Å møte veggen

Jeg begynner etterhvert å kjenne flere som har møtt veggen. Med det mener jeg mennesker som opplever det særdeles vanskelig å hanskes med jobb og privatliv. De forteller at det stort sett skyldes jobben. De vil ikke møte mennesker. De vil sove og de vil ha fred. De blir redd for sosial omgang og de er tomme, redde og numne for alt det de normalt sett gjør. De vil ikke mer av det de har gjort så lenge. Nemlig si ja. Og bistå. Og være tilstede. De sier de er og virker lei.

Og det forundrer meg. På den måten at jeg lurer på om jeg kan gjøre det samme. Eller noen jeg kjenner. Hvorfor møter noen veggen, mens andre ikke gjør det ? Hvorfor virker det som om de mest sprudlende, levende og engasjerte, er nettopp de som møter vegger ? Og hva skjer når de går gjennom denne fasen. For det er en fase. Som går over. Spesielt om man velger å tolke signalene og gjøre noe med de.

Dette var bare noen spørsmål, ikke en endelig formening om et tema jeg synes er umulig å mene noe om. Ikke før det iallefall kjennes på kroppen.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt og merket med . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s