for å få influensa eller bli forkjølelse i vinterhalvåret, forteller Allan Randrup Thomsen.

Vi er mer innendørs, vi står tettere pakket på offentlig transport, og så er det nok også en liten effekt av at virus – både forkjølelses- og influensavirus – overlever bedre i kulde. Influensa og forkjølelse smitter ofte ved at en pasient hoster eller nyser i sin hånd, og avsetter virus, enten ved å ta en annen person i hånda, eller på dørhåndtak, utendørs minibanker og så videre. Og der kan virus overleve lengre om vinteren eller om sommeren.

Myte 10: Man blir ikke lettere forkjølet av å fryse.

Den primære veien for forkjølelsesvirus inn i kroppen er gjennom nesen, forklarer Allan Randrup Thomsen.

– Samtidig er det viktig å huske at immunsystemets forsvarsceller, som antistoffene, kommer seg rundt i kroppen via blodbanene. En amerikansk undersøkelse har vist at hvis du avkjøler føttene, gir det en større risiko for å utvikle forkjølelsessymptomer. Forklaringen er kanskje at avkjøling kan føre til mindre blodgjennomstrømning i slimhinnen i nesen. Kulden får blodbanene til å trekke seg sammen, og blodet trekkes dermed vekk fra ekstremiteter som hender, ører og nese for å beskytte og varme hjerne og hjerte. Men mindre blod i neseslimhinnene betyr færre immunceller til å patruljere og bremse en mulig invaderende forkjølelsesvirus.

Det er altså ikke kulden som sådan, som gir deg forkjølelsessymptomer, men hvis virus er i ferd med å invadere deg, er du mer sårbar hvis du fryser.

 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s