Avgifter er tingen !

Avgifter er et merkelig fenomen. Jeg vil tro at avgifts-antallet som kreves i Norge har fordoblet seg flere ganger gjennom de siste 20-30 årene. Nå er vi kanskje blitt så vant til at avgifter kreves, at vi ikke lenger reagerer. Det er blitt en normal sak å forholde seg til. Ting koster ikke bare produksjonskostnaden + avansen til selger, men må tillegges avgifter til Staten i tillegg. Noen avgifter har som formål å få oss til å være mer fornuftige med hensyn til miljøspørsmål, egen og andres helse, mens andre er en ren pengeinnkreving uten at det nødvendigvis dekkes noen reelle kostnader med pengene. Andre er igjen en ren dekning av reelle kostnader, hvor finansieringen skjer direkte gjennom avgiftspåleggelse på brukeren.

Man kan bli rimelig forferdet når man ser på hvor mye avgifter man blir ilagt. Noen ser man egentlig aldri, de bare er der. Småavgifter som pålegges strømregning, vannavgift, renovasjonsavgifter, sukkeravgifter på sjokolade ser man eksempelvis aldri, iallefall ikke på andre måter enn at sjokoladen koster noen kroner ekstra som sendes direkte til Staten. Anbefaler alle å ta en runde inn på Finansdepartementet`s sider, og se gjennom hvilket enormt apparat som er i sving for hente inn penger av privatpersoner og selskaper i Norge. Jada, vi hører om dette på nyhetene hver eneste dag, men jeg ble overrasket over hvor komplisert det hele er.

Å komme opp med alternative måter å gjøre dette på, tror jeg er en stor oppgave. Før eller siden vil man kanskje nå en smertegrense når det gjelder å pålegge privatpersoner avgifter. Man kan jo tenke seg hva som skjer den dagen Staten oppnår sine formål med eksempelvis bil og drivstoffavgiftene. Vil da de 10-15% av Norges befolkning som før har brukt bil, bruke alternative former for transport ? Hvordan vil det påvirke samfunnet vårt når det gjelder busstrafikk, togavganger. Hvordan vil det påvirke arbeidslivet om mange står opp tidligere enn idag for å komme på jobb, at noen kommer seinere på jobben fordi NSB har feil i signalanlegget på Skøyen ? Hvor mye kan man pålegge en barnefamilie avgifter, uten at dette får konsekvenser ?

Dokumentavgiften og Tinglysningsgebyret:

«Dokumentavgift er en avgift til statskassen som skal betales ved tinglysing av visse dokumenter, f.eks. tinglysing av skjøte på fast eiendom. Avgiften utløses ved hjemmelsovergang av fast eiendom – og gjelder derfor for selveide eneboliger, tomannsboliger, eierseksjoner og sameieandeler i fast eiendom. Avgiften er pr. i dag 2,5 prosent av eiendommens markedsverdi, med visse unntak. Enkelte overføringer er fritatt fra avgiften, bl.a. arv i samsvar med arvelovens regler.»

Denne avgiften koster altså 2,5% av markedsverdi på boligen, dvs. kr. 25.000 pr. 1 million i kjøpeverdi.

Tinglysningsavgiften koster kr.1935,-.(egentlig 2.135,-?)

Hva er det som skjer når du kommer på tinghuset og skal stadfeste at du har kjøpt huset, samt å få disse tingene fastsatt i de rette registrene ? Jo, du leverer skjøte og kjøpeavtale. Stempel blir påført, papirer kopiert og lagret elektronisk i de rette arkivene. Begge oppgavene tar omtrent like lang tid – og det er ikke timer vi snakker om her ! Prisforskjellen på en bolig på 2,5 millioner kroner er over kr. 60.000,- !

 To helt like oppgaver, men til forskjellig pris !

Hvilke kostnader skal Staten dekke ved å ha slike priser ? Eller er ikke det poenget i det hele tatt ? Om dette er en ren skatteinnkreving, hvorfor ikke kalle ei spade for ei spade ? Jeg har lett med lykt og lupe på forklaringen på disse kostnadene, men finner ingen – og vil vel henfalle til å kalle det en ren skatteinnkreving. Om den burde vært der, er et helt annet spørsmål.

