Hukommelsen

Hukommelse – hva er det ?

Det er hukommelsen som gjør det mulig å lære nye ting, og å dra nytte av tidligere erfaringer. Uten hukommelse hadde vi ikke en gang hatt et bevisst forhold til vår egen identitet. Den er også viktig for at vi skal kunne ta vare på oss selv, og unngå farer.

Hjernen vår kan sammenlignes med en database. Her lagres informasjon av alle slag; lukter, lyder, opplevelser , faktakunnskap, erfaringer og innlærte handlinger.Kontinuerlig mottar vi slik informasjon. En del av denne er vi oss bevisst at vi bruker, slik som faktakunnskap og erfaringer (eksplisitt hukommelse). Mens andre handlinger utfører vi på ren rutine, uten at vi egentlig tenker over det, for eksempel å lese, eller å skrive (implisitt hukommelse). Noe husker vi bare et par sekunder (kortidshukommelse), mens andre ting blir lagret i årevis (langtidshukommelse).

Arbeidsminne:

Dette er den umiddelbare hukommelsen, med informasjon fra de siste sekundene. Den kalles også kortidshukommelse. Det er denne hukommelsen vi bruker når vi for eksempel leser en oppskrift, og bare trenger å vite i neste øyeblikk hvor mye mel vi skal ha deigen. Det er også arbeidsminnet vi bruker når vi deltar i en samtale, og bruker det vi nettopp har hørt til å føre praten videre.

Episodisk minne:

Når vi husker en bestemt hendelse og kan skille denne i fra andre lignende episoder. Dette er selvbiografiske minner og opplevelser vi har hatt, slik som episoder fra barndom, ungdom og voksenliv. Når vi først har fremkalt et slikt minne, og begynner å tenke spesifikt på det, dukker det gjerne etter hvert opp flere detaljer rundt hendelsen. Siden episodiske minner i så stor grad bygger på våre egne opplevelser og erfaringer, er de også i stor grad med på å påvirke oppfatningen av hvem jeg er, i forhold til meg selv og omverdenen.

Semantisk minne:

Dette er kunnskapsminnet vårt, her lagrer vi det vi har lært gjennom skole og studier, og mer rene faktakunnskaper. Det er det semantiske minnet som gjør at vi husker gangetabellene, bokstavenes betydning, slaget på Stiklestad, og at London er hovedstaden England. Jo mer vi har gruppert og systematisert denne kunnskapen, jo lettere er den å huske. Eksempler på slike grupperinger kan være tall, bokstaver, land, språk, dyr og fugler.

Prosedyreminne:

Denne typen minne tar vi i bruk for utføre arbeidsoppgaver som å lage mat, logge på datamaskinen, handle på butikken osv. Ofte er dette arbeidsoppgaver vi gjør nesten automatisk, eller på ren rutine. Uten prosedyreminne hadde vi ikke husket hvordan vi skulle utført slike handlinger, selv om vi har gjort dem utallige ganger før.

Persepsjonsminne:

Via sansene våre syn, hørsel, berøring, lukt og smak, føres kontinuerlig en mengde informasjon til hjernen. Ved hjelp av hukommelsen blir signalene tolket. Med det samme vi kommer inn døra, vet vi at den liflige duften fra kjøkkenet betyr nybakte boller. Uten at vi egentlig tenker over det, kjenner vi igjen bjellen til isbilen, og vi vet at straks at den sviende smerten betyr at vi har brent fingrene. Persepsjonsminnet i en frisk hjerne jobber så godt som uavlatelig med å tolke omgivelsene våre.

Emosjonelt minne:

Disse minnene inneholder ofte sterkt ladede elementer, og er knyttet til følelsene våre. Det er ikke lett å glemme den første stormende forelskelsen, eller sorgen du hadde som barn da hamsteren døde. Med årene viskes kanskje de faktiske detaljene rundt hendelsen bort, men minnet om følelsen sitter igjen.

Prospektivt minne:

Denne formen for hukommelse kan vi også kalle framtidsminne. Den er vår innebygde huskelapp for ting vi skal gjøre i framtida. Det prospektive minnet lar oss ikke glemme at vi skal til tannlegen i morgen. Det hjelper oss å huske at vi skal besøke tante neste lørdag, og betale regningen i tide. I det prospektive minnet lagrer vi også håp, drømmer og planer for framtida.

