Hadde vi det bedre før ?

Var gamle dager en solfylt tid med bedre skiføre og sunnere verdier? Går det nedenom og hjem med samfunnet, Norge og planeten? Eller går utviklingen i riktig retning? Er framskrittet her og fortsetter det?

Ifølge Forskning.no er det mye som tyder på at det faktisk ikke var bedre før. Jeg kommer daglig borti dette spørsmålet, ikke slik å forstå at vi snakker om veldig lenge siden, – men en 15-20 år siden. Senest for etpar dager siden, ble jeg fortalt at vi lekte når vi var små. Dagens unger bare spiller Nintendo DS, ser på TV og er lite aktive. Tja, sier nå jeg. Jeg er ikke så skråsikker på at forskjellen er så stor. Vi satt nå inne og så VHS-filmer, trykket på Commodore 64 maskinen vi også. Vi så barne-TV, riktignok ikke på andre tidspunkter enn klokken 18.00 hver kveld.

70-tallet

Ifølge forskerne var mange ting ikke bedre før. Men noen ting var jo allikevel bedre – alt etter hvordan man ser på det. Men var de bedre fordi vi var yngre ? Fordi vi levde mer i nuet, planla mindre og følte forelsker, endringer og følelser så mye bedre ?

Vi hadde flere stunder før, tenker jeg. Mer tid til å la tiden gå. Det er nok den største forskjellen, – men det er etter mitt syn.

Commodore%2064

Les mer her:

– På begynnelsen av 1800-tallet var forventet levealder i Norge vel førti år. Et land som Botswana har det som forventet levealder i dag.

Slørdahl vil ikke tilbake til tider med økt spedbarnsdødelighet. Heller ikke til tiden da infeksjoner som i dag kureres, tok liv.

– Tenk å være uten enkle forebyggende tiltak som vaksiner eller at kvinner igjen må planlegge livene sine uten muligheter til prevensjon.

– Selvfølgelig har alle tidsperioder sine fordeler, men når det kommer til helse, vil nok de fleste foretrekke dagens virkelighet, mener Stig Slørdahl.

Helsa er altså bedre for oss som bor i vestlige land. Men hva med levestandard og arbeidsliv? Vi spør Ola H. Grytten som er professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole.  

bugg_div01

– Rent materielt sett var det ikke bedre før. Vi har aldri vært rikere enn i dag. Siden 1900 har verdiskapingen (bruttonasjonalproduktet) per innbygger blitt seksten-doblet. Reallønnene er nesten ti-doblet. Arbeidstiden er falt med mer enn en tredel, forklarer Grytten.

Med den nye velstanden kan vi bruke stadig mer penger på helse, fritid og reiser. Grytten forteller at mens vi rett etter krigen brukte en tredjedel av inntektene på mat, er denne andelen nær en tidel i dag.

– Men arbeidsmarkedet er nok blitt hardere i løpet av de siste tiårene, med krav til økt produktivitet, selvstendighet og kreativitet. Her er det flere som faller gjennom i dag.

kube

– Vi er også i større grad blitt avhengig av to inntekter per hushold for å holde tritt med andre i levestandardsveksten som har skjedd i løpet av de siste 40 årene, sier Grytten.

Dessuten har økonomien, arbeidslivet og det sosiale livet på mange måter blitt mer komplisert.

– Om vi har det bedre totalt sett er et imidlertid helt annet spørsmål enn om vi har det bedre materielt sett. Vi er ikke mer fornøyde nå enn for 100 år siden, kanskje mindre fornøyde, mener historikeren.

reinsdyrsko

 Mange eldre sukker over dagens ungdom, og husker sin egen som mye bedre – med mindre problemer, bedre manerer og penere klesdrakt.

 Vi spør forsker Mona Iren Hauge om ungdommen var bedre før. Tilfeldigvis treffer vi på henne mens hun skriver en forelesning om unge mennesker som vokser opp i globaliseringens tidsalder.

Hauge svarer både ja og nei på spørsmålet om det har gått framover eller bakover.

– I dag er det mange som mener at gutter faller ut av skolen fordi det er for mye fokus på teori. Tidligere fantes det flere jobber for gutter som ikke var glad i skolen. Sånn sett var det nok bedre før for noen – men ikke alle – gutter.

– På den andre siden er det mange som liker å lære, som liker skolen. Vi har i dag et helt annet fokus på utdanning enn for femti år siden. Utdanning er en mulighet til et godt liv. Slik sett er det blitt bedre for de som trives med den type læring skolen legger til rette for. For de aller fleste som vokste opp før andre verdenskrig, var ikke skole og utdanning noe alternativ, sier Hauge.

commodore_led_1

Hun er forsker på Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og tok nylig doktorgraden i psykologi på temaet hvordan barn blir ungdom.

Før i tiden jobbet unge mennesker mer med hendene. De bidro til familiens overlevelse gjennom arbeid.

– Vi har gått fra å være en nasjon med arbeidende hender til en nasjon der ungdommen skal utdannes til økt kunnskap. Vi måler kunnskapen deres i nasjonale prøver og er opptatt av om undervisningen de får er god nok. Lærer de nok? Er de like flinke som sine jevnaldrende i Sverige, Italia og Tyskland?

– Før i tiden hadde ungdom færre valgmuligheter. Livsløpet var lagt opp for dem, og for mange kan det høres bra ut. Men det er mange som setter pris på valgmulighetene vi har i dag. Det er langt større variasjon i utdanning og måter å leve på, sier Hauge.