Om vi leker med tall her og ser 10 år frem i tid. Vil da dokumentavgiften være på 4% ? Hva betyr 4% på kjøpesummen av en bolig x antall boliger som kjøpes i Norge pr. år x rentesatsen til banken/fordelt over en nedbetalingstid på 30år(normalt boliglån) ? Jeg vet iallefall det – det blir mye penger ! . Vil det medføre at færre kjøper bolig ? Neppe, tenker jeg først. Men jeg vet ikke.
Avgifter på bil:

Avgifter på omfatter engangsavgift, årsavgift og omregistreringsavgift. Staten ønsker altså en avgift første gang bilen registreres, hver gang bilen skifter eier og en årlig avgift for å få lov å bruke den. Dette må jo være en ren utgiftsdekning av våre veier, de kostnadene bilistene påfører hverandre, miljøet og seg selv. Skulle man være ordentlig kreativ, kunne man også innført avgifter for hver 10.000 kilometer kjørt, man kunne hatt en avgift for å vaske bilen, ikke vaske bilen, kjøre på asfalt, grusvei, privatvei, kassering av kjøretøyet mv. Og det verste er jo at de fleste av disse faktisk finnes. Jeg synes det er helt fantastisk at vi kan bruke så mye ressurser på å kreve inn forskjellige avgifter, som egentlig er rene utgiftsdekninger. Dette gjør vi jo fordi det skal straffe seg å bruke bil, og fordi man ikke skal ramme de som ikke har bil.  Se hva som skrives:

« Drivstoffavgiftene har til hensikt å stille brukeren overfor kostnadene knyttet til ulykker, kø, støy, veislitasje samt helse- og miljøskadelige utslipp til luft (eksklusive utslipp av CO2) som bruk av bil medfører.»

Ingenting klages det mer på i Norge enn avgiftene på bil.I tillegg til de helt åpenbare avgiftene som tilknyttes kjøretøyet gjennom både hestekrefter, vekt, bruk og skifte av eier, er det også snikinnført avgifter som påvirker drifstoffet som brukes, oljen som må destrueres et sted osv, osv…Hensikten er hele tiden å få oss til å bruke mindre bil. Diskusjonen om alternative måter å komme seg fram på har pågått i årevis, og vil fortsette i lang tid fremover. Alternativene finnes egentlig ikke gjennom offentlig transport idag – men blir kanskje bedre i fremtiden.

Avgifter på elektrisk kraft:

» Avgiften på elektrisk kraft har først og fremst en fiskal begrunnelse, men avgiften skal også bidra til en mer effektiv energiutnyttelse og dermed lede til positive miljøeffekter»

Avgiftsplikten omfatter forbruk av elektrisk kraft. Avgiftsplikten oppstår ved levering av elektrisk kraft til forbruker og ved uttak til eget bruk hos nettselskap, transportør eller produsent. Forbruksavgiften på elektrisk kraft omfatter dermed all elektrisk kraft som forbrukes i Norge, enten den er produsert innenlands eller er importert.

En avgift opprettet for å få oss til å bruke mindre kraft. Her skal det ikke dekkes så mye kostnader til kraftverk og lignende, men heller ha som formål å få brukerne til å bruke mindre kraft, og dermed en bedring av miljøet. Så jo mindre du bruker, jo mindre blir du avgiftsbelagt. Når kraften kommer fra et kraftverk satt opp fordi vi er et land bestående av fosser og masse vann – og som slipper ut minimalt med skadelige saker i miljøet, kan det være vanskelig å skjønne alle disse avgiftene. Strømmen er dyr(ulogiskt), avgiftene er høye(ulogisk), alternativene er små(ved, kull, oljefyring, gass, pellets).

Avgift på drikkevareemballasje:

I 1974 ble det ut fra miljøhensyn innført en avgift på drikkevareemballasje for øl og kullsyreholdige drikkevarer. Dagens avgiftssystem består av en miljøavgift og en grunnavgift. Avgiftsplikten oppstår ved produksjon og ved innførsel.

  • Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer
    Grunnavgiften på engangsemballasje ilegges drikkevareemballasje som ikke kan brukes om igjen i sin opprinnelige form (engangsemballasje). Avgiften skal stimulere til en overgang fra engangsemballasje til gjenbruksemballasje og dermed bidra til å redusere avfallsmengden.
  • Miljøavgift på drikkevareemballasje
    Miljøavgiften på drikkevareemballasje skal prise kostnadene ved at drikkevareemballasje havner som søppel i naturen. Avgiften er utformet slik at emballasje av henholdsvis glass, metall og plast/kartong har ulike avgiftssatser. Differensieringen er begrunnet med at ulik type emballasje gir ulik miljøskade i naturen. Miljøavgiften er også gradert etter returandel, slik at emballasje som inngår i godkjente retursystemer får redusert miljøavgiftssats etter returandelen. Ved returandel på 95 pst. eller høyere faller avgiften bort. Det er Statens forurensningstilsyn (SFT) som godkjenner retursystemer og fastsetter returandel.

