Skravling og kvinneglam

Jeg har de siste ukene innsett at kvinner kan skravle noe helt ubegripelig. Om alt mulig. Og det meste – når de skravler – er for meg helt ufattelig meningsløst. Ikke at de er dumme eller uintelligente. De bare snatrer om saker som ikke vi gutter aldri i livet ville giddet å forsøkt oss på engang.

På en måte – spesielt når det tar av – er alt morsomt. Alt kan gjennom-snakkes i det uendelige. Senest idag hørte jeg en slik snatre-konkurranse fra 3 kvinner. Som i 16 minutter(jada, jeg hadde ikke noe mer fornuftig å ta meg til deg jeg målte tiden) snakket om mais. Og da mener jeg mais – sånne gule man har oppi salaten. Hvordan i all verden kan man vite nok til å prate om mais i 16 minutter ? Egentlig dreier det seg ikke om mais. Det dreier seg om å spise, lage mat, kose, kose, stelle, kose og spise. Kanskje også litt om verdier, menn, snatring, kakling, masing og en evindelig during av kvinne-glam.

Kvinner er forsåvidt vel så fornuftige i sin argumentasjon som menn er. Kanskje til og med bedre. Men når de har sine egne stamme-sammenkomster(og det kan de gjøre overalt – i motsetning til menn som helst gjør det når de tar en pils), da skjer det noe.

Senere iløpet av dagen, fikk jeg også erfare en slik «sammenkomst», hvor temaene varierer ustanselig uten at noe er betydningsfullt nok til å vare og langtifra interessant nok til å høre. Men det fortsetter og for min egen del trenger nok bare rundt 25% innom til den intelligente del av hjernen. Resten er bare ståk. Støy liksom. Hva prater de om ? Jeg tror egentlig ikke de prater som om innholdet skulle være det viktigste. Det er mer lyden, glammet eller blikkene som gjør at de kommuniserer. De prater nemlig samtidig. Ingen hører. De bare lager lyd. Uten et snev av intelligent innhold. Uten at det er uintelligent på en måte. Dette skal ikke være fornærmende til kvinnelig kommunikasjon, og jeg er godt forskånet i mitt giftemål til å innrømme at jeg er gift med en kvinne som kan kommunisere. Allikevel skjærer jeg litt av kvinne-glammet under en kam.

Hvorfor lytter de ikke tro ? Kanskje fordi lytting er noe de kan gjøre mens de prater? Men hvorfor prate og lytte samtidig ? Blir ikke det for mye av det gode ? Jo, i noen tilfeller tror jeg det. Men i de fleste vet kvinner seg imellom at de faktisk klarer å lytte og prate samtidig og de tror det skal være slik. De later ganske ofte ikke som om de lytter. De tar det som en selvfølge at kvinner flest skjønner at de lytter. Kanskje tiltross for at de neppe klarer det hele tiden.

Men de er ikke som oss menn. Og heldigvis for det.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Tull og tøys og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Skravling og kvinneglam

  1. Annlaug sier:

    Jepp det er mulig å lytte når man skravler, utrolig bra skrevet 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s