Valg er ikke lett

Det nærmer seg valg, og jeg har såvidt startet på jobben å finne ut hva jeg egentlig skal stemme. Ikke det at det ikke ligger latente tilhørigheter i meg, men for en gangs skyld skal jeg sammenligne vitenskapelig, for å gjøre et fornuftig valg.

Hvordan foretar man så en «vitenskapelig» tilnærming til de forskjellige alternativene ? Jeg forsto vel fort at når det er lenge siden man har lest og gått nærmere inn i detaljene omkring valg og politikk, må man nok sette seg inn i de enkleste tingene først.

Jeg vet jo at Frp er «mørke-blå» og borgerlige – men hva betyr dette egentlig ? Hva betyr egentlig venstresiden av norsk politikk, og hva betyr det egentlig å ligge midt mellom venstre og høyresiden, slik Krf og Sp gjør ?

Så må man inn å lese programmer – lese om de store grunnprinsippene i hvert enkelt parti. Jeg vil ikke velge et parti på bakgrunn av frontpersonene til partiet. Det er åpenbart at jeg må velge politikk og stå-sted, fremfor personer.

5 timer senere, etter å ha lest seg gjennom partiene – slår det meg at jeg må sette opp en kravspesifikasjon og kjøre en prosess på mine avgjørelser. Tanken er da å sette opp 5 punkter – som mitt parti må ha på sin agenda, for at jeg skal bli en velger. I tillegg skal de partiene som da peker seg ut, sammenlignes i etterkant.

Min kravspesifikasjon:

1. Mitt parti skal ha en trygg og positiv grunntanke i bånn som tar vare på alle menneskene de skal styre.

2. Mitt parti skal politikere som inngir tillit, som tåler motstand og som har løsninger på utfordringene vi står overfor.

3. Mitt parti skal ha en langsiktig politikk, som også tenker på våre fremtidige generasjoner.

4. Mitt parti skal ha miljø-politikk som en av sine topp – 3 saker.

5. Mitt parti skal fokusere på å utvikle næringslivet i landet.

Hva kommer jeg fram til tro ? Det slår meg nå. Og hvordan kolliderer dette med mine tidligere valg ? Det som er kanskje ikke er så rart, er at de faktisk er veldig like. Eller så er min krav-spesifikasjon for lite spesifikk. Uavhengig av svaret, er det åpenbart at jeg vil nok komme til et skifte i mine valg. Det er ikke lenger de samme forutsetningene som ligger til grunn, når jeg nå skal velge. Og det overrasker meg.

Så godt valg, folkens. Husk at det er et hemmelig valg ! 

Politiske partier:

 Scale

Norge er omkring 5 % medlem i et politisk parti og enda færre er aktive. Det koster å stå fram som partimedlem og mange forventer da at du har klare politiske meninger i de fleste saker og forsvarer partiet.

Partienes politiske syn kommer fram i prinsipprogrammet. Foran hvert valg utarbeider partiene valgprogrammer som viser hva partiet vil arbeide for i kommende periode. 

Vi skiller mellom partiene på høyre- og venstresiden i norsk politikk. Høyresiden har tradisjonelt lagt vekt på: Individets frihet og vern av det nåværende samfunn, privat initiativ i økonomien og vern av den private eiendomsretten og markedsøkonomi.

Venstresiden har ønsket: Staten bør ha den overordnede styringen med økonomien i samfunnet, velferdsstaten skal være et offentlig ansvar og blandingsøkonomi.

Konfliktlinjene i norsk politikk omfatter disse områdene:

  • Holdningen til statlig styring og innblanding i økonomien
  • Holdningen til medlemskap i EU
  • Miljøspørsmål
  • Utkant – sentrum
  • Innvandring

De største norske partiene i dag er Arbeiderpartiet (DNA/AP), Sosialistisk Venstreparti (SV), Rød Valgallianse (RV), Høyre (H), Fremskrittspartiet (FrP), Venstre (V), Kristelig Folkeparti  (KrF), Senterpartiet (SP).

Tidligere stemte folk mer etter den sosiale bakgrunnen de hadde, men i dag er velgerne mindre trofaste og velger parti mer etter hvilken nytte folk tror de personlig vil ha av dem.

Politikk og demokrati

I Norge er det politikerne som fordeler goder og byrder og prioriterer hvilke saker som er viktigst for fellesskapet. Men det er folket som velger politikere til å styre for seg gjennom frie, hemmelige valg. Det kaller vi indirekte demokrati.  Folket er dessuten sikret grunnleggende menneskerettigheter og rettssikkerhet slik at ingen skal bli utsatt for overgrep fra myndighetene.
Politikerne på Stortinget vedtar lovene – de har den lovgivende makten. I tillegg vedtar de statsbudsjettet hvert år og kontrollerer at regjeringen og statsadministrasjonen gjennomfører det Stortinget har bestemt.

Regjeringens oppgaver er å styre landet og lede utenrikspolitikken. Den har den utøvende makten i Norge. Stortinget kan fremme mistillitsforslag mot regjeringen hvis de er misfornøyd med regjeringens handlemåte i en sak. Regjeringen kan presse Stortinget til å støtte sitt syn gjennom kabinettsspørsmål.

Sametinget er et samepolitisk rådsorgan og et forvaltningsorgan som uttaler seg om saker om angår samene.

På lokalnivået heter styringsorganene fylkekommunen og kommunen. Statens representant i fylket er fylkesmannen.

Tanken bak det lokale selvstyret er at kommunene i størst mulig grad skal ta avgjørelser som angår dem selv. Kommunepolitikernes ansvar er å jobbe for lokalbefolkningens interesser. Samtidig må kommunen og fylkeskommunene gjennomføre vedtak som Stortinget har fattet. Lokalpolitikernes handlefrihet er også begrenset av øremerkede statlige overføringer.

Kommunestyret er det øverste politiske organet i kommunen. Det velger ordføreren.

De viktigste kommunale oppgavene er grunnskole og barnehager, primærhelsetjeneste, barnevern og omsorgstjenester.

Fylkestinget heter det folkevalgte organet i fylkene. Politisk leder for fylkestinget er fylkesordføreren. De fylkeskommunale oppgavene er nå videregående opplæring og voksenopplæring, skoleskyss og institusjoner for barne- og ungdomsvern.

 Hva er politikk – (e-læring fra Damm Skolen)

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt og merket med . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s