Dag Olav Hessen er professor i biologi ved Universitetet i Oslo. Han mener svaret vil avhenge av hva slags miljøforhold man snakker om og ikke minst tidshorisont. Derfor blir svaret først nei, så ja.

 – Når noen sier at miljøet har blitt bedre, så er det naturligvis feil om vi sammenlikner med før-industriell tid. Den gang det var lite forurensning, få mennesker og mye natur. Men det kan være riktig om vi sammenlikner med for eksempel 1970-tallet, sier Hessen.

Forsuringsproblemer og «ozonhull» er store miljøproblemer som stort sett har utviklet seg til det bedre som følge av bedre renseteknologi og nye produkter.

– Det samme kan sies om mange «gamle» giftstoffer og sprøytemidler, som for eksempel dioksin og DDT. Nye har kommet til, men i det store og hele er situasjonen bedre nå enn for 30 år siden, forklarer Hessen.

– Forbedret teknologi har også bidratt til biler som forurenser mindre, men samtidig har antall biler økt, slik at nettoeffekten fortsatt er økt forurensning.

– Miljøbevisstheten er også bedre nå. Miljø har blitt en sentral del av politikk både nasjonalt og internasjonalt, ikke bare et vedheng. Men det betyr ikke nødvendigvis at effektene er så storslagne, mener Hessen.

I dag vet vi mye om at menneskets økologiske fotavtrykk er for stort.

– Vi vet at regnskog hugges ned, at arter forsvinner og at CO2 i atmosfæren øker uten at vi har maktet å gjøre så mye ved det. Når det gjelder mange av disse store miljøproblemene som er knyttet til vår adferd kan det klart slås fast at ting var bedre før, oppsummerer Hessen.

 Så langt har vi fått et klart nei, to nei med forbehold og et nei/ja. Da lar vi religionsfilosof Marius Timmann Mjaaland få det siste ordet. Han mener at mye var bedre før.

 – Rettere sagt, jeg tror ikke at alt er så mye bedre nå, selv om mange materielt sett har det mye bedre enn før, i hvert fall hvis vi bare ser på Norge.

– Det vanligste i vårt samfunn er en ekstrem fremtidstro, en ukuelig forventning om at verden blir bedre og bedre og at fremskrittene blir større og større, mener Mjaaland, som til daglig forsker ved Teologisk fakultet på Universitetet i Oslo.

– Ingen kan vel nekte for at det faktisk finner sted enkelte fremskritt, for eksempel når det gjelder tekniske hjelpemidler, medisiner, kreftbehandling, økonomisk velstand og informasjonsstrøm. For ikke å si små, lure dingser. Og på mange måter bidrar disse fremskrittene til å gjøre livet enklere, mer komfortabelt, kanskje også mindre smertefullt.

– Men mange forveksler så disse mange små fremskrittene med troen på at menneskeheten faktisk går fremover, at den utvikler seg til det bedre, at vi snart kan fjerne smerten, ubehaget og problemene vi fortsatt sliter med, sier Mjaaland.

Religionsfilosofen mener dette kan være en farlig tanke, og at det er det en av de helt store livsløgnene i vårt samfunn.

– Troen på fremskrittet har hatt en sterk stilling i vår kultur, ikke minst i deler av forrige århundre. Men nettopp da denne troen var på sitt sterkeste og menneskene var i ferd med å bli overmennesker, viste de seg også fra sin aller mørkeste side, noe erfaringene fra siste verdenskrig og de store imperiene viser.

– Mennesket er lite og sårbart

Mjalaand kan peke på en ting som var bedre for hvis vi går hundre år bakover i tid:

– Mennesket hadde ikke en slik ekstrem tro på seg selv som vi har i dag. Kombinert med en dyp fortvilelse fordi vi ikke greier å fikse alt mulig. Jeg tror at man i tidligere tider hadde større forståelse for avhengighet og store sammenhenger i livet, sier Mjaaland

– Man var kort sagt nødt til i større grad å ta inn over seg at mennesket er lite, sårbart og dødelig, men at i nettopp dette ligger noe av dets storhet. Så kan det jo også hende at dette var en dyrkjøpt erfaring – av smerte, sykdom og død. Men den var også dyrebar, den var mye verdt.

Om ikke alt var bedre før, så vil jeg fastholde at noe var det. Om ikke annet så for å stikke hull på den naive fremskrittstroen som mest av alt ligner på en sekulær apokalyptikk, og som er mye farligere enn den religiøse, avslutter Mjaaland.

– – – – –

Så kan vi oppsummere? Var det bedre før? Eller ikke? Svaret er vel ja på noen områder, mens nei på andre. Et typisk forskningssvar: ikke enkelt, men kan gjøre deg klokere. Fra Forskning.no og Nina Kristiansen

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Tull og tøys og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Hadde vi det bedre før ?

  1. LinnGunhild sier:

    Hadde vi det bedre før? Godt spørsmål! Det er sant at barndommen er forskjellige for oss som er voksne nå og de som er barn nå. Jeg vet at da jeg var liten var vi flinkere til å kjede oss enn det barn er nå. Jeg ser en stadig større tendens til at dagens barn har ett stort behov for konstant aktivisering og stimulering. Men nei, vi hadde det ikke bedre før. Tidene er bare anderledens!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s