Om hva man tror på ?

Jeg skal på oppfordring av en kjent blogger, skrive litt om hva man tror på. Eller hva jeg tror på, tror jeg meningen var. Kanskje ? Uansett er dette med tro et relativt stort spørsmål. Og man bør kunne stille seg spørsmålet om hvorfor ?

Hvorfor skal man måtte tro på noe utover det vitenskapen har evnet å føre beviser for ? Er det slik at alle bør ha noe å tro på ? Finner man ikke en gud, kan man velge alt fra vetter, nisser, dverger, troll eller engler. Man kan nok velge i alt hva hjerte begjærer og hjernen tillater. Og det er nemlig her mitt problem starter.

Jeg sliter med tro. Sliter med å definere noe å feste en tro på. Og ikke minst noe som høres fornuftig ut. Kanskje skal det  ikke være fornuftig, – det skal bare være noe man velger å tro på utifra sterk overbevisning. Ok, så er jeg kanskje ikke overbevist om at det er fornuftig å tro på noe basert på en eldgammel lære, skrifter overført muntlig gjennom hundrevis av år, – uten det fnugg av bevis i det hele tatt.

For det er jo slik. Man kan vel ikke tro på noe som er bevist, kan man det egentlig ?

Det må være noe udefinerbart, noe mystisk og dunkelt og gjerne preget av dårlig samvittighet og etiske læresetninger. Jeg sliter. Jeg ser jo også at om dommedag skulle komme, sitter jeg dypt i det. Men jeg tror faktisk ikke den kommer. Iallefall ikke slik den er beskrevet.

Ofte funderer jeg på at mennesker kan tro på en anerkjent gud i en «ordentlig» religion, og samtidig tro at det også finnes mye annet rart mellom himmel og jord. Hvorfor skulle denne guden, også lage en masse andre underfundigheter man kunne løpe rundt å tro på ? Er ikke det fornuftsstridig, at man skal kunne ha andre guder enn meg? – jfr. en liten artikkel i den store Kristen-boken.

Jeg funderer også på at kloke mennesker, med land utdanning – gjerne forskere kan tro på en gud. Kanskje de må tro på noe ? Hvorfor må de det egentlig ? Eller har de en dypere tankegang enn meg på området ? Ikke usannsynlig. Jeg har flere ganger blitt bedt om å bli opplyst – ikke som å be til en gud, men fra andre tenkende troende mennesker jeg anser som fornuftige nok til å ha en god forklaring på årsaker. Det er da jeg sliter. Man skal ikke stille mennesker slike spørsmål. Min tro er personlig, er den vanligste forklaringen. Og det kan jeg være helt enig i. Man bør få tro på hva man vil, så lenge det ikke går ut over noen.

Allikevel stiller jeg spørsmålene. De spørsmålene som dessverre stiller troende i et litt tvilsomt lys, og får meg til å fremstå som en u-utdannet uhøflig døgenikt. Men det kan jo hende at dem tror av andre årsaker enn jeg kan se. Kanskje de tror på noe fordi de hjelper dem på noe vis ? Eller fordi de er oppdratt til det ? Eller kanskje fordi de får de svarene de søker. Av noe eller noen.

Det er ikke godt å si hva andre mennesker tenker og gjør. Det eneste jeg vet er at jeg tror ikke på det jeg provoserende nok velger å kalle underfundigheter.

Det finne mange saker. Allikevel er jo kristendommen eller noen av de andre anerkjente store religionene, langt mer akseptabelt å tro på enn engler, nisser og tusser. Hvorfor det tro ? Er det slik at religioner med egen bok – og de fleste har sin egen bok, – øker seriøsiteten ? Hva om ingen av tusse-disiplene kunne skrive ? Da er det vanskelig å skape en særlig god bok ?

Kanskje det er varigheten og åpenheten i menneskers sinn, som gjør at tusser, nisser og engler er blitt mer normalt enn det var før. Det kan jo utmerket godt hende at vi en vakker dag finner tusse-rullene. I en hule i midt-østen eller en dyp skog i Finland. Ikke godt å vite. Ruller som beskriver en som gikk rundt i skogen og spredte det gode budskap og sto opp fra de døde etter å ha ramlet ned i et dypt revehi ?

Man skal ikke kimse mer av Tusse-tro enn Kristen-tro eller for den saks skyld disse englene. At begge deler er like vanskelig å tro på, er for min del helt klart !.

Allikevel skal man ikke fnise av noe lenger. Det kan godt hende de troende har rett og at jeg blir dømt til evig lidelse en gang i fremtiden.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Tull og tøys og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Om hva man tror på ?

  1. Hilde-Gunn sier:

    Jeg for min del merket at jeg forandret syn på mennesket etter at min far døde. Plutselig kjente jeg behovet for å ha en forestilling om at kanskje en gang.. Jeg tror at behovet for tro hos mennesket kommer fra denne type erfaringer. For min del er en gudstro helt utelukket uansett, men holder døra åpen for at vi kanskje ikke blir helt borte når vi dør. Det minner kanskje litt om det Steinar Lem sa på slutten. Han trodde heller ikke på noen gud, men var åpen for en slags «sjelebevaring».

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s