Er nanopartikler farlige ?

Nanoteknologi er blant de raskest voksende forskningsfeltene i verden.

 Ikke så rart med tanke på mulighetene de ørsmå nanopartiklene ser ut til å by på. Ripefrie briller, transparent solkrem, uniformer som endrer farge etter omgivelsene og implantater i hjernen som skal kurere Parkinson’s lidelse. Dette er bare noen av nanoproduktene som allerede er på markedet eller som kan komme i framtida. Men det er også knyttet usikkerhet til utviklingen av nanoteknologiene og til mulige negative effekter på helsa vår. 

Datamaskinene og mobiltelefonene blir mindre, men med mer lagringsplass. Bomullstøy som ikke blir vått og vinduer som du ikke må vaske, er også utviklet ved hjelp av nanoVT.

Nanopartikler har en størrelse på 1–100 nanometer, og kan dannes gjennom naturlige prosesser, som forbrenning. Det nye er at nanopartikler nå kan produseres, fra en rekke ulike materialer med ulike potensielt helseskadelige egenskaper. Nanoteknologi er blant de raskest voksende forskningsfeltene i verden.

1171625304.95

 

 

 

 

 

 

 

 

Den nye industrielle revolusjonen vil komme i form av partikler
ikke større enn en milliondels millimeter. Slike nanopartikler kan
spare energi eller kurere kreft. Men kan de også være skadelige?

Størrelsen en ulempe 

– Fordi de er så små, kan nanopartikler komme til i nesten alt vev og alle celler i kroppen vår, påpeker Kai Savolainen, professor ved Finnish Institute of Occupational Health, New Technologies and Risks.

Savolainen var en av foredragsholderne under NANOMAT-konferansen som ble arrangert på Lillehammer i juni.

– Mange nanomaterialer forblir også lenge i kroppen når de først har kommet inn, for eksempel gjennom lungene.

– Dette er bekymringsfullt, siden vi vet at eksponeringen for slike nye materialer kan øke raskt, påpeker en annen foredragsholder, Håkan Wallin ved National Research Centre for the Working Environment i Danmark.

Savolainen og Wallin forsker på henholdsvis betennelse i lungene og kreft som følge av eksponering for nanomaterialer.

I 2006 viste en amerikansk studie at nanopartikler i solkrem kunne ha en negativ effekt på en bestemt type hjerneceller hos mus. Medieoppslagene som fulgte i etterkant slo til med overskrifter av typen «Solkrem kan svekke hjernen din».

– Selv om intensjonene med nanoteknologi er gode, viser historien at all ny teknologi er forbundet med negative effekter. Og det er ikke bare misbruk av teknologien som er farlig, sa forsker Anne Ingeborg Myhr fra Norsk institutt for genøkologi (Genøk) på nanoseminaret.

Hun fortalte blant annet om forskjellige dommedagsteorier om uforvarende konsekvenser av nanoteknologi. Gray Goo-scenarioet er en slik teori som ble fremsatt i 1986 i boka Engines of Creation.

Forfatteren Eric Drexler er en av pionerene innenfor molekylær nanoteknologi. Han skrev om en verden hvor veksten av selvkopierende nanoroboter eksploderer og fører til at de fortærer hele jorda.

1025464138_67ce4d8d95

 

 

 

 

 

 

 

 
 
 

Oberdörster trakk fram dette som et eksempel på viktig forskning, men understreket også at slike funn ikke automatisk må tas som et bevis på at nanopartikler utgjør en reell helsetrussel.

– Resultater fra dyrestudier er ikke nødvendigvis overførbare til mennesker. Denne studien ble gjennomført i cellekulturer, og det er heller ikke sikkert at man vil få de samme resultatene utenfor laboratoriet, understreker han.

Oberdörster mener det er langt igjen før vi sitter med den fullstendige oversikten over nanoteknologiens effekter. Han har likevel en oppfatning av at de fleste nanopartikler stort sett er ufarlige for oss, men man må vurdere det fra  tilfelle til tilfelle, mener han.

1171625384.05

 

 

 

 

 

 

 

Nanoroboter i blodomløpet vil kunne bekjempe sykdommer eller holde blodårene åpne.

– Et viktig skritt på veien vil være å utvikle en skala som sier noe om hvor toksiske de enkelte nanopartiklene er. Deretter kan vi begynne å se nærmere på eksponering – hvor store doser det er realistisk å bli utsatt for –  som også er et svært viktig aspekt, sier Oberdörster.

Risiko defineres nemlig som produktet av eksponering og toksisitet i en kjemikalie. Det betyr at hvis et stoff er svært toksisk, men vi ikke blir eksponert for det, eksisterer det heller ingen risiko.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s