Politiske ledere uten empati

Partiveteranen feiret 85-årsdagen sin med å åpne Høyres valgkamp på Torgallmenningen i Bergen i lørdag. I tillegg til et bursdagsønske om at Høyre gjør et godt valg, ønsker Benkow seg et større menneskelig engasjement fra norske politiske ledere. Han kritiserer dem for å være for lite opptatt av sine medmennesker. Erfaren politiker – Dagens politiske ledere viser ikke i tilstrekkelig grad en ektefølt, levende og brennende interesse for sine medmennesker. De formidler et inntrykk av at de ikke har denne interessen, sier Benkow. – Har du et konkret eksempel? – Nei, dette er en adresseløs masseforsendelse til alle de politiske lederne i Norge, sier Benkow. Les mer her

Når jeg tenker gjennom de politiske lederne som finnes i Norge idag, iallefall de anerkjente profilene – kan jeg støtte Benkow i hans oppfatning. Og det er nettopp det – en oppfatning av hvordan slik interesse for medmennesker kommer til uttrykk. Og det kan være et problem på 2 måter. Den ene er jo spørsmålet om de faktisk har slike interesser ?

Kan det hende de fleste av disse er så blasserte at de faktisk ikke har en ektefølt og brennende interesse for sine medmennesker?  Det er ikke lett å ha det heller, kanskje ? Det er mer et spørsmål om det  bør være en forutsetning for å være en politisk leder ? Den andre siden er om de faktisk har slike interesser, men at tilfellet er at de ikke klarer å formidle dette utover store katastrofer og dødsfall ? Da er ikke problemet så stort tenker jeg, – da vil det skinne gjennom med tiden.

Og  jeg er helt enig. Når man tenker på det, er det langt mellom politiske ledere som formidler ektefølt engasjement i andre ting en rene personfornærmelser mot dem selv. Det hele kan til tider virke for planlagt, for gjennomtenkt og for forberedt. Noe som gjør at følelser blir trengt tilbake. Om de faktisk finnes ?

Hva er det vi nordmenn liker ? Jo, vi liker trivelige mennesker, med glimt i øyet og fornuftig tale. Noen politikere er mer likandes enn andre. Stort sett ser vi ektefølt engasjement i saker som ikke dreier seg om interesse for mennesker , snarere tvert imot. Spørsmål om innvandrere, imamer, Mullaer skaper kraftfulle engasjement hos våre politiske ledere. Men det er neppe fordi de er opptatt av menneskene. Mer fordi de faktisk bøyer seg i takt med opinionen og fordi de skal hente billige popularitetspoeng.

Hvor er det ektefølte engasjementet, følelsene og kraften hos våre ledere – når diskusjonen dreier seg om skolebygninger som råtner på rot ? Om eldre som sover i egen urin på kommunale sykehjem ? Om folk som blir slått ihjel på åpen gate fordi vi ikke har politifolk nok ? Det har jeg ennå ikke registrert. Kanskje det er for mange saker å ta tak i ? Kanskje alt blir behandlet som et saksnummer i rekken av tusenvis av andre ? Kanskje det ikke går an å engasjere seg i eldre mennesker som dør under mangel av pleie, – så lenge man ikke kan føle det på kroppen selv ? Eller kanskje topp-politikken krever vern mot for mye følelser ? Mye kan tyde på det siste.

 

benkow

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s