I milliard sulter

Buskapen har bukket under. Bare gresset er igjen til folkegruppene latuka i delstaten Øst-Equatoria i Sør-Sudan, der regnet har uteblitt som ellers i Øst-Afrika og på Afrikas Horn. Over én million mennesker har for lite mat og prøver å overleve ved å blande tørkede og knuste planter med vann.

Tørken i mai-juni har tatt knekken på avlingene. Heller ikke «det lille regnet» i halvåret før ga nok nedbør i til å redde avlingene. Sulten sprer seg fra distrikt til distrikt, over landegrensene, mens kveget, kamelene og annen buskap kreperer.

«Verst» overalt

Ordet «verste» går igjen i alarmmeldingene om sultkatastrofer som kommer inn fra flere hjørner av verden:

«Den verste krisa på ti år truer Øst-Afrika,» melder Reuters. «India rammes i år av landets verste tørke siden 1972, på 37 år,» melder AFP.

Monsunsesongen ga 23 prosent mindre regn enn gjennomsnittet. Det kan få katastrofale følger for mange av Indias 235 millioner bønder.

Samtidig er mer enn fem millioner blitt husløse av flom i andre deler av India, i delstatene Karnataka og Andhra Pradesh, viktige landbruksdelstater på Deccan-platået. Karantaka, er landets tredje største jordbruksprodusent. Minst én million tonn mais har gått tapt i de to delstatene, rundt 35 prosent av Indias totale maisproduksjon.

I Karnataka har minst 250.000 hektar jordbruksland blitt ødelagt

– Størrelsen på katastrofen er enorm, fastslår Peter Ophoff, leder for International Federation of Red Cross and Red Cresent Societies (IFRC) i India.

Tørke i fem år

Tørken har sittet igjennom fem år og ført 23 millioner mennesker i sju østafrikanske land mot alvorlig sult, ifølge Oxfam. Nøden blir forsterket av høye matvarepriser og konflikter. Verst rammet er Kenya, Etiopia, Somalia og Uganda, men situasjonen i Eritrea er også på randen.

Underernæringen er nå over alarmnivå i mange områder i «den verste humanitære krisa Oxfam har sett i Øst-Afrika på over ti år», ifølge Paul Smith Lomas, direktør for Oxfams Øst-Afrika-kontor.

Han beskriver situasjonen i det tørre Wajir, grensetraktene mot den sørvestre delen av Somalia, slik:

«I Wajir i det nordlige Kenya, fant vi nylig nesten 200 døde dyr rundt et uttørket vannhull. Folk overlever på to liter vann om dagen noen steder, mindre enn en toalettspyling. Forholdene har aldri vært så harde eller så ugjestmilde. Folk trenger desperat til hjelp.»

3,8 millioner kenyanere, vel en tidel av befolkning, trenger nødhjelp, blant annet fordi prisene ligger 180 prosent over snittet, ifølge Oxfam.

Interne flyktninger

Situasjonen over grensa, i Somalia og Etiopia, er alarmerende. Minst 1,5 millioner er interne flyktninger, og ytterligere flere hundre tusener har krysset grensa til Kenya og Etiopia, til sammen vel en seksdel av befolkningen på rundt ni millioner.

En av seks barn er konstant underernærte i Somalia, ifølge Oxfam. Konflikten gjør folk mange steder ute av stand til å dyrke mat eller høste avlinger.

– I utkanten av de fleste mindre byene fra Gedo (i sørvest) til Galkayo (i nordøst) vil dere finne nomadefamilier i åpne skur som ser etter hjelp, sa innenriksminister sjeik Abdulkadir Ali Omar til FNs interregionale informasjonsnettverk (Irin) i begynnelsen av september.

Situasjonen har forverret seg. 3,8 millioner er rammet.

Over en milliard

I Etiopia, som nå har passert Egypt som Afrikas nest folkerikeste land etter Nigeria, er 13,7 millioner i faresonen, mens 6,2 millioner trenger akutt nødhjelp, melder Abera Tola, leder for Oxfam America i Øst-Afrika. Myndighetene i Addis Abeba opererer med 5,3 millioner.

Verst rammet er husdyrnomadene i det sørlige Borena. Her har mangelen på nedbør tatt knekken på mange dyr. Husdyrnomadene selger kveg for å få råd til mat.

Ved årsskiftet sultet 1,02 milliarder mennesker, melder FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) i sin årlige rapport. Tallet har trolig steget utover året. Trenden er snudd fra 1980-tallet.

Årsakslista er lang: mindre investeringer og bistand til matvaresektoren, global finans- og matpriskrise, konflikter, økt utbytting av fattige land og klimaendringer.

Fjerne mål

Utsiktene om å nå FNs tusenårsmål om å halvere fattigdom og sult innen 2015 blir stadig fjernere, selv om en beholder Kina i statistikkene.

– Det må i økende grad settes søkelys på økt matvareproduksjon i kampen mot sult. Sunn fornuft tilsier at jordbruket må prioriteres, men det motsatte har skjedd, sier FAOs generalsekretær Jacques Diouf fra Senegal i forbindelse med «Verdens matdag» fredag.

Mens 17 prosent av bistanden til fattig land var øremerket landbruket i 1980, hadde andelen i 2006 falt til 3,8 prosent. Rikere land leier landarealer i fattige land til egen landbruksproduksjon eller biobrensel. Resultatet skyldes «en bevisst og styrt politikk for mat og landbruk, handel og finans», mener Aksel Nærstad i Utviklingsfondet.

Skrevet av Peter M.Johansen, Klassekampen

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s