Hvorfor berømme drapsmenn ?

Det er ubegripelig at mennesker med problemer, – for det må de jo ha eller ? – må ta med seg uskyldige mennesker i døden. Er dette en søken etter 15 minutter berømmelse før egen død ? For de vet jo at de kommer til å dø, eller tilbringe resten av livet i fengsel. Jeg er overbevist om at de fleste av disse ønsker å dø. Skal man være kynisk, – kunne jo disse tatt livet av seg selv. Uten at det trenger å ramme uskyldige !

Pressens oppslag av slike saker, – gjør sakene faktisk verre. Vi vet at det i kjølvannet av slike saker, – ofte blir flere. Nettopp fordi pressens oppslag og gjerningsmannens berømmelse, «trigger» andre likesinnede til å fullføre planer de har hatt lenge. Om å gjøre det samme. Jeg er heller ikke overbevist om at de velger ofrene sine utifra gitte kriterier. Det virker tilfeldig. Og det vil fortsette. Kanskje det er naivt å tro at man kan få bukt med slike hendelser. Jeg vet ikke, men jeg innbiller meg at presseoppslag uten navn og bilde, muligens ville begrenset noen få oppslag.

Det dagen mennesker planlegger dette i stor skala, – vil man få hundrevis av ofre. Skal man filosofere over hva som kan skje, – vil både bombe, dynamitt og gift, – være våpen noen kan finne på å bruke. Til og med denne bloggen, kan innvirke på enkelt-menneskers sinn i fremtiden.

For meg virker det usannsynlig tåpelig at pressen skal gjøre slike hendelser så store. At de skylder almennheten å få vite hva som foregår er jo en ting. At de i tillegg kan advare, får store presseoppslag og mange journalister i arbeid – er bare en konsekvens av en ukritisk bruk av virkemidler. At gjerningsmann navngis, kan diskuteres. At ofrene navngis, kan forstås. At man ikke bedømmer ringvirkningene, er uforståelig.

Som soldater gjerne gjør før de reiser ut i krig, gjorde han rent i leiligheten, og ga bort matrester. En nabo fikk også en koran, en t-skjorte og en luftmadrass. Klokken fem om morgenen ringte han på hos en annen nabo for å takke for vennskapet, skriver Associated Press. 

– Han ville bare takke Willie for å være en god venn. Det var det, forteller Jacqueline Harris (44), som bor sammen med kjæresten Willie Bell.

 Hasan sa: -Hyggelig å ha kjent deg, gamle venn. Jeg kommer til å savne deg, forteller hun.  

Med to håndvåpen — en 357 Magnum med lasersikte og en FN 5-7, også kalt «politidreper» — og rikelig ammunisjon, forlot han deretter hjemmet med tilsynelatende mål om å drepe så mange som mulig av medsoldatene.  

Han så seg ut 300 ubevæpnede soldater, som sto i kø før å få vaksiner og foreta synstester

Fra New York Times idag:

Nidal Malik Hasan, the 39-year-old Army psychiatrist accused of Thursday’s mass shooting at Fort Hood, Tex., had recently expressed deep concerns about being sent to Afghanistan. His cousin, Nader Hasan, said that Major Hasan, had counseled scores of soldiers with post-traumatic stress disorder and was “mortified” about being deployed.

So much is still unknown about the case, but among the many issues raised is the question of post-traumatic stress among caregivers. Is this an issue experts in trauma treatment consider?

– Han ville bare takke Willie for å være en god venn. Det var det, forteller Jacqueline Harris (44), som bor sammen med kjæresten Willie Bell. Les mer her.

06fort-hood

Slik skjedde militærmassakren

Mannen kjøpte kaffe før massakren

Massakremistenkt hyller selvmordsbombere på nettet

Fra CNN kan du lese om ofrene og deres historie her

 

 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i politikk og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s