En god hukommelse har vært viktig til alle tider. Steinaldermenneskene måtte huske hvor de beste jaktforekomstene var, og hvor de kunne finne ly for vind og vær. Vikingene lærte seg båtbyggerkunsten, og sjøveiene til kontinentet. Kunnskap det var viktig å ta vare på både for å finne fram når de reiste ut, og for å kunne vende hjem igjen. I middelalderen blomstret folkevisene, fortellertradisjonen, og ikke minst den religiøse kunnskapen, det forutsatte en god hukommelse. Den ble foredlet ved hjelp av rim, regler, fortellerteknikker og gjentakelser. Redskaper vi fortsatt bruker for å huske bedre.

I antikken ble det også lagt stor vekt på å lære seg teknikker for en bedre hukommelse. Talekunsten, retorikken, sto høyt i hevd. For å bli en god retoriker, var det viktig å ha redskaper for å huske det man skulle si. Man måtte derfor lære seg å memorere, og personer med god hukommelse vakte stor beundring. Så viktig var det å lære seg slike husketeknikker, at Sokrates (470-399 f.Kr.) var bekymret for at memoreringskunsten kunne gå i glemmeboken dersom det skrevne ord ble for mye brukt.

Kunne du tenkt deg å hatt en bedre hukommelse ? Sjekk ut Oddbjørn By Hjemmeside – garantert suksèss

Den enkleste, beste og mest effektive metoden å huske på, er å lage en reiserute. Det kan være inne i huset ditt, på hytta, skolen, hvor som helst, bare du kjenner ruta godt. Langs denne ruta knytter du assosiasjoner til det du skal huske.

Husk verdens 10 største land

Hvis du vil, kan du nå lære deg de 10 største landene i verden på under 10 minutter. Først må du visualisere ei reiserute, du trenger ikke å følge vårt eksempel. Se den for deg i ditt indre.

Vårt eksempel: jobben

Vi lager oss ei reiserute fra en kjent situasjon, når vi kommer på jobb. Parkerer bilen, går over parkeringsplassen, gjennom inngangsdøra, opp ei trapp, gjennom en gang, og til kontoret. Del 1 av 2 er unnagjort.

Assosiasjoner

Du kommer kjørende i ruspåvirka tilstand (Russland).

Du blir nesten truffet av en ishockeyspiller (Canada).

På veien mot inngangsdøra hilser du på Uncle Sam (USA).

Døra holdes oppe av en kineser (Kina).

På vei inn, får du en fotball i fanget (Brasil).

I trappa står en krododille (Crododile Dundee – Australia).

Øverst i trappa står en indianerkone (India).

Hun begynner å gråte (don’t cry for me – Argentina).

I gangen må passere en stor stabel pappkasser (Kasakhstan),

På plassen din sitter det en sultan (Sudan).

Se for deg ruta, og kjør gjennom den en gang til. Så tar du fram penn og papir, og skriver ned de 10 største landene i verden uten å se på skjermen.

Dobbel-systemet:

England bor Dominic O’Brien. Han er en av verdens fremste hukommelseseksperter og har utviklet et minnesystem for lange tallrekker. Dobbeltsystemet kan hjelpe deg og huske to og to tall om gangen.

Med andre ord perfekt for 4-sifrede pinkoder for bank- eller kredittkort, mobiltelefoner og andre former for kort.

10 regler

Det eneste som kreves av deg, er at du memorerer det som kalles dobbeltsystemet. Du skal i løpet av den neste timen lære deg 100 assosiasjoner, men fortvil ikke. Det er lettere enn du tror! Først må du pugge følgende ti regler:

Tall og bokstav Forklaring
0 = N Fordi null begynner med bokstaven N
1 = L Fordi tallet og (den lille) bokstaven likner hverandre
2 = B Fordi bokstaven B er nr 2 i alfabetet
3 = T Fordi uttalen på bokstaven og tallet likner på hverandre
4 = R Fordi R ligner på en speilvendt 4, med en ekstra strek
5 = F Fordi fem begynner med bokstaven F
6 = S Fordi vi har to ser i seks
7 = G Fordi G er den sjuende bokstaven i alfabetet
8 = K Fordi K ser ut som et 8-tall når du tegner på streker
9 = M Fordi hvis du drar en strek mellom N og I, får du en M

Nei, ikke les videre. Gå gjennom reglene overfor enda en gang – du kan det ikke ennå!

