Wanne-be Head-hunters

Idag har jeg for ørtende gang vært i kontakt med såkalte head-hunter firmaer. Tøft navn. De skaffer arbeidskraft basert på vanlig rekruttering, doktoravhandlinger, mystiske personlighetstester og woodoo. Det er ikke den ting de ikke finner ut, og de garanterer(Les riktig nå: Garanterer) at de skal skaffe arbeidskraft som leverer bedre enn forventet. Mitt spørsmål blir jo da veldig ofte: «Vet du hva jeg forventer ?». Svaret er jo unnvikende og nei. De vet ikke det. Men de kan garantere at det blir bedre ??!

Rekruttering

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Javel, la oss prøve da. Kom inn du, så tar vi et møte. Samme hva de heter egentlig. Men de store er mer profesjonelle. Manpower, Proffice mv – er flinkere. De små nyopprettede wanna-be head-hunterne er verst. De har svarene. Noen har ikke engang forsøkt å lære faget. De bare kan det. Noen har nylig gått på kurs. Pf16 personligshetstest er liksom stjernespørsmålet mitt. Vet de hva det er ? Har de brukt testen ? Hva ligger til grunn for de svarene testene gir ? Og da er det ofte slutt.

Joda, de har tester, men det er hemmeligstemplet ! Javel, nei.. hvorfor det ? Noen ganger kan jeg blir ordentlig provosert, men det er avhengig av hvor travelt jeg har det. De bruker tiden min. Og de selger noe de ikke helt har greie på. Vi bruker lang tid på å skaffe ordentlige medarbeidere -intervjuer, innkallinger, lesning av søknader og CV – runde 1 og 2. Kom ikke her å gjør som du vet noe vi ikke vet, dersom du bare farer med tullball ! Vi sparer ikke tid på det !

Idag kom stjerneeksempelet på telefonen. Nyansatt selger på et relativt anerkjent rekrutteringsselskap. Det han starter med er å fortelle at jeg er vanskelig å få tak i ?. Javel, sier han da at jeg er en surrekopp, eller gir han meg et kompliment ? Han ønsker å fortelle meg om at han har noen fantastiske kandidater til de stillingene vi har utlyst. Og lurer på om når jeg har tid å prate med ham ? Jeg tenker mitt. Er du sikker på at jeg tar interesse-vekkeren du har -eller har du noen i det hele tatt ?

Jeg svarer jo at dette klarer vi selv, vi er i mål med prosessen og setter pris på han ringer, men i denne omgang er toget kjørt. «Var litt synd det, men slik er det. Du får prøve igjen». (snill tone, er avslappet når jeg sier det og venter på en kjapp avslutning av samtalen).

Også setter han igang: » Vet du egentlig hva du går glipp av ved å prøve våre kandidater ?»

En sikring slår nok ut i hodet mitt. Jeg har minst 15 saker på blokken jeg skal gjennomføre idag, tiden er knapp og det er mange avgjørelser jeg må ta. Også spør han om jeg «egentlig» vet noe ? Hva er det han sier da ? Kanskje har jeg piggene for mye ute ? Sikkert nok !

Jeg spør: «Hva mener du «egentlig» med det ?»

Også kommer finalen av hele opptredenen: » Jo, det har seg slik at vi kan garantere at vi har bedre kandidater enn det du kan finne selv !»

Ok – nå må du trekke pusten godt. Dette er en ung mann, nylig ansatt og som har fullstendig Monopol på vett og uforstand. Ikke vits i å knekke noens selvtillit. Og det er viktig å fremstå som seriøs her. Uansett hva vedkommende gjør. Man er da bevisst sin rolle.

Jeg spør: » Hva består garantien i ?»

Helt stille på telefonen. Den absoluta tystnad. » Det er jo ikke en garanti da, men vi vet jo at dette absolutt er kandidater du ikke vil gå glipp av?» Med et lite spørsmålstegn der i enden av den setningen.

Jeg spør: » Så det er ikke noen garanti ? Og du har ikke fått med deg at jeg fortalte deg at vi er ferdig med prosessen ? Og at jeg dermed ikke trenger din hjelp ? Er det slik jeg forstår deg nå ?»

Katten er ute av sekken. Litt synd. Jeg vet svaret på forhånd. Men det stopper ikke der, dessverre. Noen ganger er det slik og da trengs det å skrives om. Vi er inne i en tid hvor slik ikke bør forekomme. Det er arbeidsgivers tid. Ikke omvendt i vår bransje. Vi har mange søkere og søker seriøse rekrutterere. Sånn er det bare.

» Vi har iallefall de beste kandidatene – det er synd for deg at du velger å gå glipp av disse, nå når de er klar»

Hallo…. nei, ikke snakk om. Her går grensen. «du, jeg må faktisk stikke. Jeg har ikke behov for noe nå. Vi kontakter deg om det er interessant. Ha en fin dag».

Også legger han på røret uten å si noe. Absoluta tystnad igjen.

Jeg er forundret. Ikke bare fordi dette var en dårlig forestilling. Men fordi rekrutteringsbyrået har skaffet slike folk. At de har fremelsket denne formen for fremferd og kommunikasjon. Det lover ikke godt. Er dette en gjeng med røvere som ødelegger bransjen de driver i ? Hva med kandidatene – hvordan påvirkes de. Ikke positivt, er min tanke. Hva om de skaffer meg slike ? Skremmende tanke.

Men – det kan gjøres noe med. Om dere prøver.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt. Bokmerk permalenken.

2 svar til Wanne-be Head-hunters

  1. Astrid sier:

    My oh my så glad jeg er for at jeg plukket opp link til dette innlegget på twitter. Det er virkelig lenge siden jeg har kost meg slik med et ‘faginnlegg’. Har jobbet i rekrutteringsbransjen i noen år nå og har for så vidt hatt ansvar for begge sider av dialogen du beskrev, både ved å få slike selgere på telefon selv og ved å være en selger og ha ansvar for selgere som skulle kontakte bedriftsledere som deg. ‘Dialogen’ burde vel strengt tatt vært skrevet i hermetegn, for det er vel strengt tatt ikke en dialog når en part sitter med ferdiglagde spørsmål med definerte svar og videre utvikling. Jeg er helt enig med deg, det er alt for mange i vår bransje som fokuserer på antall møter, antall ‘salg’, antall vikarer i arbeid – uten å ha tilsvarende fokus på kvalitet på kandidater, kvalitet på prosesser og kvalitet på egne ansatte. Faktisk har frustrasjon rundt dette ført til at jeg nå er veldig usikker på om jeg ønsker ny jobb i rekrutteringsbransjen eller om jeg anser meg som ferdig med den. Med bedriftenes utfordringer ift finanskrise og ‘andre kriser’, virker det som alles løsning er; Mer salg – uansett. Kvalitet eller ikke, får vi solgt, får vi ansatt, får vi rekruttert – så har vi fått salg og vi har fått tall å vise til som gjør at ledelsen gir oss litt mer tid. Å, så lei jeg er av det.

    Men, nå ble det litt vel mye skriblerier i kommentarfeltet ditt visst… Var bare så godt å lese en bedriftsleder som takler dette på en strålende måte. Ikke ved å bite hodet av en ‘stakkars’ ung, uerfaren selger, men ved å dele sine erfaringer med resten av bloggverden. Takk for det! Det er godt mulig du inspirerte meg til å skrive litt om dette selv i nær fremtid…

    Lykke til med den nyansatte!

  2. veronica365 sier:

    Veldig festlig! Lykkelig for at jeg ikke er en «kanditat»!! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s