Ser du nissen eller er du schizofren ?

Rorschach-metoden – psykologi, psykodiagnostisk undersøkelse, en av de projektive metoder, lansert av den sveitsiske psykiateren Hermann Rorschach (1884–1922) i Psychodiagnostik (1921). Undersøkelsen går ut på at klienten blir forelagt 10 plansjer med «blekk-klatter», noen i sort-hvitt, andre i farger, og så bes om å fortelle hva de forestiller eller minner om. Klienten gjøres oppmerksom på at det ikke finnes noen fasitsvar, at forskjellige mennesker vil oppfatte plansjene ulikt. Ut fra svarenes innhold og form, hvilken oppmerksomhet som vies deler og helhet, farger, bevegelse o.a., danner man seg et bilde av sentrale trekk ved klientens personlighetsstruktur og eventuelle psykopatologi.

Det finnes ulike skåringssystemer for Rorschach-metoden. Internasjonalt er Exner-systemet det mest anerkjente. I Norge har både Bjørn Killingmo og Ellen Hartmann arbeidet med utvikling av undersøkelsen. Rorschach-metoden er kritisert for å være for åpen for klinikerens subjektive fortolkning, og dermed upålitelig som diagnostisk metode. Ved kombinasjon av nøyaktighet i skåring og nøktern fortolkning gjennomført av erfarne klinikere, har metoden imidlertid vist seg som et nyttig klinisk instrument, og den har fortsatt stor utbredelse.

HVA ER DET FØRSTE du tenker på når du ser på plansjene med blekkflekker i denne saken? (Skrevet av Astrid Meland – Magasinet, Dagbladet)

Reaksjonene dine på i alt ti slike blekktegninger utgjør den såkalte Rorschach-metoden, en personlighetstest psykologer bruker verden over for å analysere pasientene sine, deres personlighet og følelser.

Tidligere i år publiserte den kanadisk legen James Heilman de ti bildene som utgjør testen på Wikipedia.

«Fasiten» på testen ble lagt ut sammen med blekk-klattene. Heilman var lei av det han mente var hemmelighold fra psykologenes side og publiserte like godt alle bildene. 

Det har ført til engasjert debatt på nettstedet, og fagfolk har registrert seg på Wikipedia for å få fjernet bildene. Kliniske psykologer som bruker testen frykter at pasientene deres pugger informasjonen og at testens effekt er ødelagt. Les mer her

test 1

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Enkel vitenskap og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s