Man kan ikke dø av det heller, sa Klatremus

Ikveld har vi skiftet film. Når fjes er vasket, tenner er pusset og kvelden skal senke seg – er utstyret til vår lille 5-åring klart. En liten halvtime med dvd er obligatorisk. Denne gang går turen inn i Bionicle-verden. Historien om de 6 krigerne som redder verden fra undergang og slemhet. Ikke ulikt mange andre eventyr. Forskjellen er dog at figurene er litt skremmende – mest for foreldrene, men ikke for 5-åringen. Han relaterer det på samme nivå som Kaptein Sabeltann. Denne møkkete usympatiske sjørøveren som egentlig er tyv, en moralsk stymper som burde gått planken for lengst. Og det er han som er helten – også for min 5 åring. Etter diskusjoner om Sunniva og de andre «snille» i Tjutta-vika, kommer det raskt fram hvem som er den egentlige helten.

Selv om Bionicle fremstår som nifs, futurisk og full av lyseffekter, er historien god. De gode vinner, og de gjør det med rette midler og moral. De lefler ikke med etikken eller strekker grensene for hva som er lov å gjøre i det godes tjeneste.

Vi har mange dvd èr og de fleste er «snille» som Brannmann Sam, Byggmester Bob, Ole Brum og Einsteins. Vi har også Mikke Mus, Handy Mandy og alle de mange som går på Cartoon eller andre TV-kanaler. De fleste er uskyldig. Andre som Pippi, Emil og Egners samlede – har iblandet også mange andre verdier i sine fortellinger.  

Og det er med dette som bakgrunn,  jeg drar fram gamle eventyrfortellinger fra når jeg var ung.

 Om Morten Skogmus som er den arbeidsomme og fornuftige musen. Egner beskriver Morten som «en arbeidsom og fornufttig samfunnsborger som både planlegger framtida si og som engasjerer seg i samfunnet når det trengs.» Om Klatremus som er Mortens gode venn. Han er en sorgløs trubadur som helst vil spille gitar, dikte og synge viser.

Morten Skogmus legger lista på side 1 og river den noe så ettertrykkelig: «Men Morten var en bra og flittig mus som strevde med sitt og lot andre være i fred. ”Akk ja om bare alle var som meg” tenkte Morten. ”Men det var de ikke. Og reven var den aller verste […]»

Av alle typer menn og mus liker jeg de selvskrytende minst.  Det er klart at om dette skal være god barnelitteratur, så må man se på at Morten Skogmus er en selvgod egoist som man håper går i fella eller reven bør sette tennene i så snart han eventuelt kunne få lov. Det gjør han jo ikke da. 


Egner beskriver Klatremus som «en fargerik person som oppmuntrer mange med sin sang og musikk. Han er musiker og dikter, har et positivt syn på livet og tror alt ordner seg. Han er den som forstår best nytten i det unyttige, og bekymrer seg ikke for framtiden.. Når han er sulten går han på besøk og de fleste er gjestfrie og gir ham mat. Mange synes nok at han snylter på fellesskapet, mens andre synes han er en riktig gledesspreder.»

Klatremus har noe som ingen  andre i barnelitteraturen, nemlig en positiv og optimistisk innstilling til livet. På en forbilledlig måte klarte han også å velge bort unødvendige bekymringer. I en av scenene i Hakkebakkeskogen blir Klatremus anklaget av Morten Skogmus for å være uansvarlig fordi han ikke bekymrer seg så mye som han burde: «Du tenker aldri på dagen i morgen, og likevel er du glad bestandig» sa Morten. «Jeg spiller og synger, jeg» sa Klatremus. «Man kan ikke leve av det», sa Morten. «Man kan ikke dø av det heller», sa Klatremus.
Det er et kjempesvar som helt sikkert bidro til at Klatremus hadde mer livsglede enn om han hadde brukt kreftene på unødvendige bekymringer.

I en av scenene i Hakkebakkeskogen blir KlatreMikkel Rev, som er «skurken» tidlig i boken, men til slutt helt, blir stadig narret når han prøver å spise musene eller stjele pepperkaker fra bakermesteren. Egner beskriver Mikkel som «den farlige og uberegnelige, men han kan også være det motsatte som for eksempel når han redder vesle Brumlemann.».

Alle kjenner hvordan det går i denne historien om lovmakt, samfunnsutvikling, tukt av naturen og ekstrem dobbeltmoral. Ja, jeg sier ekstrem dobbeltmoral. For reven får jo faktisk lov til å spise kjøtt, men bare hvis han går og stjeler det hos noen andre! Og de prektige vegetarianerne hjelper han til å stjele et dødt dyr på bondegården. Og det er ok, fordi det døde for menneskehånd der.


