Judasdose

Jeg har aldri hørt om det før, og i dagens avis beskrives Judas-dose som et skjult drap. «Frank» og «Christian» kjenner til flere tilfeller av drap – av hevn eller barmhjertighet begått gjennom tildekte overdoser. Dette er skummel lesning. 179 mennesker døde av overdose ifjor. Hvor mange av disse døde av «hjulpet» overdose ?

Det bør nok også funderes på om det finnes ytterligere en statistikk, som havner utenfor disse tallene, – nemlig førstegangs-prøvere som ved et uhell setter for mye. Hvor mange fordekte historier vi totalt sett har, vites neppe. Men at det foregår, kan man neppe komme bortifra.

Narkotika er et kjempemessige samfunnsproblem. I år smugles det 1500 kg heroin til Norge. Det beregnes at tollerne tar rundt 3%. Dette skulle da tilsi 45 kilo iløpet av året.

VMan-P339130

 

Narkotika rammer de fleste samfunnslag, og har fatale følger. Diskusjonen om dagens narkotikapolitikk har pågått i årevis. Det er synd på de narkomane. Og det er lite vi kan gjøre med hensyn til tvangsinnleggelse og rehabilitering. Kun et fåtall blir hjulpet til et varig bedre liv. Hva skal vi så gjøre ?

Flere forskere har de siste årene grepet tak i endel forutsetninger som ligger til grunn for norsk narkotikapolitikk. 

Norsk narkotikapolitikk hviler på en oppfatning om at problemet kan stenges ute eller løses, mens det faglige arbeidet også må ta opp hvordan vi best kan leve med problemene skapt av narkotikabruk.

 Svanaug Fjær, forsker ved Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen, la fredag fram sitt forskningsprosjekt «Kunnskapsbasert? Politikkutforming og kunnskapsleveranser i norsk narkotikapolitikk» på en konferanse i regi av Forskningsrådet. Les her

Lite kunnskap

– Mange forhold som ligger til grunn for politikken burde i det minste undersøkes nærmere. Politikken har basert seg på viktige forutsetninger, for eksempel at tilbudet øker etterspørselen, at legalisering vil føre til mye større problem enn det vi har, og at straff fungerer avskrekkende.

– En hovedbegrunnelse for å holde på kriminaliseringen av bruk, er å bidra til normdanning i samfunnet, men vi vet ikke om det faktisk gjør det. Politikken har vektlagt at ungdommen er i fare, men graden av fare er vitenskapelig omstridt.

– Vi har lite samlet kunnskap om bruk av straff og sanksjoner i forbindelse med mindre narkotikasaker i Norge i dag, og hvilken betydning det har i livene til ungdommene det angår, sier Svanaug Fjær.

Mangfoldig praksis, ortodoks informasjon

På 1980-tallet ble lovgivningen i forhold til narkotikahandel dreiet i restriktiv retning i mange land, mens et fåtall, deriblant Norge, kriminaliserte bruk og besittelse.

Strafferammene for omsetning av narkotika økte på slutten av 1980-tallet. For noen år siden anbefalte et flertall i straffelovkommisjonen å avkriminalisere bruk, men politikerne fulgte mindretallet, blant annet med vektlegging på behovet for entydighet og klare signaler.

Vektleggingen på entydighet har også satt sterke rammer rundt prinsippene for forebygging og informasjon.

Behandlingsmiljøene har akseptert behovet for medikamentell behandling, som metadon, og for å senke terskelen på en del tilbud til misbrukere. Holdningene har endret seg raskere enn noen hadde spådd. Man er mer nøkterne til målsettinger om total friskmelding, en aksepterer at behandlingsforholdet blir mye mer langvarig, og tror at det går å bli frisk og fungerende på mange ulike nivåer.

– Et slikt gradert bilde av måter man kan fungere på tror jeg er mer hensiktsmessig, sier Fjær.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Enkel vitenskap og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s