Bibliotheca Alexandrina

Bibliotheca Alexandrina – Verdens sjuende underverk ?

For 12 år siden la president Hosni Mubarak grunnsteinen til bygget og uttalte at biblioteket var en gave til menneskeheten. Det er viktig å gjenoppføre biblioteket da kultur er føde for sinnet, bevisstheten og følelsene sa han.

 

 
Det har gått mange år siden den egyptiske presidenten la ned grunnsteinen til biblioteket. Mange har tvilt på om det i det hele tatt lot seg realisere. Men nå reiser verdens største biblioteksbygg seg ved stranden i Alexandria. I mai/juni skal det åpne sine dører. Byggingen av biblioteket er et internasjonalt samarbeidsprosjekt mellom Egypt, UNESCO og UNDP (United Nations Development Program). Det norske arkitektfirmaet Snøhetta vant den prestisjefylte internasjonale konkurransen i 1989 der 532 arkitektfirmaer fra 72 land deltok.
En moderne kunnskapsbank
Mange land har støttet ideen om at regionen trenger en moderne kunnskapsbank. Når biblioteket står ferdig på forsommeren, regner man med at det har kostet 221 millioner dollar. Irak har bidratt med 64 millioner dollar, mens Norge har bidratt med rundt 60 millioner dollar til innkjøp av møbler og opplæring. Mange år har gått. Til tross for motstand blant flere innbyggerne i Egypt, har man klart å bygge det mest prestisjetunge biblioteket i nyere historie. «Recreating a jewel» skrev Time Magazine for noen måneder siden. Biblioteket i Alexandria er ikke et nasjonalt foretagende. Det angår hele verden. UNESCO har engasjert seg sterkt i å virkeliggjøre visjonen om et Midtøsten som er i takt med både den vestlige og østlige verden.
Da deler av bygget ligger under Middelhavets nivå, var derfor nødvendig å bygge en avansert murkonsentrasjon for å utligne bygningens vekt og trykket fra vannmassene.
Fasaden som består av 6300 kvadratmeter egyptisk grantikk, er dekorert med kaligrafiske skrifter fra oldtiden og helt fram til vår moderne tid. Billedkunstner Jorun Sannes har laget skrifttegnene som en integrert del av biblioteket.
Uttrykker Egypts historie
Bibliotecha Alexandrina har som mål å bli verdens viktigste og største bibliotek og dermed overgå Biblioteheque Nationale i Paris, British Library i London og Library of Congress i Washington. Det nye biblioteket skal råde over litteratur om Egypt og Middelhavsområdet i nåtid og fortid på et av verdensspråkene eller arabisk. Man håper på å ha rundt 500 000 titler tilgjengelig når biblioteket åpner sine dører for publikum. Det blir plass til 3000 lesere og rundt 8 millioner bøker hvor 1 million skal være tilgjengelig på åpne hyller. Fra hele verden er det kommet gaver. Norge har bidratt med en samling faglitteratur om Egypt og Midtøsten skrevet av nordmenn og utlendinger som har forsket på området. Dette omfatter litteratur om fredsprosessen og konfliktløsning. Det finnes 17 venneforeninger i hele verden som støtter prosjektet.
Mohsen Zahran, som har vært den egyptiske stats administrerende direktør for hele byggeprosjektet, er svært stolt over bygget som reiser seg.
– Dette er et bibliotek for fremtiden. Bygget som består av IT, bibliotek og museum, har 500 Internettportaler. Databaser og det mest avanserte elektroniske utstyr skal kunne gjøre kunnskapen lett tilgjengelig for verdens forskere. Det blir et nettsted for hele verden, sier Zahran, som ikke frykter at en stor turiststrøm vil forstyrre de studerende. Turistene vil nemlig få adgang på spesielle områder. Tydelig stolt forteller han at blant de sjeldne manuskriptene som skal avfotograferes og digitaliseres, også er en 2000 år gammel papyrusrull fra det gamle biblioteket i Alexandria.
– Hvor mange bøker er gjort ferdige hittil?
– Rundt 100 bibliotekarer arbeider med å katalogisere og klassifisere bokstammen. Ca. 350 000 bøker er ferdige. Til sammen skal et personale på 600 skal stå for driften, sier Zahran, som gleder seg til å se sin drøm virkeliggjort.
– Utformingen uttrykker Egypts historie og arv. Bygget er tidløst og vil bety mye for hele ararberverdenen, fastslår Zahran. Det gamle Bibliotheca Alexandrina er blitt gjenfødt omtrent på samme sted som antikkens bibliotek for 2000 år siden. Her skal viten om Middelhavskulturene få sitt senter 1600 år etter at verdens mest berømte bibliotek ble ødelagt.
Historie og mytologi
Det gamle biblioteket i Alexandria var et av oldtidens største underverk. Ikke arkitektonisk, men fordi det var den gamle verdens største senter for kunnskap. Det ble grunnlagt av Alexander den Store i år 332 f. kr. som ledd i å erobre verden. Biblioteket ble videre planlagt av kong Ptolemeius I i det 3. århundre f. Kr. og ferdigstilt av sønnen Plotemelis II og bestod i 350 år før det ble ødelagt.
Filosofer og vitenskapsmenn arbeidet der. Biblioteket samlet lærde fra hele verden og dannet kimen til vår tids universiteter. Den greske legen Galenos forteller at alle skip som anløp havnen, måtte avlevere til biblioteket alle manuskriptene de hadde om bord. En mer slu metode å skaffe bøker på, var eksportforbudet på bøker. Til havnebyen Alexandria kom skip fra hele verden. Alle skip ble ransaket. Bøkene som ble funnet, ble beslaglagt. Originalene gikk til biblioteket, mens kopier som ble laget, gikk til de rettmessige eierne. Flere kilder sier at Ptolemaios I hadde som mål å skaffe til biblioteket all litteratur som var skrevet og på den måten skape et universalbibliotek. Hele verden skulle samles gjennom ett bibliotek som skulle romme skrifter fra ulike kulturer. På Kleopatras tid skal samlingen ha omfattet 700 000 papyrusmanuskripter. Biblioteket skal ha inneholdt den hele den greske litteraturen i tillegg til et ukjent antall tekster fra andre kulturer. Selv om biblioteket ble ødelagt i år 391, fortsatte det å leve som det store symbolet for kunnskap i alle senere århundrer.
Bibliotheca Alexandrina:
12 etasjer
600 ansatte
Hovedspråk: arabisk, fransk og engelsk
Verdens største lesesal: form som et amfiteater som består av 14 halve etasjer. 3000 leseplasser.
8 millioner bøker
1 million tilgjengelig på åpne hyller
Hovedbibliotek
Avdeling for ungdom
Avdeling for blinde
Planetarium
Museum for vitenskap, kalligrafi og arkeolog
Egen samling for Alexandrias historie
Laboratorier for restaurering av gamle skrifter
Internasjonal skole for informasjonsstudier
 
Tekst: Ingrid S. Stephensen, redaktør Bibliotekforum
Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert og merket med . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s