Er vi født med ideer ?

Medfødte ideer

Enkelte hevder også at vi alle har endel kunnskap som ligger i oss når vi blir født. Platon mente endog at alle mennesker ved fødselen har i seg all kunnskap det er mulig å oppnå, og at all læring rett og slett består i å gjenoppdage eller avdekke denne kunnskapen. Aristoteles var derimot av en annen oppfatning, han mente at mennesket ikke har noen kunnskap overhodet når det blir født og at bevisstheten ved fødselen er som en ubeskrevet tavle, en tabula rasa.
     Senere filosofer har hatt ulike synspunkter på dette punktet. Ingen har gått lenger enn Platon, men mange har ment at mennesket ihvertfall er i besittelse av noe kunnskap allerede ved fødselen. Leibniz mente at visse idéer er medfødt, og Descartes hevdet at han visste hvor de medfødte idéene kommer fra: de er innplantet av Gud. Den engelske filosofen John Locke var derimot av samme oppfatning som Aristoteles.

Ikke godt å si om vi er født som en blank hardisk og må fylles på etterhvert som tiden går. Det kan jo tenkes noe ligger latent, noe vi idag kaller for instinkter. Det at vi griper, tar, strekker oss, hvor kjappe babyer er når det gjelder å forstå hvor maten er osv. Om man deler oss selv inn i instinkter og ideer – er vanskelig. Det er også vanskelig å se for seg at alle ideene vi får før fylte 5 år, er kommet gjennom opplæring og inntrykk. Noen barn blir ikke fulgt opp i det hele tatt, men utvikler allikevel ideer og tanker underveis. Om vi har kapasiteten til å tenke, hva og hvordan gjør vi tenkningen – hva baserer vi tenkningen på når vi tenker ?

Når en 5-åring instinktivt vet noe fordi han har erfart gjennom å ting han har gjort før, må han allikevel ha evnen til å resonnere seg fram til at om jeg gjør det igjen, skjer kanskje det samme. Det å ta valg og prioriteringer, skjer det på bakgrunn av tidligere erfaringer alene, eller skjer det på instinkt eller latente liggende tankekapasitet som trekkes fram når det er nødvendig ?

Når en 3 måneder gammel baby smiler fordi mor gjør seg morsom – hva relaterer han det morsomme til. Sin mor, sin trygghet, bryst med melk i ? Og dermed smiler hver gang man ser mor ?

Tror du mennesket har «medfødte ideer»? Hvilke ideer er i så fall medfødte?

Tanker fra de store filosofer

Prøv deg på et tanke-eksperiment:

Kants (1724-1804) teoretiske filosofi kan forstås som et forsøk på å besvare Humes skeptisisme. Ifølge Hume (1711-1776) er ingen påstander om virkeligheten absolutt sikre; bare mer eller mindre sannsynlige. Selv om vi hittil har observert at en hendelse av type A har blitt etterfulgt av en hendelse av type B, kan vi ikke være sikre på at et slikt forhold alltid vil gjelde. Vi kan ha gjort 2004 observasjoner av at biljardkule b begynner å trille når den blir truffet av biljardkule a. Men vi kan ikke slutte herfra til at dette forholdet alltid vil gjelde. Det vil si, vi kan ikke slutte med sikkerhet at det alltid vil gjelde bestemte regulariteter i naturen. Grunnen er ganske enkelt at påstander om hva som skjer i fremtiden nødvendigvis vil gå utover det vi har observert.

hume

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hume er altså empirist, og hevder kort og brutalt at alle våre begreper (forestillinger) må tilbakeføres til sanseerfaringen. Dette gjelder ikke bare for dagligdagse begreper, som ‘stol’, ‘bord’ og ‘Kari-Mette’. Det gjelder også for abstrakte begreper som ‘Gud’, ‘sjel’ og ‘årsak’.

Når det gjelder Humes analyse av årsaksforestillingen, er denne antydet over. En hendelse a er årsak til en annen hendelse b; når a er før b; nær b; og det alltid vil være slik at en hendelse av type A etterfølges av en hendelse av type B (Det vil alltid være slik at biljardkule b begynner å trille når den, under gitte betingelser, blir truffet av biljardkule a.)

kant

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Humes poeng er nå at påstanden om at a er før og nær b er uproblematisk. Dette kan observeres. Men hva med påstanden om at det er en nødvendig forbindelse mellom hendelse a og hendelse b; at hendelser av type A alltid vil etterfølges av hendelser av type B? Som sagt kan ikke dette observeres; vi kan ikke observere hva som vil skje i fremtiden. Hume konkluderte derfor med at vi ikke kan vite om det finnes nødvendige forbindelser i naturen. Vi føler riktignok at det er nødvendig at biljardkule b vil begynne å trille, når den blir truffet av biljardkule a. Men denne følelsen av nødvendighet er en subjektiv forventning i oss. At en biljardkule alltid vil begynne å trille når den blir truffet på samme måten, kan vi ikke vite med sikkerhet. Les mer…

 

 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s