Bush og Skavlan

Nåvel, dersom du fortsatt henger med, vil du nå forstå at for eksempel kombinasjonen 2 – 7 er synonymt med bokstavene B – G. I stedet for bokstavene B-G skriver vi derfor Bill Gates (det er enklere å huske). Tallet 27 kobler vi altså opp mot datamogulen Bill Gates.

Og slik kan vi fortsette: 00 tilsvarer NN og da plasserer vi artisten Natalie Nordnes inn der. 56 er FS – Fredrik Skavlan, mens 30 er Tom Nordli. 49 er Ricky Martin mens 72 er George Bush.

100 navn

Neste steg i denne metoden er altså å memorere 100 navn inn mot ei slik liste fra 00 – 99. Disse navnene må være koblet inn mot dette systemet gjennom sine forbokstaver. Det er enklere enn du tror, men du må selvfølgelig pugge litt. Når du har memorert lista, vil du etter hvert koble dine personer automatisk inn mot tallene du hører. I ditt hode vil Fredrik Skavlan for evig og alltid være lenket til tallkombinasjonen 56, mens Natalie Nordnes vil ha 00-status (kjekt å vite for Bond-kjennere).

Disse navnene har vi hentet fra Memomester Oddbjørn Bys navneliste. Du kan selvfølgelig lage din egen liste, men hvorfor det?

46 = spille trommer

Så langt så bra, men hvordan skal vi huske de to siste sifrene i PIN-koden? Jo, vi knytter dem opp mot en konkret handling. Du kan enten pugge lista til Oddbjørn, eller du kan lage din egen liste. Poenget er at du har ei liste med bestemte handlinger som er koblet til tallene 00 – 99. Husk at handlingen må følge tallet. Det kan være lurt å legge ei handling til det navnet du har plassert fra før. Ringo Starr, som tilsvarer tallet 46, spilte trommer i the Beatles. Handlingen til tallet 46 blir da følgelig ’spille trommer’.

Nå kan vi koble oss inn mot den lista som Oddbjørn By har laget i Memoboka si og lage setninger på bakgrunn av tallene.

Tallrekken 00 00 er derfor Natalie Nordnes (00) synger (00). Et annet eksempel: 12 34 er Nils Gunnar Lie (1) fekter (2) og Nick Taylor (3) tar sklitackling (4)

Hvis du skal huske mer kompliserte tallrekker, setter du bare sammen mer kompliserte setninger:

2307 4478 5316 i Dobbeltsystemet er: Bård Tufte kaster lasso – Robert Redford spiller sjakk – FrancescoTotti skjærer skinke

Skal du ha hele tabellen – sjekk her

Huske navn ?

Du ringer på hos en kamerat, og ei jente åpner. Hun heter Mari. Se for deg en marihøne i døra. Glemmer du navnet neste gang du møter henne, vet du hvor du skal lete: det første stedet du traff henne. Stedfesting er en meget god hukommelsesteknikk.

Ligner personen du hilser på, en kjendis? Det trenger ikke være en stor likhet, det er nok med en detalj. Hvis du hilser på Harald, og han ligner meget på Bjørn Borg – vel, Bjørn Borg spiller tennis, se for deg kong Harald på en tennisbane, hvor han vifter med racketen.

Neste gang du møter vedkommende, ser du at han ligner på Bjørn Borg. Du vet hvor du skal lete – på tennisbanen. Der ser du kong Harald. Denne tankerekka går utrolig fort, og du kan si ”hei, Harald”! Og imponere stort. Neste gang du møter Harald går dette ennå raskere, og snart husker du det intuitivt.

På treninga møter du en ny spiller, Tor. Se for deg at Tor vifter med en hammer. Tor med hammeren – den glemmer du ikke.

Her bruker du særpreg i ansiktet til den du møter. Svanhild har luftig hår, se for deg en svane som lager reir i håret hennes. Stig har briller, se for deg en stige som går oppover nesetippen.

Alt handler om å skape en assosiasjon. Hvis du hilser på Bent i skiløypa, tenk på Bente Skari. Du kommer helt sikkert ikke til å kalle ham for Bente neste gang, men Bent. Assosiasjonen trenger ikke være perfekt for å fungere, og det første du tenker på, er som regel det beste.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt og merket med . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s