Murphy`s Lov

«If there are two or more ways to do something, and one of those ways can result in a catastrophe, someone will do it».

Fritt oversatt til norsk – «hvis noe kan gå galt, så vil det også gjøre det (og fortrinnsvis på det verst tenkelige tidspunkt)». 

«Loven» ble til da John Paul Stapp, George Nichols og Edward A. Murphy Jr. undersøkte den menneskelige toleranse for akselerasjon under raketteksperimenter ved Edwards Air Force Base i California i 1949 hvor Murphy under disse forsøkene uttrykte følgende postulat: «If there are two or more ways to do something, and one of those ways can result in a catastrophe, someone will do it».

timecover

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

EGENTLIG ER DET et under at du har fått opp denne artikkelen på skjermen din i det hele tatt.

For ifølge Murphys lov, som en amerikansk ingeniør formulerte for 60 år siden, er det jo slik at alt som kan skjære seg, vil gjøre nettopp det. Og gjerne på det verst tenkelige tidspunkt.

Sannsynligvis har mennesker til alle tider forbannet tingenes iboende djevelskap.Men det var først i 1949 at loven fikk et navn.

 

murphy

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

MURPHYS LOV er kalt opp etter Edward A. Murphy Jr., som arbeidet i det amerikanske luftforsvaret for 60 år siden.

Han var med på å teste virkningen av g-krefter på piloter, blant annet ved hjelp av en rakettdrevet slede som både testdukker, forsøkspersoner og en sjimpanse ble skutt ut i. Murphys jobb var å registrere hvordan g-kreftene påvirket testobjektene.

En av assistentene hans festet 16 sensorer på en testperson, men da testen ble gjennomført fikk ikke Murphy registrert noen ting på sine instrumenter.

Det var da Murphy oppdaget at assistenten hadde festet sensorene bak fram. Og en illsint Murphy utbrøt:

– Hvis det er to måter å gjøre noe på, og den ene måten fører til katastrofe, kommer den fyren alltid til å gjøre det nettopp slik.

MEN PROSJEKTET BLE EN SUKSESS. Og på en pressekonferanse etter at arbeidet var avsluttet, ble en av forsøkskaninene, oberst John Paul Stapp, spurt hvorfor ingen hadde blitt alvorlig skadet under forsøkene.

Grunnen var nettopp Murphys utbrudd, svarte Stapp.

rakett

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter dette hadde teamet nemlig begynt å ta større forholdsregler, og tatt for seg alle mulige fallgruver på forhånd. På pressekonferansen formulerte Stapp tankegangen som at «alt som kan gå galt, vil gå galt» – og ga den navnet Murphys lov.

Loven om tingenes iboende djevelskap var født.

SELVFØLGELIG HADDE ANDRE formulert denne livsvisdommen før Murphy.

En avis i Ohio trykket følgende poetiske vers i 1841:

I never had a slice of bread
Particularly large and wide
That did not fall upon the floor
And always on the buttered side

I 1908 skrev en britisk tryllekunstner at «det er en velkjent erfaring at ved enhver spesiell anledning, som når man opptrer med en magisk effekt for første gang, er det slik at alt som kan gå galt, vil gå galt».

Men det er som Murphys lov dette prinsippet er blitt kjent verden over.

Det er genseren som kommer på salg dagen etter at du kjøpte den. Køen ved kassa ved siden av som alltid går fortere enn den du står i. Langskuddet i krysset du bare får til når du er alene på løkka.

Det mest kjente symbolet på loven er nok brødskiva som alltid lander med smørsida ned, noe som forresten har blitt utsatt for tøffe studier.

Mythbusters har sett på saken, det samme har forskeren Robert Matthews som faktisk fikk Ig Nobelprisen for sitt arbeid på området.

Matthews kom fram til at brødskivene hadde en tendens til å lande med smørsida ned, men begrunnet det med høyden på frokostbordet framfor tingenes iboende djevelskap.

MAN KAN SE PÅ MURPHYS LOV som det ultimate uttrykket for pessimisme.

Men man kan også bruke den til noe konstruktivt, slik Murphy og hans forskningsfeller gjorde da de dobbeltsjekket alle potensielle farer før de begynte testene sine.

Murphys lov er første bud for den som vil være godt forberedt.

Edward Murphy selv så ifølge flere kilder på de ulike versjonene av loven sin som tåpelige, trivielle og feilaktige før han døde i 1990.

Men det er ingen tvil om at prinsippet kan være til hjelp for dem som vil unngå pinlige feiltrinn. En variant som kalles Murphys paradoks, slår fast at en snarvei alltid vil være den lengste veien å gå. Så det lønner seg å gjøre ting skikkelig.

Andre versjoner av loven er blant annet teorien om at noen mennesker er mer utsatte for å ødelegge ting rundt seg – de omgir seg med et såkalt Murphy-felt. Andre, for eksempel IT-konsulenter, besitter ifølge teorien et anti-Murphy-felt. Det er derfor PCen din plutselig går som smurt igjen når fyren fra IT-avdelingen kommer for å se på problemene du har ringt og meldt fra om.

Eller ta for eksempel den muntre varianten som kalles Muphrys lov:

  • Ingenting er så lett som det ser ut til.
  • Alt tar lengre tid enn du tror.
  • Hvis det er mulighet for at flere ting kan gå galt, vil den ting som vil forårsake mest skade, være den ting som går galt.
  • Hvis det er et tidspunkt hvor det vil være spesielt dumt at noe går galt – så vil det skje på det tidspunktet.
  • Hvis det er noe som ikke kan gå galt, så går det likevel galt.
  • Hvis det er fire måter en prosedyre kan gå galt på, og man forutser dette, så vil en femte og uforutsett måte øyeblikkelig forekomme.
  • Når ting blir overlatt til seg selv, vil det gå fra å være dårlig til virkelig dårlig.
  • Hvis alt ser ut til å gå godt – så har man tydeligvis oversett noe.
  • Moder natur holder alltid med de skjulte mangler.
  • Ingen ting er idiotsikre; idiotene er altfor oppfinnsomme.
  • Når du har bestemt deg for å lage en bestemt ting, er det noe annet som må gjøres først.
  • Enhver løsning avler nye problemer.

 

stapp

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I løpet av våren 1946, bare måneder etter slutten av andre verdenskrig, et B-17 bomber nosed skyward på et presserende oppdrag.  Strippet ned til bare airframe og naken av våpen og bombsights, B-17 hadde sterkt modifiserte motorer som tillater det å gjøre noe enestående: fly i stratosfæren. Det fløy til høyder på nesten 45.000 fot.  Kaptein John Paul Stapp, en lege og medlem av AAF Aero Med Lab, var å studere virkningene av høy høyde flyturen. Han brukte seg selv som forsøkskanin.

Spørsmålene Stapp var å forsøke å besvare var helt avgjørende for fremtiden for luftfarten. Kan menn faktisk overleve  i ekstreme høyder?  Kunne de fungere optimalt fysisk og rasjonelt ? Og hvordan går det temperaturmessig, i forhold til dehydrering og den dødelige dannelsen av bobler i blodet? Etter nesten 65 timer i luften, fant Stapp et svar. 

Hvis en pilot pustet ren oksygen i tretti minutter før avgang, forsvant de farlige  symptomene helt.  Det var et enormt gjennombrudd.

På bakgrunn av sitater fra nettpp Stapp og hans medhjelpere, skaptes Murphy`s Lov

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s