Dette er en avgift tilrettelagt bare for å komme miljøet til unnsetning. Vi produserer vanvittige mengder søppel, og det er åpenbart at dette må til. Kanskje det burde lønnet seg enda mer å innlevere flaskene dine ? Kanskje engangsemballasje burde forbys i sin helhet. Jeg kjenner ikke konsvekvensene på dette, men det går nok den veien i fremtiden.

Man kan gjøre seg noen tanker omkring de fleste avgiftene ?

Veiavgift = bedre veier(jeg tenker med gru på hvordan veien fra Lierbyen til Meren i Lier hadde vært om vi ikke hadde veiavgift – da hadde traktor vært eneste brukbare fremkomstmiddel)

Sukkeravgift=spis sunnere(Denne avgiften skal brukes til å helbrede de som har spis for mye sjokolade -jeg tenker med gru på hvor mye mer jeg hadde spist om denne avgiften ikke var et faktum)

 Drivstoffavgift=kjør mindre bil(Sett opp bensinprisen til 35,- literen. 40% av Norge slutter å bruke bilen. Det blir tindrende klar luft, mye mindre bråk, mindre trafikkulykker, mindre salg av dekk, verktøy og vindusviskere, mindre verksteder, mindre bensinstasjoner, mindre billakkerere, mindre liv tapt i trafikken……. og mye mer arbeidsledighet?)

Emballasjeavgift=kast ikke dritten i naturen(sett panten på brusflaska til 15,- pr. flaske ? Ville vi da fått mindre salg av brus, mindre bryggerier, mindre tankbiler og tungtransport – ville turgåere drukket direkte av elven(som sikkert ligger i rør pågrunn av de elektriske avgiftene), kaffe fra termosen ?)

(Avgift på elektrisk kraft=fyr med ved(eller bare bruk mindre strøm, vask mindre klær, spis pølsene kalde, kjøp tøfler og ullundertøy og la utelyset være av – mer bruk av stearinlys kanskje ?)

Forslag til Staten på nye avgifter:

I Norge skal man være kreativ om man skal få dekket de enorme kostnadene som samfunnet krever. Vi kan ikke bruke av sparekontoen ute i Nordsjøen(noe redusert nå etter at pengene ble dårlig investert i forkant av finanskrisen), for de skal brukes av noen andre i fremtiden. Vi må derfor mobilisere stor kreativitet innen avgiftsleggingen på norske forbrukere. Mine forslag er fritatt for enhver konsekvenstenkning og helt sikkert meget uheldige – men her er 5 stk til Finansministeren. Kjør denne foran det kommende valget, og jeg tenker mye er gjort for hva du skal arbeide med de neste årene(det blir neppe politikk):

1. Helse: Vi har idag fri skoletannlege, fri helsestasjon til barna og en rekke saker som nok krever sine millioner. Ta tak i det du, Kristin – her er det mye penger å hente. Du vinner ikke valget, men 300,- pr. helseundersøkelse/tannlegebesøk pr. barn – slikt blir det penger av !

2. Politi: Masse penger å hente her også: Uten tanke på konsekvensene, fakturèr kr. 300,-pr. uttrykning, man kan ta egenandel av de som har blitt frastjålet noe. Blir penger av dette også. Man kan sikkert snikinnføre en liten avgift i øl/brennevin -slik at vi får dekket patruljebilen som er ute på fredag og lørdags-kvelden.

3. Selvangivelse: 300,- pr. angivelse bør man kunne fakturere – man er jo heldig å få lov å levere, så det blir neppe noe problem. Feil medfører ytterligere gebyrer.

4. Kjæledyravgift: Har du noen som gjør fra seg i naturen, skal det straffe seg. Avgiftsbelegg etter vekt: undulat kr. 300,-, Katt kr. 500,- , Hund kr. 2000.

5. Konfirmasjonsavgift: Spiller ingen rolle hvilken type konfirmasjon. Innfør egenandel på konfirmasjonspengene – 10% når poden når riktig alder. Må også innføre regnskapsplikt for å få til dette.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt og merket med . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s