Ord-tips

 

 Ord som bør skrives i ett ord:

ajourføring, enhver, iallfall, idet, ifølge (prep.), imot, istedenfor, noensinne

Bør skrives som 2 ord:

à jour, en del, etter hvert, etter som, for øvrig, i dag, i går, i morgen, i fjor, i år, i følge (sammen med), i gang, ingen ting, om bord, til dels, til sammen, til stede, tvert imot

Som tre ord:

i alle fall, i hvert fall, i stedet for, i så fall

Forkortelser med punktum:
bl. a., ca., dvs., etc., osv., kl., o. lign., o. a., pga., pr.

spr%C3%A5k

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Forkortelser uten punktum:
(mål og vekt): kg, km, kr, kW, l, m, mm

Forkortelser med stor forbokstav:
Forkortelser av navn som kan leses som ord, f.eks. Inmarsat, Intelsat, Ritel, Pitel

Ord som ofte skrives galt:
dessverre (ikke desverre), fortjenstmedalje (ikke fortjenestemedalje), innforstått (ikke inneforstått), saklig, skriftlig, (ikke sakelig, skriftelig), satellitt (ikke satelitt), hjertelig (ikke hjertlig), til gode (ikke tilgode), til stede (ikke tilstede)

Merk: «tilstede» er et verb og betyr å stile noe, rette noe til noen!

Ord som ofte brukes galt:
enda
og ennå (enda er et gradsuttrykk, eks: Han er enda høyere enn meg. Denne boken er enda bedre enn den forrige. Ennå er et tidsuttrykk, eks: Er hun ikke kommet ennå? Har han ennå ikke svart deg?

Komma ved tall:
Komma (ikke punktum) brukes som desimaltegn. 6,5 mm, kr. 10,50

Punktum:
Vi bruker ikke punktum etter trykte/maskinskrevne overskrifter, boktitler o. lign. Det skal heller ikke være punktum etter underskrifter, bildetekster, adresser eller datoer som står tydelig adskilt fra teksten.

Eks: Telenor og konkurransesituasjon

Apostrof:
Apostrof brukes som genitivsmerke i ord som slutter på s-lyd: -s, -z, -sch, -x.
Eks: Vesaas’ bøker, Lorenz’ søster, Hanisch’ kjæremål, Gleditsch’ rapporter, Marx’ lære.
Det samme gjelder forkortelser som slutter på s-lyd: SAS’ ruteopplegg.

  • ved flertall av akademiske grader, eks: cand. mag’er, cand. philol’er
  • ved egennavn som består av flere ledd: Det ligger tre Vårt Land’er på bordet. Vi har tre Kjell Hansen’er i klassen
  • i uttrykk som: disse evige hvorfor’er og men’er, de stadige tusen takk’er

Apostrof brukes ikke:

  • i andre genitivsformer: Homers dikt, Telenors personalpolitikk (ikke Telenor’s!), Runes pølsebod. (Bruken av apostrof i slike uttrykk blir likevel mer og mer utbredt. Dette er motepreget amerikanisme som ikke har noe i norsk språkbruk å gjøre!)
  • ved andre initialord enn de som ender på s-lyd: USAs regjering, NRKs program, FNs vedtak

Stor forbokstav:
Stor forbokstav brukes i tiltaleformer: Deres Majestet, Hans Majestet, Deres Eksellense (Men: majesteten, eksellensen). I majestetsflertall: Vi Harald, Norges konge

Merk! Pronomene du og dere skrives alltid med liten forbokstav. Det er altså ikke korrekt å skrive Du/Dere slik mange gjør i brev til kunder o. lign!

  • i ord som egentlig er fellesnavn, men som brukes som egennavn: Landene i Norden må stå sammen. Mange reiser til Syden i ferien. Har du vært i Østen noen gang?
  • i navn på statsorganer, offentlige og private institusjoner når man mener selve institusjonen: Regjeringen, Kongen, Stortinget, Kirken

(Men: Noen ønsker seg en ny regjering. I går reiste kongen på ferie. Hun går ofte i kirken.)

  • i navn på organer, bygninger, foreninger, politiske partier: Justisdepartementet, Nasjonalgalleriet, Frimurerlosjen, Venstre
  • i kortformer av navn på institusjoner og organisasjoner: Kringkastingen (Norsk rikskringkasting), Folkemuseet (Norsk folkemuseum), Arbeiderpartiet (Det norske Arbeiderparti)

Falling letters

Generelle råd og vink

1. Unngå forflating…
Det er blitt en slags mote å bruke preposisjonen i alle mulige og umulige sammenhenger. Norsk språk har mange flere preposisjoner. Bruk dem og få variasjon i språket! Istedenfor å bruke (som er galt) i følgende uttrykk, bruk preposisjonen i parentes: kjøre på (mot) rødt lys, være dyktig på (i) språk, ha kommentarer på (til) avtalen, søke på (etter) en fil, ha kontroll på (over) økonomien, befinne seg på ( i) huset, klage på (over) utfallet, m.m.m. Språket blir ikke bare bedre og mer levende, det blir dessuten riktig!

2. …..ved å variere språket
Det finnes andre preposisjoner enn mot også, som er blitt et Telenor-uttrykk: «Jobbe mot kunden, mot privatmarkedet, inngå avtaler mot leverandører» Mot er uheldig fordi det kan oppfattes som det motsatte av det som er ment, dvs. en motstand, altså noe negativt. Et utsagn som «jobbe mot kunden» kan oppfattes som at man motarbeider kunden! Bruk fantasien og prøv å finne andre uttrykksmåter enn å ty til den evinnelige preposisjonen mot. Og finn samtidig et annet ord enn «jobbe»! Hva med det gode norske ordet «arbeide»?

3. Bruk ikke for lange setninger
En leservennlig periode har sjelden mer enn 22-25 ord.

4. Si en ting om gangen
Prøv ikke å si flere ting samtidig, men presenter emnene etter tur.

5. Pass deg for substantivsyken
Si ikke: «Kari foretar innhøsting av epler» når du kan si: «Kari høster (inn) epler.»

6. Unngå «påfuglord»
Pynt deg ikke med sjeldne fremmedord, moteord eller kvasi-vitenskapelige «påfuglord.»

7. Vær gjerrig med ord og bokstaver
Skriv ikke: «Telenor er en trivselsfremmende arbeidsplass i relasjon til personalet» når du kan skrive: «Telenor er en trivelig arbeidsplass.»

8. Bruk ørekontrollen – din egen og andres
Les høyt for deg selv det du har skrevet, eller få en utenforstående til å lese det. Da kan du lettere luke bort «papirknitrende» uttrykk og eventuelt forenkle og forkorte teksten.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt og merket med . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s