Hvor kommer vannet fra ?

Fakta om vann

  • Vann fryser ved 0 grader celsius og koker ved 100 grader celsius
  • Vann har ikke lukt, smak eller farge
  • Vann er livsviktig for alt levende på jorda
  • Vannets koke og frysepunkt varierer avhengig av hvor høyt og lavt du er i atmosfæren
  • Vann er tyngst ved 4 grader celsius
  • Vann er en av de beste løsemidlene vi har på Jorda
  • Vann har en densitet på 1 g/cm3 ved 4 grader celsius
  • 70% av Jorda er dekket av vann

vann

 

 

 

 

 

Slik ser vannmolekylet ut. Den store røde sirkelen er oksygenatomet, mens de to hvite er hydrogenatomene. Grunnen til det merkelige utseende (vinkelen mellom bindingene) er fordi oksygenet er en dipol. Oksygenatomet har en mye sterkere tiltrekningskraft på elektronene som er negativt ladd.

Hydrogenatomene må bare se seg slått i «slaget om elektronene» og bli positivt ladd da de mister sitt negative ladde elektron. Det at vannet er en dipol, skaper de fine egenskapene vi liker ved vannet.

Hydrogenbindingen, er en binding mellom de negativt ladde oksygenatomet og de positivt ladde hydrogenatomene i andre vannmolekyler. Hydrogenbindingen gir oss svaret på hvordan enkelte trær greier å suge opp vann helt opp i ofte flere hundre meter høye trekronene.

For å forestille seg hvordan omtrentlig en hydrogenbinding virker, kan man sammenligne den med to magneter. Som kjent har en magnet to poler. To like poler frastøter hverandre og to motsatte tiltrekker hverandre. Sånn er det også med en hydrogenbinding, hvor vi kan erstatte polene med den positivt ladde hydrogen enden og den negativt ladde oksygen enden. Hydrogenbindingen er en svak binding som brytes fort opp.

Teorier om hvor vannet kommer fra ?

Det er ikke så altfor mange teorier om dette. En av dem er at det var mye vann, eller kanskje hydrogen- og oksygengass, i det området hvor kloden vår ble dannet. Men bortsett fra jorda, så finnes det ikke noe særlig H2O andre steder enn i det ytre solsystemet, det vil si Kuiperbeltet og kometer fra Oorts sky. Derfor er det også mange som mener at vannet kan ha kommet derfra sammen med annet rusk og rask. Men jeg syntes ikke noen av disse teoriene greier å sannsynliggjøre hvorfor alt vannet havnet hos oss. Hvis fordelingen av vann i solsystemet var så tilfeldig som disse teoriene innebærer, så ville tilfeldighetene fordelt vannet mer jevnt enn det faktisk ble. Vi har så utrolig mye H2O, mens det knapt finnes spor etter det på andre planeter, se bare på naboplaneter som Mars og Venus.

Jordkloden har en gang vært ganske varm. Jeg tror det var på grunn av den kinetiske energien til himmellegemene som deiset sammen og omsider ble til vår planet. La oss anta at Jorda består av den samme typen stein som Mars, det vil si store mengder jernoksid. Jeg mener å huske at ved høy temperatur vil jernoksid spaltes til jern og oksygen, tror det var omkring 3200°C. Jeg har googlet ganske mye uten å finne det ut. Et annet problem er at jernoksid ikke bare er jernoksid. Det er flere forbindelser, som Fe2O3 og FeO(OH). Mars har aldri vært like varm som Jorda, så spaltingen skjedde ikke der. Venus kan godt ha hatt jernoksidspalting som jorda, men der har nok i så fall oksygenet gått med til å lage den 9,3 MPa tette atmosfæren av CO2 og CO. Min teori er at jorda på grunn av jernoksidspalting har hatt en oksygenrik atmosfære helt fra starten, og at solvinden har tilført ladde partikler som elektroner og protoner sakte men sikkert over 5*10^9 år, mens følgende reaksjoner skjedde:
elektron + proton -> H
2H + O -> H2O – kilde: Nerdvar

Kometen sammenlignes med skitne sneballer (i motsetning til meteorer og asteroider, som stort sett er steiner), og er de støv- og gassrestene som ble til overs da de større objektene i solsystemet vårt (og alle andre solsystemer) ble dannet. Hydrogen og oksygen danner jo som kjent vann når de reagerer med hverandre, på norsk heter hydrogen og oksygen henholdsvis vannstoff og surstoff, og selvfølgelig var det en masse slikt til overs efter dannelsen av solsystemet. Hver dag blir Jorden visstnok truffet av flere små kometrester og blir tilsammen tilført flere liter vann i døgnet.

På små planeter (Merkur, Mars) er det for lite tyngdekraft til at atmosfæren/vannet blir værende (mer eller mindre), og på spesielt varme planeter nær solen (Venus, Merkur) blir vannet «kokt bort» og blåst vekk fra planeten av solstrålingen. På de større gassplanetene inngår vannet rett og slett i planetene (Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun), mens de små isklodene (småplaneter som Månen, Ceres og Pluto og måner fra andre planeter som Io, Titan, Miranda og flere) kan ha vann sannsynligvis i frosset form.

Livet kan ha oppstått i vannet på jorden, i innsjøer eller i havet eller i atmosfæren, eller det kan også ha kommet til jorden enten med kometer eller meteorer fra en annen klode. Tenk deg at det er liv på Mars, og et asteroidenedslag rammer Mars, og marssteiner med bakterier eller virus blir slynget fra Mars mot Jorden, og kommer hel frem til oss ved at den lander i havet, og dermed smitter Jorden med liv….. Kilde: Guru

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt og merket med , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Hvor kommer vannet fra ?

  1. martin sier:

    takk 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s