Vår hemmelige agent

Den hemmelige agenten på 5 og et halvt år har sittet i bilen i 4 timer idag, – spilt på DS og sett film, pratet og skravlet langs hele E39, som forøvrig må være verdens desidert kjedeligste vei. Kun 70 og 80 soner med snittmålinger og ganlninger som kjører som om dem skulle ha pansra kjøretøyer. Med barn og kjerringer i bilen, kjører idioter som om de skulle betalt 10 dobbel veiavgift.

nintendo_ds_lite

 

Det første vår vesle agent sier idet han kommer inn døra: » kan noen sette på det jeg pleier å se på ?» og det spør han om 6 ganger før vi engang har rukket å høre det første spørsmålet. Egentlig vil han se på TV, spille DS og spille Playstation samtidig, hvilket jo ikke går. Så valgets kval dukker først opp når faren skal se fotball- serierunde samtidig. Det går bare ikke. Og han vet at faren pleier å se få ting på TV. Stort sett eier han stuen, så til uken skal det lages TV, lekerom og i det hele tatt i 2. etasje. Så sånn er det. Etter mye overtalelse, klaging til mammaen sin og iherdig forsøk på å få medhold, skifter han taktikk fra » det blåser vel jeg i» og » jeg hører ikke hva du sier, fordi jeg blåser i deg» til » du er verdens beste pappa du pappaen min». En taktikk som pleier å hjelpe om den er sofistikert nok. Det er den ikke idag.

Han er til og med så ærlig at han forteller at mammaen hans har sagt at om han sier at jeg er verdens beste pappa(dette tiltross for at han ikke får spille mer, fordi jeg ser på fotball), så vil dette medføre at han får lov å spille. » Ikke sant, pappa – at om jeg sier du er verdens beste pappa – at da får jeg spille?»  30 minutters mas og overtalelse har nyttet. Jeg gir meg. «Jada, vennen – klart du kan få spille !»

Også spiller han. Til han er lei og kommer inn. Forteller at han er ferdig og lurer på om han kanskje kan » få se på det han pleier å se på» igjen. Da begynner helsiken igjen. Faren er så dum at han initierer det faktum at den hemmelige agenten nå er blitt så stor at han kan få spille de de store Playstation-spillene. De han ikke fikk spille ifjor. Først lurer han på hvorfor. » Jo, fordi vi nå har voksne barn i familien og ikke små barn» forteller pappaen. Dumt sagt. Da skal han spille alle spillene. Ikke bare de faren synes er tøffe, nemlig bil-spill. Også satte vi igang. Det ene spillet dummere enn det andre. Ingen var slik han hadde tenkt. Noen gikk for seint, noen for fort, noen for barnslige og noen var rett og slett «løk» Og hele tiden går kjeften i bankende kjør. Han vil egentlig ikke spille sammen med meg, og det skjønner jeg godt. Han vil ha hjelp til de vanskelige delene av spille hvor man skal hoppe, danse, leke og løse oppgaver. Ikke kjøre bil. Det er det kun pappaer som vil.

Vår hemmelige agent har begynt å opponere mot øvrighet, dvs pappaen. Han trosser sjelden sin mor. Men oftere og oftere sin far. Og argumentasjonskvaliteten øker for hver dag som går. Det samme gjør trassigheten. Jeg begynner å få flashbacks fra tidligere tider med barn i den alderen og må nok bare innse at det blir krevende, men morsomme tider fremover.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Lier og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s