Vi får de politikerne vi fortjener ! Del 2

Jeg vil så gjerne bli politiker. En ordets mann. En handlingens mann. Som kan være på fjernsynet og mene noe om absolutt alt. Like selvfølgelig inneha kunnskap, viten og overbevisning om enhver utfordring og krinkelkrok i kongeriket. En slik vil jeg gjerne bli når jeg blir stor.

Som på sikt kan utvikle seg til en statsmann. En mann med vyer, drømmer og snev av John F. Kennedy og Martin Luther King. En som kan prate til de store massene, som kan bevege nasjoner og påvirke store organisasjoner bare med sin tilstedeværelse. En slik politiker vil jeg gjerne bli !

Et eksempel er ikke Lars Sponheim eller Siv Jensen

Hva må til, spør jeg meg ?

Det må være vanskelig. For det finnes ingen slike idag. Muligens med unntak av Barack Obama ? I Norge finnes det iallefall ikke slike. Jonas Gahr Støre kan bli en slik mann, om han gidder. Noe han neppe gjør. Hvorfor avler vi ikke store statsledere en gang i mellom. Vi har jo noen fra gamle dager da. Men de begynner å dø ut. I min tidshorisont, som ikke er stor. Min interesse for politikk, strekker seg kanskje 25 år. Det er ikke mye. Dagens politikere har jo lang tid i politikken. Uten de som er idag, er det ikke mange som jeg husker som «the ultimate leader», den store statsmannen. Politikeren vi ønsker å huske. Jada, vi har Gro og Kåre. Men er det slike jeg etterlyser – egentlig ?

 

_E-lapp2-partilede_1098865g

Hvordan skal man bli en slik politiker ?

Kanskje man kan gå på kurs, ta noen studier, lese om store statsmenn og vellykkede politikere i andre land. Kanskje man foran speilet kan stå og utbrodere » i have a dream». Kanskje det ville påvirket enhver valgkamp. Også den i Norge ?  For å lære noe, må man lese noe, forstå noe. Jeg gjør ikke det idag. Iallefall ikke når det gjelder min leting etter «the politician»

En karismatisk lederskikkelse med et budskap. En retning. Og en plan for å komme dit. En oppfordrer som gir oss valget. Som gir oss utfordringen. Som gir oss planene for en bedre fremtid. En som har vyene om en suksessfull fremtid i evig lykke hvor alle utfordringer skal løses til beste for oss alle. En som gjør oss snillere, bedre og mer flinkere.

Naivt ?

storberget

I Norge – jepp ! Utvilsomt.

Hvorfor hører jeg mye gneldring når jeg hører politikere i Norge ? Hvorfor blir det lite annet et en løsningsorientert politikk, som jeg vet i mange tilfeller ikke vil føre frem ? Hvorfor kjeder de meg ?

Jeg begynner å bli litt redd for min holdning til at alle politikere lyver. Og at det gjelder bare å velge den som lyver minst. Innholdet er viktigst. Jada, det er soleklart. Men jeg vet jo at mye ikke kan bli gjennomført. Spiller det noen rolle, så lenge det er likt for alle ? Vi vet jo det er slik. Men jeg drømmer allikevel.

Politiker-forakt er ikke en grei holdning å ha. Når det ikke lenger spiller noen rolle hvilken  politiker-fjes vi har som våre fremste ledere. Da er vi på farlige veier.

Stoltenberg

Spørsmålet om vi får de politikerne vi fortjener, er berettiget. Vi velger dem selv. Av alle de kvalitetene vi har å velge i, velger vi den saken, det fjeset eller den tradisjonen – vi liker best.

Våre stakkars politikere må jobbe i det systemet de gjør. De har ikke noe valg. Kanskje de ikke kan bli bedre. Noensinne. Skremmende tanke.

Jeg jakter fremdeles på inspiratoren. Men jeg har ikke funnet vedkommende ennå.

Kanskje den finnes blandt våre kommende unge politikere ? Men skal det skje, må nok vyene utvikles allerede nå.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i politikk og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

3 svar til Vi får de politikerne vi fortjener ! Del 2

  1. Johan Nagel sier:

    Det er frustrerende med et land hvor ingenting i næringslivet fungerer unntatt oljevirksomheten. Og med den kjøper vi oss ut av alle problemer – og blir best i klassen på walk-over.

    Vi får politikerne vi fortjener. En rødgrønn regjering er resultatet av stemmene til statsfinansierte byråkrater, kulturarbeidere og ledige, som er mer opptatt av å motta og fordele enn av å tjene.

  2. Hilde-Gunn sier:

    Jeg har av og til lurt på om det er slik at man har to ulike grunner til å gå inn i politikken. Den ene gruppa gjør det av ren og skjær engasjement. Den andre fordi de vil påvirke. Også skjer det noe internt i partigruppene – den som vil påvirke vinner alltid. De later som de er de engasjerte, men vi gjennomskuer dem. Og dermed blir vi ikke fenget heller.

  3. Tib sier:

    Det er mye AP vil men ikke får til
    Når de endelg får det til
    Blir det bare et spill
    For da har andre problemer kommet til
    Og da må prioriteringer til
    Ap er elevill.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s