Ild

Helt siden mennesket satt rundt leirbålet på savannene i Afrika har vi vært fascinert av ilden. Ilden har reddet mange frosne personer i århundrer, men hva er ild egentlig?

Ilden, den åpne flammen, er et synlig tegn på en kjemisk reaksjon: brennstoffet forbinder seg med oksygenet i luften. Det er bare gasser som kan brenne med flamme. Et fast eller flytende brennstoff må forgasses for at det skal dannes en flamme. Flammen er altså en glødende gassmasse.

ild_trekant

 

 

 

 

 

For at en forbrenning med flamme skal finne sted, kreves det et brennbart stoff, tilgang på oksygen, som vanligvis tas fra luften, og at temperaturen bringes opp til antennelsestemperaturen.

Et stoff begynner ikke å brenne før vi har varmet det opp til en bestemt temperatur, antennelsestemperaturen. Ved forbrenningen blir det frigjort varme, som holder temperaturen oppe over antennelsestemperaturen, slik at reaksjonen kan fortsette. Blir temperaturen tilstrekkelig høy, slik at stoffet begynner å gå over til gassform, oppstår det enomenet vi kaller ild.

All forbrenning i luft – med eller uten flamme – innebærer at et stoff forbinder seg med oksygen. En slik reaksjon kaller vi oksidasjon, og de nye stoffene som dannes kalles oksider. Alle vanlige brennstoffer inneholder grunnstoffet karbon. Kull og koks er mer eller mindre rent karbon, mens lystgass, flaskegass, bensin, petroleum og fyringsoljer er kjemiske forbindelser av karbon og hydrogen, såkalte hydrokarboner. Også stearinlys inneholder for det meste karbon.

ild_karbondioksid

 

 

 

 

Hvorfor skinner ilden ? Karbondioksid har lavere kjemisk energi enn utgangsstoffene. Overskuddet avgis i form av varme, men også, om temperaturen er høy nok, i form av lys.

Ved fullstendig forbrenning (dvs. når ingen brennbare stoffer blir igjen), blir karbon oksidert til karbondioksid og hydrokarbonene oksidert til karbondioksid og vann (som er oksidasjonproduktet av hydrogen). Er tilgangen til på oksygen for knapp til at forbrenningen blir fullstendig, kan det bli dannet karbonoksid, som vi kaller kullos. Det er en farlig, luktfri og giftig gass.

Er forbrenningen svært ufullstendig blir det dannet tjære av steinkull og ved. De fleste brenselstoffer inneholder stoffer som ikke brenner, og som derfor blir tilbake som aske.

Fargen på en ren gassflamme avhenger av hvilken stoff som brenner. Hydrokarbon flammen er alltid blå så lenge luftstilførselen er stor nok (f.eks på gasskomfyren eller primusen). Dette gjelder nesten uavhengig av flammens temperatur. Men når et fast stoff blir oppvarmet, får det derimot forskjellig farger, avhengig av temperaturen. Det er små, faste, glødende partikler fra brenselet som gir flammen dens farger: Fra mørkerød ved 600 – 800 grader over oransje og gult ved 1100 – 1200 grader, til blendende hvitt over 1500 grader.

Visste du?

  • Ild er en rask versjon av flere andre fenomener. Korrosjon (rusting) er en type, formolding i komposthaugen og forbrenning av mat er noen andre.
  • De eldste ildstedene vi kjenner til i dag er omkring 500 000 år gamle og ligger i Vertesszolos i Ungarn.
  • I middelaldren var ildkasterne, som kastet brennende piler over festningsmurene, forløperen av dagens artilleri.
  • Ved de klassiske olympiske lekene ble det tent første gang tent offerilder til guden Zevs i antikkens Hellas. I 1936 ble tradisjonen gjenopptatt.
Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt og merket med . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s