Barne-kidnapping -også i Norge ?

Jeg lurer på om slikt går an i Norge. At noen kan kidnappe noen, beholde dem som sitt eget sex-leketøy i årevis, uten at noen oppdager det ?

Er Norge et for lite land, et land preget av «nabokjerringer» som sladrer og følger med bak kjøkkengardiner om hva som foregår ? Det er ikke godt å si lenger. Drar man resonnementet videre, vil det jo før eller siden dukke opp saker også i Norge, hvor barn forsvinner og ustabile mennesker kan forgripe og forlyste seg etter eget forgodtbefinnende.

Hva kan man så gjøre for å unngå dette ? Det har blitt diskutert i årevis hvor dårlig psykiatri vi har. I saken om Jaycee Lee Dugard, hadde politiet en sjanse til å oppdage hva som faktisk foregikk for flere år siden. Da virket ikke systemet slik det skulle. Politimannen som rykket ut på en anmeldelse fra naboer, visste ikke at Phillip Garrido var en tidligere seksualforbryter, politimannen sjekket heller ikke påstandene om at det bodde mennesker i hagen og dermed ble ikke saken oppdaget. Slikt kan skje også i Norge.

Det vil være særdeles naivt å tro at slikt ikke kan skje i Norge og det vil være enda mer naivt å tro at vi kan fange opp mennesker som kan utføre slike gjerninger på et tidligere tidspunkt enn alle andre. Vi har ikke et system for det. Og signalene som nok er der, vil heller ikke bli fanget opp i hverken helsevesen eller rettsvesen. Det finnes ingen garanti for at vi ikke kan oppleve slike saker her hjemme også.

Men hva må til ? Skal vi barrikadere ungene inne, skal vi beregne at slike saker kan oppstå og oppføre oss deretter? På hvilken måte vil dette påvirke vår måte å leve på, hvordan vil det påvirke barna våre ? Hva skal vi advare barna mot ? Snakk ikke med fremmede mennesker ? Vær forsiktig ! Gå ikke alene noen steder ? Hvilket samfunn får vi da ? Et samfunn preget av usikkerhet og frykt ?

Sladrekjerring-syndromet – om noe kan kalles det – bør kanskje bestrebes ? La det være akseptert å rapportere om ting vi er usikre på, uten at det får konsekvenser for vedkommende som rapporterer ? Jeg vet ikke, men det er idag ikke akseptert å rapportere i tide og utide om ting vi oppfatter som uregelmessige. Vi har sett hva som skjer med mennesker som rapporterer internt hos egen arbeidsgiver. Og vi føler jo på hva som skjer om vi rapporterer noe som ikke skulle vise seg å være feil. Hva kan man melde til politiet, hva kan man melde til barnevernet og hvor langt kan man strekke grensen mot det å være en bekymret borger ?

Ikke godt å si. Men om vi ikke rapporterer uregelmessigheter, – vil vi oppdage langt færre slike saker i fremtiden. Også i Norge.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt og merket med , , . Bokmerk permalenken.

3 svar til Barne-kidnapping -også i Norge ?

  1. Lisa sier:

    Min sønn unngikk å sette seg inn i en bil for å få godteri, fordi han husket mine advarsler. Han var aldri redd fremmede, hverken før eller etter denne hendelsen. Han er idag en voksen, trygg person som vet godt hvor galt det kunne gått.

    Klart slike groteske saker kan skje i Norge også. Det første folk bør gjøre er å unngå å gi barna sine klær med deres navn på. «Alle» barn tror at folk som kan navnet deres kjenner dem, og tenker ikke på at det står over hele panna eller brystet deres. (Sønnen min trodde han kjente folk fordi de sa «hei» til ham. Måtte gå noen runder på det, og insistere på at han kjente dem bare dersom mamma og pappa kjente dem.) Det går fint an å oppdra barna til varsomhet og å stoppe opp og tenke, uten å skremme dem.

    Og personlig ville jeg aldri lagt ut bilder av mine navngitte barn på nettet, uansett hvor stolt jeg er av dem…

  2. Kjella sier:

    Det KAN selvsagt skje i Norge også. Men i forhold til antall barn som dør i ulykker, av sykdom osv. er «kidnappet av psykopater» ganske langt nede på lista. Og er det seksuelle overgrep man er redd for skjer de som regel blant familile, venner o.l.

    Det er tross alt ni år siden Baneheia, vi snakker her om noe som det er null komma noe saker av i året fordelt på en befolkning på fem millioner. Ikke at noe av det hjelper en dritt om det skulle skje akkurat DITT barn, men likevel.

  3. Hege sier:

    Hei.
    ville bare si at dette er selfølgelig mulig overalt hvor det bor mennesker, noen mennesker er gale, det er ikke til å komme bort fra.
    Derfor har jeg for lenge siden advart min datter om at hun ikke skal snakke med fremmede,haike eller gå sammen med noen hun halveis vet hvem det er, særlig hvis de er voksne og skal vise frem kattunger eller lignende..dette gjorde jeg etter baneheiasaken, hvor barna ble lurt med for å se på kattunger..synes det er på sin plass å lære barna sine slikt fra de er små… det ikke bare nå at værden er en syk plass for barn, tror barn har blitt utnyttet og misbrukt i alle tider..det er bare mer åpenhet om det nå. dette er min oppfatning i allefall.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s