Bamsefar og Bjørnemor er de største dyrene i skogen, og har en sønn, Brumlemann. Bamsefar er en lederskikkelse, og en av svært få som Mikkel har noe respekt for. Egner sier at «Bamsefar og Bjørnemor symboliserer vennlighet og trygghet.»

 

LEGO-BIONICLE-Toa-Lewa

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Boken åpner med at Morten grubler om hvor ille det er at dyr skal spise hverandre. Han får besøk av Klatremus og de har et kakeselskap. Da kaken egentlig skulle være for Mortens bestemor må Morten ut og plukke nøtter for å kjøpe ny kake. Etter å ha kjøpt den slipper han såvidt unna Mikkel Rev.

K_Sabeltann

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Den stadig sultne Mikkel prøver så å fange den syngende Klatremus, men Klatremus slipper unna og klatrer opp i et tre der han først terger Mikkel for så å synge en vuggevise som får Mikkel til å sovne. Sur over å ha mistet nok et måltid vandrer Mikkel bort til bakeren for å spise pepperkakene. Dessverre hadde bakergutten som hadde laget dem byttet om sukker og pepper i oppskriften, noe som gjør dem uspiselige. Mikkel må til slutt betale for nye, skikkelige kaker, og får til slutt mat.

Da Mortens bestemor kommer på besøk blir hun nesten spist av en annet rovdyr, Petter Pinnsvin, men blir tatt av vinden og flyr i sikkerhet til Morten. Morten synes det er så ille at det er slik i skogen at dyrene spiser hverandre. Han lager et forslag om en lov for dyrene i Hakkebakkeskogen der det står:

  1. Alle dyrene i skogen må være venner.
  2. Ingen får lov til å spise hverandre.
  3. Den som er doven og ikke finner mat selv, må ikke ta mat fra andre.
I Hakkebakkeskogen står det ikke et pip om hva gjør man om de som ikke finner mat selv ? Man er samtidig litt irritert på de som snylter, men det er ikke tanker for at vi kanskje burde hjelpe de som har det vanskelig. De samme manglene gjelder jo også  Kardemommeloven, hvor Politimester Bastian er både politi, dommer og jury. Selv en som har overfladisk kjennskap til verdenshistorien forstår at det må få fryktelig konsekvenser. Bare vent til Kardemommeby 2.

Det blir holdt møte i skogen, ledet av Bamsefar, der loven blir vedtatt til tross for at verken pinnsvinet, reven eller ugla er helt enig. Demokratiske prinsipper spiller liten rolle når det er Bamsefar som er sjefen.

Reven blir så sulten at han røver en skinke på bondegården like ved. Mannen og kona på gården går på revejakt, men istedenfor å finne reven finner de Brumlemann og tar med seg bjørnungen til gården. De vil selge ham til sirkus. Alle dyra i skogen leter etter Brumlemann og takket være reven klarer de sammen å befri vesle Brumlemann. Det ble stor fest i skogen da de feiret at alt gikk bra og at Bamsefar fylte 50 år.

Historiene her er mange og min 5 åring merker ikke noe til hva pappaen hans tenker på, når det gjelder disse tingene. Ikke er de superviktige heller, og jeg tror faktisk at barn må ha litt av hvert når det gjelder innhold og mening. Men man skal ikke underkjenne det faktum tror jeg – at om man lefler for tilfeldig med normer, etikk, moral og god folkeskikk – så kan det sette spor i unge barnesinn.

Dog tror jeg nok at Sabeltann kan være en røver, uten at det får ungene våre til å stjele når de blir store. Man bør heller ikke forherlige det å stjele, og jeg tror dette blir tatt hånd om i enhver barneoppdragelse i større eller mindre grad. Det som nok er et mye større poeng i denne ellers så meningsløse artikkelen, er det som Per Anders Nordengen så riktig påpeker:

«Jeg har mange problemer jeg, men de fleste av dem er ikke kommet ennå»

Mange sløser bort verdifull livsenergi på sutring og forhåndsbekymring. Idag er det mye energi på avveie fordi vi bruker krefter på ting vi ikke kan gjøre noe med. Å lære av Klatremus og velge en optimistisk livsinnstilling er god gratis-medisin for mental helse. Livsgleder handler ikke bare om hvordan vi har det, men i stor grad om hvordan vi tar det.

«Så vær ikke bekymret for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage (Matt 6,34)

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt og merket med , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Man kan ikke dø av det heller, sa Klatremus

  1. Kirsten Flagstad sier:

    Du setter fingeren på noe viktig. Både Hakkebakkeskogen og Kardemommeloven er greie nok, men hvor er solidariteten? Det er en dimensjon som mangler i Egners univers.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s